Apostlenes Gjerninger 26:4
Mitt liv fra ung alder, slik det først var blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene.
Mitt liv fra ung alder, slik det først var blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene.
Mitt liv fra ungdom av, slik det først ble levd blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene.
Alle jødene kjenner mitt liv fra ung alder av, helt fra begynnelsen, slik jeg levde det blant mitt eget folk og i Jerusalem.
Mitt liv fra ungdommen av, som helt fra begynnelsen har vært blant mitt folk og i Jerusalem, er kjent av alle jødene.
Alle jødene kjenner min livsstil fra min ungdom, fra den tiden jeg var blant mitt eget folk i Jerusalem.
Alle jødene kjenner til mine tradisjoner fra ungdommen, som begynte blant folkene mine i Jerusalem.
Alle jødene vet om mitt liv fra jeg var ung, som begynte blant mitt eget folk i Jerusalem.
Mitt liv fra ungdommen av, hvordan det har vært fra begynnelsen blant mitt folk i Jerusalem, det vet alle jødene,
Mitt liv fra min ungdom, som først var blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene;
Alle jødene vet om mitt liv fra ungdommen av, hvordan det har vært fra begynnelsen i mitt eget folk i Jerusalem.
Mitt liv fra ungdommen av, som begynte blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene til;
Mitt liv helt fra ungdommen av, slik det levdes i begynnelsen blant mitt eget folk i Jerusalem, er velkjent for alle jødene.
Mitt liv helt fra ungdommen av, slik det levdes i begynnelsen blant mitt eget folk i Jerusalem, er velkjent for alle jødene.
Mitt liv fra ungdom av, som fant sted blant mitt folk i Jerusalem, er kjent av alle jødene.
The way of life I have lived since my youth, from the very beginning among my own people and in Jerusalem, is well known to all the Jews.
Alle jøder vet hvordan jeg har levd fra min ungdom, både i mitt eget land og i Jerusalem.
Mit Levnet altsaa fra Ungdom af, hvorledes det haver været fra Begyndelsen iblandt mit Folk i Jerusalem, vide alle Jøderne,
My manner of life from my youth, which was at the first among mine own nation at Jerusalem, know all the Jews;
Alle jødene kjenner til mitt liv fra ungdommen av, hvor jeg først levde blant mitt eget folk i Jerusalem.
My manner of life from my youth, which was at the beginning among my own nation at Jerusalem, all the Jews know;
Alle jødene kjenner min livsførsel fra ungdommen av, den begynte blant mitt eget folk og i Jerusalem.
Mitt liv, fra ungdommen, levde jeg blant mitt folk i Jerusalem, og alle jødene kjenner mitt livsløp,
Alle jødene kjenner til min livsførsel fra ungdommen av, fra begynnelsen blant mitt eget folk og i Jerusalem;
Alle jøder kjenner til hvordan jeg har levd fra ungdommen av, slik det har vært fra begynnelsen blant mitt folk og i Jerusalem.
My{G3450} manner of life{G3767} then{G3303} from{G1537} my youth{G3503} up, which{G3588} was{G1096} from{G575} the beginning{G746} among{G1722} mine own{G3450} nation{G1484} and at{G1722} Jerusalem,{G2414} know{G2467} all{G3956} the Jews;{G2453}
My{G3450} manner{G3303}{G3767} of life{G981} from{G1537} my youth{G3503}, which{G3588} was{G1096}{(G5637)} at{G575} the first{G746} among{G1722} mine{G3450} own nation{G1484} at{G1722} Jerusalem{G2414}, know{G2467}{(G5758)} all{G3956} the Jews{G2453};
My lyvynge of a chylde which was at the fyrst amoge myne awne nacion at Ierusalem knowe all the Iewes
My lyuynge truly from youth vp (how it was led from the begynnynge amonge this people at Ierusale) knowe all the Iewes
As touching my life from my childhood, and what it was from the beginning among mine owne nation at Hierusalem, know all the Iewes,
My lyfe, that I haue led of a chylde, which was at the first among myne owne nation at Hierusalem, knowe all the Iewes,
My manner of life from my youth, which was at the first among mine own nation at Jerusalem, know all the Jews;
"Indeed, all the Jews know my way of life from my youth up, which was from the beginning among my own nation and at Jerusalem;
`The manner of my life then, indeed, from youth -- which from the beginning was among my nation, in Jerusalem -- know do all the Jews,
My manner of life then from my youth up, which was from the beginning among mine own nation and at Jerusalem, know all the Jews;
My manner of life then from my youth up, which was from the beginning among mine own nation and at Jerusalem, know all the Jews;
All the Jews have knowledge of my way of life from my early years, as it was from the start among my nation, and at Jerusalem;
"Indeed, all the Jews know my way of life from my youth up, which was from the beginning among my own nation and at Jerusalem;
Now all the Jews know the way I lived from my youth, spending my life from the beginning among my own people and in Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 De som har kjent meg fra begynnelsen, hvis de vil vitne, kan bekrefte at jeg levde som en fariseer etter den strengeste tolkningen av vår religion.
6 Og nå står jeg her og blir dømt for det håpet som er forankret i Guds løfte til våre fedre.
13 For dere har hørt om mine tidligere opptredener i den jødiske religionen, hvordan jeg umåtelig forfulgte Guds kirke og ødela den:
14 og i den jødiske religionen hadde jeg større fremgang enn mange av mine like blant mitt eget folk, fordi jeg var usedvanlig ivrig etter forfedrenes tradisjoner.
15 Men da det var Guds vilje, han som skilte meg ut fra mors liv og kalte meg ved sin nåde,
16 for å åpenbare sin Sønn i meg, slik at jeg kunne forkynne ham blant hedningene; straks rådførte jeg meg ikke med mennesker.
17 Jeg dro heller ikke til Jerusalem for å møte de apostlene som var før meg, men dro inn i Arabia og vendte tilbake til Damaskus.
2 Jeg anser meg heldig, kong Agrippa, for i dag skal jeg gi min egen forklaring foran deg om alle de ting jeg blir anklaget for av jødene.
3 Særlig fordi jeg vet at du har inngående kjennskap til alle bruk og spørsmål blant jødene. Derfor ber jeg deg om å lytte tålmodig til meg.
1 Mine brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå fremlegger for dere.
2 Da de hørte at han talte med dem på hebraisk, ble de enda mer stille; og han sa:
3 Jeg er virkelig en mann som er jøde, født i Tarsus, en by i Kilikia, men oppdratt i denne byen ved føttene til Gamaliel, undervist etter de fullkomne tradisjoner av fedrenes lov, og jeg var iverig etter Gud, slik dere alle er i dag.
4 Jeg forfulgte dem med dødelig hensikt, ved å binde dem og overlevere både menn og kvinner til fengsel.
5 Som øverstepresten og alle de eldre også vitner, mottok jeg brev til brødrene og dro til Damaskus for å hente de bundne der, for at de skulle straffes i Jerusalem.
6 Og det skjedde at da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus rundt middagstid, skinte plutselig et stort lys fra himmelen omkring meg.
4 Om jeg kunne stole på kjødet, hadde jeg det, men om noen andre mener at han har noe å stole på der, så er jeg enda mer.
5 Jeg ble omskåret på den åttende dagen, og er av Israels slekt, fra Benjamins stamme, en hebraer blant hebreerne; med hensyn til loven var jeg fariseer.
6 Når det gjaldt iver, forfulgte jeg menigheten; med hensyn til den rettferdigheten som finnes i loven, var jeg uanklagelig.
19 Jeg svarte: Herre, de vet at jeg la dem i fengsel og slo dem i hver synagoge, de som trodde på deg.
20 Og da blodet til din martyr Stefan ble utgytt, sto jeg der, samtykket til hans død og handlet i pakt med dem som drepte ham.
9 Jeg tenkte virkelig for meg selv at jeg burde gjøre mange ting i strid med navnet til Jesus fra Nasaret.
10 Dette gjorde jeg også i Jerusalem, og jeg satte mange av de hellige i fengsel med oppdrag og myndighet fra yppersteprestene; og når de ble henrettet, talte jeg imot dem.
11 Jeg straffet dem ofte i hver synagoge og tvang dem til å spotte, og i min intense vrede forfulgte jeg dem helt til fremmede byer.
12 Mens jeg drog til Damaskus med myndighet og oppdrag fra yppersteprestene,
13 så jeg, midt på dagen, o konge, en himmelsk lysning på veien – lysere enn solen – som strålte rundt meg og de som reiste med meg.
21 Av disse årsakene grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.
22 Ettersom jeg fikk hjelp av Gud, har jeg frem til i dag vitnet for både små og store, og sagt ingenting annet enn det profetene og Moses spådde skulle skje:
14 Men dette bekjenner jeg for deg: Etter den praksis de kaller kjetteri, tilber jeg min fars Gud og tror på alt som er skrevet i loven og profetene.
10 Du har derimot fullstendig kjennskap til min lære, mitt levemønster, min hensikt, min tro, min langmodighet, nestekjærlighet og tålmodighet.
10 Da guvernøren kalte meg til tale, svarte Paulus: 'Ettersom jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, svarer jeg derfor med glede for min egen skyld:
11 For at du skal forstå, at det ikke har gått mer enn tolv dager siden jeg dro til Jerusalem for å tilbede.
19 Men da jødene protesterte, ble jeg tvunget til å anke saken til keiser; ikke fordi jeg hadde noe å anklage mitt eget folk for.
17 Etter mange år kom jeg for å gi almisser til mitt folk og offergaver.
18 Da fant visse jøder fra Asia meg renset i tempelet, verken i en folkemengde eller med oppstyr.
19 Disse burde ha vært her før deg og fremsatt anmerkninger, dersom de hadde noe imot meg.
20 Eller la dem selv si, dersom de under mitt oppmøte for rådet har funnet at jeg gjorde noe galt.
21 Bortsett fra denne ene uttalelsen, som jeg ropte mens jeg stod blant dem: 'Når det gjelder oppstandelsen av de døde, blir jeg i dag stilt til ansvar av dere.'
15 om ham, da jeg var i Jerusalem, orienterte de øverste prestene og de eldste jødene meg, og ønsket at han skulle stilles for retten.»
21 Etterpå dro jeg inn i områdene i Syria og Kilikia;
22 og jeg var ukjent for kirkene i Judea som var i Kristus:
17 Etter tre dager kalte Paulus inn de fremste jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe galt mot folket eller etter tradisjonene til våre forfedre, ble jeg likevel overlevert som fange fra Jerusalem til romerne.»
6 Men da Paulus la merke til at den ene gruppen var saddukeere og den andre fariseere, ropte han ut i rådet: «Menn og brødre, jeg er fariseer, en fariseerens sønn; jeg blir nå stilt til ansvar for håpet og oppstandelsen til de døde.»
1 Og Paulus, som nøye betraktet rådet, sa: «Menn og brødre, jeg har levd med full god samvittighet for Gud helt til denne dag.»
18 Da de kom til ham, sa han: 'Dere vet hvordan jeg, helt siden den første dagen jeg kom til Asia, har opptrådt med dere under alle livets årstider.'
19 Jeg har tjent Herren med ydmykhet, gjennom mange tårer og prøvelser, spesielt de angrepene fra jødene som lå i bakholdsangrep.
22 Er de hebreere? Så er jeg det. Er de israelitter? Så er jeg det. Er de Abrahams ætt? Så er jeg det.
26 For kongen kjenner til disse ting, foran hvem jeg også taler åpent. Jeg er overbevist om at ingenting av dette er skjult for ham, for dette skjedde ikke i en bortgjemt krok.
39 Men Paulus sa: «Jeg er en mann, en jøde fra Tarsus – en by i Kilikia, en borger av ingen ringe by; og jeg ber deg, la meg tale til folket.»
10 Da sa Paul: «Jeg står for keiserens domstol, hvor jeg skal dømmes. Mot jødene har jeg gjort intet galt, slik du selv vet.»
31 At jeg skal bli befriet fra dem som ikke tror i Judea, og at min tjeneste for Jerusalem skal bli mottatt av de hellige.