Apostlenes Gjerninger 24:20

o3-mini KJV Norsk

Eller la dem selv si, dersom de under mitt oppmøte for rådet har funnet at jeg gjorde noe galt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    18 Da fant visse jøder fra Asia meg renset i tempelet, verken i en folkemengde eller med oppstyr.

    19 Disse burde ha vært her før deg og fremsatt anmerkninger, dersom de hadde noe imot meg.

  • 21 Bortsett fra denne ene uttalelsen, som jeg ropte mens jeg stod blant dem: 'Når det gjelder oppstandelsen av de døde, blir jeg i dag stilt til ansvar av dere.'

  • 79%

    8 Han befalte hans anklagere å komme til deg, slik at du selv kan få kjennskap til alle disse forholdene som vi anklager ham for.

    9 Jødene samtykket også og sa at dette var slik.

    10 Da guvernøren kalte meg til tale, svarte Paulus: 'Ettersom jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, svarer jeg derfor med glede for min egen skyld:

    11 For at du skal forstå, at det ikke har gått mer enn tolv dager siden jeg dro til Jerusalem for å tilbede.

    12 De fant meg verken i tempelet i diskusjoner med noen, eller som en som oppildnet folket, verken i synagogene eller i byen.

    13 De kan heller ikke bevise de forholdene de nå anklager meg for.

    14 Men dette bekjenner jeg for deg: Etter den praksis de kaller kjetteri, tilber jeg min fars Gud og tror på alt som er skrevet i loven og profetene.

  • 77%

    10 Da sa Paul: «Jeg står for keiserens domstol, hvor jeg skal dømmes. Mot jødene har jeg gjort intet galt, slik du selv vet.»

    11 For om jeg er en forbryter, eller har gjort noe som fortjener døden, vil jeg ikke nekte å dø; men om det ikke finnes noe av det de anklager meg for, skal ingen kunne overlevere meg til dem. Jeg henvender meg til keiseren.

  • 76%

    15 om ham, da jeg var i Jerusalem, orienterte de øverste prestene og de eldste jødene meg, og ønsket at han skulle stilles for retten.»

    16 Jeg svarte: «Det er ikke romernes sedvane å overlevere en mann til døden før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot den forbrytelsen han er anklaget for.»

    17 Derfor, da de kom hit, satte jeg meg uten opphold på domstolen den neste dagen og beordret at mannen skulle bringes fram.

    18 Men da anklagerne stilte seg fram, fremla de ingen anklager for de ting jeg hadde antatt.

  • 1 Og Paulus, som nøye betraktet rådet, sa: «Menn og brødre, jeg har levd med full god samvittighet for Gud helt til denne dag.»

  • 8 Mens han forsvaret seg, sa han: «Jeg har på ingen måte krenket jødenes lov, tempelet eller keiseren.»

  • 1 Mine brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå fremlegger for dere.

  • 75%

    28 «Da jeg ville vite grunnlaget for anklagene mot ham, førte jeg ham fram for deres råd.»

    29 «Jeg erfarte at han ble anklaget for spørsmål knyttet til deres lov, men det var ikke lagt til ham noe som medførte dødsstraff eller fengsel.»

    30 «Da jeg ble fortalt at jødene hadde lagt en bakholdsplan mot ham, sendte jeg straks til deg og befalte også hans anklagere å forklare hva de hadde mot ham. Farvel.»

  • 75%

    17 Etter tre dager kalte Paulus inn de fremste jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe galt mot folket eller etter tradisjonene til våre forfedre, ble jeg likevel overlevert som fange fra Jerusalem til romerne.»

    18 Etter å ha undersøkt meg, ønsket de å frigi meg, for det var ingen grunn til å dømme meg til døden.

    19 Men da jødene protesterte, ble jeg tvunget til å anke saken til keiser; ikke fordi jeg hadde noe å anklage mitt eget folk for.

  • 27 Etter å ha ført dem inn, stilte de dem for rådet, og ypperstepresten spurte dem:

  • 14 sa han til dem: 'Dere har ført denne mannen hit som en som forvrenge folket. Men se, etter å ha undersøkt ham foran dere, finner jeg ingen skyld i ham med hensyn til de anklagene dere reiser mot ham.'

  • 5 La derfor de av dere som er i stand, følge med meg og anklage denne mannen, dersom det finnes noen ondskap i ham.

  • 2 Jeg anser meg heldig, kong Agrippa, for i dag skal jeg gi min egen forklaring foran deg om alle de ting jeg blir anklaget for av jødene.

  • 9 Så oppsto det et stort opprør, og de skriftlærde som stod på fariseernes side reiste seg og hevdet: «Vi finner ingen skyld hos denne mannen; men om en ånd eller en engel har talt til ham, bør vi ikke kjempe mot Gud.»

  • 40 For vi risikerer å måtte forklare oss for dagens opptøyer, siden det ikke finnes noen grunn til at vi skal kunne redegjøre for denne forsamlingen.

  • 16 Og dermed sørger jeg for at min samvittighet forblir uten anstøt overfor både Gud og mennesker.

  • 4 Og de som sto der, sa: «Fornalter du Guds yppersteprest?»

  • 26 Om ham har jeg intet fast å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og spesielt for deg, konge Agrippa, slik at jeg, etter nærmere undersøkelse, skal ha noe å notere.

  • 72%

    30 Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg sammen med guvernøren, Bernice og de som satt med dem.

    31 Og da de trakk seg tilbake, snakket de imellom seg og sa: «Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.»

  • 26 For kongen kjenner til disse ting, foran hvem jeg også taler åpent. Jeg er overbevist om at ingenting av dette er skjult for ham, for dette skjedde ikke i en bortgjemt krok.

  • 20 Og ettersom jeg tvilte på denne typen spørsmål, spurte jeg ham om han ville dra til Jerusalem og la disse sakene bli dømt der.

  • 12 Og de oppildnet folket, de eldste og de skriftlærde, og konfronterte ham, grep ham og førte ham inn for rådet.

  • 21 De sa: «Vi har verken mottatt brev fra Judaea om deg, eller hørt noen av brødrene omtale noe galt med deg.»

  • 24 Festus sa: «Konge Agrippa, og alle som er til stede, dere ser denne mannen, om hvem alle jødene, både i Jerusalem og her, har klaget til meg og ropt at han ikke lenger skal leve.»

  • 72%

    19 Jeg svarte: Herre, de vet at jeg la dem i fengsel og slo dem i hver synagoge, de som trodde på deg.

    20 Og da blodet til din martyr Stefan ble utgytt, sto jeg der, samtykket til hans død og handlet i pakt med dem som drepte ham.

  • 20 Han svarte: «Jødene har avtalt at de ønsker at du skal føre Paulus ned til rådet i morgen, som om de ville stille ham ytterligere spørsmål.»

  • 6 Og nå står jeg her og blir dømt for det håpet som er forankret i Guds løfte til våre fedre.

  • 3 Mitt svar til dem som tester meg, er dette:

  • 21 Av disse årsakene grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.

  • 22 Ordlyden hans fikk dem til å lytte, men så ropte de høyt: Bort med en slik mann fra jorden, for han er ikke verdig til å leve.

  • 16 og sa: «Hva skal vi gjøre med disse mennene? Det er tydelig for alle i Jerusalem at de har utført et bemerkelsesverdig mirakel, og vi kan ikke benekte det.

  • 35 sa han: «Jeg skal høre på deg når dine anklagere også er til stede.» Og han befalte at Paulus skulle holdes i Herodes domssal.