Apostlenes gjerninger 26:28
Da sa Agrippa til Paulus: «Du er nesten i ferd med å overtale meg til å bli kristen.»
Da sa Agrippa til Paulus: «Du er nesten i ferd med å overtale meg til å bli kristen.»
Da sa Agrippa til Paulus: Nesten overtaler du meg til å bli en kristen.
Agrippa sa til Paulus: Det er like før du overtaler meg til å bli kristen.
Agrippa sa til Paulus: «Det er like før du overtaler meg til å bli kristen.»
Da sa Agrippa til Paul: "Nær hadde du overbevist meg om å bli kristen."
Da sa Agrippa til Paulus: "Du overbeviser meg nesten til å bli kristen."
Da sa Agrippa til Paulus: "Du overbeviser meg nesten til å bli en kristen."
Agrippa sa til Paulus: Det mangler bare litt på at du overbeviser meg til å bli kristen.
Så sa Agrippa til Paulus, Du overtaler meg nesten til å bli en kristen.
Agrippa sa til Paulus: 'På kort tid ville du overtale meg til å bli en kristen.'
Da sa Agrippa til Paulus: Du har nesten overtalt meg til å bli en kristen.
Da sa Agrippa til Paulus: «Nesten overtaler du meg til å bli en kristen.»
Da sa Agrippa til Paulus: «Nesten overtaler du meg til å bli en kristen.»
Agrippa sa til Paulus: «På kort tid ville du overtale meg til å bli en kristen.»
Then Agrippa said to Paul, 'In such a short time, are you trying to persuade me to become a Christian?'
Agrippa sa til Paulus: 'På kort tid overtaler du meg til å bli en kristen.'
Men Agrippa sagde til Paulus: Der fattes Lidet udi, at du jo overtaler mig til at blive en Christen.
Then Agrippa said unto Paul, Almost thou persuadest me to be a Christian.
Agrippa sa til Paulus: Du holder på å overtale meg til å bli kristen.
Then Agrippa said to Paul, You almost persuade me to become a Christian.
Agrippa sa til Paulus: "Med litt mer overtalelse, forsøker du å gjøre meg til en kristen?"
Agrippa sa til Paulus: «På kort tid ville du overbevise meg til å bli en kristen!»
Og Agrippa sa til Paulus: På kort tid overbeviser du meg nesten til å bli en kristen.
Agrippa sa til Paulus: Du er nær ved å overtale meg til å bli kristen.
And Agrippa [said] unto Paul, With but little persuasion thou wouldest fain make me a Christian.
Agrippa sayde vnto Paul: Sumwhat thou bringest me in mynde for to be come a Christen.
Agrippa sayde vnto Paul: Thou persuadest me in a parte to become a Christen.
Then Agrippa said vnto Paul, Almost thou perswadest me to become a Christian.
Then Agrippa sayde vnto Paul: Somewhat thou perswadest me to be a christian.
Then Agrippa said unto Paul, Almost thou persuadest me to be a Christian.
Agrippa said to Paul, "With a little persuasion are you trying to make me a Christian?"
And Agrippa said unto Paul, `In a little thou dost persuade me to become a Christian!'
And Agrippa `said' unto Paul, With but little persuasion thou wouldest fain make me a Christian.
And Agrippa [said] unto Paul, With but little persuasion thou wouldest fain make me a Christian.
And Agrippa said to Paul, A little more and you will be making me a Christian.
Agrippa said to Paul, "With a little persuasion are you trying to make me a Christian?"
Agrippa said to Paul,“In such a short time are you persuading me to become a Christian?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Da han talte for seg selv, sa Festus med høy røst: «Paulus, du er helt uten vett; for mye lærdom gjør deg gal.»
25Men Paulus svarte: «Jeg er ikke gal, edle Festus, jeg taler bare sannhetens og fornuftens ord.»
26For kongen kjenner til disse ting, foran hvem jeg også taler åpent. Jeg er overbevist om at ingenting av dette er skjult for ham, for dette skjedde ikke i en bortgjemt krok.
27Konge Agrippa, tror du på profetene? Jeg vet at du gjør det.
29Og Paulus sa: «Jam råde Gud, om ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, nesten – og fullstendig – skulle bli slik som jeg, bortsett fra disse lenkene.»
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg sammen med guvernøren, Bernice og de som satt med dem.
31Og da de trakk seg tilbake, snakket de imellom seg og sa: «Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.»
32Da sa Agrippa til Festus: «Denne mannen kunne vært satt fri, om han ikke appellerte til keiseren.»
1Så sa Agrippa til Paulus: «Du får lov til å tale for deg selv.» Paulus løftet da hånden sin og svarte for seg selv:
2Jeg anser meg heldig, kong Agrippa, for i dag skal jeg gi min egen forklaring foran deg om alle de ting jeg blir anklaget for av jødene.
3Særlig fordi jeg vet at du har inngående kjennskap til alle bruk og spørsmål blant jødene. Derfor ber jeg deg om å lytte tålmodig til meg.
20Og ettersom jeg tvilte på denne typen spørsmål, spurte jeg ham om han ville dra til Jerusalem og la disse sakene bli dømt der.
21Men da Paul hadde anket for å få saken behandlet for Augustus, beordret jeg at han skulle holdes tilbake inntil jeg kunne sende ham til keiseren.
22Da sa Agrippa til Festus: «Jeg vil også selv høre mannen.» Festus svarte: «I morgen skal du få høre ham.»
23Og neste dag, da Agrippa og Bernice ankom med storslått oppsyn og trådte inn i høreplassen, sammen med de øverste offiserene og byens ledende menn, ble Paul ført fram etter Festus’ befaling.
24Festus sa: «Konge Agrippa, og alle som er til stede, dere ser denne mannen, om hvem alle jødene, både i Jerusalem og her, har klaget til meg og ropt at han ikke lenger skal leve.»
25Men da jeg fant at han ikke hadde gjort noe som fortjente døden, og at han selv hadde anket til Augustus, bestemte jeg meg for å sende ham videre.
26Om ham har jeg intet fast å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og spesielt for deg, konge Agrippa, slik at jeg, etter nærmere undersøkelse, skal ha noe å notere.
18for å åpne øynene deres, vente dem fra mørke til lys, og fra Satans makt til Gud, slik at de kan motta sine syndeforfrytelser og arve blant dem som er helliget ved den troen som finnes i meg.
19For dette, o konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske åpenbaringen.
11For om jeg er en forbryter, eller har gjort noe som fortjener døden, vil jeg ikke nekte å dø; men om det ikke finnes noe av det de anklager meg for, skal ingen kunne overlevere meg til dem. Jeg henvender meg til keiseren.
12Da Festus hadde rådført seg med rådet, svarte han: «Har du anket til keiseren? Da skal du til keiseren.»
13Etter noen dager kom kong Agrippa og Bernice til Caesarea for å hilse på Festus.
14Da de hadde vært der en stund, fremla Festus saken om Paul for kongen og sa: «Det er en viss mann, satt i lenker av Felix;
15om ham, da jeg var i Jerusalem, orienterte de øverste prestene og de eldste jødene meg, og ønsket at han skulle stilles for retten.»
24Etter noen dager, da Felix kom sammen med sin kone Drusilla, som var jødisk, tilkalte han Paulus og hørte ham fortelle om troen på Kristus.
25Da Paulus talte om rettferdighet, måtehold og den kommende dom, skalv Felix og svarte: 'For nå, gå din vei; når jeg har en passende anledning, vil jeg kalle på deg.'
13og sa: «Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud i strid med loven.»
9Men Festus, som ville gjøre jødene en tjeneste, svarte Paul: «Vil du dra opp til Jerusalem og la disse sakene bli dømt for meg der?»
4Men for ikke å være til ytterligere bryderi for deg, ber jeg deg om at du, i din nåde, vil høre oss noen ord.
24Noen trodde på det som ble sagt, mens andre ikke gjorde det.
11Og natten etter, sto Herren ved ham og sa: «Vær modig, Paulus; for slik du vitnet om meg i Jerusalem, skal du også vitne om meg i Roma.»
37Da Paulus skulle føres inn i slottet, spurte han hovedvaktsjefen: «Kan jeg få tale med deg?» Denne spurte: «Kan du tale gresk?»
13Da svarte Paulus: «Hva betyr det at dere gråter og knuser mitt hjerte? Jeg er beredt ikke bare på å bli bundet, men også å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.»
14Og da han ikke lot seg overtale, lot vi det ligge og sa: «La Herrens vilje skje.»
26Videre ser og hører dere at Paulus, ikke bare i Efesos, men nesten over hele Asia, har overbevist mange om at de guder som er laget med hender, ikke er sanne guder.
14Da vi alle falt om på jorden, hørte jeg en stemme som talte til meg på hebraisk: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er få deg å sparke mot piggene.»
8Hvorfor skulle det altså virke utrolig for deg at Gud kan vekke de døde til live?
24Han sa: 'Frykt ikke, Paulus; du skal frem for Cæsar, for se, Gud har bevart alle som seiler med deg.'
25Derfor, herrer, vær modige, for jeg tror på Gud at det vil gå akkurat slik som det ble sagt til meg.
10Da guvernøren kalte meg til tale, svarte Paulus: 'Ettersom jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, svarer jeg derfor med glede for min egen skyld:
26Da sentinellen hørte dette, gikk han bort og fortalte til hovedkapteinen: Vær varsom med hva du gjør, for denne mannen er romer.
27Hovedkapteinen gikk da bort og spurte: Fortell meg, er du romer? Han svarte: Ja.
28For han overbeviste jødene sterkt — og offentlig — ved å vise gjennom Skriftene at Jesus var Kristus.
18Med disse ordene lyktes det knapt å hindre folket fra å ofre til dem.
21Bortsett fra denne ene uttalelsen, som jeg ropte mens jeg stod blant dem: 'Når det gjelder oppstandelsen av de døde, blir jeg i dag stilt til ansvar av dere.'
18Etter å ha undersøkt meg, ønsket de å frigi meg, for det var ingen grunn til å dømme meg til døden.
7Han var til stede hos landets stedfortreder, Sergius Paulus, en vis mann, som innkalte Barnabas og Saul og ønsket å høre Guds ord.
19Overhovedskapteinen tok ham i hånden, trakk ham til side privat og spurte: «Hva er det du har å fortelle meg?»
5Da Silas og Timoteus kom fra Makedonia, ble Paulus styrket av Ånden og vitnet for jødene om at Jesus var Kristus.