Apostlenes Gjerninger 24:4

o3-mini KJV Norsk

Men for ikke å være til ytterligere bryderi for deg, ber jeg deg om at du, i din nåde, vil høre oss noen ord.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Hebr 11:32 : 32 Hva mer skal jeg si? For tiden ville ikke strekke til å fortelle om Gideon, Barak, Samson og Jefta, om David, Samuel og profetene.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    2 Da han ble påkalt, begynte Tertullus å anklage ham og sa: 'Ser du at vi under ditt styre nyter stor ro, og at særdeles verdige gjerninger blir utført for denne nasjonen ved din forsyn?'

    3 Vi tar dette imot overalt og til enhver tid, ærede Felix, med all takk.

  • 3 Særlig fordi jeg vet at du har inngående kjennskap til alle bruk og spørsmål blant jødene. Derfor ber jeg deg om å lytte tålmodig til meg.

  • 74%

    19 Disse burde ha vært her før deg og fremsatt anmerkninger, dersom de hadde noe imot meg.

    20 Eller la dem selv si, dersom de under mitt oppmøte for rådet har funnet at jeg gjorde noe galt.

    21 Bortsett fra denne ene uttalelsen, som jeg ropte mens jeg stod blant dem: 'Når det gjelder oppstandelsen av de døde, blir jeg i dag stilt til ansvar av dere.'

    22 Da Felix hørte dette og, med bedre kjennskap til denne retning, utsett saken, sa han: 'Når hovedkapteinen Lysias kommer ned, vil jeg få full klarhet i deres sak.'

    23 Han befalte en senturion om å holde Paulus, men ga ham samtidig frihet, og beordret at ingen av hans bekjente skulle forhindres fra å tjene eller besøke ham.

    24 Etter noen dager, da Felix kom sammen med sin kone Drusilla, som var jødisk, tilkalte han Paulus og hørte ham fortelle om troen på Kristus.

    25 Da Paulus talte om rettferdighet, måtehold og den kommende dom, skalv Felix og svarte: 'For nå, gå din vei; når jeg har en passende anledning, vil jeg kalle på deg.'

    26 Han håpet også at Paulus ville gi ham penger, slik at han kunne få ham løslatt, derfor sendte han ofte etter ham og samtalte med ham.

    27 Men etter to år trådte Porcius Festus inn hos Felix, og Felix, som ønsket å behage jødene, lot Paulus forbli bundet.

  • 72%

    10 Da guvernøren kalte meg til tale, svarte Paulus: 'Ettersom jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, svarer jeg derfor med glede for min egen skyld:

    11 For at du skal forstå, at det ikke har gått mer enn tolv dager siden jeg dro til Jerusalem for å tilbede.

  • 72%

    25 Han skrev et brev på følgende måte:

    26 «Claudius Lysias sender hilsen til den høyaktede guvernør Felix.»

  • 72%

    20 Og ettersom jeg tvilte på denne typen spørsmål, spurte jeg ham om han ville dra til Jerusalem og la disse sakene bli dømt der.

    21 Men da Paul hadde anket for å få saken behandlet for Augustus, beordret jeg at han skulle holdes tilbake inntil jeg kunne sende ham til keiseren.

    22 Da sa Agrippa til Festus: «Jeg vil også selv høre mannen.» Festus svarte: «I morgen skal du få høre ham.»

    23 Og neste dag, da Agrippa og Bernice ankom med storslått oppsyn og trådte inn i høreplassen, sammen med de øverste offiserene og byens ledende menn, ble Paul ført fram etter Festus’ befaling.

    24 Festus sa: «Konge Agrippa, og alle som er til stede, dere ser denne mannen, om hvem alle jødene, både i Jerusalem og her, har klaget til meg og ropt at han ikke lenger skal leve.»

    25 Men da jeg fant at han ikke hadde gjort noe som fortjente døden, og at han selv hadde anket til Augustus, bestemte jeg meg for å sende ham videre.

    26 Om ham har jeg intet fast å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og spesielt for deg, konge Agrippa, slik at jeg, etter nærmere undersøkelse, skal ha noe å notere.

    27 For det synes meg urimelig å overlevere en fange uten å samtidig angi de forbrytelsene som er lagt ham til ansvar.

  • 71%

    11 For om jeg er en forbryter, eller har gjort noe som fortjener døden, vil jeg ikke nekte å dø; men om det ikke finnes noe av det de anklager meg for, skal ingen kunne overlevere meg til dem. Jeg henvender meg til keiseren.

    12 Da Festus hadde rådført seg med rådet, svarte han: «Har du anket til keiseren? Da skal du til keiseren.»

    13 Etter noen dager kom kong Agrippa og Bernice til Caesarea for å hilse på Festus.

    14 Da de hadde vært der en stund, fremla Festus saken om Paul for kongen og sa: «Det er en viss mann, satt i lenker av Felix;

    15 om ham, da jeg var i Jerusalem, orienterte de øverste prestene og de eldste jødene meg, og ønsket at han skulle stilles for retten.»

    16 Jeg svarte: «Det er ikke romernes sedvane å overlevere en mann til døden før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot den forbrytelsen han er anklaget for.»

    17 Derfor, da de kom hit, satte jeg meg uten opphold på domstolen den neste dagen og beordret at mannen skulle bringes fram.

  • 71%

    8 Mens han forsvaret seg, sa han: «Jeg har på ingen måte krenket jødenes lov, tempelet eller keiseren.»

    9 Men Festus, som ville gjøre jødene en tjeneste, svarte Paul: «Vil du dra opp til Jerusalem og la disse sakene bli dømt for meg der?»

  • 5 For vi har funnet denne mannen å være en farlig skikkelse som sprer uro blant alle jødene i verden, og han er også lederen for den nazarenesiske retning.

  • 70%

    3 De ønsket hans velvilje ved at han skulle sende Paul til Jerusalem, slik at de kunne legge en snare for å drepe ham.

    4 Men Festus svarte at Paul skulle holdes i Caesarea, og at han selv snart ville reise dit.

  • 18 Må Herren tildele ham at han skal finne Herrens barmhjertighet den dagen, og du vet godt hvor mye han tjenestegjorde for meg i Efesos.

  • 22 Jeg ber dere, brødre, å ta imot denne ordoppmuntring, for jeg har skrevet et brev til dere med få ord.

  • 69%

    29 «Jeg erfarte at han ble anklaget for spørsmål knyttet til deres lov, men det var ikke lagt til ham noe som medførte dødsstraff eller fengsel.»

    30 «Da jeg ble fortalt at jødene hadde lagt en bakholdsplan mot ham, sendte jeg straks til deg og befalte også hans anklagere å forklare hva de hadde mot ham. Farvel.»

  • 19 Men da jødene protesterte, ble jeg tvunget til å anke saken til keiser; ikke fordi jeg hadde noe å anklage mitt eget folk for.

  • 69%

    7 Men hovedkapteinen Lysias kom til unnsetning og med stor vold tok han ham bort fra våre hender.

    8 Han befalte hans anklagere å komme til deg, slik at du selv kan få kjennskap til alle disse forholdene som vi anklager ham for.

  • 39 Men Paulus sa: «Jeg er en mann, en jøde fra Tarsus – en by i Kilikia, en borger av ingen ringe by; og jeg ber deg, la meg tale til folket.»

  • 32 Da sa Agrippa til Festus: «Denne mannen kunne vært satt fri, om han ikke appellerte til keiseren.»

  • 69%

    21 De sa: «Vi har verken mottatt brev fra Judaea om deg, eller hørt noen av brødrene omtale noe galt med deg.»

    22 Men vi ønsker å høre hva du tenker, for vi vet at denne sekt blir talt imot overalt.

  • 35 sa han: «Jeg skal høre på deg når dine anklagere også er til stede.» Og han befalte at Paulus skulle holdes i Herodes domssal.

  • 1 Mine brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå fremlegger for dere.

  • 29 Og nå, Herre, se på deres trusler; gi dine tjenere mot slik at de med full frimodighet kan forkynne ditt ord,