Daniel 2:49
Etter dette ba Daniel kongen, og han utnevnte Sadrak, Mesak og Abednego til å ha tilsyn med hele Babylons område, mens Daniel selv tok plass ved kongens port.
Etter dette ba Daniel kongen, og han utnevnte Sadrak, Mesak og Abednego til å ha tilsyn med hele Babylons område, mens Daniel selv tok plass ved kongens port.
På Daniels bønn satte kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego over styret i provinsen Babylon, men Daniel selv satt ved kongens port.
På Daniels bønn satte kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å forvalte provinsen Babel; men Daniel ble selv ved kongens hoff.
På Daniels bønn satte kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å forvalte provinsen Babel. Men Daniel ble ved kongens hoff.
Daniel ba kongen om å utnevne Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til oppsynsmenn over provinsen Babylon, mens Daniel selv forble ved kongens hoff.
Da ba Daniel kongen, og han satte Sjadrak, Mesjak, og Abed-Nego til å styre provinsens saker i Babylon; men Daniel ble værende ved kongens hoff.
Da ba Daniel kongen, og han satte Shadrach, Meshach, og Abednego over sakene i provinsen Babylon; men Daniel satt ved kongens port.
Daniel ba kongen, og han satte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å administrere Babels rike, mens Daniel ble ved kongens hoff.
Daniel ba kongen om å utnevne Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å ta seg av administrasjonen i provinsen Babylon, men Daniel forble ved kongens hoff.
Så ba Daniel kongen, og han satte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å styre over provinsen Babel; men Daniel satt ved kongens port.
Så ba Daniel kongen, og han satte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å styre over provinsen Babel; men Daniel satt ved kongens port.
Og Daniel ba kongen, og han overlot administrasjonen av provinsen Babel til Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, mens Daniel ble værende ved kongens hoff.
At Daniel's request, the king appointed Shadrach, Meshach, and Abednego to manage the affairs of the province of Babylon, while Daniel remained in the king's court.
Daniel ba kongen, og han innsatte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å administere provinsen Babylon, mens Daniel selv ble ved kongens hoff.
Og Daniel begjærede af Kongen, og han beskikkede over Bestillingen i Babels Landskab Sadrach, Mesach og Abed-Nego; men Daniel (blev) i Kongens Port.
Then niel requested of the king, and he set Shadrach, Meshach, and Abed-nego, over the affairs of the province of Babylon: but niel sat in the gate of the king.
Så ba Daniel kongen, og han satte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego over forvaltningen av provinsen Babylon; men Daniel satt ved kongens port.
Then Daniel requested of the king, and he set Shadrach, Meshach, and Abednego over the affairs of the province of Babylon: but Daniel sat in the gate of the king.
Daniel ba kongen, og han satte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego over provinsens affærer i Babylon: men Daniel var ved kongens port.
Og Daniel ba kongen, som satte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego over forvaltningen av provinsen Babylon, mens Daniel ble ved kongens hoff.
Og Daniel ba kongen om, og han utnevnte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å ha styring over Babylons provins, mens Daniel var i kongens port.
På Daniels forespørsel ga kongen Shadrak, Meshak, og Abed-Nego ansvar over forvaltningen av Babels land; men Daniel ble hos kongen.
And Daniel{H1841} requested{H1156} of{H4481} the king,{H4430} and he appointed{H4483} Shadrach,{H7715} Meshach,{H4336} and Abed-nego,{H5665} over{H5922} the affairs{H5673} of the province{H4083} of Babylon:{H895} but Daniel{H1841} was in the gate{H8651} of the king.{H4430}
Then Daniel{H1841} requested{H1156}{(H8754)} of{H4481} the king{H4430}, and he set{H4483}{(H8745)} Shadrach{H7715}, Meshach{H4336}, and Abednego{H5665}, over{H5922} the affairs{H5673} of the province{H4083} of Babylon{H895}: but Daniel{H1841} sat in the gate{H8651} of the king{H4430}.
Now Daniel intreated the kynge for Sydrac, Misac and Abdenago, so that he made them rulers ouer all the offyces in the londe off Babilon: but Daniel himself remayned still in the courte by the kynge.
Then Daniel made request to the King, and hee set Shadrach, Meshach, and Abednego ouer the charge of the prouince of Babel: but Daniel sate in the gate of the King.
Then Daniel made request to the king, and he set Sidrach, Misach, and Abednego ouer the charge of the prouince of Babylon: but Daniel sate in the kinges gate.
Then Daniel requested of the king, and he set Shadrach, Meshach, and Abednego, over the affairs of the province of Babylon: but Daniel [sat] in the gate of the king.
Daniel requested of the king, and he appointed Shadrach, Meshach, and Abednego, over the affairs of the province of Babylon: but Daniel was in the gate of the king.
And Daniel hath sought from the king, and he hath appointed over the work of the province of Babylon, Shadrach, Meshach, and Abed-Nego, and Daniel `is' in the gate of the king.
And Daniel requested of the king, and he appointed Shadrach, Meshach, and Abed-nego, over the affairs of the province of Babylon: but Daniel was in the gate of the king.
And Daniel requested of the king, and he appointed Shadrach, Meshach, and Abed-nego, over the affairs of the province of Babylon: but Daniel was in the gate of the king.
And at Daniel's request, the king gave Shadrach, Meshach, and Abed-nego authority over the business of the land of Babylon: but Daniel was kept near the king's person.
Daniel requested of the king, and he appointed Shadrach, Meshach, and Abednego, over the affairs of the province of Babylon: but Daniel was in the gate of the king.
And at Daniel’s request, the king appointed Shadrach, Meshach, and Abednego over the administration of the province of Babylon. Daniel himself served in the king’s court.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
46 Da falt kong Nebukadnesar ned med ansiktet mot jorden, tilba Daniel og befalte at det skulle ofres gaver og røkelse til ham.
47 Kongen sa til Daniel: «Det er sant, din Gud er en gud over alle guder, en herre over alle konger og en åpenbarer av mysterier, for du har kunnet avsløre dette mysteriet.»
48 Kongen gjorde deretter Daniel til en mektig mann, ga ham mange store gaver, utnevnte ham til hersker over hele Babylon og gjorde ham til leder for alle de vise menn i Babylon.
26 Da gikk Nebukadnesar bort til ildovnens inngang og ropte: 'Shadrak, Meshak og Abed-Nego, dere tjenere av den høyeste Gud, kom ut hit!' Og Shadrak, Meshak og Abed-Nego kom ut fra ilden.
27 Da de samlende prinsene, guvernørene, kapteinene og kongens rådgivere så disse mennene, ble de merker på at ilden ikke hadde makt over dem; ingen hårstrå var brent, klærne deres var ikke skadet, og de luktet ikke av brent ild.
28 Nebukadnesar sa da: 'Lovet være Gud til Shadrak, Meshak og Abed-Nego, som sendte sin engel og frelste sine trofaste tjenere, og som gjorde at kongens ord ble brutt, for at de ikke skulle måtte tjene eller tilbe noen gud annet enn sin egen.'
29 Derfor utsteder jeg her et dekret: Hvert folk, hver nasjon og hvert språk som taler noe ondt om Guden til Shadrak, Meshak og Abed-Nego, skal kløyves i stykker, og deres hus skal gjøres til en møkkhaug, for det finnes ingen annen gud som kan frelse på en slik måte.
30 Da opphøyde kongen Shadrak, Meshak og Abed-Nego i Babylon-provinsen.
12 Det finnes noen jøder som du har satt til å styre Babylon-provinsen, Shadrak, Meshak og Abed-Nego; disse menn, o konge, har ikke tatt hensyn til deg: de tjener ikke dine guder, og de tilber ikke gullbildet som du har reist.
13 Da befalte Nebukadnesar, i sin vrede og raseri, at Shadrak, Meshak og Abed-Nego skulle hentes, og de ble brakt frem for kongen.
14 Nebukadnesar sa til dem: 'Er det sant, o Shadrak, Meshak og Abed-Nego, at dere ikke tjener mine guder og ikke tilber gullbildet jeg har reist?'
17 Når det gjelder disse fire barna, gav Gud dem innsikt og ferdigheter i all lærdom og visdom; og Daniel forsto alle syn og drømmer.
18 Da tiden kongen hadde satt for å hente dem var ute, førte eunukkprinsen dem inn for Nebukadnessar.
19 Kongen samtalte med dem, og blant alle ble ingen funnet som Daniel, Hanania, Misael og Azaria; derfor ble de stilt fram for ham.
20 I alle spørsmål om visdom og forståelse, da kongen spurte dem, fant han at de var ti ganger bedre enn alle magikerne og astrologene i hele hans rike.
1 Det behaget Darius å utnevne hundre og tjue fyrster til å styre over hele riket.
2 Og over disse tre overordnede, hvorav Daniel var den fremste, for at fyrstene skulle avlegge regnskap til dem og slik at kongen ikke skulle lides skade.
3 Derfor ble Daniel foretrukket fremfor de overordnede og fyrstene, fordi han hadde en fremragende ånd, og kongen tenkte å utnevne ham til leder for hele riket.
11 Da sa Daniel til Melzar, som eunukkprinsen hadde satt til å ha tilsyn med Daniel, Hanania, Misael og Azaria.
20 Han beordret sine mest mektige menn til å binde Shadrak, Meshak og Abed-Nego og kaste dem i den brennende ildovnen.
1 Nebukadnesar, kongen, laget et gullbilde som var seksti alen høyt og seks alen bredt; han satte det opp på Dura-sletten i Babylon-provinsen.
2 Deretter sendte Nebukadnesar, kongen, for å samle sammen fyrster, guvernører og kapteiner, dommere, skatteinnkasserere, rådgivere, sheriffer og alle provinsernes styrere, slik at de skulle komme til dedikasjonen av det bildet som Nebukadnesar hadde reist.
3 Så ble fyrster, guvernører og kapteiner, dommere, skatteinnkasserere, rådgivere, sheriffer og alle provinsernes styrere samlet til dedikasjonen av det bildet som Nebukadnesar, kongen, hadde reist; og de sto foran det bildet han hadde satt opp.
16 Daniel gikk inn og ba kongen om å gi ham tid, slik at han kunne forklare tolkningen av drømmen.
17 Deretter gikk Daniel hjem og informerte sine venner Hananja, Misjael og Asarja om saken:
18 Han ba dem be den himmelske Guds barmhjertighet om å avsløre dette mysteriet, slik at Daniel og hans venner ikke skulle gå til grunne sammen med de andre vise menn i Babylon.
19 Så ble mysteriet åpenbart for Daniel i en nattsyn, og Daniel velsignet den himmelske Gud.
5 Kongen tilordnet dem daglig rasjon av kongens mat og vin, og pleiet dem i tre år, slik at de til slutt kunne fremlegges for ham.
6 Blant disse var fra Juda barn Daniel, Hanania, Misael og Azaria.
7 Eunukkprinsen ga dem nye navn: han ga Daniel navnet Belteshazzar, Hanania navnet Shadrak, Misael navnet Mesak og Azaria navnet Abednego.
8 Men Daniel bestemte i sitt hjerte at han ikke ville urengjøre seg med kongens mat og vin, og bad derfor eunukkprinsen om å la ham slippe å vanhellige seg.
9 Gud hadde allerede skaffet Daniel gunst og vennlighet hos eunukkprinsen.
29 Derpå befalte Belshazzar, og de kledde Daniel i skarlagensrødt, satte en gullkjede om hans hals og utstedte en forordning om at han skulle bli den tredje herskeren i kongeriket.
13 Så svarte de og sa: 'Daniel, som er blant de bortførte fra Juda, tar ikke hensyn til deg, o konge, eller til den forskriften du har fastsatt; han fremsender sin bønn tre ganger om dagen.'
24 Derfor gikk Daniel til Arioch, som kongen hadde utpekt til å ødelegge de vise menn i Babylon, og sa: «Ikke drep de vise menn i Babylon! La meg møte kongen, så skal jeg forklare tolkningen for ham.»
25 Arioch førte da Daniel raskt inn for kongen og sa: «Jeg har funnet en mann blant fangerne fra Juda som kan forklare drømmen for kongen.»
26 Kongen spurte Daniel, som het Belteshazzar: «Er du i stand til å forklare drømmen jeg har sett og dens betydning?»
16 «Jeg har også hørt at du kan tyde tegn og fjerne tvil. Dersom du kan lese denne skriften og forklare dens mening for meg, skal du få på deg skarlagensrødt og bære en gullkjede om halsen, og du skal bli den tredje herskeren i kongeriket.»
17 Da svarte Daniel for kongen: «La dine gaver bli hos deg og dine belønninger gå til andre; likevel vil jeg tyde denne skriften for deg og forklare dens mening.»
22 Fordi kongens befaling var streng og ildovnen uvanlig varm, drepte flammene de som hadde håndtert Shadrak, Meshak og Abed-Nego.
23 Så ble disse tre, Shadrak, Meshak og Abed-Nego, bundet og kastet midt i den brennende ildovnen.
24 Da ble Nebukadnesar forundret, og han skyndte seg opp og sa til sine rådgivere: 'Kastet vi ikke tre bundne menn inn i ilden?' De svarte: 'Det stemmer, o konge.'
11 «Det finnes en mann i ditt rike hos hvem den hellige guds ånd bor; i din fars tid fant man i ham lys, innsikt og visdom, like den guddommelige visdom, og kong Nebukadnesar, din far, utnevnte ham til mester over magikere, astrologer, kaldeere og spåmenn.»
12 «For et fremragende sinn, kunnskap og evne til å tyde drømmer, forklare vanskelige ordtak og fjerne tvil, fant man hos Daniel, den samme personen som kongen kalte Belteshazzar. La nå Daniel kalles frem, så skal han tyde skriften.»
13 Da ble Daniel ført frem for kongen, som spurte: «Er du den Daniel, som du er – en av Judaens fanger, som kong min far førte ut av jødenes land?»
13 Bestemmelsen ble utstedt at de vise menn skulle henrettes, og de begynte å lete etter Daniel og hans kamerater for å drepe dem.
14 Da svarte Daniel med visdom og kløkt til Arioch, lederen for kongens livvakter, som var sendt for å drepe Babylon’s vise menn:
11 Deretter samlet disse mennene seg og fant Daniel i bønn, idet han på nytt fremstilte sin anmodning til sin Gud.
7 Alle de overordnede i riket, guvernørene, fyrstene, rådgiverne og kaptajnene hadde rådført seg for å fastsette en kongelig forskrift og avgi en ubøyelig befaling: at enhver som ber en bønn til hvilken som helst gud eller mann innen tretti dager – unntatt deg, o konge – skal kastes i løvehulen.
16 Kongen ga deretter ordre, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Så talte kongen til Daniel: 'Din Gud, som du tjener kontinuerlig, vil redde deg.'