Og ved slutten av dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand vendte tilbake. Jeg velsignet den Høyeste, lovpriste og æret ham som lever evig, hvis herredømme er evig og riket varer fra generasjon til generasjon:
Da, ved dagers ende, løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand kom tilbake til meg. Jeg velsignet Den Høyeste, og jeg priste og æret ham som lever evig. Hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike varer fra slekt til slekt.
Nå priser, opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge. Alle hans gjerninger er sannhet, hans veier er rett, og dem som ferdes i hovmod, kan han ydmyke.
Nå priser, opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge. Alle hans gjerninger er rett, og hans veier er rettferd. Dem som vandrer i stolthet, er han i stand til å ydmyke.
Nå priser, opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge. For alle hans gjerninger er sande, og hans veier er rettferdige. De som lever i stolthet, kan han ydmyke.
Ved slutten av de dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg, og jeg velsignet Den Høyeste, priste og æret ham som lever evig, hvis herredømme er et evig herredømme, og hans rike varer fra slekt til slekt.
Og på slutten av dager hevet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand kom tilbake til meg; jeg velsignet den Høyeste, og priste og hedret ham som lever i all evighet, hvis herredømme er et evig herredømme, og hans rike er fra generasjon til generasjon:
Da de dagene var omme, løftet jeg, Nebukadnesar, øynene mine mot himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg. Jeg velsignet Den Høyeste, og priste og æret ham som lever for evig; hans herredømme er et evig rike, og hans rike varer fra slekt til slekt.
Nå, jeg Nebukadnesar priser, opphøyer og ærer himmelens konge, for alle hans handlinger er rettferdige, og hans veier er rettigheter, og han kan ydmyke de stolte.
Og ved slutten av disse dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg, og jeg priste Den Høyeste. Jeg æret og æret han som lever evig, hvis herredømme er et evig herredømme, og hans kongedømme varer fra generasjon til generasjon.
Og ved slutten av disse dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg, og jeg priste Den Høyeste. Jeg æret og æret han som lever evig, hvis herredømme er et evig herredømme, og hans kongedømme varer fra generasjon til generasjon.
Nå priser, opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge. Alle Hans gjerninger er rettferdige, og Hans veier er rette. De som vandrer i stolthet, kan Han ydmyke.
Now I, Nebuchadnezzar, praise, exalt, and glorify the King of Heaven, because all His works are true and His ways are just. He is able to humble those who walk in pride.
Nå, jeg, Nebukadnesar, priser, opphøyer og ærer himmelens konge, for alle hans gjerninger er rettferdige, og hans veier er sanne, og de som vandrer i stolthet, kan han ydmyke.
Men der de Dage vare tilende, opløftede jeg, jeg Nebucadnezar, mine Øine til Himmelen, og min Forstand kom til mig igjen, og jeg lovede den Høieste, og prisede og ærede den, som lever evindelig; thi hans Herredømme er et evigt Herredømme, og hans Rige (varer) fra Slægt til Slægt.
And at the end of the ys I Nebuchadnezzar lifted up mine eyes unto heaven, and mine understanding returned unto me, and I blessed the most High, and I praised and honoured him that liveth for ever, whose dominion is an everlasting dominion, and his kingdom is from generation to generation:
Og ved slutten av dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg. Jeg velsignet Den Høyeste, og jeg priste og æret ham som lever evig, hvis herredømme er et evig herredømme, og hvis rike varer fra generasjon til generasjon.
At the end of the days, I Nebuchadnezzar lifted up my eyes unto heaven, and my understanding returned to me, and I blessed the Most High, and I praised and honored Him that lives forever, whose dominion is an everlasting dominion, and His kingdom is from generation to generation.
Ved slutten av de dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg, og jeg velsignet Den Høyeste, og jeg priste og æret han som lever for alltid; for hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike varer fra generasjon til generasjon.
Ved slutten av dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne til himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg; og jeg velsignet Den Høyeste, og priste og æret Den som lever for evig, hvis styre er et evig styre, og Hans rike fra generasjon til generasjon.
Og ved slutten av dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min fornuft kom tilbake til meg, og jeg velsignet Den Høyeste, og jeg priste og æret ham som lever for alltid; for hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike er fra slekt til slekt.
Og ved slutten av dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne til himmelen, fikk tilbake min forstand, og velsignet Den Høyeste, jeg priste og æret han som lever for alltid, hvis styre er et evig styre og hvis rike går videre fra generasjon til generasjon.
And at the end of the days I, Nebuchadnezzar, lifted up mine eyes unto heaven, and mine understanding returned unto me, and I blessed the Most High, and I praised and honored him that liveth for ever; for his dominion is an everlasting dominion, and his kingdom from generation to generation.
And at the end of the days I Nebuchadnezzar lifted up mine eyes unto heaven, and mine understanding returned unto me, and I blessed the most High, and I praised and honoured him that liveth for ever, whose dominion is an everlasting dominion, and his kingdom is from generation to generation:
When this tyme was past, I Nabuchodonosor lift vp myne eyes vnto heauen, and myne vnderstondinge was restored vnto me agayne. Then gaue I thankes vnto the hyest. I magnified and praysed him that lyueth for euermore, whose power endureth allwaye, and his kyngdome from one generacion to another:
(4:31) And at the ende of these dayes I Nebuchad-nezzar lift vp mine eyes vnto heauen, and mine vnderstanding was restored vnto me, and I gaue thankes vnto the most High, and I praysed and honoured him that liueth for euer, whose power is an euerlasting power, and his kingdome is from generation to generation.
When this time was past, I Nabuchodonozor lift vp myne eyes vnto heauen, and mine vnderstanding was restored vnto me: then gaue I thankes vnto the highest, I magnified & praysed hym that liueth for euermore, whose power is an euerlasting power, and his kingdome is from one generatio to another.
¶ And at the end of the days I Nebuchadnezzar lifted up mine eyes unto heaven, and mine understanding returned unto me, and I blessed the most High, and I praised and honoured him that liveth for ever, whose dominion [is] an everlasting dominion, and his kingdom [is] from generation to generation:
At the end of the days I, Nebuchadnezzar, lifted up my eyes to heaven, and my understanding returned to me, and I blessed the Most High, and I praised and honored him who lives forever; for his dominion is an everlasting dominion, and his kingdom from generation to generation.
`And at the end of the days I, Nebuchadnezzar, mine eyes to the heavens have lifted up, and mine understanding unto me returneth, and the Most High I have blessed, and the Age-during Living One I have praised and honoured, whose dominion `is' a dominion age-during, and His kingdom with generation and generation;
And at the end of the days I, Nebuchadnezzar, lifted up mine eyes unto heaven, and mine understanding returned unto me, and I blessed the Most High, and I praised and honored him that liveth for ever; for his dominion is an everlasting dominion, and his kingdom from generation to generation.
And at the end of the days I, Nebuchadnezzar, lifted up mine eyes unto heaven, and mine understanding returned unto me, and I blessed the Most High, and I praised and honored him that liveth for ever; for his dominion is an everlasting dominion, and his kingdom from generation to generation.
And at the end of the days, I, Nebuchadnezzar, lifting up my eyes to heaven, got back my reason, and, blessing the Most High, I gave praise and honour to him who is living for ever, whose rule is an eternal rule and whose kingdom goes on from generation to generation.
At the end of the days I, Nebuchadnezzar, lifted up my eyes to heaven, and my understanding returned to me, and I blessed the Most High, and I praised and honored him who lives forever; for his dominion is an everlasting dominion, and his kingdom from generation to generation.
But at the end of the appointed time I, Nebuchadnezzar, looked up toward heaven, and my sanity returned to me. I extolled the Most High, and I praised and glorified the one who lives forever. For his authority is an everlasting authority, and his kingdom extends from one generation to the next.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Alle jordens innbyggere opptas som ingenting, for han handler etter sin vilje både i himmelens hær og blant menneskene, og ingen kan stoppe hans hånd eller spørre ham: «Hva gjør du?»
36Samtidig vendte min forstand tilbake, og for rikets ære kom min heder og prakt tilbake. Mine rådgivere og ledere søkte råd hos meg, og jeg ble gjeninnsatt i mitt rike med økt storhet.
37Nå priser, forherliger og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens Konge, hvis gjerninger er sanne og veiene rettferdige, og han er i stand til å ydmyke de som opptrer hovmodig.
22Det er du, o konge, som har vokst og blitt mektig; din storhet strekker seg mot himmelen, og ditt herredømme når til jordens ytterkanter.
23I det kongen så at en vakt og en hellig en steg ned fra himmelen og sa: «Fell ned treet og ødelegg det! Men la stubben av røttene forbli i jorden, innrammet med en ring av jern og bronse, midt i markens myke gress; la den fuktes av himmelens dugg, og la dens del være blant dyrene på marken, inntil syv ganger har gått over det,»
24Dette er tolkningen, o konge, og dette er befalingene fra den Høyeste som har rammet deg:
25At de skal drive deg bort fra menneskene, og ditt tilhold skal være blant markens dyr; du skal få spise gress som okser, og bli fuktet av himmelens dugg, mens syv ganger går over deg, inntil du forstår at den Høyeste hersker over menneskenes riker og gir det til den han vil.
26Men fordi det ble befalt å la stubben av treets røtter være igjen, vil ditt rike bli gjenopprettet for deg når du har forstått at himmelen hersker.
27Derfor, o konge, la mitt råd være godtatt: omvend dine synder ved rettferdighet, og dine ugjerninger ved å vise barmhjertighet mot de fattige, om det kan forlenge din ro.
28Alt dette rammet kong Nebukadnesar.
29Etter tolv måneder gikk han i Babylons kongelige palass.
30Kongen sa: «Er ikke dette den store Babel, som jeg har reist for rikets hus med min makt og for æren til min majestet?»
31Mens kongen ennå talte, lød en stemme fra himmelen: «O kong Nebukadnesar, dette er sagt til deg: Riket har forlatt deg.»
32Og de skal drive deg bort fra menneskene, og ditt tilhold skal være blant markens dyr; du skal få spise gress som okser, og syv ganger skal passere over deg, inntil du forstår at den Høyeste hersker i menneskenes rike og gir det til den han vil.
33I samme øyeblikk ble dette oppfylt for Nebukadnesar: han ble drevet bort fra menneskene, spiste gress som okser, og kroppen hans ble fuktet av himmelens dugg, helt til håret hans vokste seg som ørnenes fjær og neglene som fuglenes klør.
1Kongen Nebukadnesar, til alle folkeslag, nasjoner og språk som bor på jorden; måtte freden komme over dere i overflod.
2Jeg syntes det var riktig å vise de tegn og underverker som den Høyeste Gud har utført for meg.
3Hvor store er hans tegn, og hvor mektige hans underverker! Hans rike er et evig rike, og hans herredømme strekker seg gjennom alle generasjoner.
4Jeg, Nebukadnesar, fant ro i mitt hjem og trivdes i mitt palass:
18«O konge, den Høyeste gav din far Nebukadnesar et rike, storhet, herlighet og ære.»
19«For den herligheten han ble gitt, skalv alle folk, nasjoner og språk i hans nærvær; den han ville, drepte han, den han ville, lot han leve, den han ville, satte han opp, og den han ville, satte han ned.»
17Dette er befalingene fra vaktens og de helliges ord, for at de levende skal få vite at den Høyeste hersker over menneskenes riker, og gir det til den han vil, og setter den laveste blant menn til å styre over det.
18Denne drømmen har jeg, kong Nebukadnesar, sett. Nå, Belteshazzar, forklar for meg hva den betyr, for alle de vise menn i mitt rike har ikke klart å gi meg tolkningen, men du kan, for ånden fra de hellige guder er i deg.
19Da ble Daniel, som het Belteshazzar, forundret i en time, og hans tanker plaget ham. Kongen sa: «Belteshazzar, la ikke drømmen eller dens tolkning plage deg.» Belteshazzar svarte: «Min herre, drømmen tilhører dem som hater deg, og tolkningen er for dine fiender.»
20Treet du så, som vokste og ble sterkt, hvis høyde nådde himmelen og strakte seg utover hele jorden;
26Jeg fastsetter i befaling at i alle deler av mitt rike skal folk skjelve og frykte for Daniels Gud, for han er den levende Gud, evig standhaftig, hvis rike aldri skal gå under, og hans herredømme varer til verdens ende.
21«Han ble drevet bort fra menneskenes selskaper, og hans sinn ble som dyrenes. Han endte opp med å bo blant villaser, hvor han ble fôret med gress som okser, og hans kropp ble fuktet av himmelens dugg – fram til han forsto at den Høyeste hersker over menneskenes rike og utpeker den han vil.»
37Du, o konge, er en kongenes konge, for den himmelske Gud har gitt deg et rike, makt, styrke og herlighet.
38Hvor enn mennesker bor, har han overgitt dyrene og fuglene til din makt, og gjort deg til hersker over dem alle. Du er det gylne hodet.
39Etter deg skal et annet rike oppstå, lavere enn ditt, og et tredje rike av bronse som skal herske over hele jorden.
14Han ble gitt herredømme, ære og et rike, slik at alle mennesker, nasjoner og språk skulle tjene ham; hans herredømme er et evigherredømme som aldri skal forgå, og hans rike et rike som ikke skal ødelegges.
19Så ble mysteriet åpenbart for Daniel i en nattsyn, og Daniel velsignet den himmelske Gud.
20Daniel svarte: «Velsignet være Guds navn for evig! For visdom og makt tilhører ham.»
21Han endrer tider og årstider, han fjerner konger og oppsetter nye; han gir visdom til de vise og innsikt til de som forstår.
27Riket, herredømmet og rikets storhet under hele himmelen skal gis til de helliges folk, de Høyestes, hvis rike er et evig rike, og alle herskere skal tjene og adlyde ham.
28Nebukadnesar sa da: 'Lovet være Gud til Shadrak, Meshak og Abed-Nego, som sendte sin engel og frelste sine trofaste tjenere, og som gjorde at kongens ord ble brutt, for at de ikke skulle måtte tjene eller tilbe noen gud annet enn sin egen.'
28Men det finnes en Gud i himmelen som avslører mysterier og forklarer for kong Nebukadnesar hva som skal skje i de kommende tider. Din drøm og den visjonen du hadde ved sengen din er disse:
29For deg, o konge, kom tankene til deg mens du lå og funderte over hva som skulle skje, og han som avslører mysterier gjør deg kjent med alt som vil komme til pass.
10På bakgrunn av kongens og hans herrers ord trådte dronningen inn i festlokalet og sa: «O konge, lev i evighet! La ikke dine tanker plage deg, og la ikke ansiktet ditt forandre seg.»
11«Det finnes en mann i ditt rike hos hvem den hellige guds ånd bor; i din fars tid fant man i ham lys, innsikt og visdom, like den guddommelige visdom, og kong Nebukadnesar, din far, utnevnte ham til mester over magikere, astrologer, kaldeere og spåmenn.»
44I disse kongenes dager skal den himmelske Gud opprette et rike som aldri skal bli ødelagt, og som ikke skal overføres til andre folk. Det skal knuse alle disse rikene og vare for evig.
45For du så at steinen ble hugget ut av fjellet uten menneskehender, og den knuste jern, bronse, leire, sølv og gull. Den mektige Gud har åpenbart for deg hva som skal skje heretter, og drømmen er sikker, med sin tolkning fastsatt.
46Da falt kong Nebukadnesar ned med ansiktet mot jorden, tilba Daniel og befalte at det skulle ofres gaver og røkelse til ham.
47Kongen sa til Daniel: «Det er sant, din Gud er en gud over alle guder, en herre over alle konger og en åpenbarer av mysterier, for du har kunnet avsløre dette mysteriet.»
9De sa til Nebukadnesar: 'O konge, leve evig.'
17Når det gjelder disse fire barna, gav Gud dem innsikt og ferdigheter i all lærdom og visdom; og Daniel forsto alle syn og drømmer.
18Da tiden kongen hadde satt for å hente dem var ute, førte eunukkprinsen dem inn for Nebukadnessar.
23«Du har derimot gjort opprør mot himmelens Herre. Du lot de hellige kar fra hans hus bli brakt inn for deg, og du, dine herrer, dine hustruer og elskerinner, har drukket av dem, samtidig som du lovpriste gudene av sølv, gull, messing, jern, tre og stein – som verken ser, hører eller vet noe. Og den Gud i hvis hånd ditt liv er, og som har kontroll over alle dine veier, har du ikke æret.»
18Men de hellige, de Høyestes, vil overta riket og herske over det for all evighet, evig og alltid.
4Og når han reiser seg, skal hans rike splittes og deles ut mot alle himmelens fire retninger; det skal verken tilfalle hans etterkommere eller beholdes i samsvar med den makt han utøvde, for hans rike skal bli revet bort, også til fordel for andre.