Daniel 7:20
Av de ti hornene på hodet og av det andre hornet som steg opp, foran hvem tre av de første ble revet bort, – av det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ord, og hvis uttrykk var mer hovent enn de andre.
Av de ti hornene på hodet og av det andre hornet som steg opp, foran hvem tre av de første ble revet bort, – av det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ord, og hvis uttrykk var mer hovent enn de andre.
og om de ti hornene som var på hodet, og om det andre som skjøt opp og som tre falt for, det hornet som hadde øyne og en munn som talte svært store ord, og som så kraftigere ut enn de andre.
og om de ti hornene på hodet og om det andre hornet som skjøt opp, og foran hvilket tre falt; det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ord, og som så større ut enn de andre.
— og om de ti hornene på hodet, og om det andre som skjøt opp, så tre falt for det — dette hornet som hadde øyne og en munn som talte store ord, og som så større ut enn de andre.
‘Og om de ti hornene som var på hodet, og det andre hornet som kom opp før hvilket tre horn falt, det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting og som så ut større enn de andre.’
og om de ti hornene på hodet, og om det andre hornet som kom opp, og de tre som falt for det; nemlig det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting, og hvis skikkelse var mektigere enn de andre.
Og om de ti hornene som var på hodet dens, og om den andre som kom opp fra den første, foran hvilken tre falt; dette hornet hadde øyne, og en munn som talte store ord, sterkere enn de andre.
og om de ti hornene på hodet, og det nye hornet som vokste opp, for hvilke tre horn falt. Dette hornet hadde øyne og en munn som talte store ting, og dets utseende var større enn de andre.
Og om de ti hornene som var på hodet, og det andre hornet som steg opp og tre falt for, nemlig det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ord, og som så mektigere ut enn de andre.
Og om de ti hornene som var på hodet, og det andre som kom opp, og foran hvilket tre falt; ja, om det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting, og som så mer stolt ut enn de andre.
Og om de ti hornene som var på hodet, og det andre som kom opp, og foran hvilket tre falt; ja, om det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting, og som så mer stolt ut enn de andre.
Og om de ti hornene som var på hodet, og det andre hornet som steg opp, og tre av dem falt for det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting, og som så større ut enn de andre.
And about the ten horns that were on its head, and the other horn that came up, before which three fell—the horn that had eyes and a mouth speaking great things, and whose appearance was greater than the others.
Og om de ti hornene på dets hode, og om det andre hornet som steg opp, og foran det som tre falt - det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting, som virket større enn de andre.
og om de ti Horn, som vare paa dets Hoved, og om det andet, som opkom, og for hvilke tre vare faldne; og dette var det Horn, som havde Øine og en Mund, som talede store Ting, og dets Udseende var større end de andres hos det.
And of the ten horns that were in his head, and of the other which came up, and before whom three fell; even of that horn that had eyes, and a mouth that spake very great things, whose look was more stout than his fellows.
Og om de ti hornene som var på hodet, og det andre hornet som steg opp, foran hvilket tre falt; nemlig det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ord, og som så større ut enn de andre.
And about the ten horns that were on its head, and the other which came up, and before which three fell; even that horn that had eyes and a mouth that spoke very great things, whose appearance was greater than its companions.
og om de ti horn som var på hodet, og det andre hornet som kom opp, og foran hvilket tre falt, nemlig det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting, og som hadde et utseende som var mer robust enn alle de andre.
Og om de ti hornene på dets hode, og det andre hornet som kom opp for hvilket tre falt, selv det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting, og var større i utseende enn dets naboer.
Og om de ti hornene som var på hodet, og det andre hornet som kom opp, hvor tre falt, ja det hornet som hadde øyne, og en munn som talte store ting, som var mer mektig enn de andre.
Og om de ti hornene på hodet hans og det andre som kom opp, som forårsaket fallet av tre; det hornet som hadde øyne, og en munn som talte store ord, som syntes å være større enn de andre hornene.
I desyred also to knowe the treuth, as touchinge the ten hornes that he had vpon his heade, and this other which came vp afterwarde, before whose face there fell downe thre: which horne had eyes and a mouth that spake presumptuous thinges, and loked with a grimmer visage then his felowes.
Also to know of the tenne hornes that were in his head, and of the other which came vp, before whome three fell, and of the horne that had eyes, and of the mouth that spake presumptuous thinges, whose looke was more stoute then his fellowes.
I desired also to knowe the trueth as touching the ten hornes that he had vpon his head, and this other which came vp afterwarde, before whose face there fell downe three, which horne had eyes and a mouth that spake presumptuous thinges, and loked with a grimmer visage then his felowes.
And of the ten horns that [were] in his head, and [of] the other which came up, and before whom three fell; even [of] that horn that had eyes, and a mouth that spake very great things, whose look [was] more stout than his fellows.
and concerning the ten horns that were on its head, and the other [horn] which came up, and before which three fell, even that horn that had eyes, and a mouth that spoke great things, whose look was more stout than its fellows.
and concerning the ten horns that `are' in its heads, and of the other that came up, and before which three have fallen, even of that horn that hath eyes, and a mouth speaking great things, and whose appearance `is' great above its companions.
and concerning the ten horns that were on its head, and the other `horn' which came up, and before which three fell, even that horn that had eyes, and a mouth that spake great things, whose look was more stout than its fellows.
and concerning the ten horns that were on its head, and the other [horn] which came up, and before which three fell, even that horn that had eyes, and a mouth that spake great things, whose look was more stout than its fellows.
And about the ten horns on his head and the other which came up, causing the fall of three; that horn which had eyes, and a mouth saying great things, which seemed to be greater than the other horns.
and concerning the ten horns that were on its head, and the other [horn] which came up, and before which three fell, even that horn that had eyes, and a mouth that spoke great things, whose look was more stout than its fellows.
I also wanted to know the meaning of the ten horns on its head, and of that other horn which came up and before which three others fell. This was the horn that had eyes and a mouth speaking arrogant things, whose appearance was more formidable than the others.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Daniel talte og sa: 'Jeg så i min nattlige visjon, og se, de fire himmelvindene stridte over det store hav.'
3Og fire store dyr steg opp fra havet, alle forskjellige fra hverandre.
4Det første var lik en løve og hadde ørnevinger. Jeg så til at vingene ble revet bort, at den ble løftet opp fra jorden og satt på føttene som et menneske, og et menneskehjerte ble gitt den.
5Og se, et annet dyr, den andre, lik en bjørn, løftet seg opp på den ene siden, med tre ribben synlige mellom tennene, og de sa til den: 'Reis deg, og fortær mye kjøtt.'
6Etter dette så jeg et annet dyr, lik en leopard, med fire fuglevinger på ryggen; dyret hadde også fire hoder, og ble tildelt herredømme.
7Etter dette så jeg i nattens visjoner et fjerde dyr, grufullt og forferdelig, og usedvanlig mektig; det hadde store jern-tenner, fortærte, knuste i biter og trampet restene med sine føtter. Det skilte seg fra alle de forutgående dyrene, og hadde ti horn.
8Jeg betraktet hornene, og se, et annet lite horn steg opp blant dem, for hvem tre av de første hornene ble revet bort ved roten; og se, dette hornet hadde øyne som et menneskes, og en munn som talte store ord.
9Jeg så til at troner ble kastet ned, og den eldgamle, ikledd et drakt hvitt som snø og med hår som rent ull, satte seg. Hans trone lignet flammende ild, og hans hjul var som brennende flammer.
10En ildstrøm steg opp og kom fremfor ham; tusen tusen tjente ham, og ti tusen ganger ti tusen sto foran ham; dommen ble fastsatt, og bøkene ble åpnet.
11Så oppfattet jeg lyden av de store ordene som hornet fremførte; jeg så inntil dyret ble slaktet, ødelagt og overgitt den brennende ilden.
12Når det gjaldt de andre dyrene, ble deres herredømme trukket bort, men deres liv ble forlenget for en sesong og en tid.
13Jeg så i nattens visjoner at en skikkelse, lik Menneskesønnen, kom med himmelens skyer og nærmet seg den eldgamle, og han ble ført nær ham.
21Jeg så at dette samme hornet gjorde opprør mot de hellige og seiret over dem.
22Inntil den eldgamle kom, og dommen ble gitt til de Høyestes hellige; da var tiden inne for at de hellige skulle overta riket.
23Han sa: 'Det fjerde dyret skal bli det fjerde riket på jorden, som skiller seg fra alle andre riker, og som skal fortære hele jorden, tråkke den ned og knuse den i stykker.'
24De ti hornene i dette riket representerer ti konger som skal oppstå; så vil en annen konge stige opp etter dem, ulik den første, og han skal underkue tre konger.
25Han skal tale store ord imot den Høyeste og forfølge de hellige med den hensikt å endre tidene og lovene; de skal være under hans makt inntil en tid, tider og en halv tid.
26Men dommen skal tre til, og hans herredømme skal tas bort for å fortære og fullstendig ødelegge det.
19Deretter ville jeg få vite mer om det fjerde dyret, som var ulikt alle de andre, usedvanlig skremmende, med tenner av jern og negler av bronse; det fortærte, knuste i stykker og trampet restene med sine føtter.
16Jeg nærmet meg en av dem som stod der og spurte ham om sannheten i alt dette. Han forklarte det for meg og gjorde meg kjent med tolkningen.
17Disse fire store dyrene representerer fire konger som skal stige opp fra jorden.
20Væren med de to horn du så, representerer kongene over Media og Persia.
21Den viltre geitebukken symboliserer kongen over Hellas, og det store hornet mellom øynene hans er den første kongen.
22Da det store hornet ble brutt og fire vokste opp i stedet, skal fire kongedømmer oppstå fra nasjonen, men de vil ikke ha samme makt.
23I de senere tider, når overtredelsene er blitt fullstendige, skal en konge med et fryktinngytende utseende og evnen til å avsi harde dommer reise seg.
24Hans makt skal være stor, men ikke på grunn av egen styrke; han skal begå underfulle ødeleggelser, lyktes, og ødelegge de mektige og de hellige.
1Jeg sto på havsand og så et beist stige opp fra havet. Det hadde syv hoder og ti horn; på hornene var det ti kroner, og på hodene bar det et blasfemisk navn.
2Beistet jeg så, liknet på en leopard, med føtter som en bjørn og en munn som en løve. Dragen ga det sin kraft, sin trone og stor myndighet.
3Jeg så at ett av hodene så ut til å være dødelig såret, men såret ble helbredet, og hele verden undret seg over beistet.
3Da løftet jeg blikket og så, se, der stod foran elven et vær med to horn; begge horn var høye, men det ene var høyere enn det andre, og det høyeste reiste seg sist.
4Jeg så væren drive mot vest, nord og sør, slik at ingen skapninger kunne stå imot ham, og ingen kunne redde noe fra hans grep; likevel handlet han etter sin egen vilje og ble mektig.
5Mens jeg undret meg, så jeg en geitebukk komme fra vest over hele jorden, uten å berøre bakken; og den hadde et fremtredende horn mellom øynene.
6Han nærmet seg væren med to horn, som jeg hadde sett stå ved elven, og han styrtet mot den med sin mektige styrke.
7Jeg så ham komme nært væren; han brøt ut i raseri og slo væren, knuste de to hornene, og væren hadde ikke kraft til å stå imot ham. Han kastet den i bakken og trampet på den, og ingen kunne redde den fra hans hånd.
8Derfor vokste geitebukken veldig mektig; men da den ble sterk, ble det store hornet knust, og fire fremtredende horn steg opp mot himmelens fire vinder.
9Fra et av disse hornene vokste et lite horn som ble usedvanlig mektig, og det rettes mot sør, øst og mot det behagelige landet.
10Det vokste så mektig at det nådde opp til himmelens hær; og det kastet noen av hærens ledere og stjernene ned til jorden, og trampet på dem.
10Det finnes også syv konger: fem har falt, én regjerer nå, og den siste har ennå ikke kommet – og når han kommer, skal han bare regjere en kort stund.
11Det beistet som var og ikke er, er selv den åttende, som tilhører de syv, og som går til fortapelse.
12De ti hornene du så på beistet representerer ti konger som ennå ikke har fått et eget rike, men som får makt som konger i en kort stund sammen med beistet.
13Disse kongene har ett sinn, og de vil gi sin makt og styrke til beistet.
11Og jeg så et annet beist komme opp fra jorden; det hadde to horn som et lam, men talte som en drage.
7Engelen spurte meg: «Hvorfor forundrer du deg? Jeg skal fortelle deg mysteriet om kvinnen og beistet som bærer henne, med de syv hodene og ti horn.»
7Den første skapningen lignet en løve, den andre var som en kalv, den tredje hadde et menneskesansikt, og den fjerde minnet om en flygende ørn.
16De ti hornene du så på beistet, skal forakte kvinnen; de vil gjøre henne øde og naken, fortære kjødet hennes og brenne henne med ild.
17For Gud har lagt en beslutning i deres hjerter om å oppfylle hans vilje, være enige og overgi sitt rike til beistet, inntil Guds ord er fullkomment oppfylt.
23I det kongen så at en vakt og en hellig en steg ned fra himmelen og sa: «Fell ned treet og ødelegg det! Men la stubben av røttene forbli i jorden, innrammet med en ring av jern og bronse, midt i markens myke gress; la den fuktes av himmelens dugg, og la dens del være blant dyrene på marken, inntil syv ganger har gått over det,»
3Og et annet under viste seg i himmelen: se, en mektig rød drage med syv hoder, ti horn og syv kroner på hodene.
7Han fikk myndighet til å føre krig mot de hellige og overvinne dem, og ble gitt makt over alle slekter, språk og nasjoner.
5Han ble utstyrt med en munn som talte store ord og blasfemi, og fikk myndighet til å herske i 42 måneder.