2 Mosebok 23:11
Men i det syvende året skal du la marken hvile og ligge uforstyrret, slik at de fattige i ditt folk kan spise, og det som er igjen, skal markens dyr få. På samme måte skal du forholde deg til vinmarken og olivenlunden din.
Men i det syvende året skal du la marken hvile og ligge uforstyrret, slik at de fattige i ditt folk kan spise, og det som er igjen, skal markens dyr få. På samme måte skal du forholde deg til vinmarken og olivenlunden din.
Men det sjuende året skal du la det hvile og ligge brakk, så de fattige i folket ditt kan spise; og det de etterlater, skal markens dyr spise. På samme måte skal du gjøre med vingården din og med olivenlunden din.
Men det sjuende året skal du la den hvile og ligge brakk. Da kan de fattige blant ditt folk spise av det, og det de etterlater, skal markens dyr spise. Slik skal du gjøre med vingården din og oliventreet ditt.
Men det sjuende året skal du la den hvile og ligge brakk, så de fattige i ditt folk kan spise; og det som blir igjen, skal markens dyr ete. Slik skal du gjøre med vingården og oliventreet ditt.
Men det syvende året skal du la jorden hvile og ligge brakk, slik at de fattige blant ditt folk kan spise av den. Hva de etterlater, skal dyrene på marken spise av. Gjør det samme med din vingård og dine oliventrær.
Men i det sjuende året skal du la den hvile og ligge brakk, så de fattige i ditt folk kan spise, og det de etterlater skal markens dyr spise. Gjør det samme med din vingård og oljelund.
Men det syvende året skal du la jorden hvile; så de fattige blant ditt folk kan spise: og det de etterlater, skal dyrene på markene spise.
Men det syvende året skal du la det hvile, så de fattige blant ditt folk kan spise, og det som blir igjen, kan de ville dyrene på marken spise; slik skal du gjøre med din vingård og din olivenlund.
men i det syvende året skal du la den hvile og ligge brakk, slik at de fattige blant ditt folk kan spise av det, og det de etterlater, skal markens dyr spise. Gjør det samme med din vingård og dine oliventrær.
Men det sjuende året skal du la jorden hvile og ligge brakk, slik at de fattige i ditt folk kan spise; det som er igjen kan dyrene på marken spise. Det samme skal gjøres med din vingård og olivenlund.
Men det sjuende året skal du la jorden hvile og ligge brakk, slik at de fattige i ditt folk kan spise; det som er igjen kan dyrene på marken spise. Det samme skal gjøres med din vingård og olivenlund.
Men i det sjuende år skal du la det hvile og ligge brakk, så de fattige blant ditt folk kan spise av det. Det som blir igjen, vil de ville dyrene på marken spise. Slik skal du gjøre med din vingård og dine oliventrær.
But during the seventh year, you are to let it rest and leave it unplowed, so that the poor among your people may eat, and whatever they leave, the wild animals may eat. Do the same with your vineyard and olive grove.
Men i det syvende året skal du la den hvile og ligge brakk, så de fattige blant ditt folk kan spise av den, og hva de etterlater, skal markens viltet ete. Slik skal du også gjøre med din vingård og dine oliventrær.
Men i det syvende skal du overgive det og lade det ligge, at de Fattige iblandt dit Folk maae æde deraf, og hvad deraf overbliver, maae vilde Dyr paa Marken æde; saa skal du gjøre med din Viingaard og med din Oliegaard.
But the seventh year thou shalt let it rest and lie still; that the poor of thy people may eat: and what they leave the beasts of the field shall eat. In like manner thou shalt deal with thy vineyard, and with thy oliveyard.
Men det syvende året skal du la den ligge brakk og la den hvile, så de fattige blant ditt folk kan få mat; det som blir igjen, skal markens dyr spise. Det samme skal du gjøre med din vingård og din oljelund.
but in the seventh year you shall let it rest and lie fallow, that the poor of your people may eat; and what they leave, the beasts of the field shall eat. In like manner you shall do with your vineyard and your olive grove.
men det syvende året skal du la den hvile og ligge brakk, slik at de fattige blant ditt folk kan spise, og det de etterlater skal markens dyr spise. Slik skal du også gjøre med din vingård og olivenlund.
men det sjuende året skal du la landet hvile, og de fattige blant ditt folk skal spise av det, og det de etterlater skal markens dyr spise. Slik skal du også gjøre med din vingård og olivenlund.
Men det sjuende året skal du la jorden hvile og ligge brakk; slik at de fattige blant ditt folk kan spise, og det som blir igjen, kan dyrene på marken spise. På samme måte skal du gjøre med din vingård og olivenlund.
Men i det syvende året skal landet ha hvile og være upløyd, så de fattige kan få mat: og la markens dyr ta resten. Gjør det samme med dine vingårder og oliventrær.
but the seventh{H7637} year thou shalt let it rest{H8058} and lie{H5203} fallow, that the poor{H34} of thy people{H5971} may eat:{H398} and what they leave{H3499} the beast{H2416} of the field{H7704} shall eat.{H398} In like manner thou shalt deal{H6213} with thy vineyard,{H3754} [and] with thy oliveyard.{H2132}
But the seventh{H7637} year thou shalt let it rest{H8058}{(H8799)} and lie{H5203}{(H8804)} still; that the poor{H34} of thy people{H5971} may eat{H398}{(H8804)}: and what they leave{H3499} the beasts{H2416} of the field{H7704} shall eat{H398}{(H8799)}. In like manner thou shalt deal{H6213}{(H8799)} with thy vineyard{H3754}, and with thy oliveyard{H2132}.
and the seuenth yere thou shalt let it rest and lye styll, that the poore of thi people maye eate, and what they leaue, the beestes of the felde shall eate: In like maner thou shalt do with thi vyneyarde ad thine olyue trees.
In the seuenth yeare shalt thou let it rest and lye still, that the poore amonge thy people maye eate therof: and loke what remayneth ouer, let ye beestes of the felde eate it. Thus shalt thou do also with thy vynyarde and olyue trees.
But the seuenth yeere thou shalt let it rest and lie still, that the poore of thy people may eat, and what they leaue, the beastes of the fielde shal eate. In like maner thou shalt doe with thy vineyard, and with thine oliue trees.
And the seuenth yere thou shalt let it rest and lie styll, that the poore of thy people may eate: And what they leaue, the beastes of the fielde shall eate. In lyke maner thou shalt deale with thy vineyarde and thyne oliue tree.
But the seventh [year] thou shalt let it rest and lie still; that the poor of thy people may eat: and what they leave the beasts of the field shall eat. In like manner thou shalt deal with thy vineyard, [and] with thy oliveyard.
but the seventh year you shall let it rest and lie fallow, that the poor of your people may eat; and what they leave the animal of the field shall eat. In like manner you shall deal with your vineyard and with your olive grove.
and the seventh thou dost release it, and hast left it, and the needy of thy people have eaten, and their leaving doth the beast of the field eat; so dost thou to thy vineyard -- to thine olive-yard.
but the seventh year thou shalt let it rest and lie fallow; that the poor of thy people may eat: and what they leave the beast of the field shall eat. In like manner thou shalt deal with thy vineyard, `and' with thy oliveyard.
but the seventh year thou shalt let it rest and lie fallow, that the poor of thy people may eat: and what they leave the beast of the field shall eat. In like manner thou shalt deal with thy vineyard, [and] with thy oliveyard.
But in the seventh year let the land have a rest and be unplanted; so that the poor may have food from it: and let the beasts of the field take the rest. Do the same with your vine-gardens and your olive-trees.
but the seventh year you shall let it rest and lie fallow, that the poor of your people may eat; and what they leave the animal of the field shall eat. In the same way, you shall deal with your vineyard and with your olive grove.
But in the seventh year you must let it lie fallow and leave it alone so that the poor of your people may eat, and what they leave any animal in the field may eat; you must do likewise with your vineyard and your olive grove.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Du skal så marken din i seks år, og samle inn avlingene derfra.
2 Si til Israels barn: ‘Når dere kommer inn i det landet jeg gir dere, skal jorden holde en sabbat for HERRN.’
3 I seks år skal du så ditt jorde og i seks år beskjære din vingård og samle inn frukten derav;
4 men i det sjuende året skal jorden hvile, en sabbat for HERRN. Da skal du verken så ditt jorde eller beskjære din vingård.
5 Det som vokser spontant i din avling, skal du ikke høste, og druene på din vingård, uten at de er behandlet, skal du heller ikke plukke. For det er et hvileår for jorden.
6 I sabbaten for jorden skal det som vokser, bli næring for deg, for din tjener, for din tjenestepike, for din leide arbeider og for den fremmede som bor hos deg,
7 og for dine dyr og for de andre kaldyrene i ditt land. Alt som jorden gir, skal være næring.
8 Du skal telle opp syv sabbatsår for deg, syv ganger syv år. Summen av disse syv sabbatsårene skal bli 49 år for deg.
12 Seks dager skal du arbeide, og på den syvende dagen skal du hvile, for at både oksen og eselet ditt, tjenestepiken din og den fremmede, skal få ny kraft.
9 Når dere høster fra landet, skal du ikke høste fullt ut i jordkanten på marken din, ei heller samle inn de gjenværende kornsnørrene.
10 Du skal ikke plukke druene fra vingården din, ei heller samle alle druene; la dem være igjen for de fattige og fremmede. Jeg er Herren, deres Gud.
19 Da skal jorden gi sin avkastning, og dere skal mette dere samtidig som dere bor trygt der.
20 Og hvis dere sier: ‘Hva skal vi spise i det syvende året? For da vil vi verken så eller høste av avlingen.’
21 Da vil jeg gi dere min velsignelse allerede i det sjette året, og jorden skal gi frukt i tre år.
22 Dere skal så i det åttende året og fortsette å spise lagret frukt helt til det niende året, og inntil nye frukter modnes, skal dere fortsette å spise av den gamle avlingen.
21 «I seks dager skal du arbeide, men på den syvende dagen skal du hvile. Du skal hvile både ved kornhøsting og innsamling av avlingen.»
22 «Du skal feire pingst, med en fest for de første kornskuddene, og holde høstfest ved årets slutt.»
22 Når dere høster inn avlingen av landet, skal dere ikke skumme av åkerkanten helt under høstingen, og dere skal heller ikke samle opp den forlatte avlingen. La den bli igjen for de fattige og for fremmede. Jeg er Herren deres Gud.
23 Og Herren talte til Moses og sa:
10 Dere skal helliggjøre det femtiende året og forkynne frihet overalt i landet for alle innbyggerne. Det skal være et jubelår for dere, og hver mann skal vende tilbake til sitt slektsskifte, og hver mann til sin familie.
11 Det femtiende året skal være et jubelår for dere; dere skal ikke så, høste eller plukke de naturlig voksende goder, eller druene fra den ubehandlede vingården.
12 For det er et jubelår, og det skal være hellig for dere. Av den avkastningen som jorden gir, skal dere spise.
19 Når du har høstet inn markens avling og har glemt en tve i marken, skal du ikke gå tilbake for å hente den; den skal tilfalle den fremmede, den foreldreløse og enken, for at Herren din Gud skal velsigne deg i alt arbeidet du gjør.
20 Når du henter oliven fra ditt oliventre, skal du ikke gå tilbake for å samle de gjenværende grenene; de skal tilfalle den fremmede, den foreldreløse og enken.
21 Når du samler druene fra din vingård, skal du ikke sanke med dem etterpå; de skal tilfalle den fremmede, den foreldreløse og enken.
14 men den sjuende dagen er Herren din Guds sabbat. Den dagen skal du ikke utføre noe arbeid – verken du, din sønn, din datter, din tjener, din tjenestepike, ditt okse, din æsel, noe av ditt husdyr eller den fremmede som oppholder seg blant dere – slik at både din tjener og din tjenestepike får hvile slik som du.
25 Og i den femte året skal dere spise av den, slik at den gir dere sin avling; jeg er Herren, deres Gud.
30 «Dette skal være et tegn for deg: I år skal dere spise av det som spirer av seg selv, i det neste året det som vokser ut av det samme, og i det tredje året skal dere så, høste, plante vingårder og nyte deres frukt.»
29 Og dette skal være et tegn for deg: I år skal du spise av det som vokser naturlig, i det andre året vil det samme forynge seg, og i det tredje året skal du så, høste og plante vingårder, og nyte deres frukter.
1 Ved slutten av hvert syvende år skal du gi gjeldseslettelse.
5 Om en mann lar sitt dyr spise opp en åker eller en vingård, eller lar det beite på en annen manns åker, skal han gi erstatning med det beste fra sin egen åker og det beste fra sin egen vingård.
9 Pass på at du ikke utvikler en tanke i ditt onde hjerte om at den syvende år, frigjøringsåret, snart er kommen, og så at dine øyne ser ondt på din fattige bror slik at du ikke vil gi ham noe; for da vil han rope til Herren, og det vil bli en synd for deg.
34 Da skal landet nyte sine sabbater, så lenge det ligger øde og dere befinner dere i fiendens land; da skal landet hvile og nyte sine sabbater.
35 Så lenge landet ligger øde, skal det hvile; for det hvilte ikke i deres sabbater da dere bodde der.
10 men den sjuende dagen er HERREN din Guds sabbat. På den skal verken du, din sønn, din datter, din tjener, din tjenestepike, dine dyr eller den fremmede som bor hos deg, utføre arbeid.
5 Deres sloving skal vare til innhøstingen, og innhøstingen til såingstiden; dere skal spise deres brød i rikelig monn og bo trygt i landet deres.
16 Du skal også feire høstingen – de førstefrukter av ditt arbeid i marken – og innhøstingsfesten som inntreffer ved årets slutt, når du har samlet inn avlingene.
11 For de fattige vil aldri forsvinne fra landet; derfor befaler jeg deg: Du skal åpne din hånd vidt for din bror, for din fattige og for den trengende i ditt land.
12 Og dersom din bror, enten en hebreisk mann eller kvinne, blir solgt til deg og tjener deg i seks år, skal du la ham gå fri i det syvende året.
22 Dere skal nøye titte alle den avkastningen av deres frø, som jorden frembringer hvert år.
14 Du skal gi ham rikelig fra din flokk, fra din treskeplass og fra din vinpresse; du skal gi ham av det Herren din Gud har velsignet deg med.
25 Når du kommer til din nabos stående kornåker, kan du plukke aksene med hånden, men du skal ikke berøre hans sigd.
3 Seks dager skal arbeid utføres, men den syvende dagen er hviledagen, en hellig sammenkomst; dere skal ikke utføre noe arbeid den dagen. Det er Herrens hviledag i alle deres hjem.
29 Da skal leviten – siden han ikke har noen andel eller arv med dere – den fremmede, den foreldreløse og enken som bor innenfor bymurene komme og spise til de blir mette, slik at HERREN, deres Gud, velsigner dere i alt arbeidet dere legger hendene til.
14 Du skal ikke undertrykke en fattig og trengende leieslaven, enten han er en av dine brødre eller en fremmed som bor i landet ditt innenfor byens porter;
12 Når du har fullført å titte all din avling i det tredje året, som er titteåret, og gitt den til leviitten, den fremmede, de foreldreløse og enker, slik at de kan spise innenfor dine porter og bli mette;
30 På tilsvarende vis skal du gjøre med dine okser og dine sauer; de skal være hos sin moder i syv dager, og på den åttende dagen skal du overgi dem til meg.
17 Hvis han helliger sitt jorde fra jubelåret, skal den fastsatte verdien forbli uendret.
23 Da vil han gi regnet for dine frø, slik at du kan så jorden, og gi brød av jordens grøde som skal være rikt og overflodig; den dagen skal dine dyr beite på store marker.
14 «Etter syv år skal hver mann la sin hebraiske bror, som er solgt til deg, gå fri; og når han har tjent deg i seks år, skal du la ham gå fri.» Men deres fedre hørte ikke etter meg, de ville ikke lytte.