Esekiel 10:7
Og en kerub rakte ut sin hånd fra mellom kerubene til ilden som var der, tok den, og la den i hånden på den som var kledd i lin; han tok imot den og gikk ut.
Og en kerub rakte ut sin hånd fra mellom kerubene til ilden som var der, tok den, og la den i hånden på den som var kledd i lin; han tok imot den og gikk ut.
Da rakte en av kjerubene hånden ut fra mellom kjerubene mot ilden som var mellom dem, tok av den og la den i hendene på ham som var kledd i lin. Han tok den og gikk ut.
Da rakte en kjerub hånden ut fra mellom kjerubene mot ilden som var mellom kjerubene; han tok av den og la det i hendene til mannen kledd i lin. Mannen tok det og gikk ut.
Da rakte en kjerub hånden sin ut fra mellom kjerubene mot ilden som var mellom kjerubene; han tok av den og la det i hendene på ham som var kledd i lin. Han tok det og gikk ut.
Kjeruben rakte ut hånden fra mellom kjerubene mot ilden som var der, tok den og la den i hendene på mannen kledd i lin. Han tok det og gikk ut.
Og en kjerub rakte frem hånden sin fra mellom kjerubene til ilden som var mellom kjerubene, og tok av den, og la den i hendene på mannen kledd i lin, som tok den og gikk ut.
Og en kerub rakte ut hånden fra mellom kerubene til ilden som var der, og tok derfra, og la det i hendene til ham iført lin; han tok det og gikk ut.
Kjeruben rakte ut hånden mellom kjerubene til ilden, som var mellom kjerubene, og tok av den og ga det til mannen kledd i linklær, som tok det og gikk ut.
En kjerub rakte ut hånden mellom kjerubene til ilden som var mellom kjerubene, og løftet og gav det i hånden til mannen som var kledd i lin, og han tok det og gikk ut.
Og en kjerub strakte ut hånden fra mellom kjerubene til ilden som var mellom dem, og tok av den og la det i hendene på den mannen som var kledd i lin, som tok det og gikk ut.
Og en kjerub strakte ut hånden fra mellom kjerubene til ilden som var mellom dem, og tok av den og la det i hendene på den mannen som var kledd i lin, som tok det og gikk ut.
Så rakte en kjerub ut hånden, fra mellom kjerubene, mot ilden som var mellom kjerubene, tok noe og la det i hendene til mannen kledd i lintøy, og han tok det og gikk ut.
Then one of the cherubim reached out his hand to the fire that was among them, took some, and put it into the hands of the man clothed in linen, who took it and went out.
En kjerub rakte ut hånden fra mellom kjerubene, tok av ilden som var mellom kjerubene, la den i hendene på mannen kledd i lin, og mannen tok det og gikk ut.
Og Cherub udrakte sin Haand imellem Cherubim til Ilden, som var imellem Cherubim, og tog (deraf) og gav ham i Næverne, som var klædt i Linklæderne, og han tog (det) og gik ud.
And one cherub stretched forth his hand from between the cherubims unto the fire that was between the cherubims, and took thereof, and put it into the hands of him that was clothed with linen: who took it, and went out.
Og en kjerub rakte ut hånden fra mellom kjerubene til ilden som var mellom kjerubene, tok noe av den, og la det i hendene til mannen som var kledd i lin, som tok det og gikk ut.
And one cherub stretched forth his hand from between the cherubim to the fire that was between the cherubim, and took it, and put it into the hands of the man clothed with linen, who took it and went out.
Kjeruben strakte ut hånden fra mellom kjerubene til ilden som var mellom kjerubene, og tok av den, og la det i hendene til han som var kledd i lin, som tok det og gikk ut.
Da rakte en av kjerubene hånden sin mellom kjerubene mot ilden som var mellom dem, og løftet den opp, og la den i hendene til mannen kledd i lin, som tok imot det og gikk ut.
Og kjeruben strakte ut hånden fra mellom kjerubene mot ilden som var mellom kjerubene, tok av den og la den i hendene på ham som var kledd i lintøy, som tok den og gikk ut.
Han rakte hånden ut mot ilden som var mellom de bevingede vesener, tok noe av den og gikk ut.
Then the one Cherub reached forth this honde from vnder the Cherubins, vnto ye fyre that was betwene the Cherubins, and toke therof, and gaue it vnto him (that had on the lynnynge rayment) in his honde: which toke it, and wente out.
And one Cherub stretched forth his hand from betweene the Cherubims vnto the fire, that was betweene the Cherubims, and tooke thereof, and put it into the hands of him that was clothed with linnen: who tooke it and went out.
Then one Cherub reached foorth his hande from betwene the Cherubims vnto the fire that was betwene the Cherubims, and toke therof, and gaue it into the handes of hym that had on the lynnen rayment: which toke it, and went out.
And [one] cherub stretched forth his hand from between the cherubims unto the fire that [was] between the cherubims, and took [thereof], and put [it] into the hands of [him that was] clothed with linen: who took [it], and went out.
The cherub stretched forth his hand from between the cherubim to the fire that was between the cherubim, and took [of it], and put it into the hands of him who was clothed in linen, who took it and went out.
that the `one' cherub putteth forth his hand from between the cherubs unto the fire that `is' between the cherubs, and lifteth up, and giveth into the hands of him who is clothed with linen, and he receiveth, and cometh forth.
And the cherub stretched forth his hand from between the cherubim unto the fire that was between the cherubim, and took `thereof', and put it into the hands of him that was clothed in linen, who took it and went out.
And the cherub stretched forth his hand from between the cherubim unto the fire that was between the cherubim, and took [thereof], and put it into the hands of him that was clothed in linen, who took it and went out.
And stretching out his hand to the fire which was between the winged ones, he took some of it and went out.
The cherub stretched forth his hand from between the cherubim to the fire that was between the cherubim, and took [of it], and put it into the hands of him who was clothed in linen, who took it and went out.
Then one of the cherubim stretched out his hand toward the fire which was among the cherubim. He took some and put it into the hands of the man dressed in linen, who took it and left.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da jeg så, se, i himmelhvelvet over kerubenes hoder fremkom noe som en safirsten, som et bilde av en trone.
2Og han talte til den mannen kledd i lin og sa: 'Gå inn mellom hjulene, under keruben, og ta med deg glødende kull fra mellom kerubene, og strø dem over byen.' Og han gikk inn foran mine øyne.
3Da mannen gikk inn, sto kerubene på husets høyre side, og en sky fylte den indre gården.
4Så steg Herrens herlighet opp fra keruben og hvilte over husets dørstokk; og huset ble fylt av skyen, og gårdsplassen var full av Herrens herlighets lys.
5Og lyden av kerubenes vinger ble hørt helt ut til den ytre gården, som lyden fra Den Allmektiges røst når han taler.
6Og det skjedde at da han hadde befalt den mannen kledd i lin: 'Ta ild fra mellom hjulene, fra mellom kerubene,' gikk han inn og sto ved siden av hjulene.
8Og under deres vinger viste det seg formen av en menneskehånd.
9Da jeg så, oppdaget jeg de fire hjulene ved kerubene – ett hjul hos hver kerub – og hjulenes utseende var som fargen til en beryllstein.
2Se, seks menn kom fra veien ved den øvre port, som vender mot nord, og hver av dem bar et slagvåpen i hånden; blant dem var en mann kledd i lin, med en skriver sitt inkhorn ved sin side. De gikk inn og stod ved det bronsealtaret.
3Og Herrens, Israels Guds, herlighet steg opp fra kerubinen der han sto, og nådde husets dørstokk. Han kalte den mannen kledd i lin, som hadde skriverens inkhorn ved sin side.
6Så fløy en av serafimene til meg, med et glødende kull i hånden, som han hadde tatt med tang fra alteret.
15Kerubene ble deretter løftet opp. Dette er den levende skapningen jeg så ved Chebar-elven.
16Og når kerubene beveget seg, fulgte hjulene dem; og da kerubene løftet sine vinger for å stige opp fra jorden, forble hjulene ved deres side.
17Når kerubene stod, stod hjulene; og da de ble løftet opp, ble hjulene også løftet, for den levende skapningens ånd var i dem.
18Så forlot Herrens herlighet husets dørstokk og hvilte over kerubene.
19Kerubene løftet sine vinger og steg opp fra jorden foran mine øyne; da de gikk ut, var hjulene ved siden av dem, og de sto alle ved døren til østporten i Herrens hus; og Israels Guds herlighet var over dem.
20Dette er den levende skapningen jeg så under Israels Gud ved Chebar-elven; og jeg forsto at de var keruber.
21Hver av dem hadde fire ansikter, og hver hadde fire vinger; og under vingene var det noe som lignet en menneskehånd.
22Da løftet keruber sine vinger, og hjulene ved deres side, og Israels Guds herlighet var over dem.
24En vinge på den ene keruben var fem alen, og den andre vingen også var fem alen; fra den ene vingens ytterste punkt til den andre var det ti alen.
25Og den andre keruben var ti alen; begge keruber hadde samme mål og størrelse.
26Høyden på den ene keruben var ti alen, og det samme gjaldt for den andre.
27Og han plasserte keruberne inne i det indre huset; de strakte ut sine vinger slik at den ene vingen berørte en vegg, og den andre berørte den motsatte, mens vingene møttes i midten av rommet.
4Deretter skal du ta noen igjen, kaste dem midt i ilden og la dem brenne opp; for fra dem vil en ild komme ut over hele Israels hus.
7For cherubene strakte ut sine to vinger over arken, og de dekket arken og dens stenger med sine vinger.
2Så jeg, og se, en skikkelse som lignet flammer: fra livet og nedover var det ild, og oppover fra livet så det ut som en blendende glans, med fargen til rav.
10Presten skal ta på seg sitt linnegode og sine linnebukser, og med dem skal han ta opp asken som ilden har fortært med brennofferet på alteret, og han skal legge den ved siden av alteret.
12Han skal ta et røkelseskar fylt med brennende kull fra alteret foran Herren, og med hendene sine som er fulle av finmalt, velduftende røkelse, og føre det inn bak sløret.
10I Det Allerhelligste laget han to keruber i billedarbeid, som han dekket med gull.
11Keruberens vinger var tjue alen lange. Den ene vingen til den ene kerub var fem alen, og rakte til husets vegg, mens den andre vingen også var fem alen, og rakte til den andre kerubens vinge.
12På den andre kerub var den ene vingen fem alen, som nådde helt til husets vegg, og den andre vingen var også fem alen, og den forbandt seg med den andre kerubens vinge.
13Disse kerubenes vinger strakte seg ut over tjue alen; de sto med føttene, og ansiktene deres var vendt innover.
7Han laget to keruber av gull, støpt ut av ett stykke, plassert ved de to endene av forsoningslokken.
8Én kerub ble plassert ved den ene enden, og den andre ved den motsatte; han formet kerubene som en del av forsoningslokken på dens to ender.
9Kerubene bredte ut sine vinger høyt og dekket forsoningslokken med dem, med ansiktene vendt mot hverandre, slik at deres blikk vendte mot forsoningslokken.
27Jeg så noe som minnet fargen til rav, og et utseende av ild rundt omkring i den; fra midjen og oppover, og fra midjen og nedover, så jeg det som om det var ild, omgitt av en lysende glans.
13Når det gjaldt de levende skapningene, lignet de brennende kull og utseendet til lamper; en flammende glans beveget seg opp og ned blant dem, ilden skinte klart, og fra ilden kom lyn.
4Jeg så, og se, en virvelvind kom fra nord, en stor sky, og en ild som omsluttet seg, med en strålende glans rundt seg; og midt i den lignet det på fargen til rav, som om det kom fra flammenes indre.
5Og ut fra midten kom likheten av fire levende skapninger. Slik fremsto de: de hadde menneskelig skikkelse.
7Og han kom og tok boken fra ham som satt på tronen med sin høyre hånd.
8Under vingene, på alle fire sider, hadde de menneskehender; og hvert vesen hadde både ansikt og vinger.
37«Si til Eleasar, Aarons sønn, presten: 'Ta opp ildkarene fra ilden som fortsatt brenner, og spre ilden der borte, for de er hellige.'»
8For cherubene bredte ut vingene over arken, og de dekket arken og stengene sine ovenpå.
4Slik har Herren, Gud, vist meg; og se, Herren, Gud, kalte til kamp med ild, og ilden slukte det store dypet og åt opp en del.
16Ved mengden av dine varer har de fylt deg med vold, og du har syndet. Derfor vil jeg kaste deg ut som uren fra Guds fjell, og jeg vil ødelegge deg, du vaktskerende kerub, fra midt blant ildstenene.
14Du er den salvede kerub som vokter, og jeg har satt deg der. Du var på Guds hellige fjell og gikk frem og tilbake midt blant ildstenene.
20Kerubene skal strekke ut vingene sine høyt og dekke forsoningsmetten med dem; de skal vende ansiktene mot hverandre, med forsoningsmetten imellom.
24Han kastet ut mennesket, og plasserte cherubene og et flammende sverd som vendte seg i alle retninger ved hagens østinngang for å vokte veien til livets tre.
21Da strakte Herrens engel ut enden av staven sin og rørte ved kjøttet og de usyrede kakene, og ild steg opp fra steinen og fortærte både kjøttet og kakene. Så forlot Herrens engel ham.