1 Mosebok 21:17
Og Gud hørte guttens stemme; Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa: 'Hva plager deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens stemme der han er.'
Og Gud hørte guttens stemme; Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa: 'Hva plager deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens stemme der han er.'
Da hørte Gud gutten gråte, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er i veien med deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt gutten der han er.
Da hørte Gud gutten gråte, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er i veien, Hagar? Vær ikke redd! Gud har hørt gutten der han er.
Da hørte Gud guttens røst. Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: «Hva er i veien, Hagar? Vær ikke redd! For Gud har hørt guttens røst der han er.»
Gud hørte guttens gråt, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa: 'Hva er i veien, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens røst der han ligger.'
Gud hørte guttens gråt, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er i veien med deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens stemme der hvor han er.
Og Gud hørte guttens stemme; og Guds engel kalte til Hagar fra himmelen og sa til henne, Hva er deg, Hagar? Frykt ikke; for Gud har hørt guttens stemme der han er.
Men Gud hørte gutten, og Guds engel ropte fra himmelen til Hagar og sa: Hva er i veien, Hagar? Vær ikke redd, for Gud har hørt gutten der han er.
Gud hørte gutten gråte, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er det med deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttenes rop der han ligger.
Og Gud hørte guttens stemme; og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva plager deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens stemme der han er.
Og Gud hørte guttens stemme; og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva plager deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens stemme der han er.
Gud hørte guttens gråt, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: "Hva er i veien, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens røst der han ligger."
God heard the boy crying, and the angel of God called to Hagar from heaven and said to her, 'What is the matter, Hagar? Do not be afraid. God has heard the boy crying as he lies there.
Gud hørte guttens røst, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er i veien, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens røst der han er.
Da hørte Gud Drengens Røst, og Guds Engel raabte til Hagar af Himmelen, og sagde til hende: Hvad (skader) dig, Hagar? frygt Intet; thi Gud hørte Drengens Røst, der hvor han (er).
And God heard the voice of the lad; and the anl of God called to Hagar out of heaven, and said unto her, What aileth thee, Hagar? fear not; for God hath heard the voice of the lad where he is.
Og Gud hørte guttens stemme, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er det med deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens stemme der han er.
And God heard the voice of the lad, and the angel of God called to Hagar out of heaven and said to her, What troubles you, Hagar? Fear not; for God has heard the voice of the lad where he is.
Gud hørte guttens gråt, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: "Hva plager deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens røst der han er.
Gud hørte gutten gråte, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: «Hva plager deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens stemme der han ligger.
Og Gud hørte guttens røst. Og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er i veien med deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens røst der han ligger.
Og guttens rop nådde Guds ører, og Guds engel sa til Hagar fra himmelen: Hagar, hvorfor gråter du? Frykt ikke, for guttens rop har nådd Guds ører.
And God{H430} heard{H8085} the voice{H6963} of the lad;{H5288} and the angel{H4397} of God{H430} called{H7121} to Hagar{H1904} out of heaven,{H8064} and said{H559} unto her, What aileth thee, Hagar?{H1904} fear{H3372} not; for God{H430} hath heard{H8085} the voice{H6963} of the lad{H5288} where he is.
And God{H430} heard{H8085}{(H8804)} the voice{H6963} of the lad{H5288}; and the angel{H4397} of God{H430} called{H7121}{(H8799)} to Hagar{H1904} out of heaven{H8064}, and said{H559}{(H8799)} unto her, What aileth thee, Hagar{H1904}? fear{H3372}{(H8799)} not; for God{H430} hath heard{H8085}{(H8799)} the voice{H6963} of the lad{H5288} where he is.
And God herde the voyce of the childe. And the angell of God called Hagar out of heaven and sayde vnto her: What ayleth the Hagar? Feare not for God hath herde the voyce of the childe where he lyeth.
Then God herde the voyce of the childe, and the angell of God called vnto Agar out of heauen, and sayde vnto her: What ayleth the, Agar? Feare not, for God hath herde ye voyce of the childe, where he lyeth.
Then God heard the voyce of ye childe, and the Angel of God called to Hagar from heauen, and said vnto her, What aileth thee, Hagar? feare not, for God hath heard the voyce of the childe where he is.
And God hearde the voyce of the lad, and the angell of God called to Hagar out of heauen, and said vnto her, what ayleth thee Hagar? feare not: for God hath hearde the voyce of the lad where he lyeth.
And God heard the voice of the lad; and the angel of God called to Hagar out of heaven, and said unto her, What aileth thee, Hagar? fear not; for God hath heard the voice of the lad where he [is].
God heard the voice of the boy. The angel of God called to Hagar out of the sky, and said to her, "What ails you, Hagar? Don't be afraid. For God has heard the voice of the boy where he is.
And God heareth the voice of the youth; and the messenger of God calleth unto Hagar from the heavens, and saith to her, `What to thee, Hagar? fear not; for God hath hearkened unto the voice of the youth where he `is';
And God heard the voice of the lad. And the angel of God called to Hagar out of heaven, and said unto her, What aileth thee, Hagar? Fear not. For God hath heard the voice of the lad where he is.
And God heard the voice of the lad; and the angel of God called to Hagar out of heaven, and said unto her, What aileth thee, Hagar? fear not; for God hath heard the voice of the lad where he is.
And the boy's cry came to the ears of God; and the angel of God said to Hagar from heaven, Hagar, why are you weeping? have no fear, for the child's cry has come to the ears of God.
God heard the voice of the boy. The angel of God called to Hagar out of the sky, and said to her, "What ails you, Hagar? Don't be afraid. For God has heard the voice of the boy where he is.
But God heard the boy’s voice. The angel of God called to Hagar from heaven and asked her,“What is the matter, Hagar? Don’t be afraid, for God has heard the boy’s voice right where he is crying.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Stå opp, løft gutten og hold ham i hånden din, for jeg vil gjøre ham til en stor nasjon.
19 Og Gud åpnet øynene hennes, og hun så en vannkilde; da gikk hun og fylte flasken med vann, og ga gutten å drikke.
20 Gud var med gutten; han vokste opp, bosatte seg i ørkenen og ble en bueskytter.
9 Og Sarah så Hagar den egyptiske sitt barn, som hun hadde født for Abraham, håne.
10 Derfor sa hun til Abraham: 'Utvis denne tjenestekvinnen og hennes sønn, for tjenestekvinnenes sønn skal ikke arve sammen med min sønn, Isak.'
11 Og dette gjorde Abraham stort vondt på grunn av sin sønn.
12 Og Gud sa til Abraham: 'La det ikke gjøre deg vondt på grunn av gutten og din tjenestekvinne; hør til alt det Sarah har sagt til deg, for det er gjennom Isak at din ætt skal bli til.'
13 Og også av tjenestekvinnenes sønn vil jeg gjøre en nasjon, for han er ditt eget kjøtt.
14 Og Abraham sto opp tidlig om morgenen, tok med seg brød og en flaske vann, og ga det til Hagar; han la det på hennes skulder sammen med barnet og sendte henne bort, og hun drog ut og vandret i Beershebas ørken.
15 Men da vannet var oppbrukt, la hun barnet under en av buskene.
16 Så gikk hun et godt stykke bort og satte seg ned, omtrent på en bueavstand, for hun sa: 'Jeg vil ikke se at barnet dør.' Og hun satt der, ropte med oppløftet røst og gråt.
7 Herrens engel fant henne ved en vannkilde i ørkenen, ved kilden langs veien til Shur.
8 Engelen spurte Hagar, Sarais tjenestekvinne: 'Hvor kommer du fra, og hvor skal du hen?' Hun svarte: 'Jeg flykter fra min mesterinne Sarai.'
9 Herrens engel sa til henne: 'Vend tilbake til din mesterinne og føy deg under hennes hånd.'
10 Og han sa: 'Jeg vil gjøre dine etterkommere utallige, så utallige at de ikke kan telles.'
11 Herrens engel sa videre til henne: 'Se, du er gravid og skal føde en sønn. Du skal gi ham navnet Ismael, for Herren har hørt din nød.'
11 Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen og sa: «Abraham, Abraham!» Og han svarte: «Her er jeg.»
12 Engelen sa: «Legg ikke hånden på gutten, og gjør ham ikke noe; for nå vet jeg at du frykter Gud, ettersom du ikke har holdt tilbake din sønn, din eneste sønn, fra meg.»
18 Og Abraham sa til Gud: "Måtte Ishmael leve for din skyld!"
19 Og Gud sa: "Din hustru Sarah skal virkelig føde deg en sønn, og du skal kalle ham Isak. Jeg vil etablere min pakt med ham som en evig pakt, også med hans etterkommere."
20 Når det gjelder Ismael, har jeg hørt deg: Se, jeg har velsignet ham og gjort ham fruktbar, og jeg vil gjøre ham til et tallrikt folk; han skal få tolvt fyrster, og jeg vil gjøre ham til en stor nasjon.
13 Og hun kalte Herren, som talte til henne, for 'Du Gud som ser meg', fordi hun sa: 'Har jeg virkelig sett den som ser meg?'
14 Derfor ble kilden kalt Beerlahairoi; se, den ligger mellom Kadesh og Bered.
15 Hagar fødte Abram en sønn, og Abram ga den sønnen, som Hagar hadde født, navnet Ismael.
15 Herrens engel ropte til Abraham fra himmelen for andre gang,
7 Isak talte til sin far og sa: «Min far!» Og han svarte: «Her er jeg, min sønn.» Isak sa videre: «Her er ilden og veden, men hvor er lammet til brennofferet?»
12 Dette er slekten til Ismael, Abrahams sønn, som Hagar, den egyptiske, Sarahs tjenerinne, fødte ham.
7 «Herren, himmelens Gud, som tok meg fra min fars hus og fra min slekts land, og som talte til meg og sverget til meg: ‘Til din ætt skal jeg gi dette landet’, vil sende sin engel foran deg, og du skal hente en hustru til min sønn derfra.»
1 Sarai, Abrams hustru, hadde ikke født ham noen barn. Hun hadde en tjenestekvinne, en egypter, som het Hagar.
2 Sarai sa til Abram: 'Se, Herren har nå hindret meg i å føde. Vær så snill, gå til min tjenestekvinne; kanskje kan jeg få barn ved henne.' Og Abram hørte på Sarais ord.
11 Og Guds engel talte til meg i en drøm og sa: «Jacob.» Jeg svarte: «Her er jeg.»