1 Mosebok 27:23
Han kjente ham ikke igjen, for hendene hans var dekket av hår, slik Esau sine var, og derfor velsignet han ham.
Han kjente ham ikke igjen, for hendene hans var dekket av hår, slik Esau sine var, og derfor velsignet han ham.
Han kjente ham ikke igjen, for hendene hans var hårete som broren Esaus hender, og han velsignet ham.
Han kjente ham ikke igjen, for hendene hans var hårete som hendene til Esau, broren hans. Og han velsignet ham.
Han kjente ham ikke igjen, for hendene hans var hårete som hendene til hans bror Esau. Så velsignet han ham.
Han kjente ham ikke igjen, for hendene hans var hårete som hendene til Esau, broren hans, og han velsignet ham.
Han kjente ham ikke igjen, fordi hendene hans var hårete som hans bror Esaus hender. Så han velsignet ham.
Og han kjente ham ikke, fordi hendene hans var hårete, som hans bror Esaus hender; så velsignet han ham.
Han kjente ham ikke igjen, for hans hender var hårete som Esaus, hans brors, hender; så han velsignet ham.
Han kjente ham ikke igjen, fordi hans hender var like hårete som Esaus, hans brors, hender. Så han velsignet ham.
Han kjente ham ikke igjen, fordi hendene hans var hårete, som Esaus hender: så han velsignet ham.
Han kjente ham ikke igjen, fordi hendene hans var hårete, som Esaus hender: så han velsignet ham.
Han kjente ham ikke igjen, fordi hans hender var hårete som hans bror, Esaus, hender; og han velsignet ham.
He did not recognize him, because his hands were hairy like those of his brother Esau; so he blessed him.
Og han kjente ham ikke igjen, for hans hender var hårete som hans bror Esaus hender. Så han velsignet ham.
Og han kjendte ham ikke, thi hans Hænder vare laadne, som Esaus, hans Broders, Hænder; og han velsignede ham.
And he discerned him not, because his hands were hairy, as his brother Esau's hands: so he blessed him.
Og han kjente ham ikke igjen, fordi hendene hans var hårete, som hans bror Esaus hender; så han velsignet ham.
And he did not recognize him, because his hands were hairy like his brother Esau's hands: so he blessed him.
Han kjente ham ikke igjen, for hendene hans var hårete, som hendene til Esau, hans bror. Så han velsignet ham.
Han kjente ham ikke igjen, for hans hender var hårete som Esaus hender, og han velsignet ham.
Han kjente ham ikke igjen fordi hans hender var hårete, som hans bror Esaus hender. Så han velsignet ham.
Han kjente han ikke igjen, fordi hendene var hårete som Esaus hender: så han ga ham sin velsignelse.
And he knewe him not because his handes were rough as his brother Esaus handes: And so he blessed him.
And he knew him not, for his handes were rough like as ye handes of his brother Esau. And he blessed him.
(For he knewe him not, because his hands were rough as his brother Esaus hands: wherefore he blessed him)
And he knewe him not, because his handes were heary as his brother Esaus handes: and so he blessed hym.
And he discerned him not, because his hands were hairy, as his brother Esau's hands: so he blessed him.
He didn't recognize him, because his hands were hairy, like his brother, Esau's hands. So he blessed him.
And he hath not discerned him, for his hands have been hairy, as the hands of Esau his brother, and he blesseth him,
And he discerned him not, because his hands were hairy, as his brother Esau's hands. So he blessed him.
And he discerned him not, because his hands were hairy, as his brother Esau's hands: so he blessed him.
And he did not make out who he was, because his hands were covered with hair like his brother Esau's hands: so he gave him a blessing.
He didn't recognize him, because his hands were hairy, like his brother, Esau's hands. So he blessed him.
He did not recognize him because his hands were hairy, like his brother Esau’s hands. So Isaac blessed Jacob.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Jakob sa til sin far: "Jeg er Esau, din førstefødte; jeg har gjort som du befalte. Stå opp, jeg ber deg, sett deg og spis av mitt hjortekjøtt, så min sjel kan velsigne meg."
20Isak spurte sin sønn: "Hvordan fant du det så raskt, min sønn?" Og han svarte: "Fordi Herren, din Gud, har ført det til meg."
21Isak sa til Jakob: "Kom nærmere, jeg ber deg, så jeg kan kjenne deg, min sønn, for å se om du virkelig er min førstefødte Esau eller ikke."
22Jakob nærmet seg sin far Isak, som kjente ham og sa: "Stemmen er Jakobs, men hendene er Esau sine."
24Han spurte: "Er du virkelig min førstefødte Esau?" Og han svarte: "Jo, det er jeg."
25Så sa han: "Ta det nærmere, så vil jeg spise av mitt sønns hjortekjøtt, for at min sjel skal velsigne deg." Han førte kjøttet nær til sin far, og han spiste, og han ga ham vin, som han drakk.
26Isak sa til sin sønn: "Kom nærmere nå, og kyss meg, min sønn."
27Da han kom nær, kyssede han ham, og Isak kjente lukten av klærne hans, velsignet ham og sa: "Se, lukten av min sønn er som duften fra en mark som Herren har velsignet."
29Må folk tjene deg, og nasjoner bøye seg for deg; vær herre over dine brødre, og la din mors sønner bøye seg for deg. Forbannet være den som forbanner deg, og velsignet den som velsigner deg.
30Og det skjedde at så snart Isak hadde fullført velsignelsen over Jakob, og Jakob knapt var forlatt sin far Isaks nærvær, kom broren Esau tilbake fra jakten.
31Esau hadde også tilberedt herlig mat og brakt den til sin far og sa: "La min far stå opp og spise av sitt sønns hjortekjøtt, så hans sjel kan velsigne meg."
32Isak spurte: "Hvem er du?" Og han svarte: "Jeg er din sønn, din førstefødte Esau."
33Isak skalv voldsomt og sa: "Hvem er det som har tatt hjortekjøttet og brakt det til meg, slik at jeg har spist av alt før du kom, og som jeg har velsignet? Ja, han skal bli velsignet."
34Da Esau hørte farens ord, løftet han stemmen i et stort og usedvanlig bittert rop og sa til sin far: "Velsign meg også, min far!"
35Men Isak svarte: "Din bror listet seg inn og tok bort din velsignelse."
36Esau sa: "Er han ikke virkelig kalt Jakob? For han har erstattet meg to ganger: han tok bort min førstefødselsrett, og se, nå har han også tatt min velsignelse. Har du ikke en velsignelse som er forbeholdt meg?"
10Og du skal bringe dem til din far, slik at han kan spise og velsigne deg før han dør.
11Jakob sa til sin mor Rebekka: "Se, Esau, min bror, er en hårete mann, mens jeg er glattskinnet."
12Far vil kanskje kjenne meg igjen, og jeg vil fremstå for ham som en bedrager, og dermed påkalle en forbannelse over meg selv i stedet for en velsignelse.
15Rebekka tok de fine klærne som tilhørte hennes eldste sønn Esau, og som var i huset, og la dem på sin yngre sønn Jakob.
16Hun la geiteungernes skinn over hendene hans og på den glatte delen av nakken hans.
1Og det skjedde at da Isak var gammel, og øynene hans var svake slik at han ikke kunne se, kalte han sin eldste sønn Esau og sa til ham: "Min sønn." Og han svarte: "Her er jeg."
41Esau hatet Jakob på grunn av velsignelsen faren hadde gitt ham, og han tenkte i sitt hjerte: "Farens sørgedager nærmer seg, og da vil jeg drepe min bror Jakob."
25Den første kom ut med en rødlig farge, dekket av hår, og hun kalte ham Esau.
26Etter ham kom hans bror ut, og han tok tak i Esaus hæl, og ble kalt Jakob. Isaak var seksti år da hun fødte dem.
20Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau med tanke på det som skulle komme.
38Esau sa til sin far: "Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg også, o min far!" Og Esau løftet stemmen og gråt.
39Isak svarte: "Se, ditt hjem skal være fylt med jordens overflod og himmelens dugg fra oven;"
6Da Esau så at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham til Padanaram for å finne seg en kone derfra, og at han under velsignelsen hadde gitt ham befaling om: Du skal ikke gifte deg med en av Kanaans døtre;
6Rebekka talte til sin sønn Jakob og sa: "Se, jeg hørte din far snakke til Esau, din bror, og si:"
29Jakob spurte: «Fortell meg, jeg ber deg, ditt navn.» Men han svarte: «Hvorfor spør du etter mitt navn?» Og der velsignet han ham.