1 Mosebok 27:38

o3-mini KJV Norsk

Esau sa til sin far: "Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg også, o min far!" Og Esau løftet stemmen og gråt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Hebr 12:17 : 17 For dere vet at senere, da han skulle arve velsignelsen, ble han forkastet, for han fant ikke et sted for anger, selv om han søkte det med tårer.
  • 1 Mos 27:34 : 34 Da Esau hørte farens ord, løftet han stemmen i et stort og usedvanlig bittert rop og sa til sin far: "Velsign meg også, min far!"
  • 1 Mos 27:36 : 36 Esau sa: "Er han ikke virkelig kalt Jakob? For han har erstattet meg to ganger: han tok bort min førstefødselsrett, og se, nå har han også tatt min velsignelse. Har du ikke en velsignelse som er forbeholdt meg?"
  • 1 Mos 49:28 : 28 Dette er de tolv stammene i Israel, og dette er hva deres far talte til dem og velsignet hver enkelt i henhold til sin velsignelse.
  • Ordsp 1:24-26 : 24 For jeg har kalt, men dere har nektet; jeg har strukket ut min hånd, men ingen la merke til den; 25 Men dere har foraktet all min veiledning og tatt imot ingen av mine irettesettelser: 26 Jeg skal også le av deres nød, jeg skal spotte når deres redsel inntreffer;
  • Jes 32:10-12 : 10 Mange dager og år vil dere lide, dere uforsiktige kvinner, for vintingen vil svikte, og innhøstingen vil utebli. 11 Skjelv, dere kvinner som lever i velstand; bli fortvilet, dere uforsiktige; riv av dere klærne og gjør dere nakne, og snør sekkklær om livet. 12 De skal sørge over brystvortene, over de behagelige markene og den fruktbare vinranken.
  • Jes 65:14 : 14 Se, mine tjenere skal synge av hjertets fryd, mens dere vil gråte av dyp sorg og hyle i fortvilelse.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 93%

    29Må folk tjene deg, og nasjoner bøye seg for deg; vær herre over dine brødre, og la din mors sønner bøye seg for deg. Forbannet være den som forbanner deg, og velsignet den som velsigner deg.

    30Og det skjedde at så snart Isak hadde fullført velsignelsen over Jakob, og Jakob knapt var forlatt sin far Isaks nærvær, kom broren Esau tilbake fra jakten.

    31Esau hadde også tilberedt herlig mat og brakt den til sin far og sa: "La min far stå opp og spise av sitt sønns hjortekjøtt, så hans sjel kan velsigne meg."

    32Isak spurte: "Hvem er du?" Og han svarte: "Jeg er din sønn, din førstefødte Esau."

    33Isak skalv voldsomt og sa: "Hvem er det som har tatt hjortekjøttet og brakt det til meg, slik at jeg har spist av alt før du kom, og som jeg har velsignet? Ja, han skal bli velsignet."

    34Da Esau hørte farens ord, løftet han stemmen i et stort og usedvanlig bittert rop og sa til sin far: "Velsign meg også, min far!"

    35Men Isak svarte: "Din bror listet seg inn og tok bort din velsignelse."

    36Esau sa: "Er han ikke virkelig kalt Jakob? For han har erstattet meg to ganger: han tok bort min førstefødselsrett, og se, nå har han også tatt min velsignelse. Har du ikke en velsignelse som er forbeholdt meg?"

    37Isak svarte Esau: "Se, jeg har gjort ham til din herre, og alle hans brødre har jeg gitt ham som tjenere; med korn og vin har jeg opprettholdt ham. Hva skal jeg gjøre med deg nå, min sønn?"

  • 79%

    41Esau hatet Jakob på grunn av velsignelsen faren hadde gitt ham, og han tenkte i sitt hjerte: "Farens sørgedager nærmer seg, og da vil jeg drepe min bror Jakob."

    42Disse ordene fra Esau, hennes eldste sønn, ble fortalt til Rebekka, og hun sendte etter sin yngste sønn Jakob og sa: "Se, din bror Esau trøster seg med tanke på deg, med hensikt å drepe deg."

  • 39Isak svarte: "Se, ditt hjem skal være fylt med jordens overflod og himmelens dugg fra oven;"

  • 1Og det skjedde at da Isak var gammel, og øynene hans var svake slik at han ikke kunne se, kalte han sin eldste sønn Esau og sa til ham: "Min sønn." Og han svarte: "Her er jeg."

  • 77%

    18Så kom han til sin far og sa: "Min far." Og Isak svarte: "Her er jeg; hvem er du, min sønn?"

    19Jakob sa til sin far: "Jeg er Esau, din førstefødte; jeg har gjort som du befalte. Stå opp, jeg ber deg, sett deg og spis av mitt hjortekjøtt, så min sjel kan velsigne meg."

  • 12Far vil kanskje kjenne meg igjen, og jeg vil fremstå for ham som en bedrager, og dermed påkalle en forbannelse over meg selv i stedet for en velsignelse.

  • 17For dere vet at senere, da han skulle arve velsignelsen, ble han forkastet, for han fant ikke et sted for anger, selv om han søkte det med tårer.

  • 74%

    21Isak sa til Jakob: "Kom nærmere, jeg ber deg, så jeg kan kjenne deg, min sønn, for å se om du virkelig er min førstefødte Esau eller ikke."

    22Jakob nærmet seg sin far Isak, som kjente ham og sa: "Stemmen er Jakobs, men hendene er Esau sine."

    23Han kjente ham ikke igjen, for hendene hans var dekket av hår, slik Esau sine var, og derfor velsignet han ham.

    24Han spurte: "Er du virkelig min førstefødte Esau?" Og han svarte: "Jo, det er jeg."

    25Så sa han: "Ta det nærmere, så vil jeg spise av mitt sønns hjortekjøtt, for at min sjel skal velsigne deg." Han førte kjøttet nær til sin far, og han spiste, og han ga ham vin, som han drakk.

    26Isak sa til sin sønn: "Kom nærmere nå, og kyss meg, min sønn."

    27Da han kom nær, kyssede han ham, og Isak kjente lukten av klærne hans, velsignet ham og sa: "Se, lukten av min sønn er som duften fra en mark som Herren har velsignet."

  • 32Esau svarte: «Se, jeg er i ferd med å dø – hva nytte har førstefødslers rett for meg?»

  • 4Esau løp for å møte ham, omfavnet ham, la hodet sitt mot hans nakke og kysset ham, og de gråt sammen.

  • 30Esau sa til Jakob: «Vennligst gi meg litt av den røde stuingen, for jeg er utmattet.» Derfor ble han kalt Edom.

  • 11«Ta imot min velsignelse som jeg bringer til deg, for Gud har vært nådig mot meg og gitt meg det jeg trenger.» Han presset han, og han tok imot det.

  • 6Rebekka talte til sin sønn Jakob og sa: "Se, jeg hørte din far snakke til Esau, din bror, og si:"

  • 10Og du skal bringe dem til din far, slik at han kan spise og velsigne deg før han dør.

  • 9Esau sa: «Jeg har nok, min bror; behold det du har for deg selv.»

  • 15Esau sa: «La meg nå la noen av folkene mine bli med deg.» Han sa: «Hva trenger du det til? Min største bekymring er å finne nåde i øynene til min herre.»

  • 6Da Esau så at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham til Padanaram for å finne seg en kone derfra, og at han under velsignelsen hadde gitt ham befaling om: Du skal ikke gifte deg med en av Kanaans døtre;