1 Mosebok 48:19
Men faren svarte: 'Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli en nasjon og bli stor; likevel skal hans yngre bror bli større, og hans ætt skal utvikle seg til tallrike nasjoner.'
Men faren svarte: 'Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli en nasjon og bli stor; likevel skal hans yngre bror bli større, og hans ætt skal utvikle seg til tallrike nasjoner.'
Men faren ville ikke og sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli til et folk, og også han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli til en mengde av folkeslag.
Men faren nektet og sa: «Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli til et folk, også han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli til en mengde folk.»
Men faren nektet og sa: «Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli til et folk, også han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans etterkommere skal bli til en mengde folk.»
Men hans far nektet og sa: "Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli et folk, og han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn han, og hans etterkommere skal bli en mengde av folkeslag."
Men hans far nektet og sa: «Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal også bli et folk, og han skal også bli stor; men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans avkom skal bli en mengde nasjoner.»
Og faren nektet og sa: Jeg vet det, min sønn. Han skal også bli et folk, og han skal også bli stor; men virkelig, hans yngre bror skal bli større enn han, og hans etterkommere skal bli en stor folkeskar av nasjoner.
Men faren nektet og sa: "Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli et folk, og han skal også bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og etterkommerne hans skal bli en stor folkemengde."
Men hans far nektet og sa: "Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal også bli et folk, og han skal også bli stor. Likevel skal hans yngre bror bli større enn han, og hans ætt skal bli en mengde av folkeslag."
Men hans far nektet og sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal også bli et folk, og han skal også bli stor; men sannelig, hans yngre bror skal bli større enn han, og hans ætling skal bli en mengde av folkeslag.
Men hans far nektet og sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal også bli et folk, og han skal også bli stor; men sannelig, hans yngre bror skal bli større enn han, og hans ætling skal bli en mengde av folkeslag.
Men faren nektet og sa: 'Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli til et folk, og også han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn han, og hans etterkommere skal bli mange folkeslag.'
But his father refused and said, 'I know, my son, I know. He too will become a people, and he too will be great. Nevertheless, his younger brother will be greater than he, and his descendants will become a group of nations.'
Men hans far nektet og sa: 'Jeg vet, sønn, jeg vet. Han skal også bli til et folk, og han skal også bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans etterkommere skal bli en mengde nasjoner.'
Men hans Fader vægrede sig og sagde: Jeg veed det, min Søn, jeg veed, han, han skal ogsaa blive til Folk, og han skal ogsaa blive stor; men hans yngste Broder skal blive større end han, og hans Sæd skal være en stor Hob Folk.
And his father refused, and said, I know it, my son, I know it: he also shall become a people, and he also shall be great: but truly his younr brother shall be greater than he, and his seed shall become a multitude of nations.
Men hans far nektet og sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal også bli til et folk, og han skal også bli stor; men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli til en mengde av nasjoner.
And his father refused, and said, I know it, my son, I know it: he also shall become a people, and he also shall be great: but truly his younger brother shall be greater than he, and his descendants shall become a multitude of nations.
Hans far nektet og sa: "Jeg vet, min sønn, jeg vet. Han skal også bli til et folk, og han skal også bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans slekt skal bli til en mengde av nasjoner."
Men faren nektet og sa: 'Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli et folk, og han skal også bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli en myriade av nasjoner.'
Men hans far nektet og sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli et folk, og han skal også bli stor; men hans yngre bror skal bli større enn han, og hans avkom skal bli til en mengde nasjoner.
Men faren ville ikke, og sa: Jeg gjør det med vilje, min sønn; han vil sikkert bli en nasjon og en stor en, men hans yngre bror vil bli større enn ham, og hans etterkommere vil bli en stor folkeslekt.
And his father{H1} refused,{H3985} and said,{H559} I know{H3045} [it], my son,{H1121} I know{H3045} [it]; he also shall become a people,{H5971} and he also shall be great:{H1431} howbeit{H199} his younger{H6996} brother{H251} shall be greater{H1431} than he, and his seed{H2233} shall become a multitude{H4393} of nations.{H1471}
And his father{H1} refused{H3985}{(H8762)}, and said{H559}{(H8799)}, I know{H3045}{(H8804)} it, my son{H1121}, I know{H3045}{(H8804)} it: he also shall become a people{H5971}, and he also shall be great{H1431}{(H8799)}: but truly{H199} his younger{H6996} brother{H251} shall be greater{H1431}{(H8799)} than he, and his seed{H2233} shall become a multitude{H4393} of nations{H1471}.
And his father wold not but sayde: I knowe it well my sonne I knowe it well. He shalbe also a people ad shalbe great. But of a troth his yonger brother shalbe greatter than he and his seed shall be full of people.
Neuertheles his father wolde not, & saide: I knowe it well my sonne, I knowe it well, this shall be a people also, & shalbe greate: but his yonger brother shal be greater the he, & his sede shal be full of people.
But his father refused, & sayd, I know well, my sonne, I know well: he shalbe also a people, and he shalbe great likewise: but his yonger brother shalbe greater then he, and his seede shall be full of nations.
And his father would not, but sayde: I knowe it well my sonne, I knowe it well, he shalbe also a people, and shalbe great: But his younger brother shalbe greater then he, and his seede shall become a great people.
And his father refused, and said, I know [it], my son, I know [it]: he also shall become a people, and he also shall be great: but truly his younger brother shall be greater than he, and his seed shall become a multitude of nations.
His father refused, and said, "I know, my son, I know. He also will become a people, and he also will be great. However, his younger brother will be greater than he, and his seed will become a multitude of nations."
And his father refuseth, and saith, `I have known, my son, I have known; he also becometh a people, and he also is great, and yet, his young brother is greater than he, and his seed is the fulness of the nations;'
And his father refused, and said, I know `it', my son, I know `it'. He also shall become a people, and he also shall be great: howbeit his younger brother shall be greater than he, and his seed shall become a multitude of nations.
And his father refused, and said, I know [it], my son, I know [it] ; he also shall become a people, and he also shall be great: howbeit his younger brother shall be greater than he, and his seed shall become a multitude of nations.
But his father would not, saying, I am doing it on purpose, my son; he will certainly become a nation and a great one; but his younger brother will be greater than he, and his seed will become a great family of nations.
His father refused, and said, "I know, my son, I know. He also will become a people, and he also will be great. However, his younger brother will be greater than he, and his seed will become a multitude of nations."
But his father refused and said,“I know, my son, I know. He too will become a nation and he too will become great. In spite of this, his younger brother will be even greater and his descendants will become a multitude of nations.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Israel sa til Josef: 'Jeg hadde ikke regnet med å se ditt ansikt, men se, Gud har også vist meg dine etterkommere.'
12 Josef tok dem ut fra mellom sine knær og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
13 Han tok begge sønner med seg – Efraim i sin høyre hånd, vendt mot Israels venstre hånd, og Manasse i sin venstre hånd, vendt mot Israels høyre hånd – og førte dem til ham.
14 Israel strakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, selv om han var den yngre, og sin venstre hånd på Manasses hode, for å lede hendene bevisst; for Manasse var førstefødt.
15 Han velsignet Josef og sa: 'Gud, foran hvem mine fedre Abraham og Isak vandret, den Gud som har tatt vare på meg hele mitt liv fram til i dag,
16 den engel som har forløst meg fra alt ondt, må du velsigne disse guttene! La mitt navn og navnene til mine fedre Abraham og Isak komme over dem, og la de bli en tallrik nasjon midt på jorden.'
17 Da Josef så at faren la sin høyre hånd på Efraims hode, mislikte han det og grep tak i farens hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode.
18 Josef sa til sin far: 'Nei, far, for han er førstefødt! Legg din høyre hånd på hans hode.'
20 Den dagen velsignet han dem og sa: 'Israel skal si: Må Gud gjøre dere som Efraim og som Manasse,' og han plasserte Efraim foran Manasse.
21 Israel sa til Josef: 'Se, nå dør jeg, men Gud vil være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.'
10 Han fortalte den også for sin far og brødre, men faren klandret ham og sa: 'Hva er dette for en drøm du har hatt? Skal jeg, din mor og dine brødre virkelig komme ned og bøye oss ned for deg på jorden?'
11 Hans brødre misunte ham, men faren tok ordene hans til etterretning.
4 Han sa til meg: 'Se, jeg vil gjøre deg fruktbar, multiplisere din ætt og gjøre deg til en stor nasjon. Jeg skal gi dette landet til din ætt som en evig besittelse.'
5 Og nå, dine to sønner, Efraim og Manasse, som ble født for deg i Egypt før jeg kom til deg der, tilhører meg, slik Ruben og Simeon gjorde.
6 Men den ætt du får etter dem, den skal forbli din og bære navnet til sine brødre i arven.
26 Din fars velsignelser har overgått de velsignelser mine forfedre fikk, helt til de evige fjells ytterste grenser; de skal være over Joseph og på kronen av ham som skilte seg ut fra sine brødre.
8 Israel så på Josefs sønner og spurte: 'Hvem er disse?'
9 Josef svarte sin far: 'De er mine sønner, gitt meg av Gud her.' Og han sa: 'Før dem til meg, så jeg kan velsigne dem.'
2 For Juda hadde overtaket over sine brødre, og fra ham kom den øverste lederen; men førstefødsretten tilhørte Josef.
3 Han sa: «Jeg er Gud, din fars Gud; frykt ikke for å reise ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.»
1 Og det skjedde etter disse tingene at noen sa til Josef: Se, din far er syk. Han tok med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.
11 Gud sa videre: «Jeg er den allmektige Gud. Bli fruktbar og bli tallrik! En nasjon og en samling av nasjoner skal komme fra deg, og konger skal utgå fra ditt kjønn.»
29 Må folk tjene deg, og nasjoner bøye seg for deg; vær herre over dine brødre, og la din mors sønner bøye seg for deg. Forbannet være den som forbanner deg, og velsignet den som velsigner deg.
23 Herren sa til henne: «To folkeslag er i din livmor, og to folk skal skilles fra hverandre. Det ene folk skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngste.»
31 Josef sa til sine brødre og til husstanden: «Jeg skal gå opp og vise farao at mine brødre og min fars hus, som var i Kanaan, har kommet til meg.»
27 Og din tjener, vår far, sa til oss: 'Dere vet at min kone fødte meg to sønner:'
51 Josef kalte den førstefødte Manasseh: 'Gud har fått meg til å glemme alt mitt slit og min fars hus.'
2 Samle dere, og hør, dere Jakobs sønner; lytt til Israel, deres far.
23 Og Josef fikk oppsyn med den tredje generasjonen av Efraims barn; også Machirs barn, sønn av Manasseh, ble løftet opp på hans knær.
8 Da sa brødrene til ham: 'Skal du virkelig herske over oss? Eller skal du ha overhøyhet over oss?' Og de foraktet ham enda mer for drømmene og ordene hans.
20 Når det gjelder Ismael, har jeg hørt deg: Se, jeg har velsignet ham og gjort ham fruktbar, og jeg vil gjøre ham til et tallrikt folk; han skal få tolvt fyrster, og jeg vil gjøre ham til en stor nasjon.
12 Det ble sagt til henne: 'Den eldre skal tjene den yngre.'