1 Mosebok 48:11
Israel sa til Josef: 'Jeg hadde ikke regnet med å se ditt ansikt, men se, Gud har også vist meg dine etterkommere.'
Israel sa til Josef: 'Jeg hadde ikke regnet med å se ditt ansikt, men se, Gud har også vist meg dine etterkommere.'
Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ansiktet ditt; og se, Gud har også latt meg se dine barn.
Israel sa til Josef: «Jeg hadde ikke ventet å få se ansiktet ditt, og se, Gud har også latt meg se dine barn.»
Israel sa til Josef: «Jeg trodde ikke at jeg skulle få se ansiktet ditt, og se, Gud har også latt meg se dine barn.»
Israel sa til Josef: "Jeg hadde ikke trodd at jeg ville få se ditt ansikt; se også, Gud har latt meg se dine barn."
Israel sa til Josef: «Jeg trodde ikke jeg skulle se ditt ansikt, men se, Gud har til og med latt meg se din avkom.»
Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd jeg skulle få se deg igjen, og se, Gud har også vist meg dine barn.
Israel sa til Josef: "Jeg trodde ikke jeg skulle få se ansiktet ditt igjen, men se, Gud har også latt meg se dine etterkommere."
Israel sa til Josef: "Jeg trodde ikke at jeg skulle se ditt ansikt igjen, og nå har Gud latt meg se din ætt også."
Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ditt ansikt, men nå har Gud også latt meg se din ætt.
Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ditt ansikt, men nå har Gud også latt meg se din ætt.
Israel sa til Josef: 'Jeg hadde ikke trodd jeg skulle få se ditt ansikt igjen, men nå har Gud også latt meg se din ætt.'
Israel said to Joseph, 'I never expected to see your face again, but now God has even let me see your children.'
Israel sa til Josef: 'Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ditt ansikt, men nå har Gud også latt meg se din ætt.'
Og Israel sagde til Joseph: Jeg havde ikke tænkt at see dit Ansigt, og see, Gud haver endog ladet mig see din Sæd.
And Israel said unto Joseph, I had not thought to see thy face: and, lo, God hath shewed me also thy seed.
Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ditt ansikt igjen, og se, Gud har til og med vist meg din ætt.
And Israel said to Joseph, I had not thought to see your face: and, lo, God has shown me also your seed.
Israel sa til Josef: "Jeg trodde ikke jeg skulle få se ditt ansikt, og se, Gud har latt meg se dine etterkommere også."
Israel sa til Josef: 'Jeg hadde ikke trodd jeg skulle se ditt ansikt, men se, Gud har også latt meg se din ætt.'
Og Israel sa til Josef: Jeg trodde ikke jeg skulle få se ditt ansikt, men se, Gud har også latt meg få se ditt avkom.
Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke håpet å få se ditt ansikt igjen, men Gud i sin nåde har latt meg se både deg og dine barn.
And Israel{H3478} said{H559} unto Joseph,{H3130} I had not thought{H6419} to see{H7200} thy face:{H6440} and, lo, God{H430} hath let me see{H7200} thy seed{H2233} also.
And Israel{H3478} said{H559}{(H8799)} unto Joseph{H3130}, I had not thought{H6419}{(H8765)} to see{H7200}{(H8800)} thy face{H6440}: and, lo, God{H430} hath shewed{H7200}{(H8689)} me also thy seed{H2233}.
And Israel sayde vnto Ioseph: I had not thoughte to haue sene thy face and yet loo God hath shewed it me and also thy seed.
& saide vnto Ioseph: Beholde, I haue sene yi face, which I thought not: & lo, God hath caused me to se yi sede also.
And Israel sayde vnto Ioseph, I had not thought to haue seene thy face: yet lo, God hath shewed me also thy seede.
And Israel sayde vnto Ioseph, I had not thought to haue seene thy face: and yet loe, God hath shewed me also thy seede.
And Israel said unto Joseph, I had not thought to see thy face: and, lo, God hath shewed me also thy seed.
Israel said to Joseph, "I didn't think I would see your face, and, behold, God has let me see your seed also."
and Israel saith unto Joseph, `To see thy face I had not thought, and lo, God hath shewed me also thy seed.'
And Israel said unto Joseph, I had not thought to see thy face: and, lo, God hath let me see thy seed also.
And Israel said unto Joseph, I had not thought to see thy face: and, lo, God hath let me see thy seed also.
And Israel said to Joseph, I had no hope of seeing your face again, but God in his mercy has let me see you and your children.
Israel said to Joseph, "I didn't think I would see your face, and behold, God has let me see your seed also."
Israel said to Joseph,“I never expected to see you again, but now God has allowed me to see your children too.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Men faren svarte: 'Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli en nasjon og bli stor; likevel skal hans yngre bror bli større, og hans ætt skal utvikle seg til tallrike nasjoner.'
20 Den dagen velsignet han dem og sa: 'Israel skal si: Må Gud gjøre dere som Efraim og som Manasse,' og han plasserte Efraim foran Manasse.
21 Israel sa til Josef: 'Se, nå dør jeg, men Gud vil være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.'
28 Han sendte Juda foran seg til Josef, for å lede ham mot Goshen; og de kom inn i landet Goshen.
29 Josef gjorde vognen klar og gikk opp for å møte sin far Israel i Goshen, og stilte seg for ham; han kastet seg om halsen på ham og gråt lenge over ham.
30 Israel sa til Josef: «La meg dø, for jeg har fått se ditt ansikt nå som du fremdeles lever.»
31 Josef sa til sine brødre og til husstanden: «Jeg skal gå opp og vise farao at mine brødre og min fars hus, som var i Kanaan, har kommet til meg.»
8 Israel så på Josefs sønner og spurte: 'Hvem er disse?'
9 Josef svarte sin far: 'De er mine sønner, gitt meg av Gud her.' Og han sa: 'Før dem til meg, så jeg kan velsigne dem.'
10 Israel hadde blitt så gammel at øynene var svake og han kunne ikke se. Likevel førte han dem nær, kysset dem og omfavnet dem.
12 Josef tok dem ut fra mellom sine knær og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
13 Han tok begge sønner med seg – Efraim i sin høyre hånd, vendt mot Israels venstre hånd, og Manasse i sin venstre hånd, vendt mot Israels høyre hånd – og førte dem til ham.
1 Og det skjedde etter disse tingene at noen sa til Josef: Se, din far er syk. Han tok med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.
2 En annen fortalte Jakob: Se, din sønn Josef kommer til deg. Israel gjorde seg sterk og satte seg på sengebunnen.
3 Og Jakob sa til Josef: 'Den allmektige Gud åpenbarte seg for meg ved Luz i Kanaanland og velsignet meg.'
4 Han sa til meg: 'Se, jeg vil gjøre deg fruktbar, multiplisere din ætt og gjøre deg til en stor nasjon. Jeg skal gi dette landet til din ætt som en evig besittelse.'
15 Han velsignet Josef og sa: 'Gud, foran hvem mine fedre Abraham og Isak vandret, den Gud som har tatt vare på meg hele mitt liv fram til i dag,
28 Israel sa: «Nok er nok, min sønn Josef lever fortsatt. Før jeg dør, vil jeg dra og se ham.»
23 Og Josef fikk oppsyn med den tredje generasjonen av Efraims barn; også Machirs barn, sønn av Manasseh, ble løftet opp på hans knær.
24 Josef sa til sine brødre: «Jeg dør, men Gud vil uten tvil veilede dere og føre dere ut av dette landet til det landet han sverget til Abraham, Isak og Jakob.»
25 Josef lot Israels barn avlegge en ed og sa: «Gud vil uten tvil komme dere til hjelp, og dere skal ta mine ben med dere herfra.»
1 Og Josef falt ned for sin fars ansikt, og sørget over ham og kysset ham.
5 Han sa til dem: «Jeg ser at ditt farens ansikt ikke vender seg mot meg slik det gjorde før, men min farens Gud har vært med meg.»
3 Han sa: «Jeg er Gud, din fars Gud; frykt ikke for å reise ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.»
4 «Jeg skal følge deg ned til Egypt, og jeg vil virkelig bringe deg opp igjen; og Josef skal legge sin hånd på dine øyne.»
29 Josef løftet blikket og så sin bror Benjamin, sin mors sønn, og spurte: 'Er dette deres yngste bror, den dere snakket om?' Og de sa: 'Må Gud være nådig mot deg, min sønn.'
8 Så det var ikke dere som sendte meg hit, men Gud; han har gjort meg til far for Farao, til herre over hele hans hus og til hersker i hele Egypt.
9 Skynd dere og dra til min far, og si til ham: «Slik sier din sønn Josef: Gud har gjort meg til hersker over hele Egypt. Kom til meg, vent ikke!»
10 Du skal bo i Gosjens land, og du skal være nær meg – du, dine barn, dine barnebarn, dine flokker, dine hjorder og alt du eier.
21 Og du sa til oss: 'Ta ham med ned til meg, så jeg kan se ham med mine egne øyne.'
29 Da tiden nærmet seg at Israel måtte dø, kalte han sin sønn Josef og sa til ham: «Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, legg da, jeg ber deg, hånden under mitt lår og vis meg godhet og sannhet; begrav meg ikke i Egypt.»
30 «Nei, jeg vil hvile med mine fedre, og du skal føre meg ut av Egypt for å begrave meg i deres gravsted,» fortsatte han. Og Josef sa: «Jeg skal gjøre som du har bedt.»
12 Se, dine øyne og min bror Benjamins øyne bekrefter at det er min munn som taler til dere.
23 Og du sa: 'Med mindre deres yngste bror kommer med dere, skal dere ikke se mitt ansikt igjen.'
7 Josef førte sin far Jakob inn og satte ham for farao, og Jakob velsignet farao.
10 Jacob svarte: «Nei, vær så snill, om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, ta imot gaven min med mine egne hender. For nå har jeg sett ditt ansikt, som om jeg hadde sett Guds ansikt, og du var veltilfreds med meg.»