1 Mosebok 48:10
Israel hadde blitt så gammel at øynene var svake og han kunne ikke se. Likevel førte han dem nær, kysset dem og omfavnet dem.
Israel hadde blitt så gammel at øynene var svake og han kunne ikke se. Likevel førte han dem nær, kysset dem og omfavnet dem.
Israels øyne var blitt svake av alder, så han ikke kunne se. Josef førte dem bort til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Israels øyne var blitt tunge av alder, han kunne ikke se. Josef førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Israels øyne var blitt svake av alder; han kunne ikke se. Josef førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Israels øyne var blitt svake av alderdom, og han kunne ikke se godt. Derfor førte Josef dem nærmere til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Israels øyne var trette av alderdom, så han kunne ikke se. Han førte dem nærmere ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Nå var Israels øyne skumle av alderdom, så han kunne ikke se. Og han brakte dem nær til seg; og han kysset dem og omfavnet dem.
Israels øyne var svake av alder, han kunne ikke se. Josef førte sønnene sine nær til ham, og han kysset og omfavnet dem.
Israels øyne var blitt svake av alderdom, så han kunne ikke se godt. Så Josef brakte dem nær ham, og han kysset dem og klemte dem.
Israel hadde nå svakt syn på grunn av alderdom og kunne ikke se. Og Josef førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Israel hadde nå svakt syn på grunn av alderdom og kunne ikke se. Og Josef førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Israels øyne var blitt svake av alderdom, han kunne ikke se. Josef førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Now Israel’s eyes were failing due to old age—he could not see well. Joseph brought the boys near to him, and he kissed them and embraced them.
Israels øyne var tåkete av alderdom, så han kunne ikke se tydelig. Josef førte dem nær ham, og Israel kysset og omfavnet dem.
Og Israels Øine vare dumme af Alder, han kunde ikke see; og han lod dem komme til ham, og han kyssede dem og tog dem i Favn.
Now the eyes of Israel were dim for a, so that he could not see. And he brought them near unto him; and he kissed them, and embraced them.
Nå var Israels øyne svekket på grunn av alder, slik at han ikke kunne se. Og han førte dem nær til ham; og han kysset dem og omfavnet dem.
Now the eyes of Israel were dim with age, so that he could not see. And he brought them near to him; and he kissed them, and embraced them.
Israel var svaksynt på grunn av alder og kunne ikke se. Han førte dem nær ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Israles øyne var blitt svake av alderdom, så han kunne ikke se. Josef førte dem nær ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Nå var Israels øyne svake av alderdom, så han kunne ikke se. Og han førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Fordi Israel var gammel, var ikke synet hans klart, og han kunne ikke se. Så han lot dem komme nærmere, og han kysset dem og omfavnet dem.
Now the eyes{H5869} of Israel{H3478} were dim{H3513} for age,{H2207} so that he could{H3201} not see.{H7200} And he brought them near{H5066} unto him; and he kissed{H5401} them, and embraced{H2263} them.
Now the eyes{H5869} of Israel{H3478} were dim{H3513}{(H8804)} for age{H2207}, so that he could{H3201}{(H8799)} not see{H7200}{(H8800)}. And he brought them near{H5066}{(H8686)} unto him; and he kissed{H5401}{(H8799)} them, and embraced{H2263}{(H8762)} them.
And the eyes of Israell were dymme for age so that he coude not see. And he broughte them to him ad he kyssed the and embraced them.
(For Israels eyes were heuy for age, & he coude not well se.) And he brought the vnto him. So he kyssed them, & enbraced the,
(For the eyes of Israel were dimme for age, so that hee coulde not well see) Then he caused them to come to him, & he kissed them and embraced them.
(And the eyes of Israel were dymme for age, so that he coulde not well see) And he brought them to hym, and he kyssed them, and imbraced them.
Now the eyes of Israel were dim for age, [so that] he could not see. And he brought them near unto him; and he kissed them, and embraced them.
Now the eyes of Israel were dim for age, so that he couldn't see. He brought them near to him; and he kissed them, and embraced them.
And the eyes of Israel have been heavy from age, he is unable to see; and he bringeth them nigh unto him, and he kisseth them, and cleaveth to them;
Now the eyes of Israel were dim for age, so that he could not see. And he brought them near unto him; and he kissed them, and embraced them.
Now the eyes of Israel were dim for age, so that he could not see. And he brought them near unto him; and he kissed them, and embraced them.
Now because Israel was old, his eyes were no longer clear, and he was not able to see. So he made them come near to him, and he gave them a kiss, folding them in his arms.
Now the eyes of Israel were dim for age, so that he couldn't see. He brought them near to him; and he kissed them, and embraced them.
Now Israel’s eyes were failing because of his age; he was not able to see well. So Joseph brought his sons near to him, and his father kissed them and embraced them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Israel så på Josefs sønner og spurte: 'Hvem er disse?'
9 Josef svarte sin far: 'De er mine sønner, gitt meg av Gud her.' Og han sa: 'Før dem til meg, så jeg kan velsigne dem.'
11 Israel sa til Josef: 'Jeg hadde ikke regnet med å se ditt ansikt, men se, Gud har også vist meg dine etterkommere.'
12 Josef tok dem ut fra mellom sine knær og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
13 Han tok begge sønner med seg – Efraim i sin høyre hånd, vendt mot Israels venstre hånd, og Manasse i sin venstre hånd, vendt mot Israels høyre hånd – og førte dem til ham.
14 Israel strakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, selv om han var den yngre, og sin venstre hånd på Manasses hode, for å lede hendene bevisst; for Manasse var førstefødt.
15 Han velsignet Josef og sa: 'Gud, foran hvem mine fedre Abraham og Isak vandret, den Gud som har tatt vare på meg hele mitt liv fram til i dag,
1 Og Josef falt ned for sin fars ansikt, og sørget over ham og kysset ham.
2 Josef befalte sine tjenere, legene, å balsamere sin far; og legene balsamerte Israel.
28 Han sendte Juda foran seg til Josef, for å lede ham mot Goshen; og de kom inn i landet Goshen.
29 Josef gjorde vognen klar og gikk opp for å møte sin far Israel i Goshen, og stilte seg for ham; han kastet seg om halsen på ham og gråt lenge over ham.
30 Israel sa til Josef: «La meg dø, for jeg har fått se ditt ansikt nå som du fremdeles lever.»
20 Den dagen velsignet han dem og sa: 'Israel skal si: Må Gud gjøre dere som Efraim og som Manasse,' og han plasserte Efraim foran Manasse.
21 Israel sa til Josef: 'Se, nå dør jeg, men Gud vil være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.'
1 Og det skjedde etter disse tingene at noen sa til Josef: Se, din far er syk. Han tok med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.
2 En annen fortalte Jakob: Se, din sønn Josef kommer til deg. Israel gjorde seg sterk og satte seg på sengebunnen.
26 Isak sa til sin sønn: "Kom nærmere nå, og kyss meg, min sønn."
27 Da han kom nær, kyssede han ham, og Isak kjente lukten av klærne hans, velsignet ham og sa: "Se, lukten av min sønn er som duften fra en mark som Herren har velsignet."
4 «Jeg skal følge deg ned til Egypt, og jeg vil virkelig bringe deg opp igjen; og Josef skal legge sin hånd på dine øyne.»
29 Da tiden nærmet seg at Israel måtte dø, kalte han sin sønn Josef og sa til ham: «Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, legg da, jeg ber deg, hånden under mitt lår og vis meg godhet og sannhet; begrav meg ikke i Egypt.»
14 Han omfavnet sin bror Benjamin og gråt, og Benjamin gråt sammen med ham.
15 Han kysset alle sine brødre og gråt over dem, og deretter talte de med ham.
4 Esau løp for å møte ham, omfavnet ham, la hodet sitt mot hans nakke og kysset ham, og de gråt sammen.
7 Josef førte sin far Jakob inn og satte ham for farao, og Jakob velsignet farao.
28 Israel sa: «Nok er nok, min sønn Josef lever fortsatt. Før jeg dør, vil jeg dra og se ham.»
3 Israel elsket Josef mer enn alle sine andre barn, for han var sønnen han fikk i sine gamle dager, og han ga ham derfor en kappe med mange farger.
17 Da Josef så at faren la sin høyre hånd på Efraims hode, mislikte han det og grep tak i farens hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode.
18 Josef sa til sin far: 'Nei, far, for han er førstefødt! Legg din høyre hånd på hans hode.'
23 Og Josef fikk oppsyn med den tredje generasjonen av Efraims barn; også Machirs barn, sønn av Manasseh, ble løftet opp på hans knær.
1 Og det skjedde at da Isak var gammel, og øynene hans var svake slik at han ikke kunne se, kalte han sin eldste sønn Esau og sa til ham: "Min sønn." Og han svarte: "Her er jeg."
21 Og du sa til oss: 'Ta ham med ned til meg, så jeg kan se ham med mine egne øyne.'
2 Samle dere, og hør, dere Jakobs sønner; lytt til Israel, deres far.