Hosea 12:4

o3-mini KJV Norsk

Ja, han hadde makt over engelen og seiret: han gråt og bad til ham; han fant ham i Betel, og der talte han med oss;

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 35:15 : 15 Og Jakob kalte stedet der Gud talte med ham, Betel.
  • 1 Mos 48:15 : 15 Han velsignet Josef og sa: 'Gud, foran hvem mine fedre Abraham og Isak vandret, den Gud som har tatt vare på meg hele mitt liv fram til i dag,
  • 2 Mos 3:2-5 : 2 Herrens engel åpenbarte seg for ham i en flamme av ild midt i en busk. Han så, og se, busken brant med ild, men den ble ikke fortært. 3 Moses sa: 'Jeg vil nå gå bort og se dette store synet, for hvorfor brenner ikke busken opp?' 4 Da Herren så at han gikk bort for å se, kalte Gud på ham fra busken og sa: 'Moses, Moses.' Han svarte: 'Her er jeg.' 5 Gud sa: 'Kom ikke nærmere. Ta av deg skoene, for stedet der du står, er hellig jord.'
  • Sal 66:6 : 6 Han forvandlede havet til tørr land; de gikk til fots gjennom flommen, og der jublet vi over ham.
  • Jes 63:9 : 9 I all deres nød ble han selv utsatt, og engelen ved hans nærvær frelste dem. I sin kjærlighet og barmhjertighet løste han dem, og han bar dem og førte dem gjennom alle de gamle dagene.
  • Mal 3:1 : 1 Se, jeg vil sende min budbringer, og han skal berede veien foran meg. Herren, som dere søker, skal plutselig komme til sitt tempel, nemlig paktens budbringer, som dere gleder dere over. Se, han skal komme, sier HERRENS hærskarer.
  • Apg 7:30-35 : 30 Etter at førti år var omme, viste en Herrens engel seg for ham i ørkenen ved Sinai-fjellet, i en flamme av ild i en tornbusk. 31 Da Moses så dette, undret han seg over synet; og idet han kom nærmere for å skue, hørte han Herrens røst til ham. 32 Røsten sa: 'Jeg er dine fedres Gud – Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.' Da skalv Moses og turte ikke se nærmere. 33 Da sa Herren til ham: 'Ta av deg skoene, for stedet du står på, er et hellig sted.' 34 «Jeg har sett elendigheten til mitt folk i Egypt og hørt deres klager. Derfor er jeg kommet ned for å befri dem. Nå, kom – jeg sender deg til Egypt.» 35 Denne Moses, som de forkastet med ordene: 'Hvem gjorde deg til leder og dommer over oss?' – det var han Gud sendte for å bli deres leder og befrier, ved hjelp av den engel som viste seg for ham i tornbusken.
  • 1 Tess 4:17 : 17 Deretter skal vi som lever, sammen med dem, bli tatt opp i skyene for å møte Herren i luften, og slik skal vi for alltid være sammen med Herren.
  • Hebr 5:7 : 7 I sine kjødelige dager, da han fremsatte bønner og påkallelser med kraftig rop og tårer til den som kunne redde ham fra døden, ble han hørt på grunn av sin dypfødte frykt.
  • Hebr 6:13-18 : 13 For da Gud lovet til Abraham, fordi han ikke kunne sverte ved noen større, sverget han ved seg selv, 14 og han sa: «Sannelig, jeg vil velsigne deg, og jeg vil gjøre deg tallrike.» 15 Og slik, etter at han tålmodig utholdt, oppnådde han løftet. 16 For mennesker sverger utvilsomt ved den største, og en ed som bekreftelse setter en ende på all strid. 17 Med dette bekreftet Gud, for å vise arvingene til løftet enda tydeligere at hans beslutning er uforanderlig, ved å understøtte det med en ed: 18 at vi, som har søkt tilflukt og holdt fast ved det forhåndsgitte håpet, kan finne en sterk trøst i to uforanderlige ting, som det var umulig for Gud å lyve om.
  • 1 Mos 28:11-19 : 11 Han kom til et sted og ble der hele natten, for solen hadde gått ned; han tok noen av stedets steiner, la dem som puter, og la seg der for å sove. 12 Han drømte, og se, en stige var satt opp på jorden, og toppen rakk helt til himmelen; og se, Guds engler steg opp og ned på den. 13 Og se, Herren sto over den og sa: Jeg er Herren, Abrahams Gud, din fars Gud, og Isaks Gud. Landet der du ligger, vil jeg gi til deg og din ætt; 14 din ætt skal bli tallrik som jordens støv, og du skal spre deg mot vest, øst, nord og sør, og i deg og din ætt skal alle jordens familier bli velsignet. 15 Og se, jeg er med deg, og jeg skal bevare deg overalt hvor du går, og bringe deg tilbake til dette landet; for jeg vil ikke forlate deg før alt det jeg har lovet, er oppfylt. 16 Da våknet Jakob fra sin søvn, og han sa: Sannelig, Herren er her, men jeg kjente det ikke til. 17 Og han ble redd og sa: Hvor fryktelig dette stedet er! Det er ingen annen enn Guds hus, og det er himmelens port. 18 Tidlig om morgenen stod Jakob opp, tok steinen han hadde brukt som pute, reiste den som en søyle, og hendte olje over toppen. 19 Og han kalte stedet Betel; men byens navn var opprinnelig Luz.
  • 1 Mos 32:9-9 : 9 Så sa Jakob: «Å, Gud til min far Abraham og Gud til min far Isak, Herren som sa til meg: «Vend tilbake til ditt land og til din slekt, så skal jeg omgås deg godt!» 10 Jeg er ikke verdig den minste av dine barmhjertigheter og den sannhet du har vist din tjener; for med min stav krysset jeg denne Jordan, og nå er jeg blitt til to leirer. 11 Fri meg, jeg ber deg, fra min brors hånd, fra Esaus hånd, for jeg frykter ham, at han skal komme og angripe meg, mor og barn. 12 Du sa også: «Jeg skal utvilsomt gjøre deg godt, og din ætt skal bli som havets sand, så tallrik at den ikke kan telles.»
  • 1 Mos 32:29 : 29 Jakob spurte: «Fortell meg, jeg ber deg, ditt navn.» Men han svarte: «Hvorfor spør du etter mitt navn?» Og der velsignet han ham.
  • 1 Mos 35:9-9 : 9 Gud viste seg for Jakob igjen da han kom ut av Padanaram, og velsignet ham. 10 Gud sa til ham: «Ditt navn er Jakob, men fremover skal du ikke lenger kalles det. Navnet ditt skal være Israel.» Og han kalte ham Israel.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 3 Han tok sin bror i hælen mens de ennå var i livmoren, og med sin styrke var han mektig hos Gud:

  • 72%

    23 Han førte dem over bekken og sendte over alt han eide.

    24 Da ble Jakob alene, og en mann kampet med ham til daggry.

    25 Da mannen så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved Jacobs lår, og Jacobs lårledd ble skadet mens de kjempet.

    26 Han sa: «Slipp meg, for daggryet gryr!» Men han svarte: «Jeg skal ikke la deg gå før du velsigner meg.»

    27 Han spurte: «Hva heter du?» Jakob svarte: «Jakob.»

    28 Han sa: «Fra nå av skal du ikke hete Jakob, men Israel, for du har utvist lederskap både hos Gud og hos mennesker, og du har seiret.»

    29 Jakob spurte: «Fortell meg, jeg ber deg, ditt navn.» Men han svarte: «Hvorfor spør du etter mitt navn?» Og der velsignet han ham.

    30 Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: «Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og mitt liv er blitt bevart.»

  • 5 Selv Herren, hærskarenes Gud; Herren er hans evige minne.

  • 4 Da Herrens engel talte disse ordene til alle Israels barn, løftet folket sin røst og gråt.

  • 68%

    13 Så forlot Gud Jakob der han hadde talt med ham.

    14 Jakob reiste en søyle av stein der han hadde talt med Gud, og han helte et drikkoffer på den og salvet den med olje.

    15 Og Jakob kalte stedet der Gud talte med ham, Betel.

  • 68%

    6 Da kom Jakob til Luz, som i Kanaan er kjent som Betel, sammen med alle de folkene som var med ham.

    7 Der bygde han et alter og kalte stedet Elbetel, fordi Gud viste seg for ham der da han flyktet fra sin bror.

  • 12 Herrens engel viste seg for ham og sa: ‘Herren er med deg, du tapre kriger.’

  • 8 Han dro derfra til et fjell øst for Betel, slo opp teltet sitt med Betel i vest og Hai i øst, og der bygde han et alter til HERREN og påkalte Hans navn.

  • 1 Og Jakob fortsatte på sin vei, og Guds engler møtte ham.

  • 3 La oss så sette i gang og gå til Betel; der vil jeg bygge et alter for Gud, som svarede meg i min nødstund og var med meg på den veien jeg gikk.

  • 17 For dere vet at senere, da han skulle arve velsignelsen, ble han forkastet, for han fant ikke et sted for anger, selv om han søkte det med tårer.

  • 12 Han drømte, og se, en stige var satt opp på jorden, og toppen rakk helt til himmelen; og se, Guds engler steg opp og ned på den.

  • 9 Gud viste seg for Jakob igjen da han kom ut av Padanaram, og velsignet ham.

  • 11 Og Guds engel talte til meg i en drøm og sa: «Jacob.» Jeg svarte: «Her er jeg.»

  • 2 Og Gud talte til Israel gjennom nattens åpenbaringer og sa: «Jakob, Jakob.» Han svarte: «Jeg er her.»

  • 23 Da tok han med seg sine brødre og fulgte etter ham i syv dagers reise; og de innhentet ham i Gilead-fjellet.

  • 42 «Om ikke min fars Gud, Abrahams Gud, og Isaaks ærefrykt hadde vært med meg, ville du nå uten tvil ha sendt meg bort tomhendt. Gud har sett mitt elendighet og all min slit, og irettesatte deg i går kveld.»

  • 13 «Jeg er Bethels Gud, der du smorde søylen og der du slørte et løfte til meg. Nå, reis deg og forlat dette landet, og vend tilbake til din slekts land.»

  • 8 Rachel sa: «Med store kamper har jeg stridd med min søster, og jeg har seiret.» Derfor kalte hun ham Naphtali.

  • 36 Esau sa: "Er han ikke virkelig kalt Jakob? For han har erstattet meg to ganger: han tok bort min førstefødselsrett, og se, nå har han også tatt min velsignelse. Har du ikke en velsignelse som er forbeholdt meg?"

  • 22 Han svarte: «Mens barnet var i live, fastet og gråt jeg, for jeg tenkte: Hvem kan vite om Gud vil vise meg nåde og la barnet leve?

  • 17 Gideon sa: ‘Om jeg har funnet nåde i dine øyne, så vis meg et tegn på at du taler med meg.’

  • 16 den engel som har forløst meg fra alt ondt, må du velsigne disse guttene! La mitt navn og navnene til mine fedre Abraham og Isak komme over dem, og la de bli en tallrik nasjon midt på jorden.'

  • 17 Han rev tårnet i Penuel ned og drepte byens innbyggere.

  • 22 Josefs hus gikk også til angrep på Bethel, og HERREN var med dem.

  • 22 Da Gideon forsto at han hadde sett Herrens engel ansikt til ansikt, utbrøt han: ‘Å, Herre Gud, jeg er tapt, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.’

  • 8 Deretter dro han videre til Penuel og talte til dem på samme vis; og Penuel-mennene svarte ham slik som Succot-mennene hadde gjort.