Jesaia 36:12
Men Rabshakeh svarte: «Har ikke min herre sendt meg til din herre og til deg for å bringe disse bud? Har han ikke sendt meg til folket på muren, slik at dere sammen skal spise deres egen avføring og drikke deres egen urin?»
Men Rabshakeh svarte: «Har ikke min herre sendt meg til din herre og til deg for å bringe disse bud? Har han ikke sendt meg til folket på muren, slik at dere sammen skal spise deres egen avføring og drikke deres egen urin?»
Men Rabsjake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for at de skal spise sin egen skitt og drikke sin egen urin sammen med dere?
Men Rabsjake sa: Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, de som sammen med dere skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin?
Men rabsjaken sa: Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å si disse ordene? Er det ikke snarere til mennene som sitter på muren, de som sammen med dere skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin?
Men den øverste hoffmannen sa: 'Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke også sendt meg til mennene som sitter på muren, som må spise sitt eget avfall og drikke sitt eget urin?'
Men Rabshake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å si disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for å spise deres egen avføring og drikke sin egen urin med dere?
Men Rabshakeh sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg med disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, så de kan spise sitt eget avfall og drikke sitt eget vann med dere?
Men Rabsake svarte: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Ikke til de menn som sitter på muren, som må spise sin egen møkk og drikke sitt eget urin sammen med dere?
Rabsjake svarte: Har min herre sendt meg bare til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke også sendt meg til mennene som sitter på muren, som vil måtte spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann sammen med dere?
Men Rabshake sa: «Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til folket som sitter på muren, som vil spise sitt eget møkk og drikke sin egen urin med dere?»
Men Rabshake sa: «Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til folket som sitter på muren, som vil spise sitt eget møkk og drikke sin egen urin med dere?»
Men Rabshake svarte: «Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, som med dere må spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann?»
But the Rabshakeh replied, 'Has my master sent me only to your master and to you to speak these words? Has he not sent me to the men sitting on the wall—who, like you, will have to eat their own dung and drink their own urine?'
Men Rabshake sa: 'Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for å spise sitt eget skitt og drikke sitt eget urin med dere?'
Men Rabsake sagde: Haver min Herre sendt mig til din Herre eller til dig til at tale disse Ord? mon ikke til de Mænd, som sidde paa Muren at æde deres Møg og drikke deres Pis med eder?
But Rabshakeh said, Hath my master sent me to thy master and to thee to speak these words? hath he not sent me to the men that sit upon the wall, that they may eat their own dung, and drink their own piss with you?
Men Rabshake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å si disse ordene? Har han ikke heller sendt meg til mennene som sitter på muren, som må spise sin egen avføring og drikke sitt eget urin med dere?
But Rabshakeh said, Has my master sent me to your master and to you to speak these words? Has he not sent me to the men who sit on the wall, who will eat their own dung and drink their own urine with you?
Men Rabsjake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren for å spise sitt eget rum og drikke sitt eget vann sammen med dere?
Men Rabshake sa: «Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til de mennene som sitter på muren, for å spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann sammen med dere?»
Men Rabshake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for å spise sitt eget skitt og drikke sitt eget vann sammen med dere?
Men Rab-sjake sa: Var det til din herre eller til deg at min herre sendte meg for å si disse ordene? Var det ikke til mennene som sitter på muren, som vil bli nødt til å dele deres nød når byen er beleiret?
But Rabshakeh{H7262} said,{H559} Hath my master{H113} sent{H7971} me to thy master,{H113} and to thee, to speak{H1696} these words?{H1697} [hath he] not [sent me] to the men{H582} that sit{H3427} upon the wall,{H2346} to eat{H398} their own dung,{H2716} and to drink{H8354} their own water{H7272} with you?
But Rabshakeh{H7262} said{H559}{(H8799)}, Hath my master{H113} sent{H7971}{(H8804)} me to thy master{H113} and to thee to speak{H1696}{(H8763)} these words{H1697}? hath he not sent me to the men{H582} that sit{H3427}{(H8802)} upon the wall{H2346}, that they may eat{H398}{(H8800)} their own dung{H2716}{(H8676)}{H6675}, and drink{H8354}{(H8800)} their own piss{H4325}{H7272}{(H8675)}{H7890} with you?
Then answered Rabsaches: Thinke ye, yt the kinge sent me to speake this only vnto you? Hath he not sent me to the also, that lie vpo the wall? that they be not copelled to eate their owne donge, and drinke their owne stale with you?
Then said Rabshakeh, Hath my master sent me to thy master, and to thee to speake these wordes, and not to the men that sit on the wall? that they may eate their owne doung, and drinke their owne pisse with you?
Then aunswered Rabsakeh: Hath my maister sent me to speake this only to thy maister and thee? hath he not sent me to them also that lye vpon the wall? that they may be compelled to eate their owne dunge, and drinke their owne stale with you?
But Rabshakeh said, Hath my master sent me to thy master and to thee to speak these words? [hath he] not [sent me] to the men that sit upon the wall, that they may eat their own dung, and drink their own piss with you?
But Rabshakeh said, Has my master sent me to your master, and to you, to speak these words? [has he] not [sent me] to the men who sit on the wall, to eat their own dung, and to drink their own water with you?
And Rabshakeh saith, `Unto thy lord, and unto thee, hath my lord sent me to speak these words? is it not for the men -- those sitting on the wall to eat their own dung and to drink their own water with you?'
But Rabshakeh said, Hath my master sent me to thy master, and to thee, to speak these words? `hath he' not `sent me' to the men that sit upon the wall, to eat their own dung, and to drink their own water with you?
But Rabshakeh said, Hath my master sent me to thy master, and to thee, to speak these words? [hath he] not [sent me] to the men that sit upon the wall, to eat their own dung, and to drink their own water with you?
But the Rab-shakeh said, Is it to your master or to you that my master has sent me to say these words? has he not sent me to the men seated on the wall? for they are the people who will be short of food with you when the town is shut in.
But Rabshakeh said, "Has my master sent me only to your master and to you, to speak these words, and not to the men who sit on the wall, who will eat their own dung and drink their own urine with you?"
But the chief adviser said,“My master did not send me to speak these words only to your master and to you. His message is also for the men who sit on the wall, for they will eat their own excrement and drink their own urine along with you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25 Har jeg nå kommet opp mot denne byen uten HERREN for å ødelegge den? Det var HERREN som sa til meg: «Gå opp mot dette landet og ødelegg det.»
26 Da sa Eliakim, sønn av Hilkija, sammen med Shebna og Joah til Rabshakeh: «Vennligst tal til oss på det syriske språket, for vi forstår det. Ikke snakk til oss på jødenes språk, for folket på muren hører.»
27 Rabshakeh svarte: «Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å formidle disse ordene? Har han ikke sendt meg til de som sitter på muren, slik at de skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin sammen med dere?»
28 Da stod Rabshakeh og ropte med høy stemme på jødenes språk og sa: «Hør ord fra den store kongen, assyrerkongen:»
10 «Har jeg virkelig reist opp uten Herrens hjelp for å ødelegge dette landet? Herren sa til meg: ‘Gå opp mot dette landet og ødelegg det.’»
11 Da sa Eliakim, Shebna og Joah til Rabshakeh: «Vennligst snakk til dine tjenere på det syriske språket, for vi forstår det, og ikke på jødiske talemåten slik at folket på muren ikke får høre det.»
13 Da stod Rabshakeh og ropte høyt på det jødiske språket: «Hør ordene til den store kongen, Assyrias konge!»
14 «Slik sier kongen: La ikke Hiskia lure dere, for han vil ikke kunne redde dere.»
1 I det fjortende året under kong Hiskias regjering kom Sennachérib, Assyrias konge, mot alle de befestede byene i Juda og erobret dem.
2 Assyrias konge sendte Rabshakeh fra Lachish til Jerusalem med en stor hær for å møte kong Hiskia. Han sto ved vannledningen til den øvre dammen langs veien ved fullersmarken.
4 Rabshakeh sa til dem: «Si nå til Hiskia: Slik sier den store kongen, Assyrias konge: Hvilken tillit har du som du legger din lit til?»
5 «Jeg sier – om du påstår (men det er bare tomme ord) at jeg har råd og styrke til kamp – på hvem stoler du da, som får deg til å gjøre opprør mot meg?»
21 Men de holdt stille og svarte ham ikke et eneste ord, for kongens befaling var: «Svar ham ikke.»
22 Deretter kom Eliakim, Hilkias sønn, som hadde ansvaret for huset, sammen med skrivemannen Shebna og Joah, Asafs sønn og protokollfører, til Hiskia med klærne revet, og de rapporterte Rabshakehs ord til ham.
17 Assyrerkongen sendte Tartan, Rabsaris og Rabshakeh fra Lachish til kong Hiskia med en stor styrke for å angripe Jerusalem. De dro opp og kom til Jerusalem, og da de ankom, stilte de seg ved kanalen til den øvre dammen, som lå langs veien til fullers mark.
18 Da de ropte på kongen, kom ut til dem Eliakim, sønn av Hilkija, som hadde ansvaret for husholdningen, sammen med skriftleggeren Shebna og registratoren Joah, sønn av Asaf.
19 Rabshakeh sa til dem: «Snakk nå til Hiskia! Slik sier den store kongen, assyrerkongen: Hva slags tillit legger du din lit til?»
20 Du sier – om enn det kun er tomme ord – at du har råd og styrke til krigen. Mot hvem tror du da at du kan gjøre opprør mot meg?
36 Men folket forble stille og svarte ikke et eneste ord, for kongens befaling var: «Svar ham ikke.»
37 Deretter kom Eliakim, sønn av Hilkija, som hadde ansvaret for husholdningen, sammen med skriftleggeren Shebna og registratoren Joah, sønn av Asaf, til Hiskia med klærne revet i stykker, og de meldte ham hva Rabshakeh hadde sagt.
16 «Hør ikke på Hiskia, for slik sier Assyrias konge: Inngå en avtale med meg ved å gi en gave, og kom ut til meg; spis av alle hans vinranker og fikenlunder, og drikk av vannet fra alle hans tanker.»
6 Jesaja sa til dem: «Slik skal dere fortelle deres herre: Slik sier Herren: Frykt ikke de ordene du har hørt, med hvilke assyrerkongens tjenere har vanhelliget meg.»
9 Etter dette sendte Sennacherib, Assyriens konge, sine tjenere til Jerusalem (mens han selv beleiret Lachish med all sin makt) til Hiskia, Juda-kongen, og til hele Juda som var i Jerusalem, og sa:
10 Slik sier Sennacherib, Assyriens konge: Hva stoler dere på, at dere oppholder dere midt under beleiringen i Jerusalem?
11 Er det ikke Hiskia som overtaler dere til å la dere sulte og tørste, med løftet om at Herren, vår Gud, skal redde oss fra Assyriens konges hånd?
12 Du skal spise det som byggkaker, og du skal bake det med menneskeavføring foran deres øyne.
13 Og Herren sa: Slik skal Israels barn spise sitt urene brød blant hedningene, dit jeg vil føre dem.
3 De sa til ham: «Slik sier Hiskia: I dag er en dag med trengsel, tukt og vanhelligelse; for barn er på vei til å bli født, men det mangler krefter til å bringe dem til verden.»
4 «Kanskje Herren, din Gud, vil høre ordene fra Rabshakeh, som assyrerkongen, din herre, har sendt for å irettesette den levende Gud, og dømme de ord Herren din Gud har hørt. Be derfor for den overlevende rest.»
31 «Hør ikke på Hiskia; for slik sier assyrerkongen: ‘Inngå en pakt med meg med en gave, og kom ut til meg; da skal hver enkelt spise av sin egen vinmark, av sitt eget fiken tre, og drikke fra sin egen brønn.’»
32 «Inntil jeg kommer og fører dere bort til et land som ligner deres eget – et land med korn og vin, med brød og vinmarker, med olivenolje og honning, så dere kan leve og ikke dø. Og hør ikke på Hiskia når han overtaler dere med at HERREN vil frelse oss.»
6 Jesaja sa til dem: ‘Slik skal dere fortelle deres herre: Slik sier HERREN: Frykt ikke for de ordene du har hørt, med hvilke tjenestemennene til den assyriske kongen har frektet mot meg.’
8 Rabshakeh vendte tilbake og fant at assyrerkongen førte krig mot Libna, for han hadde hørt at kongen hadde dratt fra Lakis.
9 Han hørte også at Tirhakah, etiopiske kong, var kommet for å gjøre krig mot deg. Da han hørte dette, sendte han budbringere til Hiskia og sa:
10 «Slik skal du tale til Hiskia, Juda-kongen: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg med at Jerusalem ikke skal falle i assyrerkongens hender.»
11 «Se, du har hørt hva assyrerkongene har gjort mot alle land ved å fullstendig ødelegge dem – skal du da bli frelst?»
15 Han svarte: 'Se, jeg har gitt deg kumøkk istedenfor menneskemøkk, og med det skal du lage ditt brød.'
16 Hans tjenere talte ytterligere imot Herrens Gud og imot hans tjener Hiskia.
17 De skrev også brev for å spotte Israels Gud og tale imot ham, og sa: Som de andre nasjonenes guder ikke har reddet sine folk fra min makt, skal heller ikke Hiskias Gud frelse sitt folk fra min makt.
18 Deretter ropte de med høy røst på jødenes språk til folket i Jerusalem som var på bymuren, for å skremme og forvirre dem, slik at de kunne ta byen.
3 Og de sa til ham: ‘Slik sier Esekias: I dag er en dag med trøbbel, irettesettelse og blasfemi; for barna har begynt å fødes, men det er ikke nok styrke til å få dem ut i verden.’
4 Kanskje vil HERREN, din Gud, høre alle ordene til Rabshakeh, som kongen av Assyria, din herre, har sendt for å irettesette den levende Gud, og Han vil gi sin dom over de ordene – derfor, be for den rest som er igjen.
11 Se, du har hørt hva de assyriske kongene har gjort mot alle land ved å fullstendig ødelegge dem; skal du da bli frelst?
17 «Bøy dine ører, Herre, og hør; åpne dine øyne, Herre, og se, og lytt til alle ordene til Sennacherib, som er sendt for å irettesette den levende Gud.»
18 «Sannelig, assyrerkongene har lagt alle nasjoner og deres land øde,
22 så er dette ordet Herren har ytret om ham: Jomfruen, Sions datter, har foraktet deg og ledd av deg, og Jerusalems datter har ristet på hodet over deg.»
8 Rabshakeh vendte derfor tilbake og fant den assyriske kongen i kamp mot Libnah, for han hadde hørt at kongen hadde forlatt Lachish.
5 Da sa Jesaja til Hiskia: «Hør ordet til Herren over himmelens hær:»
18 «Vokt dere for at Hiskia ikke overtaler dere med: ‘Herren vil redde oss.’ Har noen av nasenes guder reddet sitt land fra Assyrias konges makt?»
26 «Når det gjelder Juda-kongen som sendte dere for å søke Herren, skal dere si til ham: Slik sier Herren, Israels Gud, angående de ord du har hørt: