Johannes 6:18
Sjøen ble opprørt på grunn av en kraftig vind som blåste.
Sjøen ble opprørt på grunn av en kraftig vind som blåste.
Sjøen begynte å gå høy fordi det blåste kraftig.
Sjøen ble opprørt fordi det blåste en kraftig vind.
Det blåste opp med sterk vind, og sjøen gikk høy.
Og sjøen reiste seg på grunn av en stor vind som blåste.
Men sjøen ble opprørt av en sterk vind.
Sjøen begynte å reise seg på grunn av en sterk vind som blåste.
Sjøen ble opprørt fordi det blåste en sterk vind.
Sjøen reiste seg fordi en kraftig vind blåste.
Sjøen bruste på grunn av en sterk vind som blåste.
Sjøen begynte å gå høyt på grunn av en kraftig vind som blåste.
Sjøen gikk høy på grunn av en kraftig vind som blåste.
Sjøen gikk høy på grunn av en kraftig vind som blåste.
Sjøen ble urolig, for det blåste en sterk vind.
The sea became rough because a strong wind was blowing.
Sjøen ble opprørt fordi en sterk vind blåste.
Og Søen reiste sig, da der blæste en stærk Vind.
And the sea arose by reason of a great wind that blew.
Og det gikk en kraftig vind, slik at havet begynte å bli urolig.
And the sea arose because of a great wind that blew.
En sterk vind blåste, og sjøen gikk høy.
Sjøen var opprørt av en kraftig vind som blåste.
Sjøen begynte å gå høyt, for det blåste en sterk vind.
Sjøen begynte å bli urolig fordi det blåste kraftig.
And ye see arose with a greate winde yt blew.
And ye see arose thorow a greate wynde.
And the Sea arose with a great winde that blewe.
And the sea arose, with a great wynde that blewe.
And the sea arose by reason of a great wind that blew.
The sea was tossed by a great wind blowing.
the sea also -- a great wind blowing -- was being raised,
And the sea was rising by reason of a great wind that blew.
And the sea was rising by reason of a great wind that blew.
The sea was getting rough because of a strong wind which was blowing.
The sea was tossed by a great wind blowing.
By now a strong wind was blowing and the sea was getting rough.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Samme dag, da kvelden kom, sa han til dem: La oss seile over til den andre siden.
36Da de hadde sendt folkemengden bort, tok de ham med seg slik han var, ombord i båten, og det fantes også andre mindre båter med ham.
37Plutselig brøt en voldsom storm ut, og bølgene slo inn i båten så den ble fylt til randen.
38Han lå bakerst i båten, sovende på en pute, men de vekket ham og sa: Herre, bryr du deg ikke om at vi går til grunne?
39Han reiste seg og befalte vinden: «Stille, still deg!» og sa til sjøen: «Vær rolig!» Og vinden stilnet, og det ble fullstendig stille.
40Han spurte dem: Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere mangler tro?
41De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er denne mannen som selv vinden og sjøen underordner seg ham?»
47Da kvelden kom, var båten midt ute på havet, mens han var alene på land.
48Han så dem streve med å ro, for vinden var imot dem; og ved omtrent den fjerde nattvakt kom han til dem og gikk på vannet, og ville passere dem.
49Men da de så ham gå på sjøen, trodde de at det var et gjenferd og ropte ut.
50Alle så ham, og de ble forferdet. Straks snakket han med dem og sa: «Vær modige, det er meg; frykt ikke.»
51Han steg ombord i båten med dem, og vinden stilnet; og de ble svært forundret og undret over seg selv.
19Da de hadde rodd omtrent 25 til 30 furlonger, så de Jesus gå på vannet og nærme seg båten; og de ble redde.
20Han sa til dem: «Det er meg; frykt ikke.»
21De tok ham imott i båten, og umiddelbart lå båten ved landstedet de var på vei til.
22Dagen etter, da folket på den andre siden av sjøen oppdaget at det ikke var noen annen båt enn den disiplene hadde steget ombord i, og at Jesus ikke hadde gått med dem, men at disiplene var dratt bort alene,
24Men båten befant seg nå midt i havet, slått opp av bølgene fordi vinden var imot.
25I nattens fjerde vakt gikk Jesus bort til dem, gående på vannet.
26Da disiplene så ham gange på havet, ble de foruroliget og sa: «Dette er et spøkelse!» og de ropte av frykt.
23Da han gikk ombord på en båt, fulgte disiplene ham.
24Se, en voldsom storm reiste seg på sjøen, såpass at båten ble dekket av bølgene. Men han sov.
25Disiplene kom til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss! Vi går til grunne.'
26Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere troløse?' Deretter sto han opp, befalte vindene og havet, og det ble helt stille.
27Men de undret seg: 'Hva slags mann er dette, slik at selv vindene og havet adlyder ham?'
16Da kvelden kom, gikk disiplene ned til sjøen.
17De gikk ombord i en båt og krysset sjøen mot Kapernaum. Det var allerede mørkt, og Jesus var ikke med dem.
11De spurte deretter: «Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal stille seg? For havet raste med voldsom kraft.»
12Han svarte: «Ta meg opp og kast meg ut i havet, så skal havet roes for dere; for jeg vet at denne store stormen har oppstått for min skyld.»
13Mennene rodde så hardt de kunne for å få skipet nærmere land, men det var forgjeves, for havet raste voldsomt mot dem.
22En dag gikk han ut med disiplene i en båt og sa: «La oss krysse til den andre siden av sjøen.» Så satte de seil.
23Mens de seilte, la han seg til å sove, og en voldsom storm brøt ut over sjøen. Båten fyltes med vann, og de var i stor fare.
24Disiplene gikk til ham og vekket ham: «Mester, mester, vi går til grunne!» Han reiste seg, gjenklaget vinden og bølgene, og straks stilnet de, slik at det ble rolig.
25Han spurte dem: «Hvor er deres tro?» De ble forbauset og sa til hverandre: «Hva slags mann er han? Han befaler vinden og bølgene, og de adlyder ham.»
32Da de kom inn i båten, la vinden seg.
4Men Herren sendte ut en voldsom vind over havet, og det oppstod en kraftig storm, slik at skipet nærmest brast sammen.
13Da den sørlige vinden blåste mykt, antok de at de hadde oppnådd sitt mål, slapp de anker og seilte nær Kreta.
14Men ikke lenge etter oppsto det en stormfull vind, kalt Euroklydon.
15Da skipet ble fanget og ikke kunne drive mot vinden, lot vi det drive med strømmen.
29Jesus svarte: «Kom.» Og da Peter kom ut av båten, gikk han på vannet for å nå Jesus.
30Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og idet han begynte å synke, ropte han: «Herre, frels meg!»
25For han befaler og vekker den stormfulle vinden, som får bølgene til å løfte seg.
1Etter dette krysset Jesus Genesaretsjøen, som er Tiberias' sjø.
1Og han begynte igjen å undervise ved sjøen, og en stor folkemengde samlet seg rundt ham. Derfor steg han ombord i en båt og satte seg, mens hele mengden stod på land ved kysten.
15Så tok de Jona opp og kastet ham ut over havet, og havet stilnet fra sitt raseri.
41Da de nådde et sted der to hav møttes, strandet de skipet; forstavnen ble fastkjørt og lå stille, mens akterenden ble knust av bølgenes vold.
18Vi ble svært kastet med av stormen, og neste dag lettet de skipet ved å redusere lasten.
53Etter å ha krysset, kom de til Genesaret og la til ved stranden.
2Daniel talte og sa: 'Jeg så i min nattlige visjon, og se, de fire himmelvindene stridte over det store hav.'
24Da folket så at verken Jesus eller disiplene var der, tok de seg også en båt og dro til Kapernaum for å lete etter Jesus.
6Da de gjorde dette, fylte de nettene med en overveldende mengde fisk, og nettene revnet.