Josva 5:14
Mannen svarte: 'Nei, men jeg har kommet som øverstbefalende for HERRENs hær.' Da falt Joshua ned med ansiktet mot jorden og tilba ham, og spurte: 'Hva befaler min herre sin tjener?'
Mannen svarte: 'Nei, men jeg har kommet som øverstbefalende for HERRENs hær.' Da falt Joshua ned med ansiktet mot jorden og tilba ham, og spurte: 'Hva befaler min herre sin tjener?'
Han svarte: Nei; men som hærfører for Herrens hær er jeg nå kommet. Da falt Josva med ansiktet mot jorden, tilba og sa til ham: Hva sier min herre til sin tjener?
Han svarte: Nei, jeg er hærføreren for Herrens hær; nå er jeg kommet. Da falt Josva på sitt ansikt til jorden, bøyde seg og sa til ham: Hva vil min herre si til sin tjener?
Han svarte: Nei, jeg er hærføreren for Herrens hær; nå er jeg kommet. Da kastet Josva seg ned med ansiktet mot jorden og tilba, og han sa til ham: Hva vil min herre si til sin tjener?
Han svarte: 'Nei, men som høvding over Herrens hær er jeg nå kommet.' Da falt Josva på sitt ansikt til jorden og tilbad, og sa til ham: 'Hva sier min herre til sin tjener?'
Og han sa: Nei, men som høvding over HERRENS hær er jeg nå kommet. Da falt Josva på sitt ansikt til jorden og tilba, og han sa til ham: Hva sier min herre til sin tjener?
Og han sa: Nei; men som hærfører for Herrens hær er jeg nå kommet. Og Joshua falt ned på ansiktet mot jorden og tilbad, og sa til ham: Hva sier min herre til sin tjener?
Han svarte: Nei, men jeg er herskeren over Herrens hær, og nå har jeg kommet. Da falt Josva med ansiktet mot jorden, tilba og spurte: Hva sier min herre til sin tjener?
Han svarte: 'Nei, jeg er hærføreren for Herrens hær og har nettopp kommet.' Da kastet Josva seg ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg og spurte: 'Hva har min herre å si til sin tjener?'
Og han sa: Nei, men som høvdingen over Herrens hær er jeg nå kommet. Og Josva falt med ansiktet til jorden, tilba, og sa til ham: Hva sier min herre til sin tjener?
Og han sa: Nei, men som høvdingen over Herrens hær er jeg nå kommet. Og Josva falt med ansiktet til jorden, tilba, og sa til ham: Hva sier min herre til sin tjener?
Han svarte: Nei, for jeg er hærføreren for Herrens hær. Nå er jeg kommet. Da falt Josva på sitt ansikt til jorden og bøyde seg. Han sa til ham: Hva sier min herre til sin tjener?
He replied, "Neither," he said. "I am the commander of the LORD’s army. Now I have come." Then Joshua fell facedown to the ground in reverence and asked, "What message does my Lord have for His servant?"
Han svarte: Nei, men som hærføreren for Herrens hær har jeg nå kommet. Josva falt på sitt ansikt til jorden, tilba og sa: Hva vil min herre si til sin tjener?
Og han sagde: Nei, men jeg er en Fyrste over Herrens Hær, nu kom jeg; da faldt Josva paa sit Ansigt til Jorden og tilbad, og sagde til ham: Hvad taler min Herre til sin Tjener?
And he said, Nay; but as captain of the host of the LORD am I now come. And hua fell on his face to the earth, and did worship, and said unto him, What saith my lord unto his servant?
Og han svarte: Nei, men som høvding for Herrens hær er jeg nå kommet. Da falt Josva med ansiktet til jorden, tilba og sa til ham: Hva sier min herre til sin tjener?
And he said, No; but as captain of the army of the LORD have I now come. And Joshua fell on his face to the earth, and worshiped, and said to him, What does my lord say to his servant?
Han sa: Nei, men som høvding over Herrens hær er jeg kommet nå. Josva falt på sitt ansikt mot jorden og tilba og sa til ham: Hva sier min herre til sin tjener?
Og han sa: "Nei, for jeg er høvdingen over Herrens hær; nå har jeg kommet." Og Josva falt på ansiktet til jorden og tilba, og sa til ham: "Hva taler min herre til sin tjener?"
Og han sa: Nei; men som fyrste over Herrens hær har jeg nå kommet. Og Josva falt ned på sitt ansikt til jorden, tilba og sa til ham: Hva sier min herre til sin tjener?
Og han sa: Nei; men jeg har kommet som høvding for Herrens hær. Da falt Josva ned med ansiktet mot jorden i tilbedelse og sa: Hva har min Herre å si til sin tjener?
And he said,{H559} Nay; but [as] prince{H8269} of the host{H6635} of Jehovah{H3068} am I now come.{H935} And Joshua{H3091} fell{H5307} on his face{H6440} to the earth,{H776} and did worship,{H7812} and said{H559} unto him, What saith{H559} my lord{H113} unto his servant?{H5650}
And he said{H559}{(H8799)}, Nay; but as captain{H8269} of the host{H6635} of the LORD{H3068} am I now come{H935}{(H8804)}. And Joshua{H3091} fell{H5307}{(H8799)} on his face{H6440} to the earth{H776}, and did worship{H7812}{(H8691)}, and said{H559}{(H8799)} unto him, What saith{H1696}{(H8764)} my lord{H113} unto his servant{H5650}?
He sayde: No, but I am the prynce of the LORDES hoost, and now am I come. Then fell Iosua downe to the earth vpon his face, & worshipped him, and sayde vnto him: What sayeth my LORDE vnto his seruaunt?
And he said, Nay, but as a captaine of the host of the Lorde am I nowe come: then Ioshua fel on his face to the earth, and did worship, & saide vnto him, What sayth my Lorde vnto his seruant?
And he sayde, Naie: but as a captaine of the hoast of the Lord am I nowe come. And Iosuah fell on his face to ye earth, and did worship, and sayde vnto him: What saith my Lord vnto his seruaunt?
And he said, Nay; but [as] captain of the host of the LORD am I now come. And Joshua fell on his face to the earth, and did worship, and said unto him, What saith my lord unto his servant?
He said, No; but [as] prince of the host of Yahweh am I now come. Joshua fell on his face to the earth, and did worship, and said to him, What says my lord to his servant?
And He saith, `No, for I `am' Prince of Jehovah's host; now I have come;' and Joshua falleth on his face to the earth, and doth obeisance, and saith to Him, `What is my Lord speaking unto His servant?'
And he said, Nay; but `as' prince of the host of Jehovah am I now come. And Joshua fell on his face to the earth, and did worship, and said unto him, What saith my lord unto his servant?
And he said, Nay; but [as] prince of the host of Jehovah am I now come. And Joshua fell on his face to the earth, and did worship, and said unto him, What saith my lord unto his servant?
And he said, No; but I have come as captain of the armies of the Lord. Then Joshua, falling down with his face to the earth in worship, said, What has my lord to say to his servant?
He said, "No; but I have come now as commander of Yahweh's army." Joshua fell on his face to the earth, and worshipped, and said to him, "What does my lord say to his servant?"
He answered,“Truly I am the commander of the LORD’s army. Now I have arrived!” Joshua bowed down with his face to the ground and asked,“What does my master want to say to his servant?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Øverstbefaleren for HERRENs hær sa til Joshua: 'Ta av deg skoen, for stedet du står på er hellig.' Og Joshua gjorde som han ble beordret.
13 Da Joshua var i nærheten av Jeriko, løftet han øynene og så: se, en mann stod foran ham med sverdet trukket. Joshua gikk bort til ham og spurte: 'Er du med oss eller med våre fiender?'
14 Den dagen fremhevet HERREN Josva for hele Israel, og de fryktet ham, slik de fryktet Moses, alle hans livs dager.
15 Og HERREN talte til Josva og sa:
3 Joshua var iført urene klær og stod foran engelen.
4 Engelen svarte dem som sto der og sa: «Fjern de urene klærne fra ham.» Og til Joshua sa han: «Se, jeg har tatt bort din urett, og jeg vil kle deg i nye klær.»
5 Så sa jeg: «La dem sette en vakker mitra på hans hode.» Og de satte en vakker mitra på hans hode og kledde ham i fine klær. Herrens engel stod der ved siden av.
6 Og Herrens engel talte til Joshua og sa:
7 «Slik sier Herren over hærskarene: Hvis du vil vandre etter mine veier og holde mitt bud, skal du dømme mitt hus og ivareta mine forgårder, og jeg vil gi deg steder å ferdes blant dem som står der.»
10 Da sa Herren til Josva: «Reis deg! Hvorfor ligger du slik med ansiktet ned?»
8 De svarte Josva: 'Vi er dine tjenere.' Josva spurte dem: 'Hvem er dere, og hvor kommer dere fra?'
9 De svarte: 'Vi er kommet herfra fra et svært fjernt land på grunn av Herren din Guds navn; vi har hørt om hans berømmelse og alt han gjorde i Egypt.'
5 Da han kom frem, så han at hærens ledere satt der, og han sa: "Jeg har et ærend til deg, kaptein." Jehu svarte: "Til hvem av oss alle?" Han sa: "Til deg, kaptein."
7 Og Herren sa til Josva: 'I dag skal jeg begynne å forherlige deg for hele Israel, så de får vite at slik jeg var med Moses, skal jeg også være med deg.'
8 Og du skal befale de prestene som bærer paktens ark: 'Når dere kommer til utløpet av Jordans vann, skal dere stå stille her i Jordan.'
9 Og Josva sa til Israels barn: 'Kom hit og hør Herrens, deres Guds, ord.'
6 Josva rev sine klær og falt med ansiktet mot jorden foran Herrens paktark inntil kvelden, både han og Israels eldste, og de la støv over hodet.
7 Og Josva sa: «Ack, Herre Gud, hvorfor har du overhodet ført dette folket over Jordan for å gi oss i Amorittenes hender, slik at de skal ødelegge oss? Ville det bare Gud, at vi hadde vært tilfredse og blitt værende på den andre siden av Jordan!»
8 «Herre, hva skal jeg da si, når Israel vender ryggen til sine fiender!»
9 Har jeg ikke befalt deg? Vær sterk og modig; frykt ikke og bli ikke motløs, for Herren, din Gud, er med deg uansett hvor du går.
10 Deretter befalte Josva folkets ledere og sa:
1 Etter at Moses, Herrens tjener, døde, skjedde det at Herren talte til Josva, Nuns sønn, Moses' tjener, og sa:
8 Da sa Herren til Joshua: «Frykt dem ikke, for jeg har overlevert dem i din hånd; ikke en eneste av dem skal kunne stå foran deg.»
21 Men folket sa til Joshua: 'Nei, vi vil tjene Herren!'
1 Herren talte også til Josva og sa:
24 Da de hadde ført ut kongene til Joshua, innkalte han alle Israels menn og sa til krigslederne som fulgte ham: «Kom nær, legg føttene deres på nakken til disse kongene.» Og de nærmet seg og satte føttene på deres nakker.
25 Joshua sa: «Frykt ikke og bli ikke motløse; vær sterke og modige, for slik vil Herren behandle alle fiendene deres, dem dere kjemper mot.»
1 Og HERREN sa til Joshua: ”Frykt ikke, og la deg ikke skremme. Ta med deg alle krigerne, reis deg opp, og gå til Ai. Se, jeg har overgitt kongen av Ai, hans folk, hans by og hans land til dine hender.”
23 Derfor sier jeg: Fjern de fremmede gudene dere har, og vend hjertet deres mot Israels Herren, vår Gud.
24 Og folket sa til Joshua: 'Vi vil tjene Herren, vår Gud, og lytte til hans stemme.'
42 Og Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp og kjemp, for jeg er ikke med dere, lest dere skal bli slått av deres fiender.
2 Da kalte Joshua inn alle israelittene, deres eldste, ledere, dommere og tjenere, og sa til dem: 'Jeg er gammel og tynget av min alder.'
2 Og HERREN sa til Josva: «Se, jeg har gitt deg Jeriko, dens konge og de tapre helter.»
19 Da sa Josva til Achan: «Min sønn, gi ære til Herren, Israels Gud, og tilstå for ham; fortell meg nå hva du har gjort, og hold det ikke skjult for meg.»
1 Og det skjedde at da alt folket var trygt over Jordan, talte HERREN til Josva og sa:
16 Og de svarte Josva: 'Alt du befaler, vil vi gjøre, og uansett hvor du sender oss, vil vi gå.'
23 Han ga også beskjeden til Joshua, Nuns sønn, og sa: Vær sterk og modig, for du skal lede Israels barn inn i landet jeg sverget til deres fedre, og jeg vil være med deg.
12 Da talte Joshua til Herren på den dagen da Herren overga amorittene til Israels barn, og han sa foran hele Israel: «Sol, stå stille over Gibeon; og du, Måne, i Ajalons dal.»
6 Herren sa til Josva: «Frykt ikke for dem, for i morgen til denne tid skal jeg gi dem alle opp, drept for Israel. Du skal hogge deres hester og brenne deres stridsvogner med ild.»
11 Herren talte med Moses ansikt til ansikt, som en mann taler med sin venn. Deretter vendte Moses tilbake til leiren, men hans tjener Joshua, Nuns sønn, en ung mann, forlot ikke teltet.
22 Da Gideon forsto at han hadde sett Herrens engel ansikt til ansikt, utbrøt han: ‘Å, Herre Gud, jeg er tapt, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.’
12 Herrens engel viste seg for ham og sa: ‘Herren er med deg, du tapre kriger.’
18 «Ta deg Josva, Nuns sønn, en mann som bærer ånden, og legg hånden din på ham,» sa HERREN til Moses.
3 Herren er en krigersk mann; Herren er hans navn.
3 Herren din Gud vil gå foran deg, og han vil ødelegge disse nasjonene foran deg, slik at du skal erobre dem; og Joshua skal gå foran deg, slik Herren har sagt.
14 Herren så på ham og sa: ‘Gå med den styrken du har, og du skal redde Israel fra midjanittenes hender. Har jeg ikke sendt deg?’