Dommernes bok 20:5

o3-mini KJV Norsk

Men mennene i Gibeah reiste seg mot meg og beleiret huset mitt om natten; de planla å drepe meg, og de tvang min bihustru så hardt at hun mistet livet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 19:22 : 22 Mens de gjorde seg gode og hadde det trivelig, så de byens menn – noen ugudelige sjeler – omringe huset, banke på døren og ropte til husets herre, den gamle mannen: «Frembring mannen som har kommet til ditt hus, så vi kan kjenne ham.»
  • Dom 19:25-26 : 25 Men mennene ville ikke høre på ham, så den gamle mannen tok sin konkubine og førte henne ut til dem. De kjente henne og mishandlet henne hele natten, helt til morgengry, da de slapp henne fri. 26 Da kvinnen kom med den gryende morgenen, falt hun ned ved døren til mannens hus, der hennes herre oppholdt seg, helt til lyset kom.
  • Esek 22:10-11 : 10 I deg har de blottlagt sine fedres skam, og i deg har de ydmyket den som var satt til side for urenhet. 11 En har begått en avskyelig handling med sin nabos kone, en annen har vanhelliget sin svigerdatter, og en tredje har ydmyket sin søster, sin fars datter.
  • 1 Mos 19:4-8 : 4 Men før de la seg, omringet byens menn, både unge og gamle fra alle kanter, huset. 5 De ropte til Lot og sa: «Hvor er de mennene som kom inn til deg i kveld? Ta dem ut til oss slik at vi kan bli kjent med dem.» 6 Lot gikk ut til døren for å møte dem og lukket døren bak seg. 7 Han sa: «Vennligst, brødre, oppfør dere ikke så ondt.» 8 «Se, jeg har to døtre som ikke har kjent en mann. La meg få føre dem ut til dere, og dere kan gjøre med dem som dere synes er rett. Men med disse mennene skal dere ikke gjøre noe – for det er under mitt tak de har kommet.»
  • 5 Mos 22:24 : 24 skal dere føre dem begge ut til byens port og steine dem til de dør; jomfruen fordi hun ikke ropte om hjelp mens hun var i byen, og mannen fordi han har fornedret sin nabos kone. Slik skal du fjerne ondskap fra blant dere.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    3(Da hørte Israels barn at de hadde oppsøkt Mizpeh.) Da sa de: 'Fortell oss, hva slags ondskap er dette?'

    4Levitten – ektemannen til den avdøde kvinnen – svarte: 'Jeg kom til Gibeah, som hører til Benjamin, sammen med min bihustru, for å finne ly.'

  • 6Da tok jeg min bihustru, kuttet henne i stykker og sendte bitene ut over hele Israels arvland, for de hadde gjort skamløshet og dårskap i Israel.

  • 81%

    22Mens de gjorde seg gode og hadde det trivelig, så de byens menn – noen ugudelige sjeler – omringe huset, banke på døren og ropte til husets herre, den gamle mannen: «Frembring mannen som har kommet til ditt hus, så vi kan kjenne ham.»

    23Husets herre gikk ut til dem og sa: «Nei, mine brødre, vær så snill, gjør ikke noe så ondt; se, denne mannen har kommet til mitt hus – ikke begå en slik grusom handling.»

    24Så la han til: «Se, her har jeg min jomfru, og hans konkubine. Jeg vil nå føre dem ut for dere, og dere kan vanære dem og gjøre med dem hva dere finner passende, men med denne mannen skal dere ikke gjøre noe så volkedårlig.»

    25Men mennene ville ikke høre på ham, så den gamle mannen tok sin konkubine og førte henne ut til dem. De kjente henne og mishandlet henne hele natten, helt til morgengry, da de slapp henne fri.

    26Da kvinnen kom med den gryende morgenen, falt hun ned ved døren til mannens hus, der hennes herre oppholdt seg, helt til lyset kom.

    27Så reiste hennes herre seg om morgenen, åpnet husdørene og gikk ut for å dra, og se – hans konkubine lå ved dørterskelen, med hendene utstrakt.

    28Han ropte til henne: «Stå opp, la oss gå.» Men hun svarte ikke. Dermed lastet han henne opp på et esel, og han dro sin vei og kom tilbake til sitt hjem.

    29Da han kom inn i sitt hus, tok han en kniv, grep sin konkubine og delte henne, sammen med bena, i tolv deler, og sendte delene ut til alle Israels land.

    30Og det skjedde at alle som så dette, sa: «En slik handling har verken blitt gjort eller sett siden Israels barn kom ut av Egypt og fram til i dag. Vurder dette, ta det til etterretning og tal ut dine tanker.»

  • 76%

    30Den tredje dagen gikk Israels barn til kamp mot Benjamin-stammens barn, og stilte seg opp ved Gibeah, slik de hadde gjort tidligere.

    31Benjamin-stammens barn trådte ut mot folket og ble ført bort fra byen; de begynte å angripe og drepe israelittene langs veiene – der den ene gruppen var på vei til Guds hus og den andre til Gibeah på markene – og drepte omtrent tretti menn.

    32Benjamin-smennene sa: 'De blir nedkjempet foran oss, slik som i den første kampen.' Men Israels barn svarte: 'La oss flykte og lede dem ut fra byen og ned på veiene.'

  • 76%

    34Mot Gibeah kom 10 000 utvalgte menn fra hele Israel, og slaget var voldsomt; men de visste ikke at noe ondt var nært.

    35Herren slo Benjamin ned foran Israels øyne, og den dagen drepte Israels barn 25 100 benjamitter; alle disse var sverdførende.

    36Da Benjamin-smennene så at de ble nedkjempet, trådte Israels menn tilbake for benjamittene, fordi de stolte på bakholdsfolkene som de hadde plassert ved Gibeah.

    37Bakholdsfolkene skyndte seg, stormet Gibeah og trengte inn i byen; med sverdets egg slo de ned hele byen.

  • 75%

    9Men nå skal vi gjøre følgende med Gibeah: Vi skal ved loddtrekning angripe den.

    10Vi skal ta ti menn for hver hundre, et hundre for hver tusen og et tusen for hver ti tusen blant alle Israels stammer, for å skaffe forsyninger til folket, slik at de kan gjøre opp for all den dårskap som er begått i Israel når de kommer til Gibeah i Benjamin.

    11Så samlet alle Israels menn seg for å angripe byen, samlet som én.

    12Israels stammer sendte budbærere gjennom hele Benjamin og spurte: 'Hvilken ondskap er det som er begått blant dere?'

    13Derfor, overlever oss nå de menn – Belials barn – som er i Gibeah, så vi kan henrette dem og fjerne ondskapen fra Israel. Men Benjamin ville ikke høre på sine brødre, Israels barn.

    14I stedet samlet Benjamin-stammens barn seg fra byene og dro til Gibeah for å gå ut i kamp mot Israels barn.

  • 74%

    9Da mannen skulle dra, sa pikenes far: «Se, nå nærmer dagen seg mot kveld. Jeg ber deg, bli her hele natten slik at ditt hjerte kan frydes; og i morgen, når du drar, må du reise tidlig slik at du kan komme hjem.»

    10Men mannen ville ikke overnatte den natten; han sto opp og dro, og kom til Jebus, som er Jerusalem, sammen med to esler, og hans konkubine var også med ham.

    11Da de nærmet seg Jebus, var dagen allerede langt forbi, og tjeneren sa til sin herre: «Kom, la oss vende inn i denne byen blant Jebusittene og finne husly.»

  • 73%

    13Han sa da til sin tjener: «Kom, la oss se etter et sted der vi kan overnatte hele natten, enten i Gibeah eller i Ramah.»

    14De fortsatte og drog sin vei, og solen gikk ned da de var ved Gibeah, som tilhørte Benjamin.

    15De svingte av mot Gibeah for å søke husly, og da de kom inn, satte han seg ned i en gate i byen, for ingen tok dem inn i sitt hus for å overnatte.

    16Se, en gammel mann, på vei hjem fra marken på kvelden, kom, og han var også fra Efraims fjell; han oppholdt seg i Gibeah, og byens menn var benjamitter.

  • 73%

    1Og det skjedde i de dager, da det ikke var noen konge i Israel, at det fantes en viss levitt som oppholdt seg ved Efraims fjell, og han tok seg en konkubine fra Betlehem i Juda.

    2Hans konkubine levde et uanstendig liv mot ham, og dro fra ham til sitt fars hus i Betlehem i Juda, og ble der i hele fire måneder.

  • 73%

    19Så om morgenen reiste Israels barn seg og telte leir ved Gibeah.

    20Israels menn dro ut i kamp mot Benjamin, og stilte seg opp i rekker ved Gibeah for å kjempe mot dem.

    21Benjamin-stammens barn kom ut fra Gibeah og nedkjempet den dagen 22 000 israelitter.

  • 25Og Benjamin trådte ut fra Gibeah den andre dagen og nedkjempet igjen 18 000 israelitter; alle disse var sverdførende.

  • 39Da Israels menn trakk seg tilbake i kamp, begynte Benjamin-smennene å angripe og drepe omtrent tretti israelitter, for de sa: 'Sannelig, de blir nedkjempet foran oss, slik som i den første kampen.'

  • 71%

    24skal dere føre dem begge ut til byens port og steine dem til de dør; jomfruen fordi hun ikke ropte om hjelp mens hun var i byen, og mannen fordi han har fornedret sin nabos kone. Slik skal du fjerne ondskap fra blant dere.

    25Men om en mann på marken finner en forlovet jomfru og tvinger seg på henne og har samkvem med henne, skal kun mannen som har ligget med henne dø;

  • 71%

    41Da Israels menn snudde seg tilbake, ble benjamittene forundret, for de så at ulykke hadde kommet over dem.

    42Derfor vendte de seg bort fra Israels menn og flyktet mot ørkenen; men slaget tok dem igjen, og de som kom ut fra byene, ble drept midt i flokken.

    43Slik omringet de benjamittene, jaget dem og trampet dem lett ned, på vei mot Gibeah i retning soloppgangen.

  • 27For han fant henne ute på marken, og den forlovede jomfruen ropte, men det var ingen der for å redde henne.

  • 16Da sa forsamlingens eldste: «Hvordan skal vi sikre hustruer til de som er igjen, når kvinnene blant Benjamin er blitt utslettet?»

  • 45De vendte så om og flyktet mot ørkenen, til Rimmon-steinen; langs veiene tok de ytterligere 5 000 menn, og forfulgte dem nådeløst helt til Gidom, hvor de drepte 2 000 menn til.

  • 21skal hun føres ut til døren ved farens hus, og byens menn skal steine henne til døde, for at hun har opptrådt tåpelig i Israel ved å handle som en hor i farens hus. Slik skal du fjerne ondskap fra blant dere.

  • 48Så vendte Israels menn seg igjen mot Benjamin-stammens barn og slo dem med sverdets egg – både mennene fra hver by og alle de andre de kom over – og de satte ild på alle byene de kom til.

  • 5Da tiden for å stenge portene nærmet seg, og det var blitt mørkt, forlot mennene huset; hvor de gikk, vet jeg ikke. Skynd dere etter dem, for dere vil ta dem igjen.