Josva 2:5
Da tiden for å stenge portene nærmet seg, og det var blitt mørkt, forlot mennene huset; hvor de gikk, vet jeg ikke. Skynd dere etter dem, for dere vil ta dem igjen.
Da tiden for å stenge portene nærmet seg, og det var blitt mørkt, forlot mennene huset; hvor de gikk, vet jeg ikke. Skynd dere etter dem, for dere vil ta dem igjen.
Og da porten skulle stenges ved mørkets frembrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere å følge etter dem, så tar dere dem igjen.
Da porten skulle lukkes ved mørkets frambrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Sett etter dem i all hast, så tar dere dem igjen.»
Og da porten skulle lukkes ved mørkets frembrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere etter dem, så tar dere dem igjen.»
Da det ble tid for å stenge porten om kvelden, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere å forfølge dem; dere vil helt sikkert ta dem igjen.
Før porten skulle lukkes da det ble mørkt, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de dro hen. Skynd dere og følg etter dem, for dere kan ta dem igjen.
Og det skjedde omtrent da porten ble stengt, da det var mørkt, at mennene gikk ut; hvor de dro, vet jeg ikke; forfølg dem raskt, så dere vil nå dem.
Og da porten skulle lukkes idet det ble mørkt, dro mennene ut; jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere etter dem, så vil dere nok fange dem.
Ved portens lukking, når det ble mørkt, dro mennene ut, og jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere etter dem, for dere kan nå innhente dem."
Og ved portens stengetid, da det var mørkt, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de dro, men forfølg dem raskt, så vil dere ta dem igjen.
Og ved portens stengetid, da det var mørkt, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de dro, men forfølg dem raskt, så vil dere ta dem igjen.
Og da porten skulle lukkes i mørket, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Følg etter dem raskt, for dere vil kanskje ta dem igjen.'
At dusk, when it was time to close the city gate, the men left, and I don’t know where they went. Pursue them quickly, and you might catch up with them!"
Og da byporten skulle stenges ved mørkets frembrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk hen. Skynd dere etter dem, så tar dere dem igjen!»
Og det skede, der de vilde lukke Porten, der det var mørkt, da gik Mændene ud; jeg veed ikke, hvor de Mænd gik hen; forfølger dem snart, thi saa skulle I naae dem.
And it came to pass about the time of shutting of the gate, when it was dark, that the men went out: whither the men went I wot not: pursue after them quickly; for ye shall overtake them.
Og det skjedde, da porten skulle lukkes og det var blitt mørkt, at mennene gikk ut. Jeg vet ikke hvor de gikk hen. Skynd dere etter dem raskt, så kan dere nå dem igjen.'
And it came to pass about the time of closing the gate, when it was dark, that the men went out: where the men went I do not know: pursue after them quickly; for you shall overtake them.
Og det skjedde, da porten skulle stenges, og det var blitt mørkt, at mennene gikk ut; jeg vet ikke hvor de dro: Følg raskt etter dem, så vil dere innhente dem.
Da porten skulle lukkes ved mørkets frembrudd, gikk de ut. Jeg vet ikke hvor de dro hen. Skynd dere etter dem, for dere kan nå dem.'
Rett før porten skulle stenges i mørket, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere etter dem, så vil dere nå dem igjen.
Og når det var tid for å stenge dørene i mørket, gikk de ut; jeg vet ikke hvor mennene dro, men hvis du skynder deg etter dem, vil du nå dem igjen.
and it came to pass about the time of the shutting{H5462} of the gate,{H8179} when it was dark,{H2822} that the men{H582} went out;{H3318} whither the men{H582} went{H1980} I know{H3045} not: pursue{H7291} after{H310} them quickly;{H4118} for ye will overtake{H5381} them.
And it came to pass about the time of shutting{H5462}{(H8800)} of the gate{H8179}, when it was dark{H2822}, that the men{H582} went out{H3318}{(H8804)}: whither the men{H582} went{H1980}{(H8804)} I wot{H3045}{(H8804)} not: pursue{H7291}{(H8798)} after{H310} them quickly{H4118}; for ye shall overtake{H5381}{(H8686)} them.
And at the shuttinge in of the gate whan it was darcke, they wente out, so yt I can not tell whither they be gone: folowe soone after them, for ye shal ouertake them.
And when they shut the gate in the darke, the men went out, whither the men went I wote not: followe ye after them quickly, for ye shall ouertake them.
And about the time of the shutting of the gate when it was darke, the men went out, whyther the men went I wote not: folowe ye after them quickly, for ye shall ouertake them.
And it came to pass [about the time] of shutting of the gate, when it was dark, that the men went out: whither the men went I wot not: pursue after them quickly; for ye shall overtake them.
and it happened about the time of the shutting of the gate, when it was dark, that the men went out; where the men went I don't know: pursue after them quickly; for you will overtake them.
and it cometh to pass -- the gate is to `be' shut -- in the dark, and the men have gone out; I have not known whither the men have gone; pursue ye, hasten after them, for ye overtake them;'
and it came to pass about the time of the shutting of the gate, when it was dark, that the men went out; whither the men went I know not: pursue after them quickly; for ye will overtake them.
and it came to pass about the time of the shutting of the gate, when it was dark, that the men went out; whither the men went I know not: pursue after them quickly; for ye will overtake them.
And when it was the time for shutting the doors at dark, they went out; I have no idea where the men went: but if you go after them quickly, you will overtake them.
It happened about the time of the shutting of the gate, when it was dark, that the men went out. Where the men went, I don't know. Pursue them quickly; for you will overtake them."
When it was time to shut the city gate for the night, the men left. I don’t know where they were heading. Chase after them quickly, for you have time to catch them!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Men hun hadde ført dem opp til hustaket og gjemt dem blant linstråene som hun hadde lagt ut der.
7 Mennene fulgte etter dem langs veien mot Jordan ved vannovergangene; og så snart forfølgerne var ute, ble porten stengt.
8 Før soldatene la seg, gikk hun opp på taket til dem.
2 Det ble rapportert til Jerikos konge: 'Se, det har kommet menn hit i natt blant Israels barn for å speide landet.'
3 Jerikos konge sendte da en beskjed til Rahab: 'Før ut de mennene som har kommet til deg og inn i ditt hus, for de er kommet for å speide hele landet.'
4 Kvinnen tok imot de to mennene og gjemte dem, og sa: 'Menn har kommet til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.'
14 Mennene svarte: 'Vårt liv for ditt, så lenge du ikke utleverer denne sak til noen. Og når Herren har gitt oss landet, vil vi handle mot deg med både godhet og oppriktighet.'
15 Deretter førte hun dem ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå på bymuren, og hun bodde derpå muren.
16 Hun sa til dem: 'Gå til fjellet, så dere ikke blir tatt av forfølgerne; gjem dere der i tre dager, til de har vendt tilbake, og deretter kan dere fortsette deres ferd.'
17 Mennene sa til henne: 'Vi skal holde løftet du har pålagt oss, og være trofaste mot edens ord.'
18 Se, når vi kommer inn i landet, skal du binde denne røde tråden i vinduet der du førte oss ned, og du skal hente din far, din mor, dine brødre og hele ditt fars hus og føre dem hjem til deg.
21 Hun svarte: 'Etter deres ord skal det være slik.' Og hun lot dem gå, mens hun festet den røde tråden i vinduet.
22 De dro til fjellet og ble der i tre dager, inntil forfølgerne kom tilbake. Forfølgerne lette langs hele veien, men fant dem ikke.
23 Så vendte de to mennene tilbake, steg ned fra fjellet, krysset Jordan og kom til Josva, Nuns sønn, og fortalte ham alt som hadde hendt dem.
22 Mens de gjorde seg gode og hadde det trivelig, så de byens menn – noen ugudelige sjeler – omringe huset, banke på døren og ropte til husets herre, den gamle mannen: «Frembring mannen som har kommet til ditt hus, så vi kan kjenne ham.»
23 Husets herre gikk ut til dem og sa: «Nei, mine brødre, vær så snill, gjør ikke noe så ondt; se, denne mannen har kommet til mitt hus – ikke begå en slik grusom handling.»
25 Men mennene ville ikke høre på ham, så den gamle mannen tok sin konkubine og førte henne ut til dem. De kjente henne og mishandlet henne hele natten, helt til morgengry, da de slapp henne fri.
26 Da kvinnen kom med den gryende morgenen, falt hun ned ved døren til mannens hus, der hennes herre oppholdt seg, helt til lyset kom.
27 Så reiste hennes herre seg om morgenen, åpnet husdørene og gikk ut for å dra, og se – hans konkubine lå ved dørterskelen, med hendene utstrakt.
28 Han ropte til henne: «Stå opp, la oss gå.» Men hun svarte ikke. Dermed lastet han henne opp på et esel, og han dro sin vei og kom tilbake til sitt hjem.
14 De fortsatte og drog sin vei, og solen gikk ned da de var ved Gibeah, som tilhørte Benjamin.
15 De svingte av mot Gibeah for å søke husly, og da de kom inn, satte han seg ned i en gate i byen, for ingen tok dem inn i sitt hus for å overnatte.
32 «Så nå, om natten, du og de med deg, legg dere i bakholdsangrep på marken.
5 De ropte til Lot og sa: «Hvor er de mennene som kom inn til deg i kveld? Ta dem ut til oss slik at vi kan bli kjent med dem.»
6 Lot gikk ut til døren for å møte dem og lukket døren bak seg.
10 Men mennene rakte ut hånden og dro Lot inn i huset, og lukket døren.
11 Så slo de de som sto ved døren, både unge og gamle, med blindhet, slik at de strevde med å finne døren.
9 Da mannen skulle dra, sa pikenes far: «Se, nå nærmer dagen seg mot kveld. Jeg ber deg, bli her hele natten slik at ditt hjerte kan frydes; og i morgen, når du drar, må du reise tidlig slik at du kan komme hjem.»
14 Hun lå ved føttene hans til morgenen, og da hun sto opp, hadde ingen anledning til å kjenne igjen hverandre. Han sa: «La det ikke bli kjent at en kvinne har kommet inn på treskeplassen.»
8 Han vandret gjennom gaten ved hjørnet hennes og tok veien mot huset hennes.
9 Ved skumring, om kvelden, i den svarte, mørke natten.
11 Da de nærmet seg Jebus, var dagen allerede langt forbi, og tjeneren sa til sin herre: «Kom, la oss vende inn i denne byen blant Jebusittene og finne husly.»
13 Da hun så at han hadde latt plagget sitt ligge hos henne og var flyktet,
18 ‘Da jeg ropte med høy stemme, overlatt han sitt plagg hos meg og flyktet ut.’
15 Så gikk jeg videre om natten langs bekken, betraktet muren, vendte tilbake og kom inn gjennom dalporten, og slik returnerte jeg.
5 Jeg, og alle som er med meg, vil nærme oss byen. Og når de kommer ut mot oss, slik de gjorde i begynnelsen, skal vi late som vi flykter foran dem,
15 ‘Da hørte han at jeg ropte, og han overlatt sitt plagg hos meg og flyktet.’
19 Kvinnen tok et teppe og dekket munningen til brønnen, og strødde ut malt korn over den, slik at ingenting ble avslørt.
20 Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, spurte de: «Hvor er Ahimaas og Jonathan?» Kvinnen svarte: «De har krysset bekken.» Da de lette etter dem uten å finne dem, vendte de tilbake til Jerusalem.
17 Da de presset ham til han ble flau, sa han: «Send.» Så de sendte ut femti menn, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
4 Det skal skje at når han legger seg, skal du merke deg stedet der han ligger, gå inn, avdekke føttene hans og legge deg der; slik vil han vise deg hva du skal gjøre.
2 Han sa: «Se, mine herrer, kom inn i mitt hus og hvil her hele natten; vask deres føtter, og ved daggry skal dere gå videre på deres vei.» Men de svarte: «Nei, vi vil oppholde oss ute på gaten hele natten.»
24 Joab og Abishai forfulgte også Abner, og solen gikk ned da de nådde Ammah-høyden, som ligger foran Giah langs ørkenveien i Gibeon.
17 Ingen i Ai eller Betel gikk ikke ut etter Israel, og de lot byen være åpen mens de jaget etter dem.
22 Josva bebudet de to mennene som hadde speidet landet: «Gå inn i den prostituerte sitt hus, og før frem kvinnen derfra og alt hun har, slik dere lovet henne.»
24 Da spionene så en mann komme ut fra byen, ba de ham: «Vis oss inngangen til byen, så vil vi vise deg nåde.»
5 Men mennene i Gibeah reiste seg mot meg og beleiret huset mitt om natten; de planla å drepe meg, og de tvang min bihustru så hardt at hun mistet livet.
17 Mannen sa: 'De har dratt herfra, for jeg hørte dem si: 'La oss dra til Dothan.'' Josef fulgte etter brødrene og fant dem i Dothan.
4 Da de hadde forlatt byen og var ennå ikke langt unna, sa Josef til husholderen: 'Stå opp og følg etter mennene! Og når du får dem innhentet, si til dem: Hvorfor har dere gengjeldt ondt for det gode?'