2 Samuel 17:19
Kvinnen tok et teppe og dekket munningen til brønnen, og strødde ut malt korn over den, slik at ingenting ble avslørt.
Kvinnen tok et teppe og dekket munningen til brønnen, og strødde ut malt korn over den, slik at ingenting ble avslørt.
Kvinnen tok et teppe og bredte det over brønnhullet, og hun strødde malt korn oppå; slik ble saken ikke oppdaget.
Kvinnen tok og bredte et dekke over brønnen og strødde knust korn oppå, så ingen merket noe.
Kvinnen tok et dekke og bredte det over brønnen og strødde knust korn over det, så ingen merket noe.
Hans kone tok et deksel og skjulte brønnen med det, og strødde korn over det. Ingen oppdaget noe.
Kvinnen tok og bredde et belegg over brønnens munn og strødde korn over det, så det ikke ble lagt merke til.
Og kvinnen tok og bredde et dekke over brønnens åpning, og strødde malt korn over; og saken ble ikke kjent.
Kvinnen tok et dekke og la over brønnhullet og strødde korn over, slik at ingen la merke til det.
Kvinnen tok et teppe og bredde det over brønnen og strødde grovt korn oppå, og ingenting ble kjent.
Kvinnen tok et teppe og bredte det over brønnens åpning og spredte malt korn over det, så ingenting ble oppdaget.
Kvinnen tok et teppe og bredte det over brønnens åpning og spredte malt korn over det, så ingenting ble oppdaget.
Kvinnen tok et dekke og bredte det over brønnen og strødde malt korn oppå, så ingen skulle merke noe.
The man's wife took a covering, spread it over the opening of the well, and scattered grain on top of it so that nothing was noticeable.
Kvinnen tok og bredte et teppe over brønnens åpning og spredte malt korn over, og ingen visste noe om dette.
Og Qvinden tog og bredte et Klæde over Hullet af Brønden og strøede Gryn derpaa, og Sagen blev ikke vitterlig.
And the woman took and spread a covering over the well's mouth, and spread ground corn thereon; and the thing was not known.
Kvinnen tok og bredde et teppe over brønnens åpning, og strødde knust korn på det; og ingen visste om det.
And the woman took and spread a covering over the well's mouth, and spread ground corn on it; and the thing was not known.
Kvinnen tok et dekke og bredde det over brønnen, og strødde knust hvete over det; og ingen skjønte noe.
Kvinnen tok og bredte et teppe over åpningen på brønnen, strødde korn over det, og det ble ikke oppdaget.
Kvinnen tok og spredte et dekke over brønnens munning og strødde knust korn derpå; og ingenting ble oppdaget.
Og en kvinne la et teppe over hullet, og strødde knust korn over det, så ingen visste noe.
And the woman{H802} took{H3947} and spread{H6566} the covering{H4539} over the well's{H875} mouth,{H6440} and strewed{H7849} bruised grain{H7383} thereon; and nothing{H1697} was known.{H3045}
And the woman{H802} took{H3947}{(H8799)} and spread{H6566}{(H8799)} a covering{H4539} over the well's{H875} mouth{H6440}, and spread{H7849}{(H8799)} ground corn{H7383} thereon; and the thing{H1697} was not known{H3045}{(H8738)}.
And the woman toke and spred a couerynge ouer the welles mouth, & strowed firmentye corne theron, that it was not perceaued.
And the wife tooke and spred a couering ouer the welles mouth, and spred ground corne thereon, that the thing should not be knowen.
And the wyfe toke and spread a couerlet ouer the welles mouth, & spread ground corne theron: and the thing was not spied.
And the woman took and spread a covering over the well's mouth, and spread ground corn thereon; and the thing was not known.
The woman took and spread the covering over the well's mouth, and strewed bruised grain thereon; and nothing was known.
and the woman taketh and spreadeth the covering over the face of the well, and spreadeth on it the ground corn, and the thing hath not been known.
And the woman took and spread the covering over the well's mouth, and strewed bruised grain thereon; and nothing was known.
And the woman took and spread the covering over the well's mouth, and strewed bruised grain thereon; and nothing was known.
And a woman put a cover over the hole, and put crushed grain on top of it, and no one had any knowledge of it.
The woman took and spread the covering over the well's mouth, and spread out bruised grain on it; and nothing was known.
His wife then took the covering and spread it over the top of the well and scattered some grain over it. No one was aware of what she had done.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Jonathan og Ahimaas holdt seg ved Enrogel, for de kunne ikke risikere å bli sett når de nærmet seg byen. En ung kvinne gikk og varslet dem, og de gikk deretter og fortalte det til kong David.
18 Likevel fikk en gutt øye på dem og meldte det til Absalom; men både Jonathan og Ahimaas forlot stedet i all hast og søkte ly i huset til en mann i Bahurim, som hadde en brønn på gården, og de gikk ned dit.
20 Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, spurte de: «Hvor er Ahimaas og Jonathan?» Kvinnen svarte: «De har krysset bekken.» Da de lette etter dem uten å finne dem, vendte de tilbake til Jerusalem.
21 Etter at de hadde dratt, steg de opp fra brønnen, gikk og meldte det til kong David, og sa: «Stå opp og kryss fort over vannet, for slik har Ahitofel rådet mot deg.»
4 Kvinnen tok imot de to mennene og gjemte dem, og sa: 'Menn har kommet til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.'
5 Da tiden for å stenge portene nærmet seg, og det var blitt mørkt, forlot mennene huset; hvor de gikk, vet jeg ikke. Skynd dere etter dem, for dere vil ta dem igjen.
6 Men hun hadde ført dem opp til hustaket og gjemt dem blant linstråene som hun hadde lagt ut der.
7 Mennene fulgte etter dem langs veien mot Jordan ved vannovergangene; og så snart forfølgerne var ute, ble porten stengt.
8 Før soldatene la seg, gikk hun opp på taket til dem.
9 Se, han er nå gjemt i en grøft eller et annet sted, og det vil skje at når noen av dem blir slått ned først, vil enhver som hører det si: «Det er slakt blant de som følger Absalom.»
14 Hun lå ved føttene hans til morgenen, og da hun sto opp, hadde ingen anledning til å kjenne igjen hverandre. Han sa: «La det ikke bli kjent at en kvinne har kommet inn på treskeplassen.»
15 Han sa også: «Ta med sløret du har på deg, og hold fast ved det.» Da hun holdt det, målte han opp seks mål med bygg og la det på henne, og så dro hun tilbake til byen.
17 De tok Absalom og kastet ham ned i en stor grop midt i skogen, deretter la de en tung stenhaug over ham. Hele Israel flyktet til sine telt.
18 I sitt levetid hadde Absalom reist en søyle for seg selv i kongens dal, for han sa: «Jeg har ingen sønn som kan føre mitt navn videre.» Så kalte han søylen etter sitt eget navn, og den kalles fremdeles i dag Absaloms sted.
14 Mennene svarte: 'Vårt liv for ditt, så lenge du ikke utleverer denne sak til noen. Og når Herren har gitt oss landet, vil vi handle mot deg med både godhet og oppriktighet.'
15 Deretter førte hun dem ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå på bymuren, og hun bodde derpå muren.
16 Hun sa til dem: 'Gå til fjellet, så dere ikke blir tatt av forfølgerne; gjem dere der i tre dager, til de har vendt tilbake, og deretter kan dere fortsette deres ferd.'
2 Og han så, og se, der var en brønn på marken, og se, tre sauflokker lå ved den; for fra den brønnen vann de sauene, og en stor stein lå over brønnens munning.
3 Alle flokkene var samlet der; de rullet steinen bort fra brønnens munning, vannet sauene og satte steinen tilbake på sin plass.
18 Kongen svarte kvinnen: 'Skjul for meg ikke det jeg skal spørre deg om.' Og kvinnen sa: 'La min herre, kongen, tale.'
29 Kongen spurte: «Er den unge mannen Absalom i live?» Ahimaaz svarte: «Da Joab sendte kongens tjener og meg, din tjener, så jeg en stor forvirring, men jeg forsto ikke hva den handlet om.»
16 Jomfruen var meget vakker å se på, en ung pike som ingen mann hadde kjent, og hun gikk ned til kilden, fylte sin krukke og kom opp igjen.
65 For hun hadde spurt tjeneren: «Hvem er denne mannen som går ut på marken for å møte oss?» Tjeneren hadde svart: «Det er min herre.» Derfor tok hun på seg et slør og dekket sitt ansikt.
2 Joab sendte derfor etter Tekoah og hentet en klok kvinne derfra. Han sa til henne: 'Vær så snill, lat som om du er en sørgende kvinne. Kle deg i sørgeklær, bruk ikke olje på deg, men opptråd som en kvinne som lenge har sørget over den døde.'
3 Kom så til kongen og tal på denne måten til ham. Dermed la Joab ordene i din munn.
18 Jael gikk ut for å møte Sisera og sa til ham: 'Kom inn, herre, kom inn hos meg; frykt ikke.' Da han gikk inn i teltet, dekket hun ham med en kappe.
19 Han sa til henne: 'Gi meg, jeg ber deg, et glass vann, for jeg er tørst.' Hun åpnet en flaske med melk, lot ham drikke og dekket ham igjen.
20 Han sa videre: 'Stå ved teltdøren, og skulle noen komme og spørre: «Er det noen her?» da skal du svare: «Nei.»'
19 Hun reiste seg, dro sin vei, fjernet sitt slør og tok på seg sine enkeklær.
7 Da Boaz hadde spist og drukket, og hjertet hans var glad, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen; og hun kom stille bort, avdekket føttene hans og la seg ned.
22 De reiste et telt for Absalom på hustaket, og Absalom gikk inn til sin fars bihonninger mens alle i Israel så på.
3 Og folket snek seg den dagen inn i byen, slik som folk sniker seg unna i skam når de flykter fra kamp.
20 Hun skyndte seg, tømte sin krukke i vannskålen, løp tilbake til kilden og fylte vann til alle kamelene hans.
26 Da Joab hadde forlatt David, sendte han sendebud etter Abner, som hentet ham tilbake fra Sirahs brønn – noe David ikke visste noe om.
24 Deretter kom David til Mahanaim, mens Absalom krysset Jordan sammen med alle Israels menn.
16 Hun beholdt plagget hans til hans herre kom hjem.
3 Vask deg derfor, smør deg inn, ta på deg klærne dine og gå ned til treskeplassen, men la ikke mannen kjenne deg før han har spist og drukket ferdig.
4 Det skal skje at når han legger seg, skal du merke deg stedet der han ligger, gå inn, avdekke føttene hans og legge deg der; slik vil han vise deg hva du skal gjøre.
20 Så sa Absalom, hennes bror: «Har Amnon, din bror, vært hos deg? Men hold nå kjeft, min søster; han er din bror. Ikke legg for stor vekt på dette.» Tamar forble der, forlatt i Absaloms hus.
15 For alle de brønnene som hans fars tjenere hadde gravd i Abrahams tid, hadde filisterne stoppet og fylt igjen med jord.
39 Men gutten visste ingenting om hva som foregikk; kun Jonathan og David kjente til det.
16 Den som holder henne skjult, skjuler vinden og salven på sin høyre hånd, som ellers tydelig gir seg til kjenne.
15 Da Juda så henne, antok han at hun var en prostituert, for hun hadde skjult ansiktet sitt.
34 Absalom flyktet, og den unge vakten løftet blikket og så at mange mennesker nærmet seg langs bakken på baksiden av veien.
30 Da sa Absalom til sine tjenere: 'Se, Joabs jord ligger nær min, og der dyrker han bygg. Gå så og sett den i brann!' Og Absaloms tjenere satte marken i brann.
11 Sammen med Absalom dro to hundre menn ut fra Jerusalem, utvalgte til oppdrag, men de gikk uten å ane noe om den sanne bakgrunnen.
13 Og skulle han innta en by, da skal hele Israel hente tau og trekke den ned i elven, inntil ikke en eneste liten stein er å finne der.
8 Han avdekket Judas vern, og den dagen vendte du blikket mot rustningen til skogshuset.
21 Hun svarte: 'Etter deres ord skal det være slik.' Og hun lot dem gå, mens hun festet den røde tråden i vinduet.
4 Fordi jorden er uttørket – det har ikke kommet regn – var plogerne skamfulle, og de dekket sine hoder.