2 Samuelsbok 17:19

o3-mini KJV Norsk

Kvinnen tok et teppe og dekket munningen til brønnen, og strødde ut malt korn over den, slik at ingenting ble avslørt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 1:19 : 19 Jordemødrene svarte Farao: 'Det er fordi de hebraiske kvinnene ikke er som de egyptiske. De er livlige og føder før jordemødrene rekker å komme til dem.'
  • Jos 2:4-9 : 4 Kvinnen tok imot de to mennene og gjemte dem, og sa: 'Menn har kommet til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.' 5 Da tiden for å stenge portene nærmet seg, og det var blitt mørkt, forlot mennene huset; hvor de gikk, vet jeg ikke. Skynd dere etter dem, for dere vil ta dem igjen. 6 Men hun hadde ført dem opp til hustaket og gjemt dem blant linstråene som hun hadde lagt ut der. 7 Mennene fulgte etter dem langs veien mot Jordan ved vannovergangene; og så snart forfølgerne var ute, ble porten stengt. 8 Før soldatene la seg, gikk hun opp på taket til dem. 9 Hun sa til dem: 'Jeg vet at Herren har gitt dere dette landet, og at dere har gjort oss redde, slik at alle innbyggerne i landet skjelver for dere.' 10 For vi har hørt hvordan Herren tørket opp Rødehavets vann for dere da dere drog ut av Egypt, og hvordan dere ødela de to kongene av amorittene, Sihon og Og, som lå på den andre siden av Jordan. 11 Da vi hørte dette, forsvant alt mot i oss, og ingen av oss hadde mer mot, fordi Herren, deres Gud, er Gud både i himmelen og på jorden. 12 Derfor ber jeg dere, sverg meg ved Herren, for siden jeg har vist dere velvilje, at dere også vil vise velvilje mot mitt fars hus og gi meg et ekte tegn. 13 At dere vil redde mitt liv, sammen med mitt lands liv – min far, min mor, mine brødre, mine søstre og alt de eier – og skåne oss fra død. 14 Mennene svarte: 'Vårt liv for ditt, så lenge du ikke utleverer denne sak til noen. Og når Herren har gitt oss landet, vil vi handle mot deg med både godhet og oppriktighet.' 15 Deretter førte hun dem ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå på bymuren, og hun bodde derpå muren. 16 Hun sa til dem: 'Gå til fjellet, så dere ikke blir tatt av forfølgerne; gjem dere der i tre dager, til de har vendt tilbake, og deretter kan dere fortsette deres ferd.' 17 Mennene sa til henne: 'Vi skal holde løftet du har pålagt oss, og være trofaste mot edens ord.' 18 Se, når vi kommer inn i landet, skal du binde denne røde tråden i vinduet der du førte oss ned, og du skal hente din far, din mor, dine brødre og hele ditt fars hus og føre dem hjem til deg. 19 Den som forlater huset ditt og går ut i gaten, skal bære sitt eget ansvar for sitt blod, og vi skal være uten skyld. Men den som oppholder seg sammen med deg i huset, skal hvis noen rører ved ham, være vår skyld. 20 Dersom du forteller om denne saken, vil vi være fritatt fra den eden du har fått oss til å sverge. 21 Hun svarte: 'Etter deres ord skal det være slik.' Og hun lot dem gå, mens hun festet den røde tråden i vinduet. 22 De dro til fjellet og ble der i tre dager, inntil forfølgerne kom tilbake. Forfølgerne lette langs hele veien, men fant dem ikke. 23 Så vendte de to mennene tilbake, steg ned fra fjellet, krysset Jordan og kom til Josva, Nuns sønn, og fortalte ham alt som hadde hendt dem. 24 De sa til Josva: 'Sannelig, Herren har gitt oss hele landet, for alle innbyggerne her skjelver for oss.'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    17Jonathan og Ahimaas holdt seg ved Enrogel, for de kunne ikke risikere å bli sett når de nærmet seg byen. En ung kvinne gikk og varslet dem, og de gikk deretter og fortalte det til kong David.

    18Likevel fikk en gutt øye på dem og meldte det til Absalom; men både Jonathan og Ahimaas forlot stedet i all hast og søkte ly i huset til en mann i Bahurim, som hadde en brønn på gården, og de gikk ned dit.

  • 81%

    20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, spurte de: «Hvor er Ahimaas og Jonathan?» Kvinnen svarte: «De har krysset bekken.» Da de lette etter dem uten å finne dem, vendte de tilbake til Jerusalem.

    21Etter at de hadde dratt, steg de opp fra brønnen, gikk og meldte det til kong David, og sa: «Stå opp og kryss fort over vannet, for slik har Ahitofel rådet mot deg.»

  • Jos 2:4-8
    5 vers
    73%

    4Kvinnen tok imot de to mennene og gjemte dem, og sa: 'Menn har kommet til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.'

    5Da tiden for å stenge portene nærmet seg, og det var blitt mørkt, forlot mennene huset; hvor de gikk, vet jeg ikke. Skynd dere etter dem, for dere vil ta dem igjen.

    6Men hun hadde ført dem opp til hustaket og gjemt dem blant linstråene som hun hadde lagt ut der.

    7Mennene fulgte etter dem langs veien mot Jordan ved vannovergangene; og så snart forfølgerne var ute, ble porten stengt.

    8Før soldatene la seg, gikk hun opp på taket til dem.

  • 9Se, han er nå gjemt i en grøft eller et annet sted, og det vil skje at når noen av dem blir slått ned først, vil enhver som hører det si: «Det er slakt blant de som følger Absalom.»

  • 71%

    14Hun lå ved føttene hans til morgenen, og da hun sto opp, hadde ingen anledning til å kjenne igjen hverandre. Han sa: «La det ikke bli kjent at en kvinne har kommet inn på treskeplassen.»

    15Han sa også: «Ta med sløret du har på deg, og hold fast ved det.» Da hun holdt det, målte han opp seks mål med bygg og la det på henne, og så dro hun tilbake til byen.

  • 71%

    17De tok Absalom og kastet ham ned i en stor grop midt i skogen, deretter la de en tung stenhaug over ham. Hele Israel flyktet til sine telt.

    18I sitt levetid hadde Absalom reist en søyle for seg selv i kongens dal, for han sa: «Jeg har ingen sønn som kan føre mitt navn videre.» Så kalte han søylen etter sitt eget navn, og den kalles fremdeles i dag Absaloms sted.

  • 70%

    14Mennene svarte: 'Vårt liv for ditt, så lenge du ikke utleverer denne sak til noen. Og når Herren har gitt oss landet, vil vi handle mot deg med både godhet og oppriktighet.'

    15Deretter førte hun dem ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå på bymuren, og hun bodde derpå muren.

    16Hun sa til dem: 'Gå til fjellet, så dere ikke blir tatt av forfølgerne; gjem dere der i tre dager, til de har vendt tilbake, og deretter kan dere fortsette deres ferd.'

  • 70%

    2Og han så, og se, der var en brønn på marken, og se, tre sauflokker lå ved den; for fra den brønnen vann de sauene, og en stor stein lå over brønnens munning.

    3Alle flokkene var samlet der; de rullet steinen bort fra brønnens munning, vannet sauene og satte steinen tilbake på sin plass.

  • 18Kongen svarte kvinnen: 'Skjul for meg ikke det jeg skal spørre deg om.' Og kvinnen sa: 'La min herre, kongen, tale.'

  • 29Kongen spurte: «Er den unge mannen Absalom i live?» Ahimaaz svarte: «Da Joab sendte kongens tjener og meg, din tjener, så jeg en stor forvirring, men jeg forsto ikke hva den handlet om.»

  • 16Jomfruen var meget vakker å se på, en ung pike som ingen mann hadde kjent, og hun gikk ned til kilden, fylte sin krukke og kom opp igjen.

  • 65For hun hadde spurt tjeneren: «Hvem er denne mannen som går ut på marken for å møte oss?» Tjeneren hadde svart: «Det er min herre.» Derfor tok hun på seg et slør og dekket sitt ansikt.

  • 68%

    2Joab sendte derfor etter Tekoah og hentet en klok kvinne derfra. Han sa til henne: 'Vær så snill, lat som om du er en sørgende kvinne. Kle deg i sørgeklær, bruk ikke olje på deg, men opptråd som en kvinne som lenge har sørget over den døde.'

    3Kom så til kongen og tal på denne måten til ham. Dermed la Joab ordene i din munn.

  • 68%

    18Jael gikk ut for å møte Sisera og sa til ham: 'Kom inn, herre, kom inn hos meg; frykt ikke.' Da han gikk inn i teltet, dekket hun ham med en kappe.

    19Han sa til henne: 'Gi meg, jeg ber deg, et glass vann, for jeg er tørst.' Hun åpnet en flaske med melk, lot ham drikke og dekket ham igjen.

    20Han sa videre: 'Stå ved teltdøren, og skulle noen komme og spørre: «Er det noen her?» da skal du svare: «Nei.»'

  • 19Hun reiste seg, dro sin vei, fjernet sitt slør og tok på seg sine enkeklær.

  • 7Da Boaz hadde spist og drukket, og hjertet hans var glad, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen; og hun kom stille bort, avdekket føttene hans og la seg ned.

  • 22De reiste et telt for Absalom på hustaket, og Absalom gikk inn til sin fars bihonninger mens alle i Israel så på.

  • 3Og folket snek seg den dagen inn i byen, slik som folk sniker seg unna i skam når de flykter fra kamp.

  • 20Hun skyndte seg, tømte sin krukke i vannskålen, løp tilbake til kilden og fylte vann til alle kamelene hans.

  • 26Da Joab hadde forlatt David, sendte han sendebud etter Abner, som hentet ham tilbake fra Sirahs brønn – noe David ikke visste noe om.

  • 24Deretter kom David til Mahanaim, mens Absalom krysset Jordan sammen med alle Israels menn.

  • 16Hun beholdt plagget hans til hans herre kom hjem.

  • Rut 3:3-4
    2 vers
    67%

    3Vask deg derfor, smør deg inn, ta på deg klærne dine og gå ned til treskeplassen, men la ikke mannen kjenne deg før han har spist og drukket ferdig.

    4Det skal skje at når han legger seg, skal du merke deg stedet der han ligger, gå inn, avdekke føttene hans og legge deg der; slik vil han vise deg hva du skal gjøre.

  • 20Så sa Absalom, hennes bror: «Har Amnon, din bror, vært hos deg? Men hold nå kjeft, min søster; han er din bror. Ikke legg for stor vekt på dette.» Tamar forble der, forlatt i Absaloms hus.

  • 15For alle de brønnene som hans fars tjenere hadde gravd i Abrahams tid, hadde filisterne stoppet og fylt igjen med jord.

  • 39Men gutten visste ingenting om hva som foregikk; kun Jonathan og David kjente til det.

  • 16Den som holder henne skjult, skjuler vinden og salven på sin høyre hånd, som ellers tydelig gir seg til kjenne.

  • 15Da Juda så henne, antok han at hun var en prostituert, for hun hadde skjult ansiktet sitt.

  • 34Absalom flyktet, og den unge vakten løftet blikket og så at mange mennesker nærmet seg langs bakken på baksiden av veien.

  • 30Da sa Absalom til sine tjenere: 'Se, Joabs jord ligger nær min, og der dyrker han bygg. Gå så og sett den i brann!' Og Absaloms tjenere satte marken i brann.

  • 11Sammen med Absalom dro to hundre menn ut fra Jerusalem, utvalgte til oppdrag, men de gikk uten å ane noe om den sanne bakgrunnen.

  • 13Og skulle han innta en by, da skal hele Israel hente tau og trekke den ned i elven, inntil ikke en eneste liten stein er å finne der.

  • 8Han avdekket Judas vern, og den dagen vendte du blikket mot rustningen til skogshuset.

  • 21Hun svarte: 'Etter deres ord skal det være slik.' Og hun lot dem gå, mens hun festet den røde tråden i vinduet.

  • 4Fordi jorden er uttørket – det har ikke kommet regn – var plogerne skamfulle, og de dekket sine hoder.