Dommerne 20:39
Da Israels menn trakk seg tilbake i kamp, begynte Benjamin-smennene å angripe og drepe omtrent tretti israelitter, for de sa: 'Sannelig, de blir nedkjempet foran oss, slik som i den første kampen.'
Da Israels menn trakk seg tilbake i kamp, begynte Benjamin-smennene å angripe og drepe omtrent tretti israelitter, for de sa: 'Sannelig, de blir nedkjempet foran oss, slik som i den første kampen.'
Da israelittene trakk seg tilbake i striden, begynte Benjamin å slå og drepe omkring tretti mann av Israel og sa: Sannelig, de er slått foran oss som i det første slaget.
og israelittene vendte om i kampen, begynte Benjamin å felle omkring tretti mann blant israelittene. De sa: Ja, han er slått foran oss, som i den første kampen.
Da vendte Israels menn seg i kampen, og Benjamin begynte å felle omkring tretti israelitter. De sa: Han er sannelig slått foran oss, som i den første kampen.
Da israelittene vendte seg i kampen, begynte Benjamin å slå israelitter, drepe omtrent tretti menn. De trodde: 'De blir slått foran oss som i den første kampen.'
Når Israels menn vendte seg i slaget, begynte Benjamin å slå ihjel om lag tretti menn av Israels menn: for de sa: Sannelig er de slått for oss, som i den første striden.
Og da mennene i Israel snudde seg, ble Benjamin overrumplet: for de så at ondskapen var kommet over dem.
Israels menn snudde i kampen, og Benjamin begynte å drepe dem, rundt tretti menn; for de sa: De er absolutt slått foran oss som i den første kampen.
Da Israels menn snudde i kampen, begynte Benjamin å slå dem til jorden med omtrent 30 menn av Israel og sa: "Sannelig, de er slått foran oss som i den første kampen."
Og da Israels menn trakk seg tilbake i slaget, begynte Benjamin å slå og drepe omtrent tretti menn av Israel; for de sa: Sannelig, de faller foran oss som i det første slaget.
Og da Israels menn trakk seg tilbake i slaget, begynte Benjamin å slå og drepe omtrent tretti menn av Israel; for de sa: Sannelig, de faller foran oss som i det første slaget.
Da vendte Israels menn seg om i kampen. Benjaminittene begynte å drepe tretti mann av Israel og sa: «De er helt slått av oss som i den første kampen.»
When the Israelites turned in the battle, the Benjaminites had begun killing about thirty Israelites and thought, 'We are defeating them as in the first battle.'
Da Israels menn snudde seg i kampen, begynte Benjamin å slå angrepne i Israel, omtrent tredve menn, og sa: 'De er slått som i den første kampen.'
Da vendte Israels Mænd sig i Krigen, og Benjamin begyndte at slaae dem, som bleve ihjelslagne af Israels Mænd, ved tredive Mænd; thi de sagde: Visseligen, han, han er slagen for vort Ansigt, som i den første Krig.
And when the men of Israel retired in the battle, Benjamin began to smite and kill of the men of Israel about thirty persons: for they said, Surely they are smitten down before us, as in the first battle.
Og da Israels menn trakk seg tilbake i slaget, begynte benjaminittene å slå og drepe omkring tretti menn av Israel, for de sa: Sannelig, de er slått ned foran oss, som i det første slaget.
And when the men of Israel retired in the battle, Benjamin began to strike and kill of the men of Israel about thirty persons; for they said, Surely they are struck down before us, as in the first battle.
Israels menn snudde i kampen, og Benjamin begynte å slå ihjel av Israels menn omtrent tretti personer; for de sa: Sannelig, de er slått ned foran oss som i den første kampen.
Israels menn snudde i kampen, og Benjamin begynte å slå de sårede blant Israels menn, omtrent tretti mann, for de sa: 'Sannelig, de er slått foran oss som i den første kampen.'
Og Israels menn snudde seg i kampen, og Benjamin begynte å slå og drepe om lag tretti menn fra Israels utvalgte menn; for de sa: Sannelig, de er slått ned for oss som i det første slaget.
Skulle Israels menn vende om i kampen. Og Benjamin hadde seiret og drept omkring tretti av Israels menn, og sa: Sikkert gir de etter for oss som i den første kampen.
And the men{H376} of Israel{H3478} turned{H2015} in the battle,{H4421} and Benjamin{H1144} began{H2490} to smite{H5221} and kill{H2491} of the men{H376} of Israel{H3478} about thirty{H7970} persons;{H376} for they said,{H559} Surely{H5062} they are smitten down{H5062} before{H6440} us, as in the first{H7223} battle.{H4421}
And when the men{H376} of Israel{H3478} retired{H2015}{(H8799)} in the battle{H4421}, Benjamin{H1144} began{H2490}{(H8689)} to smite{H5221}{(H8687)} and kill{H2491} of the men{H376} of Israel{H3478} about thirty{H7970} persons{H376}: for they said{H559}{(H8804)}, Surely{H5062}{(H8736)} they are smitten down{H5062}{(H8737)} before{H6440} us, as in the first{H7223} battle{H4421}.
Now whan the men of Israel turned them in the battayll, and Ben Iamin beganne to smyte the wounded in Israel vpon a thirtie men, and thoughte, they are smytten before vs, like as in the battayll afore,
And when the men of Israel retired in the battel, Beniamin began to smite and kill of the men of Israel about thirtie persons: for they said, Surely they are striken downe before vs, as in the first battell.
And when the men of Israel retired in ye battell, Beniamin began to smyte dead of the children of Israel about a thirtie persons, and sayde: Surely they are stricken downe before vs, as in the first battell.
And when the men of Israel retired in the battle, Benjamin began to smite [and] kill of the men of Israel about thirty persons: for they said, Surely they are smitten down before us, as [in] the first battle.
The men of Israel turned in the battle, and Benjamin began to strike and kill of the men of Israel about thirty persons; for they said, Surely they are struck down before us, as in the first battle.
And the men of Israel turn in battle, and Benjamin hath begun to smite the wounded among the men of Israel, about thirty men, for they said, `Surely they are utterly smitten before us, as `at' the first battle;
And the men of Israel turned in the battle, and Benjamin began to smite and kill of the men of Israel about thirty persons; for they said, Surely they are smitten down before us, as in the first battle.
And the men of Israel turned in the battle, and Benjamin began to smite and kill of the men of Israel about thirty persons; for they said, Surely they are smitten down before us, as in the first battle.
The men of Israel were to make a turn about in the fight. And Benjamin had overcome and put to death about thirty of the men of Israel, and were saying, Certainly they are falling back before us as in the first fight.
The men of Israel turned in the battle, and Benjamin began to strike and kill of the men of Israel about thirty persons; for they said, "Surely they are struck down before us, as in the first battle."
the Israelites counterattacked. Benjamin had begun to strike down the Israelites; they struck down about thirty men. They said,“There’s no doubt about it! They are totally defeated as in the earlier battle.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29 Og Israel stilte ut bakholdsfolk rundt Gibeah.
30 Den tredje dagen gikk Israels barn til kamp mot Benjamin-stammens barn, og stilte seg opp ved Gibeah, slik de hadde gjort tidligere.
31 Benjamin-stammens barn trådte ut mot folket og ble ført bort fra byen; de begynte å angripe og drepe israelittene langs veiene – der den ene gruppen var på vei til Guds hus og den andre til Gibeah på markene – og drepte omtrent tretti menn.
32 Benjamin-smennene sa: 'De blir nedkjempet foran oss, slik som i den første kampen.' Men Israels barn svarte: 'La oss flykte og lede dem ut fra byen og ned på veiene.'
33 Alle Israels menn reiste seg fra sine steder og stilte seg opp ved Baaltamar, mens Israels bakholdsfolk kom frem fra sine skjul, til og med fra markene ved Gibeah.
34 Mot Gibeah kom 10 000 utvalgte menn fra hele Israel, og slaget var voldsomt; men de visste ikke at noe ondt var nært.
35 Herren slo Benjamin ned foran Israels øyne, og den dagen drepte Israels barn 25 100 benjamitter; alle disse var sverdførende.
36 Da Benjamin-smennene så at de ble nedkjempet, trådte Israels menn tilbake for benjamittene, fordi de stolte på bakholdsfolkene som de hadde plassert ved Gibeah.
37 Bakholdsfolkene skyndte seg, stormet Gibeah og trengte inn i byen; med sverdets egg slo de ned hele byen.
38 Det var et forhåndsavtalt tegn mellom Israels menn og bakholdsfolkene: at de skulle få en stor ildsøyle med røyk til å stige opp fra byen.
10 Vi skal ta ti menn for hver hundre, et hundre for hver tusen og et tusen for hver ti tusen blant alle Israels stammer, for å skaffe forsyninger til folket, slik at de kan gjøre opp for all den dårskap som er begått i Israel når de kommer til Gibeah i Benjamin.
11 Så samlet alle Israels menn seg for å angripe byen, samlet som én.
12 Israels stammer sendte budbærere gjennom hele Benjamin og spurte: 'Hvilken ondskap er det som er begått blant dere?'
13 Derfor, overlever oss nå de menn – Belials barn – som er i Gibeah, så vi kan henrette dem og fjerne ondskapen fra Israel. Men Benjamin ville ikke høre på sine brødre, Israels barn.
14 I stedet samlet Benjamin-stammens barn seg fra byene og dro til Gibeah for å gå ut i kamp mot Israels barn.
15 Den gangen ble de fra Benjamin talt: fra byene var det 26 000 sverdførende menn, i tillegg til 700 utvalgte menn blant innbyggerne i Gibeah.
16 Blant disse var det 700 utvalgte venstrehendte; hver og en kunne kaste en stein med slynge så presist at den traff et hårstrå uten å bomme.
17 Og Israels menn, utenom Benjamin, var antallet 400 000 sverdførende; alle disse var krigsfolk.
18 Da reiste Israels barn seg og gikk opp til Guds hus for å søke Hans råd. De sa: 'Hvem av oss skal gå først i kampen mot Benjamin-stammens barn?' Og Herren sa: 'Judah skal gå først.'
19 Så om morgenen reiste Israels barn seg og telte leir ved Gibeah.
20 Israels menn dro ut i kamp mot Benjamin, og stilte seg opp i rekker ved Gibeah for å kjempe mot dem.
21 Benjamin-stammens barn kom ut fra Gibeah og nedkjempet den dagen 22 000 israelitter.
22 Da trøstet Israels menn seg, og de stilte igjen opp der de hadde gjort det den første dagen.
23 (Israels barn dro opp og gråt for Herren fram til kveld, og søkte Hans råd. De spurte: 'Skal jeg igjen gå til kamp mot Benjamin, min brors barn?' Og Herren sa: 'Gå opp og gjør det.')
24 Den andre dagen nærmet Israels barn seg Benjamin-stammens barn.
25 Og Benjamin trådte ut fra Gibeah den andre dagen og nedkjempet igjen 18 000 israelitter; alle disse var sverdførende.
40 Men da en søyle av ild og røyk steg opp fra byen, vendte benjamittene blikket bakover og så at byens ild steg helt opp til himmelen.
41 Da Israels menn snudde seg tilbake, ble benjamittene forundret, for de så at ulykke hadde kommet over dem.
42 Derfor vendte de seg bort fra Israels menn og flyktet mot ørkenen; men slaget tok dem igjen, og de som kom ut fra byene, ble drept midt i flokken.
43 Slik omringet de benjamittene, jaget dem og trampet dem lett ned, på vei mot Gibeah i retning soloppgangen.
44 Og av Benjamin falt 18 000 menn; alle disse var tapre krigere.
45 De vendte så om og flyktet mot ørkenen, til Rimmon-steinen; langs veiene tok de ytterligere 5 000 menn, og forfulgte dem nådeløst helt til Gidom, hvor de drepte 2 000 menn til.
46 Totalt ble 25 000 sverdførende menn fra Benjamin drept den dagen; alle disse var tapre krigere.
47 Men 600 menn snudde og flyktet til ørkenen, til Rimmon-steinen, og ble der i fire måneder.
48 Så vendte Israels menn seg igjen mot Benjamin-stammens barn og slo dem med sverdets egg – både mennene fra hver by og alle de andre de kom over – og de satte ild på alle byene de kom til.
7 Der ble Israels folk slått ned for Davids tjenere, og den dagen ble det en voldsom slakt – tjue tusen menn ble drept.
2 Og lederen for alle folkeslagene, alle Israels stammer, stilte seg fram i Guds forsamling med fire hundre tusen menn som trakk sverd.
3 (Da hørte Israels barn at de hadde oppsøkt Mizpeh.) Da sa de: 'Fortell oss, hva slags ondskap er dette?'
31 Davids tjenere hadde imidlertid drept menn fra Benjamin og Abners følge, slik at tre hundre og seksti menn omkom.
15 Og folket angret over Benjamin, for Herren hadde skapt et brudd blant Israels stammer.
16 Da sa forsamlingens eldste: «Hvordan skal vi sikre hustruer til de som er igjen, når kvinnene blant Benjamin er blitt utslettet?»
36 Fra Dan, sortert etter slekter, etter deres fedres hus og navnetall, ble alle menn fra tjue år og oppover, som kunne gå til krig, talt.
37 Antallet i Dan-stammen utgjorde ‘tre-score og to tusen og syv hundre’ – altså 2 760.
10 Filisterne kjempet, og Israel ble slått. Hver mann flyktet til sin egen teltleir, og det ble et voldsomt blodbad – omtrent tretti tusen infanteri fra Israel falt på slagmarken.
6 Og israelittene angret over Benjamin, sin bror, og sa: «I dag er en stamme kuttet ut av Israel.»
16 Sauls vakter i Gibeah i Benjamins land speidet, og se, folkemengden spredte seg, og de begynte å slåss mot hverandre.
41 Dette er Benjamins slekter, slik de ble talt; antallet var førtifem tusen seks hundre.
25 Benjamin-mennene samlet seg etter Abner, forente seg til en tropp, og stilte seg på toppen av en høyde.
2 Filisterne stilte seg i kampform mot Israel, og da kampene brøt ut, ble Israel slått under for filisterne, og de drepte omkring fire tusen mann av hæren på marken.