Dommerne 20:38
Det var et forhåndsavtalt tegn mellom Israels menn og bakholdsfolkene: at de skulle få en stor ildsøyle med røyk til å stige opp fra byen.
Det var et forhåndsavtalt tegn mellom Israels menn og bakholdsfolkene: at de skulle få en stor ildsøyle med røyk til å stige opp fra byen.
Det var et avtalt tegn mellom israelittene og bakholdet at de skulle la en stor flamme med røyk stige opp fra byen.
Det var avtalt tegn mellom Israels menn og bakholdet: Når de sendte opp en røyksøyle fra byen,
Tegnet mellom Israels menn og bakholdet var at de skulle sende opp en røyksøyle fra byen.
Israelittene hadde blitt enige med bakholdet om at de skulle sende opp et signal med tykk røyk fra byen.
Nå var det et avtalt tegn mellom Israels menn og bakholdsmennene, at de skulle få en stor røyksøyle til å stige opp fra byen.
Det var nå et bestemt tegn mellom mennene i Israel og de som ventet, at de skulle lage en stor ild med røyk som skulle stige opp fra byen.
Israels menn hadde avtalt et tegn med bakholdet, å la mye røk stige opp fra byen.
Avtalen var at Israels menn med bakholdet skulle sende opp et stort røyktegn fra byen.
Nå var det et avtalt tegn mellom Israels menn og de som lå i bakhold, at de skulle få en stor flamme av røyk til å stige opp fra byen.
Nå var det et avtalt tegn mellom Israels menn og de som lå i bakhold, at de skulle få en stor flamme av røyk til å stige opp fra byen.
Bakholdet skulle gi et tegn for Israels menn ved å sende opp en røyksøyle fra byen.
The appointed signal between the men of Israel and the ambush was to send up a great column of smoke from the city.
Nå hadde Israels menn avtalt med bakholdsmennene at de skulle få et signal ved å la en stor røyksøyle stige opp fra byen.
Og de Mænd af Israel havde (sat) en bestemt Tid med Bagholdet, (nemlig) naar de lode megen (og) høi Røg opgaae af Staden.
Now there was an appointed sign between the men of Israel and the liers in wait, that they should make a great flame with smoke rise up out of the city.
Nå var det et avtalt tegn mellom Israels menn og de som lå i bakholdet, at de skulle få en stor flamme av røyk til å stige opp fra byen.
Now there was an appointed sign between the men of Israel and the ambushers, that they should make a great flame with smoke rise up out of the city.
Det avtalte tegnet mellom Israels menn og bakholdet var at de skulle få store røkskyer til å stige opp fra byen.
Det var avtalt et tegn mellom Israels menn og bakholdet om å få til å stige en stor sky av røyk fra byen.
Nå var det bestemt tegn mellom Israels menn og bakholdsfolkene at de skulle få en stor røyksky til å stige opp fra byen.
Nå var tegnet mellom Israels menn og dem som gjorde overraskelsesangrepet, at når de sendte opp en søyle av røyk fra byen,
Now the appointed sign{H4150} between the men{H376} of Israel{H3478} and{H5973} the liers-in-wait{H693} was, that they should make a great{H7235} cloud{H4864} of smoke{H6227} rise up{H5927} out of the city.{H5892}
Now there was an appointed sign{H4150} between the men{H376} of Israel{H3478} and{H5973} the liers in wait{H693}{(H8802)}, that they should make a great{H7235}{(H8685)} flame{H4864} with smoke{H6227} rise up{H5927}{(H8687)} out of the city{H5892}.
They were appoynted betwene them selues the men of Israel and the hynder watch, to fall vpon them with the swerde, whan the smoke of the cite arose.
Also the men of Israel had appoynted a certaine time with the ambushmentes, that they should make a great flame and smoke rise vp out of the citie.
And an appoyntment had the men of Israel from the lyers in wayt, that they should make a great flambe and smoke ryse vp out of the citie.
Now there was an appointed sign between the men of Israel and the liers in wait, that they should make a great flame with smoke rise up out of the city.
Now the appointed sign between the men of Israel and the liers-in-wait was that they should make a great cloud of smoke rise up out of the city.
And there was the appointed sign to the men of Israel with the ambush -- their causing to go up a great volume of smoke from the city.
Now the appointed sign between the men of Israel and the liers-in-wait was, that they should make a great cloud of smoke rise up out of the city.
Now the appointed sign between the men of Israel and the liers-in-wait was, that they should make a great cloud of smoke rise up out of the city.
Now the sign fixed between the men of Israel and those making the surprise attack was that when they made a pillar of smoke go up from the town,
Now the appointed sign between the men of Israel and the ambushers was that they should make a great cloud of smoke rise up out of the city.
The Israelites and the men hiding in ambush had arranged a signal. When the men hiding in ambush sent up a smoke signal from the city,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
39 Da Israels menn trakk seg tilbake i kamp, begynte Benjamin-smennene å angripe og drepe omtrent tretti israelitter, for de sa: 'Sannelig, de blir nedkjempet foran oss, slik som i den første kampen.'
40 Men da en søyle av ild og røyk steg opp fra byen, vendte benjamittene blikket bakover og så at byens ild steg helt opp til himmelen.
41 Da Israels menn snudde seg tilbake, ble benjamittene forundret, for de så at ulykke hadde kommet over dem.
42 Derfor vendte de seg bort fra Israels menn og flyktet mot ørkenen; men slaget tok dem igjen, og de som kom ut fra byene, ble drept midt i flokken.
43 Slik omringet de benjamittene, jaget dem og trampet dem lett ned, på vei mot Gibeah i retning soloppgangen.
44 Og av Benjamin falt 18 000 menn; alle disse var tapre krigere.
45 De vendte så om og flyktet mot ørkenen, til Rimmon-steinen; langs veiene tok de ytterligere 5 000 menn, og forfulgte dem nådeløst helt til Gidom, hvor de drepte 2 000 menn til.
29 Og Israel stilte ut bakholdsfolk rundt Gibeah.
30 Den tredje dagen gikk Israels barn til kamp mot Benjamin-stammens barn, og stilte seg opp ved Gibeah, slik de hadde gjort tidligere.
31 Benjamin-stammens barn trådte ut mot folket og ble ført bort fra byen; de begynte å angripe og drepe israelittene langs veiene – der den ene gruppen var på vei til Guds hus og den andre til Gibeah på markene – og drepte omtrent tretti menn.
32 Benjamin-smennene sa: 'De blir nedkjempet foran oss, slik som i den første kampen.' Men Israels barn svarte: 'La oss flykte og lede dem ut fra byen og ned på veiene.'
33 Alle Israels menn reiste seg fra sine steder og stilte seg opp ved Baaltamar, mens Israels bakholdsfolk kom frem fra sine skjul, til og med fra markene ved Gibeah.
34 Mot Gibeah kom 10 000 utvalgte menn fra hele Israel, og slaget var voldsomt; men de visste ikke at noe ondt var nært.
35 Herren slo Benjamin ned foran Israels øyne, og den dagen drepte Israels barn 25 100 benjamitter; alle disse var sverdførende.
36 Da Benjamin-smennene så at de ble nedkjempet, trådte Israels menn tilbake for benjamittene, fordi de stolte på bakholdsfolkene som de hadde plassert ved Gibeah.
37 Bakholdsfolkene skyndte seg, stormet Gibeah og trengte inn i byen; med sverdets egg slo de ned hele byen.
17 Og Israels menn, utenom Benjamin, var antallet 400 000 sverdførende; alle disse var krigsfolk.
18 Da reiste Israels barn seg og gikk opp til Guds hus for å søke Hans råd. De sa: 'Hvem av oss skal gå først i kampen mot Benjamin-stammens barn?' Og Herren sa: 'Judah skal gå først.'
19 Så om morgenen reiste Israels barn seg og telte leir ved Gibeah.
20 Israels menn dro ut i kamp mot Benjamin, og stilte seg opp i rekker ved Gibeah for å kjempe mot dem.
21 Benjamin-stammens barn kom ut fra Gibeah og nedkjempet den dagen 22 000 israelitter.
9 Men nå skal vi gjøre følgende med Gibeah: Vi skal ved loddtrekning angripe den.
10 Vi skal ta ti menn for hver hundre, et hundre for hver tusen og et tusen for hver ti tusen blant alle Israels stammer, for å skaffe forsyninger til folket, slik at de kan gjøre opp for all den dårskap som er begått i Israel når de kommer til Gibeah i Benjamin.
11 Så samlet alle Israels menn seg for å angripe byen, samlet som én.
12 Israels stammer sendte budbærere gjennom hele Benjamin og spurte: 'Hvilken ondskap er det som er begått blant dere?'
13 Derfor, overlever oss nå de menn – Belials barn – som er i Gibeah, så vi kan henrette dem og fjerne ondskapen fra Israel. Men Benjamin ville ikke høre på sine brødre, Israels barn.
14 I stedet samlet Benjamin-stammens barn seg fra byene og dro til Gibeah for å gå ut i kamp mot Israels barn.
15 Den gangen ble de fra Benjamin talt: fra byene var det 26 000 sverdførende menn, i tillegg til 700 utvalgte menn blant innbyggerne i Gibeah.
47 Men 600 menn snudde og flyktet til ørkenen, til Rimmon-steinen, og ble der i fire måneder.
48 Så vendte Israels menn seg igjen mot Benjamin-stammens barn og slo dem med sverdets egg – både mennene fra hver by og alle de andre de kom over – og de satte ild på alle byene de kom til.
19 Bakholdsangrepet steg raskt opp fra sitt skjulested og løp så snart han hadde strukket ut hånden. De gikk inn i byen, tok den, og satte den straks i brann.
20 Da mennene i Ai så bak seg, merket de at røyk fra byen steg opp mot himmelen; de hadde ingen mulighet til å flykte verken hit eller dit, og de som hadde flyktet til ørkenen vendte om for å forfølge angriperne.
21 Da Joshua og hele Israel så at bakholdsangrepet hadde tatt byen og at røyk steg opp fra den, snudde de om og slo ned mennene i Ai.
23 (Israels barn dro opp og gråt for Herren fram til kveld, og søkte Hans råd. De spurte: 'Skal jeg igjen gå til kamp mot Benjamin, min brors barn?' Og Herren sa: 'Gå opp og gjør det.')
24 Den andre dagen nærmet Israels barn seg Benjamin-stammens barn.
25 Og Benjamin trådte ut fra Gibeah den andre dagen og nedkjempet igjen 18 000 israelitter; alle disse var sverdførende.
20 Derfor befalte de benjaminittene: «Gå og legg bakhold i vingårdene.»
32 «Så nå, om natten, du og de med deg, legg dere i bakholdsangrep på marken.
3 (Da hørte Israels barn at de hadde oppsøkt Mizpeh.) Da sa de: 'Fortell oss, hva slags ondskap er dette?'
16 Sauls vakter i Gibeah i Benjamins land speidet, og se, folkemengden spredte seg, og de begynte å slåss mot hverandre.
1 O, barn av Benjamin, saml dere for å flykte ut av midten av Jerusalem, og blås i hornet i Tekoa, og sett opp et ildtegn i Bethhaccerem; for ondskap trer frem fra nord, og stor ødeleggelse er nær.
8 Blås hornet i Gibeah og trompeten i Ramah; rop ut ved Bethaven, du Benjamin.
7 Der ble Israels folk slått ned for Davids tjenere, og den dagen ble det en voldsom slakt – tjue tusen menn ble drept.
16 Se, en gammel mann, på vei hjem fra marken på kvelden, kom, og han var også fra Efraims fjell; han oppholdt seg i Gibeah, og byens menn var benjamitter.
8 Når dere har tatt byen, skal den settes i brann, etter HERRENS befaling. Se, jeg har bebudt dere det.
12 Han tok omtrent fem tusen menn og satte dem til bakholdsangrep mellom Betel og Ai, på byens vestside.
43 Abimelek samlet folket, delte dem inn i tre lag, la seg i bakholdsangrep på markene, og da han så at folket trådte ut fra byen, reiste han seg og slo til angrep.
9 Å Israel, du har syndet helt siden Gibeas dager; der sto de, og slaget i Gibeah mot de ugudelige tok dem ikke på.
5 Men mennene i Gibeah reiste seg mot meg og beleiret huset mitt om natten; de planla å drepe meg, og de tvang min bihustru så hardt at hun mistet livet.
14 Da kongen av Ai så dette, skyndte de seg og stod opp tidlig, og byens menn gikk ut for å kjempe mot Israel – han og alt hans folk – på et forhåndsbestemt tidspunkt foran sletten, uten å vite at det lå bakholdsangripere bak byen.