Dommernes bok 21:6
Og israelittene angret over Benjamin, sin bror, og sa: «I dag er en stamme kuttet ut av Israel.»
Og israelittene angret over Benjamin, sin bror, og sa: «I dag er en stamme kuttet ut av Israel.»
Da angret israelittene det som hadde hendt Benjamin, deres bror, og sa: I dag er én stamme skåret av fra Israel.
Israels sønner hadde medynk med Benjamin, sin bror, og sa: I dag er én stamme av Israel blitt avskåret.
Israelittene hadde medynk med Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme blitt avskåret fra Israel.
Israels barn følte stor medlidenhet for sin bror Benjamin og sa: 'I dag har en stamme blitt utryddet fra Israel, og vi kan ikke stå passive mens vår bror lider.'
Israels barn angret seg for Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme skåret bort fra Israel.
Og Israels barn sørget for Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme borte fra Israel.
Israels barn angret det som hadde skjedd med Benjamin, deres bror, og sa: I dag er en stamme tatt vekk fra Israel.
Israelittene følte sorg for Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme blitt revet bort fra Israel.
Og Israels barn angret på Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme kuttet ut fra Israel.
Og Israels barn angret på Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme kuttet ut fra Israel.
Israelittene sørget over Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme av Israel blitt avskåret.
The Israelites grieved for Benjamin, their brother, and said, 'Today one tribe has been cut off from Israel.'
Israels barn angret på sine brødre, Benjamins stamme. De sa: 'I dag er en stamme hugget av fra Israel.'
Og det angrede Israels Børn over Benjamin, deres Broder, og de sagde: Idag er een Stamme afhuggen af Israel.
And the children of Israel repented them for Benjamin their brother, and said, There is one tribe cut off from Israel this day.
Israels barn angret på det som hadde hendt Benjamin, deres bror, og sa: I dag er én stamme avskåret fra Israel.
And the children of Israel felt sorry for Benjamin their brother, and said, Today one tribe is cut off from Israel.
Israels barn angret for Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme hogd av fra Israel.
Israels sønner angret over Benjamin, sin bror, og sa: «I dag er én stamme blitt avskåret fra Israel.
Israels barn angret på Benjamin, sin bror, og sa: En stamme er i dag kuttet av fra Israel.
Israels barn ble grepet av medfølelse for Benjamin, deres bror, og sa: I dag er en stamme blitt avskåret fra Israel.
And the children of Israel were sory for BenIamin their brother, and sayde: This daye is there one trybe lesse in Israel.
And the children of Israel were sory for Beniamin their brother, & said, There is one tribe cut off from Israel this day.
And the children of Israel had pitie on Beniamin their brethren, and sayde: There is one tribe cut of from Israel this day:
And the children of Israel repented them for Benjamin their brother, and said, There is one tribe cut off from Israel this day.
The children of Israel repented them for Benjamin their brother, and said, There is one tribe cut off from Israel this day.
And the sons of Israel repent concerning Benjamin their brother, and say, `There hath been to-day cut off one tribe from Israel,
And the children of Israel repented them for Benjamin their brother, and said, There is one tribe cut off from Israel this day.
And the children of Israel repented them for Benjamin their brother, and said, There is one tribe cut off from Israel this day.
And the children of Israel were moved with pity for Benjamin their brother, saying, Today one tribe has been cut off from Israel.
The children of Israel grieved for Benjamin their brother, and said, "There is one tribe cut off from Israel this day.
The Israelites regretted what had happened to their brother Benjamin. They said,“Today we cut off an entire tribe from Israel!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Og de fant blant Jabeshgileads innbyggere fire hundre unge jomfruer, som ikke hadde kjent en mann gjennom samleie; de førte dem til leiren ved Shiloh, som ligger i Kanaan.
13Hele forsamlingen sendte noen for å tale til benjaminittene som befant seg i Rimmon-klippen og for å invitere dem i fred.
14Så kom Benjamin tilbake den gangen, og de fikk hustruer, nemlig de kvinner som var blitt reddet levende fra Jabeshgilead, men likevel var dette ikke nok for dem.
15Og folket angret over Benjamin, for Herren hadde skapt et brudd blant Israels stammer.
16Da sa forsamlingens eldste: «Hvordan skal vi sikre hustruer til de som er igjen, når kvinnene blant Benjamin er blitt utslettet?»
17De svarte: «Det må være en arv for dem som har overlevd i Benjamin, så ingen stamme i Israel går tapt.»
18Men vi kan ikke gi dem våre døtre som hustruer, for israelittene har sverget: 'Forbannet den som gir en hustru til Benjamin.'
7«Hvordan skal vi skaffe hustruer til dem som er igjen, når vi har sverget ved Herren at vi ikke vil gi våre døtre bort som hustruer?» spurte de.
8De sa: «Hvem blant Israels stammer kom ikke opp med Herren til Mizpeh? Se, ingen fra Jabeshgilead har kommet til leiren ved forsamlingen.»
1Nå hadde israelittene sverget i Mizpeh og sagt: Ingen av oss skal la sin datter gifte seg med Benjamin.
2Folket kom til Guds hus, og de oppholdt seg der inntil kvelden foran Gud. De løftet sine røster og gråt bittert.
3Og de sa: «Herre, Israels Gud, hvorfor har dette skjedd i Israel, at det i dag mangler en stamme blant folket?»
5Israelittene sa: «Hvem blant alle Israels stammer kom ikke opp med forsamlingen til Herren? For de hadde avlagt en høy ed om den som ikke kom til Herren i Mizpeh, og sagt: 'Han skal sannelig bli henrettet.'»
10Vi skal ta ti menn for hver hundre, et hundre for hver tusen og et tusen for hver ti tusen blant alle Israels stammer, for å skaffe forsyninger til folket, slik at de kan gjøre opp for all den dårskap som er begått i Israel når de kommer til Gibeah i Benjamin.
11Så samlet alle Israels menn seg for å angripe byen, samlet som én.
12Israels stammer sendte budbærere gjennom hele Benjamin og spurte: 'Hvilken ondskap er det som er begått blant dere?'
13Derfor, overlever oss nå de menn – Belials barn – som er i Gibeah, så vi kan henrette dem og fjerne ondskapen fra Israel. Men Benjamin ville ikke høre på sine brødre, Israels barn.
14I stedet samlet Benjamin-stammens barn seg fra byene og dro til Gibeah for å gå ut i kamp mot Israels barn.
15Den gangen ble de fra Benjamin talt: fra byene var det 26 000 sverdførende menn, i tillegg til 700 utvalgte menn blant innbyggerne i Gibeah.
3(Da hørte Israels barn at de hadde oppsøkt Mizpeh.) Da sa de: 'Fortell oss, hva slags ondskap er dette?'
20Derfor befalte de benjaminittene: «Gå og legg bakhold i vingårdene.»
21Og se, om Shilohs døtre kommer ut for å danse, skal dere komme ut fra vingårdene og fange hver ut sin hustru blant dem, og deretter dra til Benjamin sitt land.
22Når deres fedre eller brødre kommer til oss for å klage, skal vi si: 'Vær velvillige mot dem for vår skyld, for vi delte ikke ut hustruer til hver mann under krigen; dere ga dem ikke noe den gangen, slik at dere ikke skal bære skyld.'
23Og benjaminittene gjorde slik. De tok seg hustruer, i samme antall som de dansende kvinnene de fanget, og deretter dro de tilbake til sin arv, gjenoppbygde byene og slo seg til ro der.
24Da dro israelittene derfra, hver mann til sin stamme og sin familie, og de gikk hver til sin arv.
21Rubenittene, Gadittene og den halve Manasses stamme svarte Israels tusenledere:
23(Israels barn dro opp og gråt for Herren fram til kveld, og søkte Hans råd. De spurte: 'Skal jeg igjen gå til kamp mot Benjamin, min brors barn?' Og Herren sa: 'Gå opp og gjør det.')
24Den andre dagen nærmet Israels barn seg Benjamin-stammens barn.
25Og Benjamin trådte ut fra Gibeah den andre dagen og nedkjempet igjen 18 000 israelitter; alle disse var sverdførende.
30Den tredje dagen gikk Israels barn til kamp mot Benjamin-stammens barn, og stilte seg opp ved Gibeah, slik de hadde gjort tidligere.
31Benjamin-stammens barn trådte ut mot folket og ble ført bort fra byen; de begynte å angripe og drepe israelittene langs veiene – der den ene gruppen var på vei til Guds hus og den andre til Gibeah på markene – og drepte omtrent tretti menn.
32Benjamin-smennene sa: 'De blir nedkjempet foran oss, slik som i den første kampen.' Men Israels barn svarte: 'La oss flykte og lede dem ut fra byen og ned på veiene.'
39Da Israels menn trakk seg tilbake i kamp, begynte Benjamin-smennene å angripe og drepe omtrent tretti israelitter, for de sa: 'Sannelig, de blir nedkjempet foran oss, slik som i den første kampen.'
20Da Samuel samlet alle Israels stammer, ble stammen til Benjamin utvalgt.
19Så om morgenen reiste Israels barn seg og telte leir ved Gibeah.
20Israels menn dro ut i kamp mot Benjamin, og stilte seg opp i rekker ved Gibeah for å kjempe mot dem.
21Benjamin-stammens barn kom ut fra Gibeah og nedkjempet den dagen 22 000 israelitter.
41Da Israels menn snudde seg tilbake, ble benjamittene forundret, for de så at ulykke hadde kommet over dem.
42Derfor vendte de seg bort fra Israels menn og flyktet mot ørkenen; men slaget tok dem igjen, og de som kom ut fra byene, ble drept midt i flokken.
35Herren slo Benjamin ned foran Israels øyne, og den dagen drepte Israels barn 25 100 benjamitter; alle disse var sverdførende.
36Da Benjamin-smennene så at de ble nedkjempet, trådte Israels menn tilbake for benjamittene, fordi de stolte på bakholdsfolkene som de hadde plassert ved Gibeah.
15De kom til Rubenittene, Gadittene og den halve Manasses stamme i Gilead og talte til dem:
7Gud var misfornøyd med dette, og derfor slo han Israel.
48Så vendte Israels menn seg igjen mot Benjamin-stammens barn og slo dem med sverdets egg – både mennene fra hver by og alle de andre de kom over – og de satte ild på alle byene de kom til.
37Antallet i Dan-stammen utgjorde ‘tre-score og to tusen og syv hundre’ – altså 2 760.
17Og Israels menn, utenom Benjamin, var antallet 400 000 sverdførende; alle disse var krigsfolk.