Lukas 15:23
Hent det fete kalvet og slakt det, så vi kan spise og være glade.
Hent det fete kalvet og slakt det, så vi kan spise og være glade.
Hent også gjøkalven og slakt den. La oss spise og feste.
Hent gjøkalven og slakt den, og la oss spise og være glade.
Hent gjøkalven og slakt den; la oss spise og holde fest.
Og bring hit den fete kalven og slakt den; og la oss spise og være glade.
Og hent den fete kvelden og slakt den; la oss feire og glede oss!
Og kom hit med den feite kalven og slakt den; og la oss spise og være glade:
og hent den gjødde kalven og slakt den, så vi kan spise og være glade.
og hent den gjødde kalven og slakt den, og la oss spise og være glade;
Hent den gjødde kalven og slakt den. Så skal vi spise og være glade.
Ta den gjødde kalven og slakt den, så skal vi spise og glede oss.
Og hent gjøkalven og slakt den. La oss spise og være glade!
Og hent gjøkalven og slakt den. La oss spise og være glade!
Og hent gjøkalven og slakt den, la oss spise og være glade!
Bring the fattened calf and kill it. Let us eat and celebrate!
Hent gjøkalven og slakt den, så skal vi spise og feire.
og henter den fedede Kalv hid og slagter den, og lader os æde og være lystige.
And bring hither the fatted calf, and kill it; and let us eat, and be merry:
Og hent den gjødde kalven og slakt den, så skal vi spise og glede oss.
And bring the fatted calf here and kill it; and let us eat and be merry:
Hent gjøkalven, slakt den, og la oss spise og feire;
Hent gjøkalven og slakt den, så skal vi spise og være glade.
Hent gjøkalven, slakt den, så vi kan spise og glede oss,
Hent gjøkalven og slakt den, og la oss spise og feste.
and{G2532} bring{G5342} the fatted{G4618} calf,{G3448} [and] kill{G2380} it, and{G2532} let us eat,{G5315} and make merry:{G2165}
And{G2532} bring hither{G5342}{(G5660)} the fatted{G4618} calf{G3448}, and kill{G2380}{(G5657)} it; and{G2532} let us eat{G5315}{(G5631)}, and be merry{G2165}{(G5686)}:
And bringe hidder that fatted caulfe and kyll him and let vs eate and be mery:
and brynge hither a fed calfe, and kyll it, lat vs eate and be mery:
And bring the fat calfe, and kill him, & let vs eate, and be merie:
And bryng hyther that fat calfe, and kyll it, and let vs eate and be mery:
‹And bring hither the fatted calf, and kill› [it]; ‹and let us eat, and be merry:›
Bring the fattened calf, kill it, and let us eat, and celebrate;
and having brought the fatted calf, kill `it', and having eaten, we may be merry,
and bring the fatted calf, `and' kill it, and let us eat, and make merry:
and bring the fatted calf, [and] kill it, and let us eat, and make merry:
And get the fat young ox and put it to death, and let us have a feast, and be glad.
Bring the fattened calf, kill it, and let us eat, and celebrate;
Bring the fattened calf and kill it! Let us eat and celebrate,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 For min sønn var død, og nå lever han igjen; han var fortapt, og nå er han funnet.' Og de begynte å feire.
25 Mens den eldre sønnen var ute på marken, kom han nær huset, og da han nærmet seg, hørte han musikk og dans.
26 Han kalte en av tjenerne og spurte hva alt dette betydde.
27 Tjeneren svarte: 'Din bror er kommet, og faren din har slaktet det fete kalvet fordi han har mottatt ham trygt.'
28 Den eldre ble sint og ville ikke gå inn, så faren gikk ut for å overtale ham.
29 Han svarte: 'Se, alle disse år har jeg tjent deg, og aldri har jeg trollet mot dine bud, men du har aldri gitt meg en ung geit så jeg kunne feire med vennene mine.'
30 Men så snart denne sønnen kommer, som har sløst bort formuen din med horer, har du slaktet det fete kalvet for ham.
31 Faren sa: 'Sønn, du er alltid hos meg, og alt jeg har er ditt.'
32 Det er rett å feire og glede seg, for din bror var død og lever nå igjen; han var tapt, og nå er han funnet.
9 Når hun finner den, kaller hun sine venner og naboer og sier: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet den mynten jeg mistet!'
10 På samme måte sier jeg dere: Det er glede hos Guds engler over én synder som omvender seg.
11 Han fortsatte: 'En viss mann hadde to sønner.'
12 Den yngste sa til sin far: 'Far, gi meg den del av arven som tilkommer meg.' Og far delte sin eiendom mellom dem.
13 Ikke lenge etter samlet den yngste alt han hadde, og dro til et fjernt land, hvor han sløste bort sin formue med et utsvevende liv.
14 Da han hadde brukt opp alt, brøt det ut en stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
15 Han gikk og sluttet seg til en borger i det landet, og han lot ham gå ut i markene for å gjete griser.
16 Han ønsket så gjerne å mette seg med den maten grisene spiste, men ingen ga ham noe.
17 Da han kom til seg selv, sa han: 'Hvor mange av farens leide tjenere har enda brød i overflod, mens jeg her dør av sult!'
18 Jeg vil reise meg og gå til faren min og si til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg,
19 og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Gjør meg til en av dine leide tjenere.'
20 Så reiste han seg og dro til faren sin. Men da han ennå befant seg langt borte, fikk faren øye på ham, ble fylt av medfølelse, løp for å møte ham, omfavnet ham og kysset ham.
21 Sønnen sa: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.'
22 Da sa faren til tjenerne sine: 'Ta fram den beste kappen og kle ham med den, legg en ring på hånden hans og sko på føttene hans.
5 Når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg.
6 Og når han kommer hjem, samler han venner og naboer og sier: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet min tapte sau.'
7 Jeg sier dere: Det skal være like stor jubel i himmelen over én synder som omvender seg, som over nittini og ni rettferdige som ikke trenger omvendelse.
2 Himmelriket er som en konge som holdt et bryllup for sin sønn,
3 og han sendte ut sine tjenere for å kalle de innbudne til bryllupet; men de ville ikke komme.
4 Så sendte han ut andre tjenere og sa: «Fortell de innbudne: Se, jeg har gjort middagen klar; okser og fete dyr er slaktet, og alt er klart – kom til bryllupet.»
5 Men de foraktet invitasjonen og dro tilbake på sine veier, den ene til sin gård, en annen til sin handel.
2 Men fariseerne og skriftlærde murmret: 'Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.'
3 Han fortalte dem denne lignelsen:
13 Og se, glede og munterhet – ved å slakte okser og sauer, spise kjøtt og drikke vin: La oss spise og drikke, for i morgen skal vi dø.
19 Og jeg skal si til meg selv: 'Selv, du har samlet mange eiendeler for mange år; hvil, spis, drikk og fryd deg.'
15 Da en av dem som spiste sammen med ham hørte dette, sa han: 'Velsignet er den som får smake på brødet i Guds rike.'
16 Da sa han til ham: 'En viss mann holdt en stor fest og inviterte mange.
17 Han sendte sin tjener ved festtid for å si til de inviterte: 'Kom, for alt er klart.'
23 Herren sa til ham: 'Gå ut på landeveiene og langs hekkene, og tving dem til å komme inn, slik at mitt hus kan fylles.'
21 Da kom tjeneren og fortalte sin herre alt dette. Da ble husverten sint og sa til tjeneren: 'Skynd deg ut på byens gater og smug, og hent de fattige, de vanskjønne, de lamme og de blinde.'
13 Og hvis han finner den, sannelig, jeg sier dere, gleder han seg mer over den ene sauen enn over de niognitti-ni som ikke gikk seg bort.
7 Abraham løp så ut til flokken, hentet en ung og god kalv, og ga den til en ung tjener; han skyndte seg å tilberede den.
38 Men da jordbrukerne så sønnen, sa de til hverandre: «Dette er arvingen! La oss drepe ham og ta arven hans.»
29 Levi holdt et stort festmåltid for ham i sitt hjem, og en stor forsamling tollere og andre sluttet seg til dem.
30 Han holdt et festmåltid for dem, og de spiste og drakk sammen.
13 Da sa kongen til sine tjenere: «Bind ham for hånd og fot, før ham bort, og kast ham ut i den ytre mørke, der det skal være gråt og tannknissing.»
7 Gå din vei, spis ditt brød med glede og drikk din vin med et lyst sinn, for Gud tar nå imot dine gjerninger.
7 Men vinedyrkerne sa til hverandre: 'Dette er arvingen. La oss drepe ham, så skal arven bli vår.'
25 Så sa han: "Ta det nærmere, så vil jeg spise av mitt sønns hjortekjøtt, for at min sjel skal velsigne deg." Han førte kjøttet nær til sin far, og han spiste, og han ga ham vin, som han drakk.
10 Og du skal bringe dem til din far, slik at han kan spise og velsigne deg før han dør.
21 Han førte ham da inn i sitt hus, ga eslene fôr, og de vasket sine føtter før de spiste og drakk.