Lukas 19:23
Hvorfor gav du da ikke pengene mine i banken, så jeg ved min komme kunne kreve dem med renter?
Hvorfor gav du da ikke pengene mine i banken, så jeg ved min komme kunne kreve dem med renter?
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg når jeg kom tilbake kunne fått dem igjen med renter?
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg, når jeg kom, kunne få dem igjen med renter?’
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken? Da kunne jeg, når jeg kom, ha tatt dem ut med renter.’
Hvorfor ga du da ikke mitt penger til banken, så jeg ved min ankomst kunne fått tilbake det som var mitt med renter?
Hvorfor gav du da ikke pengene mine til banken, så jeg kunne ta dem med rente, når jeg kom tilbake?"
Hvorfor ga du da ikke pengene mine til banken, så jeg kunne ha fått tilbake min egen med renter ved min ankomst?
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, slik at jeg kunne fått dem tilbake med renter når jeg kom?’
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg ved min tilbakekomst kunne ha krevet dem med renter?
Hvorfor satte du ikke pengene mine i banken, slik at jeg kunne fått dem tilbake med renter da jeg kom?'
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg kunne krevd dem tilbake med renter når jeg kom?
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, slik at jeg ved min hjemkomst kunne fått dem tilbake med renter?’
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, slik at jeg ved min hjemkomst kunne fått dem tilbake med renter?’
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken så jeg ved min tilbakekomst kunne ha krevd dem med renter?'
'Then why didn’t you put my money in the bank, so that when I returned I could have collected it with interest?'
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg kunne få dem tilbake med renter når jeg kom?'
hvi gav du da ikke mine Penge til Vexlebordet? Og naar jeg var kommen, havde jeg indkrævet dem med Rente.
Wherefore then gavest not thou my money into the bank, that at my coming I might have required mine own with usury?
Hvorfor satte du ikke da mine penger i banken, så jeg kunne fått dem med renter når jeg kom tilbake?'
Why then did you not put my money in the bank, that at my coming I might have collected it with interest?
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg kunne ha fått renter når jeg kom?'"
Hvorfor la du da ikke pengene mine i banken, så jeg ved min hjemkomst kunne få dem igjen med renter?
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg kunne få dem tilbake med renter når jeg kom?
hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg ved min tilbakekomst kunne ha fått dem med renter?’
then{G2532} wherefore{G1223} {G5101} gavest{G1325} thou{G1325} not{G3756} my{G3450} money{G694} into{G1909} the bank,{G5132} and I{G302} at{G2532} my{G1473} coming{G2064} should have required{G4238} it{G302} with{G4862} interest?{G5110}
Wherefore{G1302} then{G2532} gavest{G1325} not{G3756} thou{G1325}{(G5656)} my{G3450} money{G694} into{G1909} the bank{G5132}, that{G2532} at my coming{G2064}{(G5631)} I{G1473} might{G302} have required{G4238}{(G5656)} mine own{G846} with{G4862} usury{G5110}?
Wherfore then gavest not thou my money into the banke that at my cominge I might have required myne awne with vauntage?
Wherfore then hast thou not delyuered my money to the exchaunge banke? And at my commynge might I haue requyred myne awne with vauntage?
Wherefore then gauest not thou my money into the banke, that at my coming I might haue required it with vantage?
And wherfore gauest not thou my money into the banke, and at my commyng I myght haue required myne owne with vauntage?
‹Wherefore then gavest not thou my money into the bank, that at my coming I might have required mine own with usury?›
Then why didn't you deposit my money in the bank, and at my coming, I might have earned interest on it?'
and wherefore didst thou not give my money to the bank, and I, having come, with interest might have received it?
then wherefore gavest thou not my money into the bank, and I at my coming should have required it with interest?
then wherefore gavest thou not my money into the bank, and I at my coming should have required it with interest?
Why then did you not put my money in a bank, so that when I came I would get it back with interest?
Then why didn't you deposit my money in the bank, and at my coming, I might have earned interest on it?'
Why then didn’t you put my money in the bank, so that when I returned I could have collected it with interest?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Så kom den som hadde fått én talent og sa: Herre, jeg visste at du er en streng mann, som høster der du ikke har sådd og samler der du ikke har strødd ut.
25 Og jeg ble redd, og gjemte talentet ditt i jorden; se, her er det som tilhører deg.
26 Hans herre svarte: Ond og latskyndig tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke har sådd, og samler der jeg ikke har strødd ut.
27 Derfor burde du ha satt pengene mine til pengevekslerne, så jeg ved min komme skulle fått tilbake det med rente.
28 Ta derfor talentet hans og gi det til den som har ti talenter.
29 For den som har, skal få mer, og han skal ha overflod; men den som ikke har, vil bli fratatt selv det han eier.
30 Kast den ubrukelige tjeneren ut i ytterste mørke, der det skal være gråt og tannknirking.
18 Så kom den neste og sa: 'Herre, ditt pund har tjent fem pund.'
19 Og han sa til ham: 'Du skal også få herre over fem byer.'
20 En annen kom og sa: 'Herre, se, her er ditt pund, som jeg har oppbevart gjemt i et tørkle.'
21 For jeg var redd for deg, for du er en streng mann; du henter det du ikke la ned, og høster det du ikke har sådd.
22 Han sa til ham: 'Av dine egne ord skal jeg dømme deg, ond tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som henter det jeg ikke la ned og høster det jeg ikke har sådd.'
24 Han sa til dem som sto der: 'Ta fra ham det pundet og gi det til den som har ti pund.'
25 Og de svarte: 'Herre, han har ti pund.'
26 For jeg sier dere: Til den som har, skal det gis, men fra den som ikke har, skal selv det han har, bli tatt.
27 Men disse mine fiender, som ikke ville at jeg skulle råde over dem, skal bringes hit og bli drept foran meg.
12 Han sa: 'En viss adelsmann dro til et fjernt land for å tilegne seg et kongerike, med hensikt å vende tilbake.'
13 Han kalte sine ti tjenere, ga dem ti pund hver, og sa: 'Forvalt disse inntil jeg kommer.'
14 Men byens innbyggere hatet ham og sendte et bud: 'Vi vil ikke at denne mannen skal råde over oss.'
15 Da han vendte tilbake og tok imot kongeriket, befalte han at de tjenere han hadde overlitten pengene, skulle kalles inn for å vise ham hva hver enkelt hadde tjent ved handel.
16 Den første kom og sa: 'Herre, ditt pund har tjent ti pund.'
18 Men den som hadde fått én talent, gravde ned og gjemte sin herres penger i jorden.
19 Etter lang tid kom herren til tjenerne og krevde regnskap fra dem.
20 Den som hadde fått fem talenter, kom og fremviste fem til og sa: Herre, du ga meg fem talenter, og se, jeg har tjent fem til.
1 Og han sa til sine disipler: «Det var en rik mann som hadde en forvalter, og han ble anklaget for å ha sløst bort sin herres eiendeler.»
2 Han kallet ham og sa: «Hvordan kommer det at jeg hører dette om deg? Redegjør for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.»
3 Forvalteren tenkte for seg selv: «Hva skal jeg gjøre? Min herre tar forvaltningen fra meg. Jeg har ikke evne til å grave, og jeg skammer meg for å tigge.»
30 Men han ville ikke, og kastet ham i fengsel inntil gjelden var betalt.
31 Da de andre tjenerne så hva som var gjort, ble de svært bedrøvet og gikk til herren for å fortelle alt.
32 Da herren kalte den skyldige tjeneren inn, sa han: 'Du onde tjener, jeg tilgav deg all den gjelden fordi du bad meg om det.'
33 Burde du ikke også ha vist medfølelse med din medtjener, slik jeg viste deg barmhjertighet?
34 Herren ble inderlig sint og overga ham til torturerne inntil han kunne betale alt han skyldte.
23 Himmelriket kan derfor sammenlignes med en konge som ville holde regnskap med sine tjenere.
24 Da han begynte oppgjøret, ble en tjener ført inn som skyldte ham ti tusen talenter.
25 Fordi han ikke kunne betale, befalte herren at han skulle selges – sammen med sin kone, sine barn og alt han eide – for å gjøre opp gjelden.
28 Men da tjeneren gikk ut, fant han en medtjener som skyldte ham hundre mynt. Han tok tak i ham og grep ham i nakken, og sa: 'Betal din gjeld til meg!'
11 Hvis dere altså ikke har vist trofasthet med mammon, den urettferdige formuen, hvem vil da betro dere de sanne rikdommene?
12 Og hvis dere ikke har vært trofaste med det som tilhører en annen, hvem skal da gi dere det som er deres eget?
5 Han kalte derfor alle sin herres skyldnere og sa til den første: «Hvor mye skylder du min herre?»
13 Men han svarte en av dem: 'Venn, jeg har ikke gjort deg noe ondt. Avtalte du ikke med meg om en penning?'
14 Ta det som er ditt, og gå din vei; jeg vil gi denne siste det samme som deg.
15 Er det ikke min rett å gjøre med mine egne hva jeg vil? Er du misunnelig fordi jeg er god?
14 Himmelriket er som en mann som drog til et fjernt land. Han kalte sine tjenere og overlot sine eiendeler til dem.
20 Men Gud sa til ham: 'Din tåpe, i natt skal sjelen din kreves, og etter det, til hvem skal alt det du har forberedt, komme?'
22 Den som hadde fått to talenter, kom også og sa: Herre, du ga meg to talenter, og se, jeg har tjent to til.
17 Og han tenkte for seg selv: 'Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke nok plass til å lagre alle mine avlinger.'
8 Ville han ikke heller si: 'Gjør klart noe å spise for meg, snør på deg og tjen meg inntil jeg har spist og drukket; deretter kan du spise og drikke'?
25 Hvis du låner ut penger til noen av mitt folk som er fattige, skal du ikke oppføre deg som en åkermåler og ikke pålegge dem renter.
46 da vil hans herre komme på et uventet tidspunkt, når han minst venter det, for å kutte ham i to og tildele ham hans del sammen med de vantro.
13 Da sa kongen til sine tjenere: «Bind ham for hånd og fot, før ham bort, og kast ham ut i den ytre mørke, der det skal være gråt og tannknissing.»