Markus 16:3
Og de sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra gravens inngang?
Og de sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra gravens inngang?
Og de sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?
Og de sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?
De sa til seg selv: Hvem skal velte steinen fra inngangen til graven for oss?
Og de sa til hverandre: Hvem vil rulle steinen vekk fra gravdøren for oss?
Og de sa til hverandre: Hvem vil hjelpe oss med å rulle bort stenen fra inngangen til graven?
Og de sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen for oss?
De sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?
Og de sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?
Og de sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra gravens inngang for oss?
Og de sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?
De sa til hverandre: «Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?»
De sa til hverandre: «Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?»
De sa til hverandre: Hvem skal rulle stenen bort fra døråpningen til graven for oss?
They were asking each other, 'Who will roll away the stone for us from the entrance of the tomb?'
De sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?
Og de sagde til hverandre: Hvo skal vælte os Stenen fra Døren paa Graven?
And they said among themselves, Who shall roll us away the stone from the door of the sepulchre?
De sa til hverandre: Hvem skal rulle bort stenen for oss fra inngangen til graven?
And they said among themselves, Who will roll away the stone from the door of the tomb for us?
De sa til hverandre: «Hvem skal rulle steinen bort fra inngangen til graven for oss?»
De sa til hverandre: 'Hvem skal rulle bort steinen for oss fra inngangen til graven?'
De spurte hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?
De sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen for oss?
And{G2532} they were saying{G3004} among{G4314} themselves,{G1438} Who{G5101} shall roll{G617} us{G2254} away{G617} the stone{G3037} from{G1537} the door{G2374} of the tomb?{G3419}
And{G2532} they said{G3004}{(G5707)} among{G4314} themselves{G1438}, Who{G5101} shall roll{G617} us{G2254} away{G617}{(G5692)} the stone{G3037} from{G1537} the door{G2374} of the sepulchre{G3419}?
And they sayd one to another: who shall rolle vs awaye the stone from the dore of the sepulcre?
& sayde one to another: Who shal rolle vs ye stone fro ye dore of the sepulcre?
And they saide one to another, Who shall rolle vs away the stone from the doore of the sepulchre?
And they sayde among them selues, who shall roule vs away the stone from the doore of the sepulchre?
And they said among themselves, Who shall roll us away the stone from the door of the sepulchre?
They were saying among themselves, "Who will roll away the stone from the door of the tomb for us?"
and they said among themselves, `Who shall roll away for us the stone out of the door of the sepulchre?'
And they were saying among themselves, Who shall roll us away the stone from the door of the tomb?
And they were saying among themselves, Who shall roll us away the stone from the door of the tomb?
And they were saying among themselves, Who will get the stone rolled away from the door for us?
They were saying among themselves, "Who will roll away the stone from the door of the tomb for us?"
They had been asking each other,“Who will roll away the stone for us from the entrance to the tomb?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Da de så, oppdaget de at steinen var rullet bort, for den var svært stor.
5 Da de gikk inn i graven, så de en ung mann som satt på høyre side, kledd i en lang hvit drakt; og de ble forferdet.
6 Han sa til dem: «Frykt ikke! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, som ble korsfestet. Han er oppstanden og finnes ikke her. Se stedet der de la ham.»
7 Men gå bort og fortell hans disipler og spesielt Peter at han går foran dere til Galilea; der skal dere se ham, slik han sa.
8 De dro raskt av sted og flyktet fra graven, for de skalv av skrekk og undret seg. De sa ingenting til noen, for de var redde.
1 Da den første ukedagen, veldig tidlig om morgenen, kom de til graven og brakte med seg de dufteoljer de hadde forberedt, sammen med noen andre.
2 Der fant de at steinen var rullet bort fra graven.
3 De gikk inn, men fant ikke Herren Jesu lik.
4 Mens de var svært forvirret, så de plutselig to menn i glinsende klær stå ved dem:
5 Da de ble redde og bøyde hodene i bakken, sa de til dem: «Hvorfor søker dere den levende blant de døde?»
6 «Han er ikke her, men han er stått opp; minn dere på hva han sa til dere da han ennå var i Galilea.»
7 Han sa nemlig: «Menneskesønnen må overgis til syndige menn, bli korsfestet og på den tredje dagen stå opp igjen.»
8 Og de husket ordene hans.
9 De vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og alle de andre.
1 Og da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena, Maria, Jakobs mor, og Salome kostbare krydder for å komme og salve ham.
2 Og veldig tidlig den første dagen i uken, kom de til graven ved soloppgangen.
1 Mot slutten av sabbaten, mens det begynte å gry mot den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se graven.
2 Da var det se, et stort jordskjelv: for Herrens engel kom ned fra himmelen, trillet bort stenen fra inngangen og satte seg på den.
60 Han la det i sin egen nye grav, som han hadde hugget ut i berget, trillet en stor stein foran graven og dro derfra.
61 Der satt Maria Magdalene og den andre Maria, nær graven.
62 Den neste dagen, som fulgte forberedelsesdagen, kom de overste prestene og fariseerne sammen til Pilatus og sa:
63 «Herre, vi minnes at den bedrager, mens han ennå levde, sa: 'Etter tre dager vil jeg stå opp igjen.'»
64 «Be da om at graven blir sikret til den tredje dag, for at hans disipler ikke skal komme om natten og stjele ham bort og så til folket si at han har stått opp fra de døde, slik at det siste bedraget blir større enn det første.»
1 På den første ukedagen kom Maria Magdalena tidlig, mens det fortsatt var mørkt, til graven og så at steinen var fjernet fra inngangen.
2 Så løp hun bort til Simon Peter og den andre disippelen, den som Jesus elsket, og sa til dem: «De har tatt bort Herren fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.»
3 Peter dro derfor ut, sammen med den andre disippelen, og de kom til graven.
66 De gikk bort og sikret graven ved å forsegle steinen og sette en vakt.
10 De holdt denne beskjeden for seg selv og undret seg over hva det kunne bety at han skulle stå opp fra de døde.
13 De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun svarte: «Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
38 Jesus nærmet seg igjen graven, mens han sukket dypt. Graven var en hule med en stein over inngangen.
46 Josef kjøpte også fint lin, tok Jesus ned fra korset, pakket ham inn i linet og la ham i en grav som var hugget ut av en klippe, og steinet døren til graven for.
47 Maria Magdalena og Maria, mor til Josef, så nøyaktig hvor han ble lagt.
12 Da stod Peter opp og løp til graven; han bøyde seg ned og så de finstilte linnedklær som lå der, og dro bort, undrende over alt som hadde hendt.
22 Ja, flere kvinner fra vår krets, som kom tidlig til graven, fikk oss til å undre oss.
8 Deretter gikk også den andre disippelen, som nådde graven først, inn, og han så og trodde.
9 For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.
10 Så dro disiplene tilbake til sine egne hjem.
11 Men Maria sto utenfor graven og gråt; mens hun gråt, bøyde hun seg ned og kikket inn i graven.
24 Noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant den akkurat slik kvinnene hadde beskrevet, men de fant ikke ham.
13 og ba dem si: «Hans disipler kom om natten og stjal ham bort mens vi sov.»
8 De forlot graven raskt, både redde og fulle av stor glede, og løp for å bringe budskapet til hans disipler.
6 Så kom Simon Peter etter ham, gikk inn i graven og så de hvite linbuktene ligge der.
10 Hun gikk bort og fortalte dem som hadde vært sammen med ham, mens de sørget og gråt.
6 Han er ikke her, for han er oppstanden, slik han sa. Kom og se stedet der Herren lå.
15 Jesus spurte: «Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?» Hun, og antok at han var gartneren, sa: «Herre, hvis du har flyttet ham, så fortell meg hvor du har lagt ham, så jeg kan ta ham.»
37 Men de ble så skremt at de antok at de hadde sett et åndelig vesen.
34 Han spurte: «Hvor har dere lagt ham?» De svarte: «Herre, kom og se selv.»
4 Og i frykt for ham skjelvde vaktmennene, og de ble som døde menn.
53 Pilatus tok det ned, pakket det i lin og la det i en grav hugget ut i stein, en grav der ingen før hadde blitt lagt.
55 Kvinnene som hadde fulgt ham fra Galilea, fulgte også etter, og de så graven og hvordan kroppen hans var blitt lagt der.