Johannes 11:38
Jesus nærmet seg igjen graven, mens han sukket dypt. Graven var en hule med en stein over inngangen.
Jesus nærmet seg igjen graven, mens han sukket dypt. Graven var en hule med en stein over inngangen.
Jesus, igjen opprørt i sitt indre, kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran den.
Jesus ble igjen opprørt i seg selv og kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran den.
Jesus ble da igjen opprørt i sitt innerste og kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran den.
Jesus, da han igjen ble opprørt i seg selv, kom til graven. Det var en hule, og en stein lå der.
Jesus, igjen opprørt inni seg, kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran inngangen.
Jesus, som gjentatte ganger ble dypt berørt, kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran inngangen.
Da ble Jesus på ny dypt beveget og gikk til graven. Det var en hule, og en stein lå foran åpningen.
Jesus ble derfor igjen dypt beveget i seg selv da han kom til graven. Det var en hule, og en stein lå over den.
Da ble Jesus igjen dypt beveget, og han kom til graven. Det var en hule, og det lå en stein over åpningen.
Jesus, igjen dypt beveget i seg selv, kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran den.
Igjen ble Jesus dypt beveget i seg selv. Han kom til graven, og det var en grotte med en stein lagt foran.
Igjen ble Jesus dypt beveget i seg selv. Han kom til graven, og det var en grotte med en stein lagt foran.
Jesus ble igjen dypt beveget og kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran åpningen.
Jesus, once more deeply moved, came to the tomb. It was a cave with a stone laid across the entrance.
Jesus ble igjen sterkt beveget og gikk til graven. Det var en hule, og en stein lå foran åpningen.
Derfor blev Jesus atter inderligen bevæget og kom til Graven. Men det var en Hule, og en Steen laae derpaa.
Jesus therefore again groaning in himself cometh to the grave. It was a cave, and a stone lay upon it.
Jesus ble igjen dypt rørt i sitt indre da han kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran åpningen.
Jesus therefore, again groaning in himself, came to the grave. It was a cave, and a stone lay upon it.
Jesus, igjen dypt beveget i seg selv, kom til graven. Det var en hule, og en stein lå over den.
Jesus, igjen dypt rørt i seg selv, kom til graven. Det var en hule med en stein foran.
Jesus ble igjen dypt rørt da han kom til graven. Det var en hule med en stein lagt foran åpningen.
Jesus ble igjen dypt beveget i sitt hjerte og kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran åpningen.
Jesus{G2424} therefore{G3767} again{G3825} groaning{G1690} in{G1722} himself{G1438} cometh{G2064} to{G1519} the tomb.{G3419} Now it was{G2258} a cave,{G4693} and{G2532} a stone{G3037} lay{G1945} against{G1909} it.{G1161}
Jesus{G2424} therefore{G3767} again{G3825} groaning{G1690}{(G5740)} in{G1722} himself{G1438} cometh{G2064}{(G5736)} to{G1519} the grave{G3419}.{G1161} It was{G2258}{(G5713)} a cave{G4693}, and{G2532} a stone{G3037} lay{G1945}{(G5711)} upon{G1909} it{G846}.
Iesus agayne groned in him selfe and came to the grave. It was a caue and a stone layde on it.
But Iesus groned agayne in himself, and came to the graue. It was a caue, and a stone layed on it.
Iesus therefore againe groned in himselfe, and came to the graue; it was a caue, and a stone was layde vpon it.
Iesus therfore agayne groned in him selfe, and came to the graue. It was a caue, and a stone layde on it.
Jesus therefore again groaning in himself cometh to the grave. It was a cave, and a stone lay upon it.
Jesus therefore, again groaning in himself, came to the tomb. Now it was a cave, and a stone lay against it.
Jesus, therefore, again groaning in himself, cometh to the tomb, and it was a cave, and a stone was lying upon it,
Jesus therefore again groaning in himself cometh to the tomb. Now it was a cave, and a stone lay against it.
Jesus therefore again groaning in himself cometh to the tomb. Now it was a cave, and a stone lay against it.
So Jesus, deeply troubled in heart, came to the place of the dead. It was a hole in the rock, and a stone was over the opening.
Jesus therefore, again groaning in himself, came to the tomb. Now it was a cave, and a stone lay against it.
Lazarus Raised from the Dead Jesus, intensely moved again, came to the tomb.(Now it was a cave, and a stone was placed across it.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
39 Jesus sa: «Ta bort steinen.» Marta, søsteren til den døde, svarte: «Herre, på dette tidspunktet stinker han, for han har ligget død i fire dager.»
40 Jesus svarte: «Sa jeg ikke at dersom du tror, vil du se Guds herlighet?»
41 De fjernet da steinen fra graven, og Jesus løftet sitt blikk og sa: «Far, jeg takker deg for at du har hørt meg.»
30 Jesus hadde ennå ikke kommet inn i byen, men befant seg der der Marta hadde møtt ham.
31 Jødene som var hos Marta i huset og trøstet henne, så at Maria hastig reiste seg og gikk ut, og de fulgte etter henne og sa: «Hun går til graven for å gråte der.»
32 Da Maria kom til stedet der Jesus var og så ham, falt hun ned for hans føtter og sa: «Herre, om du hadde vært her, ville ikke min bror ha dødd.»
33 Da Jesus så at hun gråt, og at jødene som fulgte henne også gråt, sukket han inderlig og ble dypt berørt.
34 Han spurte: «Hvor har dere lagt ham?» De svarte: «Herre, kom og se selv.»
35 Jesus gråt.
36 Da sa jødene: «Se hvordan han elsket ham!»
37 Noen av dem sa: «Kunne ikke denne mannen, som åpnet de blinde øynene, ha sørget for at denne mannen heller ikke skulle dø?»
17 Da Jesus kom til stedet, fant han ut at Lazarus allerede hadde vært i graven i fire dager.
18 Betania lå nemlig nært Jerusalem, omtrent femten furlongs unna.
19 Mange jøder kom til Marta og Maria for å trøste dem med hensyn til deres bror.
20 Så snart Marta hørte at Jesus var på vei, gikk hun ut for å møte ham, mens Maria ble igjen i huset.
21 Marta sa til Jesus: «Herre, om du hadde vært her, ville ikke min bror ha dødd.»
43 Etter å ha sagt dette ropte han med høy stemme: «Lazarus, kom ut!»
44 Den døde steg fram, med hender og føtter bundet i gravklær, og ansiktet var dekket med et tørkle. Jesus sa til dem: «Løs ham, og la ham gå.»
60 Han la det i sin egen nye grav, som han hadde hugget ut i berget, trillet en stor stein foran graven og dro derfra.
46 Josef kjøpte også fint lin, tok Jesus ned fra korset, pakket ham inn i linet og la ham i en grav som var hugget ut av en klippe, og steinet døren til graven for.
3 Og de sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra gravens inngang?
4 Da de så, oppdaget de at steinen var rullet bort, for den var svært stor.
11 Men Maria sto utenfor graven og gråt; mens hun gråt, bøyde hun seg ned og kikket inn i graven.
11 Han sa dette, og deretter la han til: «Vår venn Lazarus sover; men jeg drar for å vekke ham opp.»
12 Da sa disiplene: «Herre, om han bare sover, vil det gå bra.»
13 Dog snakket Jesus om hans død, men de trodde at han mente at han skulle hvile.
14 Da sa Jesus tydelig til dem: «Lazarus er død.»
23 Jesus sa til henne: «Din bror skal oppstå.»
38 Da han kom til synagogens lederens hus, så han oppstyret og de som gråt og hulket bittert.
39 Inne spurte han: «Hvorfor lager dere all denne oppstandigheten og gråter? Jenta er ikke død, hun sover bare.»
14 Jesus gikk fram og berørte likbæreren, og de som bar den, stoppet opp. Han sa: 'Ung mann, jeg sier deg, stå opp!'
40 Deretter tok de Jesu kropp og svøpte den i linklær med krydder, slik jødenes skikk er å begrave de døde.
41 På stedet der Jesus ble korsfestet, lå det en hage, og i hagen fantes en ny gravhule der ingen tidligere hadde blitt lagt til hvile.
42 Jesus ble lagt der på grunn av jødenes forberedelsesdag, for graven lå nær ved.
53 Pilatus tok det ned, pakket det i lin og la det i en grav hugget ut i stein, en grav der ingen før hadde blitt lagt.
12 Disiplene hans kom, hentet kroppen, begravde den og gikk deretter for å fortelle Jesus.
1 Seks dager før påsken kom Jesus til Betania, der Lazarus, som hadde vært død og som han hadde vekket til live, var.
5 Jesus elsket Marta, Maria og Lazarus.
6 Etter å ha fått vite at han var syk, forble Jesus to dager til på samme sted der han var.
7 Deretter sa han til disiplene: «La oss dra til Judea igjen.»
15 Jesus spurte: «Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?» Hun, og antok at han var gartneren, sa: «Herre, hvis du har flyttet ham, så fortell meg hvor du har lagt ham, så jeg kan ta ham.»
17 Derfor vitnet de som var med ham da han kalte Lazarus ut av graven og vekket ham til live.
2 Der fant de at steinen var rullet bort fra graven.
52 Alle gråt og sørget over henne, men Jesus sa: «Gråt ikke, hun er ikke død, hun sover.»
53 Folk lo hånlig av ham, for de visste at hun var død.
54 Da befalte han alle om å gå ut, tok henne i hånden og ropte: «Jente, stå opp!»
2 Da var det se, et stort jordskjelv: for Herrens engel kom ned fra himmelen, trillet bort stenen fra inngangen og satte seg på den.
6 Så kom Simon Peter etter ham, gikk inn i graven og så de hvite linbuktene ligge der.
13 De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun svarte: «Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
29 Da disiplene hans hørte dette, kom de og hentet kroppen hans og la den i en grav.