Markus 5:4
For ofte var han bundet med bånd og lenker, men han rev lenkene fra hverandre og brøt båndene i stykker, og ingen kunne temme ham.
For ofte var han bundet med bånd og lenker, men han rev lenkene fra hverandre og brøt båndene i stykker, og ingen kunne temme ham.
For han var ofte blitt bundet med fotjern og lenker, men lenkene rev han fra hverandre, og fotjernene ble slått i stykker. Ingen kunne temme ham.
For han var ofte blitt bundet med fotjern og lenker; men lenkene hadde han revet av seg, og fotjernene var slått i stykker. Ingen var sterk nok til å temme ham.
For han var ofte blitt bundet med fotjern og kjettinger, men kjettingene rev han av, og fotjernene slo han i stykker; og ingen var sterk nok til å temme ham.
For han var ofte bundet med fotjern og lenker, og lenkene hadde han revet over, og fotjernene knust; ingen kunne temme ham.
For han hadde ofte blitt bundet med lenker og fotjern, men han brakk lenkene, og ingen kunne kontrollere ham.
For han hadde ofte vært bundet med fotlenker og lenker, men han hadde revet dem av, og lenkene var blitt brutt i stykker; ingen kunne temme ham.
For han hadde ofte blitt bundet med bendler og lenker, men lenkene ble revet av ham, og bendlerne ble slitt i stykker; ingen kunne temme ham.
fordi han ofte hadde vært bundet med fotlenker og lenker, men lenkene ble revet fra hverandre av ham, og fotlenkene ble ødelagt; ingen kunne temme ham.
For han hadde ofte vært bundet med fotlenker og kjettinger, men han hadde revet kjettingene fra hverandre og brutt fotlenkene i stykker. Ingen var sterk nok til å temme ham.
For han hadde ofte blitt bundet med fotlenker og kjettinger, men kjettingene hadde han revet fra hverandre, og fotlenkene hadde han knust; ingen kunne temme ham.
For han hadde ofte blitt bundet med fotjern og lenker, men lenkene hadde han revet i stykker og fotjernene slått i stykker, og ingen kunne temme ham.
For han hadde ofte blitt bundet med fotjern og lenker, men lenkene hadde han revet i stykker og fotjernene slått i stykker, og ingen kunne temme ham.
For han hadde ofte blitt bundet med lenker og kjettinger, men han hadde revet kjettingene i stykker og brutt lenkene; det var ingen som kunne temme ham.
He had been bound often with shackles and chains, but he tore the chains apart and smashed the shackles. No one was strong enough to subdue him.
Han hadde ofte vært bundet med fotlenker og lenker, men han hadde slitt lenkene i stykker og brutt fotlenkene; ingen var sterk nok til å temme ham.
Thi han havde ofte været bunden med Bøier og Lænker, og Lænkerne vare blevne sønderrykkede af ham, og Bøierne sønderslidte, og Ingen kunde tæmme ham.
Because that he had been often bound with fetters and chains, and the chains had been plucked asunder by him, and the fetters broken in pieces: neither could any man tame him.
For han hadde ofte blitt bundet med fotlenker og lenker, men lenkene ble revet i stykker av ham, og fotlenkene ble brutt; ingen kunne tøyle ham.
Because he had often been bound with shackles and chains, and the chains had been pulled apart by him, and the shackles broken in pieces: neither could anyone tame him.
For han hadde ofte vært bundet med fotjern og lenker, men lenkene ble røsket av ham, og fotjernene ble knust. Ingen var sterke nok til å temme ham.
fordi han ofte hadde blitt bundet med fotjern og lenker, men han hadde revet lenkene i stykker og ødelagt fotjernene, og ingen kunne temme ham,
For han hadde blitt bundet med lenker og kjettinger mange ganger, men han hadde revet lenkene i stykker og sprengt kjettingene, og ingen var sterke nok til å temme ham.
For han hadde ofte blitt bundet med lenker og fotjern, men han hadde revet lenkene fra hverandre og knust fotjernene, og ingen var sterk nok til å temme ham.
because that{G1223} he{G846} had been{G1210} often{G4178} bound{G1210} with fetters{G3976} and{G2532} chains,{G254} and{G2532} the chains{G254} had been rent asunder{G1288} by{G5259} him,{G846} and{G2532} the fetters{G3976} broken in pieces:{G4937} and{G2532} no{G3762} man had strength{G2480} to tame{G1150} him.{G846}
Because{G1223} that he{G846} had been often{G4178} bound{G1210}{(G5771)} with fetters{G3976} and{G2532} chains{G254}, and{G2532} the chains{G254} had been plucked asunder{G1288}{(G5771)} by{G5259} him{G846}, and{G2532} the fetters{G3976} broken in pieces{G4937}{(G5771)}: neither{G2532} could{G2480}{(G5707)} any man tame{G1150}{(G5658)} him{G846}{G3762}.
because that when he was often bounde wt fetters and cheynes he plucked ye chaynes asundre and brake the fetters in peaces. Nether coulde eny man tame him.
for he was oft bounde with fetters & cheynes, and pluckte the cheynes in sunder, and brake the fetters in peces, and no man coude tame him.
Because that when hee was often bounde with fetters and chaines, he plucked the chaines asunder, and brake the fetters in pieces, neither could any man tame him.
Because, that when he was often bounde with fetters and cheynes, he plucked the cheynes a sunder, and brake the fetters in peeces: Neither coulde any man tame hym.
Because that he had been often bound with fetters and chains, and the chains had been plucked asunder by him, and the fetters broken in pieces: neither could any [man] tame him.
because he had been often bound with fetters and chains, and the chains had been torn apart by him, and the fetters broken in pieces. Nobody had the strength to tame him.
because that he many times with fetters and chains had been bound, and pulled in pieces by him had been the chains, and the fetters broken in pieces, and none was able to tame him,
because that he had been often bound with fetters and chains, and the chains had been rent asunder by him, and the fetters broken in pieces: and no man had strength to tame him.
because that he had been often bound with fetters and chains, and the chains had been rent asunder by him, and the fetters broken in pieces: and no man had strength to tame him.
Because he had frequently been prisoned in chains and iron bands, and the chains had been parted and the bands broken by him: and no man was strong enough to make him quiet.
because he had been often bound with fetters and chains, and the chains had been torn apart by him, and the fetters broken in pieces. Nobody had the strength to tame him.
For his hands and feet had often been bound with chains and shackles, but he had torn the chains apart and broken the shackles in pieces. No one was strong enough to subdue him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Da han gikk ut av båten, ble han straks møtt av en mann med en uren ånd som kom ut fra gravene.
3 Han bodde midt blant gravene, og ingen kunne binde ham, nei, ikke en eneste gang med lenker.
5 Dag og natt var han i fjellene og i gravene, hvor han ropte og kuttet seg med steiner.
6 Men da han så Jesus på avstand, løp han mot ham og tilba ham.
7 Han ropte med høy røst: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Høyestes Guds Sønn? Jeg påbyr deg ved Gud at du ikke skal plage meg!»
8 Da sa Jesus til ham: «Kom ut av mannen, du urene ånd!»
9 Jesus spurte ham: «Hva heter du?» Og han svarte: «Mitt navn er Legion, for vi er mange.»
10 Han bønnet ham inderlig om ikke å sende dem ut av landet.
11 I nærheten av fjellene beitet en stor flokk griser.
12 Alle demonene ba ham: «Send oss til grisene, så vi kan komme inn i dem!»
13 Straks tillot Jesus det, og de urene ånder forlot mannen og gikk inn i grisene. Deretter styrtet flokken voldsomt nedover en bratt skrent inn i sjøen – omtrent to tusen griser druknet.
26 De kom da til landet Gadarenes, som ligger rett overfor Galilea.
27 Da han gikk i land, møtte han en mann fra byen som hadde vært plaget av onde ånder i lang tid. Han hadde ingen klær, bodde ikke i noe hus, men levde i gravkamrene.
28 Da mannen så Jesus, ropte han ut, falt ned for ham og sa med høy røst: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, høyeste Guds Sønn? Fornærm meg ikke.»
29 For Jesus hadde beordret den urene ånden til å forlate ham. Ofte hadde den tatt ham, og han var bundet med lenker og jern, men han brøt seg fri, og djevelen kastet ham ut til ørkenen.
30 Da spurte Jesus: «Hva heter du?» Mannen svarte: «Legion», for mange ånder hadde tatt bolig i ham.
31 Disiplene ba ham at han ikke skulle sende dem ut i dypet.
32 Der, på en fjelltopp, beitet en stor flokk med svin. De ba Jesus la åndene gå inn i svinene, og han lot dem det.
33 Åndene forlot mannen og gikk inn i svinene. Flokken stormet ned en bratt skrent inn i sjøen, og svinene druknet.
28 Da han kom til den andre siden, til Gergesenes land, møtte han to menn besatt av onde ånder, som kom ut av gravene, så fryktinngytende at ingen kunne gå forbi den veien.
29 Og se, de ropte: 'Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, du Guds Sønn? Er du kommet hit for å plage oss før tiden?'
30 Langt borte fra dem beitet en stor flokk svin.
25 Jesus befalte ham: Vær stille og kom ut av ham.
26 Da den urene ånden raste gjennom ham og ropte med høy røst, forlot den ham.
39 Se, en ånd tok ham, og han skrek høyt; ånden grep ham med en slik kraft at han begynte å skumme, og den slapp ham knapt.
40 Jeg ba dine disipler om å drive den ut, men de klarte det ikke.
20 De førte ham til Jesus, og idet han så ham, trengte ånden med en gang inn, og han falt om og kastet seg omkring i skum.
21 Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han vært slik?» Og han svarte: «Siden han var barn.»
22 Ånden har ofte kastet ham i ild og vann for å ødelegge ham, men om du kan gjøre noe, ha nåde med oss og hjelp oss.
33 I synagogen var det en mann som var besatt av en uren ånd, og han ropte med høy stemme,
34 «La oss være! Hva har vi med deg å gjøre, du Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er – du er Guds Hellige.»
35 Jesus befalte ånden: «Vær stille og kom ut av ham!» Da ånden kastet ham ut, forlot den ham uten å skade ham.
15 Da de kom til Jesus, så de mannen som tidligere var besatt av dæmoner, en hel legion, nå sittende, kledd og ved full sans, og de ble redde.
16 De som hadde vært vitne, fortalte dem hva som hadde hendt med ham som var plaget av djevelene, og også om grisene.
17 Så begynte de å be ham om å dra fra deres område.
18 Da han gikk ombord i båten, bad den som hadde vært besatt om å få være med ham.
19 Men Jesus lot ham ikke følge med, og sa: «Gå hjem til vennene dine, og fortell dem alt det store Herren har gjort for deg, og hvordan han har vist deg barmhjertighet.»
23 I synagogen var det en mann med en urent ånd, og han ropte høyt:
18 Og uansett hvor ånden tok ham, rev den ham, og han skummet, knirket med tennene og slitt til; jeg ba dine disipler om å drive ånden ut, men de klarte det ikke.
34 Han helbredet mange som var syke med forskjellige lidelser, drev ut mange onde ånder, og lot dem ikke tale, fordi de kjente hvem han var.
35 Folk kom for å se hva som hadde skjedd, og de fant Jesus. Mannen som tidligere hadde vært besatt, satt nå ved Jesu føtter, kledd og av sunn forstand, og de ble redde.
36 De som hadde vært vitne, forklarte hvordan han som var besatt, var blitt helbredet.
25 Da Jesus så at folket strømmende nærmet seg, irettesatte han den onde ånden: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg å gå ut av ham og ikke komme tilbake.»
26 Ånden skrek, rev ham voldsomt, og forlot ham; han så ut som død, og mange sa: «Han er død.»
16 Og den onde ånden, som var hos den besatte, tok dem med storm, overvant dem, slik at de flyktet fra huset, nakne og sårede.
42 Mens han ennå nærmet seg, kastet djevelen ham ned og rev ham; Jesus forbød den urene ånden, helbredet barnet og gav det tilbake til faren sin.
38 Mannen som hadde blitt befriet, ba om å få bli hos Jesus, men han sendte ham bort med ordene:
15 «Herre, ha miskunn med min sønn; for han er lunatisk og sterkt plaget, for ofte faller han i ild og ofte i vann.»
41 Også mange demoner forlot de syke, ropende: «Du er Kristus, Guds Sønn.» Men han forhindret dem fra å tale, for de visste at han var Kristus.
21 Da vennene hans fikk høre om det, gikk de ut for å ta tak i ham, for de sa: 'Han er ute av seg.'