Nehemja 2:19
Men da Sanballat Horonitten, Tobia den ammonittiske tjeneren og Geshem den arabiske fikk høre om det, lo de av oss, foraktet oss og spurte: «Hva er dette dere driver med? Skal dere opprøre dere mot kongen?»
Men da Sanballat Horonitten, Tobia den ammonittiske tjeneren og Geshem den arabiske fikk høre om det, lo de av oss, foraktet oss og spurte: «Hva er dette dere driver med? Skal dere opprøre dere mot kongen?»
Men da Sanballat horonitten, Tobia tjeneren, ammonitten, og Geshem araberen hørte det, lo de oss til skamme og foraktet oss og sa: Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
Men da Sanballat horonitten, Tobia, ammonitten, tjeneren, og Gesjem araberen hørte det, spottet de oss og foraktet oss og sa: Hva er dette dere holder på med? Gjør dere opprør mot kongen?
Men da Sanballat horonitten, Tobia, den ammonittiske tjenestemannen, og Gesjem araberen hørte det, spottet og hånte de oss og sa: Hva er det dere holder på med? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
Men da Sanballat, horonitten, Tobia, ammonitten tjener, og Geshem, araberen, hørte det, lo de av oss og foraktet oss, og sa, 'Hva er dette dere prøver på? Dere gjør opprør mot kongen!'
Men da Sanballat, horonitten, og Tobia, ammonitten, tjeneren, og Geshem, araberen, hørte det, hånlo de av oss og foraktet oss og sa: Hva er dette dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
Men da Sanballat horonitten, Tobiah, Ammonitten, og Geshem, araberen, hørte om dette, lo de oss spottende, og forkastet oss, og sa: Hva er dette dere gjør? Vil dere reise dere mot kongen?
Men da Sanballat, horonitten, og Tobia, den ammonittiske tjenestemannen, og Gesjem, araberen, hørte det, hånte og foraktet de oss og sa: Hva er det dere gjør? Gjør dere opprør mot kongen?
Men da Sanballat fra Horon, Tobia, den ammonittiske tjeneren, og Gesem, araber, hørte om det, lo de av oss og foraktet oss. De sa: Hva er dette dere gjør? Gjør dere opprør mot kongen?
Men da Sanballat fra Horon, Tobias, den ammonittiske tjeneren, og Gesjem fra Arabia hørte det, hånte og foraktet de oss, og de sa: «Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?»
Men da Sanballat fra Horon, Tobias, den ammonittiske tjeneren, og Gesjem fra Arabia hørte det, hånte og foraktet de oss, og de sa: «Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?»
Men da Sanballat, horonitten, Tobia, ammonitten, tjeneren, og Geshem, araberen, hørte dette, hånet de oss og foraktet oss og sa: "Hva er dette dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?"
But when Sanballat the Horonite, Tobiah the Ammonite official, and Geshem the Arabian heard about it, they mocked and ridiculed us. They said, "What is this you are doing? Are you rebelling against the king?"
Men da Sanballat, horonitten, og Tobia, ammonitten, tjeneren, og Geshem, araberen, hørte dette, spottet de oss og foraktet oss og sa: Hva er det dere gjør? Gjør dere opprør mot kongen?
Men der Saneballat, den Horoniter, og Tobia, den ammonitiske Tjener, og Gesem, den Araber, det hørte, da bespottede de os og foragtede os, og de sagde: Hvad er dette for en Ting, som I gjøre? ville I være gjenstridige mod Kongen?
But when Sanballat the Horonite, and Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian, heard it, they laughed us to scorn, and despised us, and said, What is this thing that ye do? will ye rebel against the king?
Men da Sanballat horonitten, Tobia tjeneren, ammonitten, og Geshem araberen hørte det, lo de av oss og foraktet oss, og sa: Hva er dette dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
But when Sanballat the Horonite, Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian heard it, they mocked us and despised us, and said, What is this thing that you do? Will you rebel against the king?
Men da Sanballat fra Horona, Tobia, ammonitteren, og Geshem, araberen, hørte det, hånte de oss og foraktet oss, og sa: Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
Da Sanballat fra Horon, Tobias den ammonittiske tjeneren og araberne Gesjem hørte dette, hånte de oss og foraktet oss og sa: 'Hva er det dere gjør? Gjør dere opprør mot kongen?'
Men da Sanballat, horonitten, og Tobia, tjeneren, ammonitten, og Gesjem, araberen, hørte det, lo de oss ut og foraktet oss, og sa: Hva slags ting er dette dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
Men da Sanballat fra Horon og Tobia, tjenestemannen, ammonitten, og Geshem, araberen, hørte om det, lo de av oss og sa: Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
But when Sanballat{H5571} the Horonite,{H2772} and Tobiah{H2900} the servant,{H5650} the Ammonite,{H5984} and Geshem{H1654} the Arabian,{H6163} heard{H8085} it, they laughed us to scorn,{H3932} and despised{H959} us, and said,{H559} What is this thing{H1697} that ye do?{H6213} will ye rebel{H4775} against the king?{H4428}
But when Sanballat{H5571} the Horonite{H2772}, and Tobiah{H2900} the servant{H5650}, the Ammonite{H5984}, and Geshem{H1654} the Arabian{H6163}, heard{H8085}{(H8799)} it, they laughed us to scorn{H3932}{(H8686)}, and despised{H959}{(H8799)} us, and said{H559}{(H8799)}, What is this thing{H1697} that ye do{H6213}{(H8802)}? will ye rebel{H4775}{(H8802)} against the king{H4428}?
But whan Saneballat ye Horonite, and Tobias the seruaunt of ye Ammonites, & Gosem the Arabian herde it, they laughed vs to scorne, and despised vs, & sayde: What is this that ye do? Wyll ye fall awaye agayne from the kynge?
But when Sanballat the Horonite, and Tobiah the seruant an Ammonite, and Geshem the Arabian heard it, they mocked vs and despised vs, and said, What a thing is this that ye doe? Will ye rebell against the King?
But when Sanaballat the Horonite, and Tobia the seruaunt an Ammonite, and Gesem the Arabian hearde it, they laughed vs to scorne, & despised vs, and sayde: What is this that ye do? Will ye fall away from the king?
But when Sanballat the Horonite, and Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian, heard [it], they laughed us to scorn, and despised us, and said, What [is] this thing that ye do? will ye rebel against the king?
But when Sanballat the Horonite, and Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian, heard it, they ridiculed us, and despised us, and said, What is this thing that you do? will you rebel against the king?
And Sanballat the Horonite heareth, and Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian, and they mock at us, and despise us, and say, `What `is' this thing that ye are doing? against the king are ye rebelling?'
But when Sanballat the Horonite, and Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian, heard it, they laughed us to scorn, and despised us, and said, What is this thing that ye do? will ye rebel against the king?
But when Sanballat the Horonite, and Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian, heard it, they laughed us to scorn, and despised us, and said, What is this thing that ye do? will ye rebel against the king?
But Sanballat the Horonite and Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian, hearing of it, made sport of us, laughing at us and saying, What are you doing? will you go against the king?
But when Sanballat the Horonite, and Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian, heard it, they ridiculed us, and despised us, and said, "What is this thing that you are doing? Will you rebel against the king?"
But when Sanballat the Horonite, Tobiah the Ammonite official, and Geshem the Arab heard all this, they derided us and expressed contempt toward us. They said,“What is this you are doing? Are you rebelling against the king?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Men det skjedde at da Sanballat hørte at vi bygde muren, ble han sint, ble dypt indigneret og hånet jødene.
2 Han talte til sine brødre og Samarias hær og sa: Hva skal disse svake jødene? Skal de forsterke seg? Skal de ofre? Skal de fullføre alt på én dag? Skal de gjenreise mursteinen fra de brente restene av avfallet?
3 Nå var Tobija, ammonitten, nær ham, og han sa: Selv det de bygger, om en rev skulle kravle opp, skal den knekke muren deres ned.
4 Hør, vår Gud, for vi er foraktet; vend deres forakt mot dem selv, og la dem bli tatt som bytte i fangenskapets land.
10 Da Sanballat Horonitten og Tobia, den ammonittiske tjeneren, fikk høre det, ble de dypt bedrøvet over at en mann hadde kommet for å søke vel for Israels barn.
11 Så kom jeg til Jerusalem, hvor jeg oppholdt meg i tre dager.
20 Da svarte jeg dem: «Himmelens Gud vil sørge for vår fremgang, og derfor skal vi, hans tjenere, reise oss og bygge. Men dere har verken andel, rett eller et minnesmerke i Jerusalem.»
6 Så bygde vi muren, og over halvparten var den allerede sammenføyd, for folket var ivrige etter å arbeide.
7 Men det skjedde at da Sanballat, Tobija, araberne, ammonittene og ashdodittene hørte at Jerusalems murer var reist og at brekkene begynte å lukkes, ble de svært sinte.
8 De samordnet seg alle for å komme og kjempe mot Jerusalem og sette en stopper for arbeidet.
9 Likevel vendte vi oss til vår Gud i bønn, og vi satte vakt dag og natt mot dem.
10 Og Juda sa: Bærernes styrke har forfalt, og det er mye avfall, så vi er ikke i stand til å bygge muren.
11 Våre fiender sa: De skal verken vite eller se det før vi kommer midt i deres rekker, slår dem ned og får arbeidet til å opphøre.
12 Og det skjedde at da de jødene som bodde i nærheten kom, sa de til oss ti ganger: Fra alle steder dere vender tilbake til oss, vil de angripe dere.
1 Da Sanballat, Tobia, Gesjem den arabiske og resten av fiendene våre fikk høre at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen åpning igjen (selv om jeg på det tidspunktet ennå ikke hadde satt opp portdørene), skjedde det slik:
2 Sanballat og Gesjem sendte da bud til meg og sa: «La oss møtes i en av landsbyene på Onos slette.» Men de hadde tenkt å gjøre meg ondt.
3 Jeg sendte budbringere til dem og svarte: «Jeg er opptatt med et stort verk og kan derfor ikke komme ned. Hvorfor skulle arbeidet stoppe mens jeg forlater det for å møte dere?»
16 Lederne visste ikke hvor jeg var på vei, eller hva jeg gjorde; jeg hadde heller ikke fortalt det til jødene, prestene, de fremstående, lederne eller de andre som arbeidet.
17 Da sa jeg til dem: «Dere ser hvor elendige tider vi lever i! Jerusalem ligger øde, og portene er brent opp med ild. Kom, la oss gjenoppbygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger skammer oss.»
18 Jeg fortalte dem om min Guds gode hånd over meg, og om kongens ord til meg. De svarte: «La oss reise oss og bygge!» og samlet seg for å sette i gang med det gode arbeidet.
5 Så sendte Sanballat sin tjener til meg på samme måte for femte gang, med et åpent brev i hånden.
6 I brevet sto det skrevet: «Det sies blant hedningene, og Gashmu forteller, at du og jødene planlegger opprør; derfor bygger du muren for å kunne bli deres konge, slik disse ord lyder.»
12 Men jeg så at han ikke var sendt av Gud, han forkynde bare en profeti mot meg, for Tobia og Sanballat hadde hyret ham.
13 Han ble da hyrt for å få meg til å frykte, handle slik og synde, slik at de kunne spre et ondt rykte om meg og forarge meg.
14 Min Gud, se til Tobia og Sanballat etter deres gjerninger, og til profetinnen Noadia og de andre profetene som ville skremme meg.
16 Da alle våre fiender fikk høre dette, og hedningene omkring oss så det, ble de sterkt nedslåtte, for de forsto at dette verket var utført av vår Gud.
17 I de dager sendte de høvdingene i Juda mange brev til Tobia, og brevene fra Tobia kom tilbake til dem.
15 Og det skjedde at da våre fiender hørte at dette var blitt kjent for oss, og at Gud hadde gjort deres råd forgjeves, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
3 Samtidig kom Tatnai, guvernøren på denne siden av elven, sammen med Shetharboznai og deres ledsagere, og spurte dem: 'Hvem har beordret dere å bygge dette huset og å reise denne muren?'
4 Da spurte vi dem slik: 'Hva er navnene på de mennene som bygger denne bygningen?'
8 La det være kjent for kongen at vi har ankommet Judea-provinsen, til det store Guds hus, som er bygget med store steiner og der treverk er lagt i murene, og at dette arbeidet skrider raskt frem og trives i deres hender.
9 Da spurte vi de eldste og sa: 'Hvem har beordret dere å bygge dette huset og å reise disse murene?'
1 Da hørte fiendene til Juda og Benjamin at de bortførte barna hadde bygget tempelet til HERRENS, Israels Guds, ære;
19 Jeg sa da til de edle, herskerne og resten av folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt over muren, den ene langt fra den andre.
12 La det bli kjent for kongen at jødene, som kom fra deg til oss, nå har ankommet Jerusalem for å bygge den opprørske og ugudelige byen, og de har reist byens murer og sikret fundamentene.
13 La det bli kjent for kongen at dersom denne byen bygges og murene reises på nytt, vil de ikke betale veiavgift, skatt eller toll – noe som vil medføre tap av inntekter for kongene.
9 Jeg sa også: 'Det er ikke rett det dere gjør. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av den vanære hedningene, våre fiender?'
2 Hanani, en av mine brødre, kom med noen menn fra Juda, og jeg spurte dem om jødene som hadde overlevd, de som var igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.
3 De svarte meg: 'De få som er igjen fra fangenskapet i denne provinsen, lider under stor nød og skam; Jerusalems mur er nedbrutt, og byens porter er brent med ild.'
23 Da kopien av kong Artaxerxes’ brev ble lest opp for Rehum, Shimshai, skrivkaren og deres følgesvenner, skyndte de seg til Jerusalem til jødene og tvang dem med makt til å stoppe byggingen.
2 Kongen spurte meg: «Hvorfor er du trist, når du ikke er syk? Dette er bare sorg i hjertet.» Da ble jeg svært redd.
8 Rehum, kansleren, og Shimshai, skrivkaren, skrev et brev mot Jerusalem til Artaxerxes, kongen, med følgende innhold:
11 Da svarte de oss: 'Vi er tjenere av himmelens og jordens Gud, og vi bygger opp det huset som ble reist for mange år siden av en stor konge i Israel.'
9 For de fikk oss alle til å frykte ved å si: «Arbeidet vil bremse, deres hender vil bli svake, og da blir det ikke fullført.» Derfor, o Gud, styrk mine hender.
22 For jeg var flau for å be kongen om en styrke av soldater og ryttere for å hjelpe oss mot fienden underveis, siden vi hadde fortalt ham: Vår Guds hånd er over de som søker ham for det gode, men hans makt og vrede er mot dem som forlater ham.
4 Da svekket innbyggerne i landet hendene til Juda-folket og gjorde dem vanskeligheter med byggingen,
27 Skal vi da høre på dere og utføre alt dette store onde, og krenke vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner?
16 Ja, jeg fortsatte også arbeidet med denne muren, og vi kjøpte ikke noe land, for alle mine tjenere ble samlet til arbeidet.
19 De fortalte også om hans gode gjerninger for meg og videreformidlet mine ord til ham. Tobia sendte brev for å skremme meg.
10 Så budene ble sendt fra by til by gjennom Efraims og Manasses land helt til Sebulon, men de ble ledd av og gjort narr av.