Nehemja 2:18
Jeg fortalte dem om min Guds gode hånd over meg, og om kongens ord til meg. De svarte: «La oss reise oss og bygge!» og samlet seg for å sette i gang med det gode arbeidet.
Jeg fortalte dem om min Guds gode hånd over meg, og om kongens ord til meg. De svarte: «La oss reise oss og bygge!» og samlet seg for å sette i gang med det gode arbeidet.
Så fortalte jeg dem hvordan min Guds gode hånd hadde vært over meg, og også om kongens ord som han hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge. Og de styrket hendene sine for dette gode arbeidet.
Jeg fortalte dem om min Guds gode hånd over meg, og også om de ordene kongen hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge! Og de styrket hendene for det gode arbeidet.
Jeg fortalte dem også om min Guds gode hånd over meg, og om kongens ord som han hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge! Og de styrket hendene sine til dette gode verket.
Jeg fortalte dem også hvordan Guds hånd hadde vært til hjelp for meg, og hva kongen hadde sagt til meg. Da svarte de: 'La oss stå opp og bygge!' Så styrket de seg for dette gode arbeidet.
Jeg fortalte dem også om min Guds gode hånd over meg, og hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: La oss stå opp og bygge. Så styrket de sine hender til det gode arbeidet.
Så fortalte jeg dem om Guds gode hånd som var over meg, og om kongens ord som han hadde talt til meg. Og de sa: La oss reise oss og bygge. Så styrket de hendene sine for dette gode arbeidet.
Jeg fortalte dem også om hvordan min Guds hånd hadde vært god mot meg, og kongens ord som han hadde sagt til meg; og de svarte: La oss begynne å bygge. Så styrket de sine hender til det gode arbeidet.
Jeg fortalte dem om min Guds hånd som hvilte gunstig over meg, og også hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge. Så styrket de hendene sine for verket.
Så fortalte jeg dem om min Guds gode hånd over meg, og også hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: «La oss stå opp og bygge!» Og de styrket sine hender for dette gode arbeidet.
Så fortalte jeg dem om min Guds gode hånd over meg, og også hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: «La oss stå opp og bygge!» Og de styrket sine hender for dette gode arbeidet.
Og jeg fortalte dem om min Guds gode hånd som var over meg, og også hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: "La oss reise oss og bygge!" Så styrket de sine hender til det gode arbeidet.
I told them about the gracious hand of my God on me and what the king had said to me. They replied, "Let us arise and build!" So they strengthened their hands for the good work.
Da fortalte jeg dem om min Guds gode hånd over meg og også de ord kongen hadde sagt til meg. De sa: La oss stå opp og bygge! Så styrket de sine hender til det gode arbeidet.
Og jeg gav dem tilkjende min Guds Haand, som var god over mig, tilmed Kongens Ord, som han havde sagt mig; og de sagde: Lader os gjøre os rede og bygge; og de bestyrkede deres Hænder til det Gode.
Then I told them of the hand of my God which was good upon me; as also the king's words that he had spoken unto me. And they said, Let us rise up and build. So they strengthed their hands for this good work.
Så fortalte jeg dem om min Guds gode hånd over meg, samt kongens ord som han hadde talt til meg. Og de sa: La oss reise oss og bygge. Så styrket de sine hender for dette gode arbeid.
Then I told them of the hand of my God which was good upon me, and also the king's words that he had spoken to me. And they said, Let us rise up and build. So they strengthened their hands for this good work.
Jeg fortalte dem om min Guds gode hånd over meg, samt kongens ord han hadde talt til meg. De sa: La oss reise oss og bygge. Så styrket de sine hender for det gode arbeidet.
Jeg fortalte dem også om hvordan min Guds hånd var god over meg, og hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: 'La oss reise oss og bygge!' Og de styrket seg for det gode arbeidet.
Og jeg fortalte dem om min Guds gode hånd som var over meg, samt kongens ord han hadde talt til meg. Og de sa: La oss reise oss og bygge. Så styrket de hendene sine for det gode arbeidet.
Så fortalte jeg dem hvordan min Guds hånd hadde vært over meg, og kongens ord han hadde sagt til meg. Da sa de: La oss begynne å bygge. Så styrket de hendene sine for det gode arbeidet.
And I told{H5046} them of the hand{H3027} of my God{H430} which was good{H2896} upon me, as also of the king's{H4428} words{H1697} that he had spoken{H559} unto me. And they said,{H559} Let us rise up{H6965} and build.{H1129} So they strengthened{H2388} their hands{H3027} for the good{H2896} [work].
Then I told{H5046}{(H8686)} them of the hand{H3027} of my God{H430} which was good{H2896} upon me; as also the king's{H4428} words{H1697} that he had spoken{H559}{(H8804)} unto me. And they said{H559}{(H8799)}, Let us rise up{H6965}{(H8799)} and build{H1129}{(H8804)}. So they strengthened{H2388}{(H8762)} their hands{H3027} for this good{H2896} work.
And I tolde the of the good hade of my God which was vpo me: And ye kynges wordes yt he had spoke vnto me. And they saide: Then let vs get vp. And we buylded, and their handes were strengthed to good.
Then I tolde them of the hande of my God, (which was good ouer me) and also of the Kings wordes that he had spoken vnto me; they sayd, Let vs rise, and buyld. So they strengthened their hand to good.
Then I tolde them of the hand of my God that it was gratious ouer me, and the kinges wordes that he had spoken vnto me: And they sayde, Let vs get vp and buylde. And they strengthed their handes to good.
Then I told them of the hand of my God which was good upon me; as also the king's words that he had spoken unto me. And they said, Let us rise up and build. So they strengthened their hands for [this] good [work].
I told them of the hand of my God which was good on me, as also of the king's words that he had spoken to me. They said, Let us rise up and build. So they strengthened their hands for the good [work].
And I declare to them the hand of my God that is good upon me, and also the words of the king that he said to me, and they say, `Let us rise, and we have built;' and they strengthen their hands for good.
And I told them of the hand of my God which was good upon me, as also of the king's words that he had spoken unto me. And they said, Let us rise up and build. So they strengthened their hands for the good `work'.
And I told them of the hand of my God which was good upon me, as also of the king's words that he had spoken unto me. And they said, Let us rise up and build. So they strengthened their hands for the good [work] .
Then I gave them an account of how the hand of my God was on me, helping me; and of the king's words which he had said to me. And they said, Let us get to work on the building. So they made their hands strong for the good work.
I told them of the hand of my God which was good on me, as also of the king's words that he had spoken to me. They said, "Let's rise up and build." So they strengthened their hands for the good work.
Then I related to them how the good hand of my God was on me and what the king had said to me. Then they replied,“Let’s begin rebuilding right away!” So they readied themselves for this good project.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Lederne visste ikke hvor jeg var på vei, eller hva jeg gjorde; jeg hadde heller ikke fortalt det til jødene, prestene, de fremstående, lederne eller de andre som arbeidet.
17 Da sa jeg til dem: «Dere ser hvor elendige tider vi lever i! Jerusalem ligger øde, og portene er brent opp med ild. Kom, la oss gjenoppbygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger skammer oss.»
19 Men da Sanballat Horonitten, Tobia den ammonittiske tjeneren og Geshem den arabiske fikk høre om det, lo de av oss, foraktet oss og spurte: «Hva er dette dere driver med? Skal dere opprøre dere mot kongen?»
20 Da svarte jeg dem: «Himmelens Gud vil sørge for vår fremgang, og derfor skal vi, hans tjenere, reise oss og bygge. Men dere har verken andel, rett eller et minnesmerke i Jerusalem.»
9 For de fikk oss alle til å frykte ved å si: «Arbeidet vil bremse, deres hender vil bli svake, og da blir det ikke fullført.» Derfor, o Gud, styrk mine hender.
8 La det være kjent for kongen at vi har ankommet Judea-provinsen, til det store Guds hus, som er bygget med store steiner og der treverk er lagt i murene, og at dette arbeidet skrider raskt frem og trives i deres hender.
9 Da spurte vi de eldste og sa: 'Hvem har beordret dere å bygge dette huset og å reise disse murene?'
7 Videre sa jeg til kongen: «Om det behager deg, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, slik at de kan frakte meg til Juda.»
8 Og et brev til Asaf, forvalteren av kongens skog, slik at han kan gi meg tømmer til bjelker for portene i palasset som tilhørte huset, til bymuren og til det huset jeg skal bo i. Kongen gav meg sin tillatelse, i samsvar med den gode velsignelsen fra min Gud over meg.
9 Så kom jeg til guvernørene på den andre siden av elven og overleverte kongens brev til dem. På den tiden hadde kongen sendt med meg hærens hovedmenn og ryttere.
10 Da Sanballat Horonitten og Tobia, den ammonittiske tjeneren, fikk høre det, ble de dypt bedrøvet over at en mann hadde kommet for å søke vel for Israels barn.
2 Da reiste Zerubbabel, Shealtiels sønn, og Jeshua, Jozadaks sønn, seg, og begynte å bygge Guds hus i Jerusalem; og med dem var Guds profeter som bistod dem.
3 Samtidig kom Tatnai, guvernøren på denne siden av elven, sammen med Shetharboznai og deres ledsagere, og spurte dem: 'Hvem har beordret dere å bygge dette huset og å reise denne muren?'
4 Da spurte vi dem slik: 'Hva er navnene på de mennene som bygger denne bygningen?'
28 og som har vist meg miskunn for kongen, hans rådgivere og alle kongens mektige fyrster. Jeg ble styrket da Herrens hånd hvilte over meg, og jeg samlet ledende menn fra Israel til å dra opp med meg.
6 Så bygde vi muren, og over halvparten var den allerede sammenføyd, for folket var ivrige etter å arbeide.
7 Men det skjedde at da Sanballat, Tobija, araberne, ammonittene og ashdodittene hørte at Jerusalems murer var reist og at brekkene begynte å lukkes, ble de svært sinte.
16 Da alle våre fiender fikk høre dette, og hedningene omkring oss så det, ble de sterkt nedslåtte, for de forsto at dette verket var utført av vår Gud.
17 De som bygde på muren, de som bar byrder, og de som lastet, arbeidet alle med den ene hånden, mens de med den andre holdt et våpen.
18 For hver bygningsarbeider hadde sitt sverd festet ved siden, og slik ble muren reist. Den som trompet, var nær meg.
19 Jeg sa da til de edle, herskerne og resten av folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt over muren, den ene langt fra den andre.
5 Da steg de frem øverste fedrene i Juda og Benjamin, sammen med prestene og levittene, og alle dem som Gud hadde vækket til iver, for å dra opp til Jerusalem og bygge Herrens hus.
6 Alle som var i deres nærhet, støttet dem med kar av sølv og gull, med varer, dyr og andre dyrebare eiendeler, i tillegg til alt som ble gitt frivillig.
2 Hanani, en av mine brødre, kom med noen menn fra Juda, og jeg spurte dem om jødene som hadde overlevd, de som var igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.
3 De svarte meg: 'De få som er igjen fra fangenskapet i denne provinsen, lider under stor nød og skam; Jerusalems mur er nedbrutt, og byens porter er brent med ild.'
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned, gråt og sørget i flere dager, fastet og bad for den himmelske Gud.
15 Og det skjedde at da våre fiender hørte at dette var blitt kjent for oss, og at Gud hadde gjort deres råd forgjeves, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
22 For jeg var flau for å be kongen om en styrke av soldater og ryttere for å hjelpe oss mot fienden underveis, siden vi hadde fortalt ham: Vår Guds hånd er over de som søker ham for det gode, men hans makt og vrede er mot dem som forlater ham.
9 For vi var treller, men vår Gud har ikke forlatt oss i vårt fangenskap; han har vist oss nåde for Persias kongers øyne, for å gi oss livskraft, gjenreise Guds hus, reparere ruinene og sette opp en mur i Juda og i Jerusalem.
16 Ja, jeg fortsatte også arbeidet med denne muren, og vi kjøpte ikke noe land, for alle mine tjenere ble samlet til arbeidet.
1 Da hørte fiendene til Juda og Benjamin at de bortførte barna hadde bygget tempelet til HERRENS, Israels Guds, ære;
2 Da gikk de bort til Zerubbabel og de ledende fedrene, og sa til dem: 'La oss bygge sammen med dere, for vi søker deres Gud slik som dere gjør, og vi har ofret til ham helt siden kong Esarhaddon av Assur, som førte oss hit.'
11 Da svarte de oss: 'Vi er tjenere av himmelens og jordens Gud, og vi bygger opp det huset som ble reist for mange år siden av en stor konge i Israel.'
4 Kongen spurte meg: «Hva er det du ber om?» Og jeg vendte meg til himmelens Gud i bønn.
5 Jeg sa til kongen: «Om det behager deg, og om din tjener har funnet gunst i dine øyne, la meg få sende meg til Juda, til byen der mine fedres graver ligger, så jeg kan gjenoppbygge den.»
4 Da svekket innbyggerne i landet hendene til Juda-folket og gjorde dem vanskeligheter med byggingen,
9 Slik sier HERRENs hærskarer: Styrk deres hender, dere som i disse dager hører disse ord muntlig formidlet av profetene, som de uttalte den dag da grunnsteinen til HERRENs hærskarers hus ble lagt, for at tempelet skulle bygges.
12 La det bli kjent for kongen at jødene, som kom fra deg til oss, nå har ankommet Jerusalem for å bygge den opprørske og ugudelige byen, og de har reist byens murer og sikret fundamentene.
13 Arbeiderne utførte oppdraget, og de fullførte verket, og satte Guds hus i stand og styrket det.
31 Vi dro da fra Ahava-elven den tolvte dagen i den første måneden for å gå til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han frelste oss fra fiendens hender og fra de som lurte langs veien.
7 La arbeidet med dette Guds hus fortsette uten innblanding; la den jødiske guvernøren og de eldste blant jødene sørge for byggingen av Guds hus på sin faste plass.
8 Jeg har også gitt et påbud om hva dere skal gjøre overfor de eldste blant disse jødene i forbindelse med byggingen av Guds hus: Av kongens midler, også fra tributtene fra den andre siden av elven, skal det omgående utbetales penger til disse menn slik at de ikke møter hindringer.
1 Men det skjedde at da Sanballat hørte at vi bygde muren, ble han sint, ble dypt indigneret og hånet jødene.
2 Han talte til sine brødre og Samarias hær og sa: Hva skal disse svake jødene? Skal de forsterke seg? Skal de ofre? Skal de fullføre alt på én dag? Skal de gjenreise mursteinen fra de brente restene av avfallet?
1 Da Sanballat, Tobia, Gesjem den arabiske og resten av fiendene våre fikk høre at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen åpning igjen (selv om jeg på det tidspunktet ennå ikke hadde satt opp portdørene), skjedde det slik:
2 Sanballat og Gesjem sendte da bud til meg og sa: «La oss møtes i en av landsbyene på Onos slette.» Men de hadde tenkt å gjøre meg ondt.
9 Likevel vendte vi oss til vår Gud i bønn, og vi satte vakt dag og natt mot dem.
10 Og Juda sa: Bærernes styrke har forfalt, og det er mye avfall, så vi er ikke i stand til å bygge muren.
4 Stå opp, for denne saken tilhører deg; vi vil også være med deg. Vær modig og gjør det.
4 Men vær nå modige, Zerubbabel, sier Herren; og vær modige, Joshua, Josedechs sønn, yppersteprest; og vær modige, alle dere innbyggere i landet, sier Herren, og arbeid, for jeg er med dere, sier Herren over hærskarene.