Nehemja 4:9
Likevel vendte vi oss til vår Gud i bønn, og vi satte vakt dag og natt mot dem.
Likevel vendte vi oss til vår Gud i bønn, og vi satte vakt dag og natt mot dem.
Likevel ba vi til vår Gud, og vi satte ut vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
Da fiendene våre fikk høre at vi hadde fått vite det, og at Gud hadde gjort planene deres til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
Da fiendene våre hørte at saken var blitt kjent for oss og at Gud hadde gjort deres plan til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
Da våre fiender hørte at vi hadde fått greie på deres planer, og at Gud hadde gjort deres råd til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
Men vi ba til vår Gud, og vi satte vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
Likevel bad vi til vår Gud, og satte vakt mot dem dag og natt.
Men vi ba til vår Gud og satte vakter mot dem dag og natt for å beskytte oss.
Da fienderne våre hørte at vi hadde fått vite om komplottet, og at Gud hadde gjort rådslagningen deres til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sin oppgave.
Likevel bad vi til vår Gud, og satte vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
Likevel bad vi til vår Gud, og satte vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
Da fiendene våre hørte at vi var klar over det, og at Gud hadde gjort deres plan nytteløs, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
When our enemies realized that we were aware of their scheme and that God had frustrated their plans, we all returned to the wall, each to his own work.
Da våre fiender hørte at vi visste om deres planer, og Gud hadde forpurret dem, kunne vi alle vende tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
Men vi bade til vor Gud, og vi stillede Vagt imod dem Dag og Nat for deres Skyld.
vertheless we made our prayer unto our God, and set a watch against them day and night, because of them.
Likevel ba vi til vår Gud og satte vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
Nevertheless we made our prayer to our God, and set a watch against them day and night, because of them.
Men vi bar fram vår bønn til vår Gud og satte en vakt mot dem dag og natt, på grunn av dem.
Men vi ba til vår Gud og satte vakt mot dem, dag og natt, på grunn av dem.
Men vi ba til vår Gud og satte vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
Men vi ba til Gud, og satte vakter mot dem dag og natt på grunn av dem.
Neuertheles we made or praier vnto oure God, & set watchme vpo the wall daye & night ouer against them.
The we prayed vnto our God, & set watchmen by them, day and night, because of them.
Neuerthelesse, we made our prayer vnto our God, and set watchmen by them day and night, because of them.
Nevertheless we made our prayer unto our God, and set a watch against them day and night, because of them.
But we made our prayer to our God, and set a watch against them day and night, because of them.
And we pray unto our God, and appoint a watch against them, by day and by night, because of them.
But we made our prayer unto our God, and set a watch against them day and night, because of them.
But we made our prayer unto our God, and set a watch against them day and night, because of them.
But we made our prayer to God, and had men on watch against them day and night because of them.
But we made our prayer to our God, and set a watch against them day and night, because of them.
So we prayed to our God and stationed a guard to protect against them both day and night.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Så bygde vi muren, og over halvparten var den allerede sammenføyd, for folket var ivrige etter å arbeide.
7Men det skjedde at da Sanballat, Tobija, araberne, ammonittene og ashdodittene hørte at Jerusalems murer var reist og at brekkene begynte å lukkes, ble de svært sinte.
8De samordnet seg alle for å komme og kjempe mot Jerusalem og sette en stopper for arbeidet.
10Og Juda sa: Bærernes styrke har forfalt, og det er mye avfall, så vi er ikke i stand til å bygge muren.
11Våre fiender sa: De skal verken vite eller se det før vi kommer midt i deres rekker, slår dem ned og får arbeidet til å opphøre.
12Og det skjedde at da de jødene som bodde i nærheten kom, sa de til oss ti ganger: Fra alle steder dere vender tilbake til oss, vil de angripe dere.
13Derfor satte jeg opp vaktposter på de lavere områdene bak muren, og på de høyere stedene plasserte jeg folket med sine familier, bevæpnet med sverd, spyd og buer.
14Jeg reiste meg og sa til de edle, herskerne og resten av folket: Frykt ikke for dem; husk Herren, som er mektig og fryktinngytende, og kjemp for dine brødre, dine sønner og døtre, dine koner og dine hjem.
15Og det skjedde at da våre fiender hørte at dette var blitt kjent for oss, og at Gud hadde gjort deres råd forgjeves, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
16Fra den tiden av var halvparten av tjenestefolket mitt opptatt med byggverket, mens den andre halvparten bar spyd, skjold, buer og rustninger, og herskerne stod ved støtte for hele Juda.
17De som bygde på muren, de som bar byrder, og de som lastet, arbeidet alle med den ene hånden, mens de med den andre holdt et våpen.
18For hver bygningsarbeider hadde sitt sverd festet ved siden, og slik ble muren reist. Den som trompet, var nær meg.
19Jeg sa da til de edle, herskerne og resten av folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt over muren, den ene langt fra den andre.
20Derfor, hvor enn dere hører lyden av trompeten, skynd dere dit til oss; for vår Gud skal kjempe for oss.
21Så vi jobbet med bygningen; og halvparten av dem holdt spyd fra daggry til stjernene dukket opp.
22Samtidig sa jeg til folket: La hver enkelt med sin tjener bosette seg i Jerusalem, slik at de om natten kan holde vakt for oss og arbeide om dagen.
22For jeg var flau for å be kongen om en styrke av soldater og ryttere for å hjelpe oss mot fienden underveis, siden vi hadde fortalt ham: Vår Guds hånd er over de som søker ham for det gode, men hans makt og vrede er mot dem som forlater ham.
23Så vi fastet og bønnfalt vår Gud om dette, og han hørte oss.
9For vi var treller, men vår Gud har ikke forlatt oss i vårt fangenskap; han har vist oss nåde for Persias kongers øyne, for å gi oss livskraft, gjenreise Guds hus, reparere ruinene og sette opp en mur i Juda og i Jerusalem.
17Da sa jeg til dem: «Dere ser hvor elendige tider vi lever i! Jerusalem ligger øde, og portene er brent opp med ild. Kom, la oss gjenoppbygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger skammer oss.»
18Jeg fortalte dem om min Guds gode hånd over meg, og om kongens ord til meg. De svarte: «La oss reise oss og bygge!» og samlet seg for å sette i gang med det gode arbeidet.
12«Herre, vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen makt mot denne enorme hærskaren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre; våre øyne er kun vendt mot deg.»
16Da alle våre fiender fikk høre dette, og hedningene omkring oss så det, ble de sterkt nedslåtte, for de forsto at dette verket var utført av vår Gud.
3Jeg sa til dem: «La ikke Jerusalems porter åpnes før solen står høyt; og mens de venter, skal de lukke og sperre portene. Sett opp vakter blant Jerusalems innbyggere, hver sin vakt, og la hver holde vakt ved sitt hus.»
4Hør, vår Gud, for vi er foraktet; vend deres forakt mot dem selv, og la dem bli tatt som bytte i fangenskapets land.
1Men det skjedde at da Sanballat hørte at vi bygde muren, ble han sint, ble dypt indigneret og hånet jødene.
2Han talte til sine brødre og Samarias hær og sa: Hva skal disse svake jødene? Skal de forsterke seg? Skal de ofre? Skal de fullføre alt på én dag? Skal de gjenreise mursteinen fra de brente restene av avfallet?
14Min Gud, se til Tobia og Sanballat etter deres gjerninger, og til profetinnen Noadia og de andre profetene som ville skremme meg.
31Vi dro da fra Ahava-elven den tolvte dagen i den første måneden for å gå til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han frelste oss fra fiendens hender og fra de som lurte langs veien.
16«De var som en mur for oss både natt og dag, mens vi passet sauene sammen med dem.»
9For de fikk oss alle til å frykte ved å si: «Arbeidet vil bremse, deres hender vil bli svake, og da blir det ikke fullført.» Derfor, o Gud, styrk mine hender.
10Etter dette dro jeg til huset til Shemaia, sønn av Delaia, som var sønn av Mehetabeel, og som var innesperret. Han sa: «La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og la oss lukke dører, for de vil komme om natten for å drepe deg.»
8La det være kjent for kongen at vi har ankommet Judea-provinsen, til det store Guds hus, som er bygget med store steiner og der treverk er lagt i murene, og at dette arbeidet skrider raskt frem og trives i deres hender.
9Da spurte vi de eldste og sa: 'Hvem har beordret dere å bygge dette huset og å reise disse murene?'
3De svarte meg: 'De få som er igjen fra fangenskapet i denne provinsen, lider under stor nød og skam; Jerusalems mur er nedbrutt, og byens porter er brent med ild.'
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned, gråt og sørget i flere dager, fastet og bad for den himmelske Gud.
1Da hørte fiendene til Juda og Benjamin at de bortførte barna hadde bygget tempelet til HERRENS, Israels Guds, ære;
4Da spurte vi dem slik: 'Hva er navnene på de mennene som bygger denne bygningen?'
5Men Guds øyne var rettet mot jødenes eldste, slik at de ikke kunne få dem til å stoppe arbeidet før saken kom til Darius, og da sendte de et svar ved brev om dette.
1Da Sanballat, Tobia, Gesjem den arabiske og resten av fiendene våre fikk høre at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen åpning igjen (selv om jeg på det tidspunktet ennå ikke hadde satt opp portdørene), skjedde det slik:
4Da svekket innbyggerne i landet hendene til Juda-folket og gjorde dem vanskeligheter med byggingen,
5og de ansatte rådgivere mot dem for å motarbeide deres planer, hele tiden under kong Kyros av Persias styre, helt til Darius, Persias konge, regjert.
20Da svarte jeg dem: «Himmelens Gud vil sørge for vår fremgang, og derfor skal vi, hans tjenere, reise oss og bygge. Men dere har verken andel, rett eller et minnesmerke i Jerusalem.»
12La det bli kjent for kongen at jødene, som kom fra deg til oss, nå har ankommet Jerusalem for å bygge den opprørske og ugudelige byen, og de har reist byens murer og sikret fundamentene.
13Som det står skrevet i Moses’ lov, har alt dette ondt rammet oss; likevel vendte vi oss ikke til Herren, vår Gud, i bønn for å vende om fra våre synder og fatte din sannhet.
14Siden vi mottar støtte fra kongens hoff, og det var uakseptabelt for oss å få se kongens vanære, har vi derfor sendt dette og bekreftet det for ham;
16Ja, jeg fortsatte også arbeidet med denne muren, og vi kjøpte ikke noe land, for alle mine tjenere ble samlet til arbeidet.
6Jeg har satt vakter på murene dine, o Jerusalem, som verken om dagen eller natten skal tie; dere som kaller på Herren, må ikke tie.
21Da protesterte jeg mot dem og sa: «Hvorfor overnatter dere ved muren? Hvis dere gjør det igjen, vil jeg gripe dere.» Fra den tid av kom de ikke lenger på sabbaten.
7Derfor sa han til Juda: La oss bygge disse byene og reise murer, tårn, porter og beslag rundt dem, mens landet ennå ligger for oss; for vi har søkt Herren, vår Gud, og han har gitt oss fred på alle kanter. Så de bygde og blomstret.