Nehemja 1:3
De svarte meg: 'De få som er igjen fra fangenskapet i denne provinsen, lider under stor nød og skam; Jerusalems mur er nedbrutt, og byens porter er brent med ild.'
De svarte meg: 'De få som er igjen fra fangenskapet i denne provinsen, lider under stor nød og skam; Jerusalems mur er nedbrutt, og byens porter er brent med ild.'
De sa til meg: Resten, de som er igjen etter fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent opp.
De sa til meg: De som er igjen der i provinsen, etter fangenskapet, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp.
De sa til meg: De som er igjen der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene hennes er brent opp.
De svarte meg: "De som har overlevd fangenskapet og befinner seg i provinsen, lever i stor elendighet og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene er brent opp."
De sa til meg: «De som er igjen fra fangenskapet der i provinsen er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene er brent opp med ild.»
De svarte meg: Resten av dem som er igjen fra fangenskapet i provinsen, er i stor nød og skam; muren i Jerusalem er ødelagt, og portene er brent med ild.
De svarte meg: De som er igjen av fangenskapet i landskapet, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp med ild.
De sa til meg: «De som er tilbake etter fangenskapet, er i stor nød og vanære der i byen. Jerusalems murer er revet ned, og portene er brent med ild.»
De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og forakt. Jerusalems murer er også revet ned, og portene er brent med ild.
De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og forakt. Jerusalems murer er også revet ned, og portene er brent med ild.
De fortalte meg: 'De som har overlevd fangenskapet, befinner seg der i provinsen i stor nød og vanære. Jerusalems murer er brutt ned, og portene er brent opp.'
They said to me, 'Those who survived the exile and are back in the province are in great trouble and disgrace. The wall of Jerusalem is broken down, and its gates have been burned with fire.'
De sa til meg: De som er igjen etter fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og forakt. Jerusalems mur er nedbrutt, og portene er brent opp med ild.
Og de sagde mig: De Overblevne, som ere overblevne af Fængslet, ere der i Landskabet udi stor Ulykke og i Forsmædelse, og Jerusalems Muur er nedreven, og dens Porte ere opbrændte med Ild.
And they said unto me, The remnant that are left of the captivity there in the province are in great affliction and reproach: the wall of Jerusalem also is broken down, and the gates thereof are burd with fire.
Og de sa til meg: De som er igjen etter fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent med ild.
And they said to me, The remnant that are left of the captivity there in the province are in great affliction and reproach: the wall of Jerusalem also is broken down, and its gates are burned with fire.
De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen er i stor nød og skam; Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent med ild.
De svarte meg: "De som er igjen av fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp."
De sa til meg: Resten som er tilbake fra fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp.
De sa til meg: Den lille gruppen jøder som nå bor der i landet, er i store vanskeligheter og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene er brent opp med ild.
And they said{H559} unto me, The remnant{H7604} that are left{H7604} of the captivity{H7628} there in the province{H4082} are in great{H1419} affliction{H7451} and reproach:{H2781} the wall{H2346} of Jerusalem{H3389} also is broken down,{H6555} and the gates{H8179} thereof are burned{H3341} with fire.{H784}
And they said{H559}{(H8799)} unto me, The remnant{H7604}{(H8737)} that are left{H7604}{(H8738)} of the captivity{H7628} there in the province{H4082} are in great{H1419} affliction{H7451} and reproach{H2781}: the wall{H2346} of Jerusalem{H3389} also is broken down{H6555}{(H8794)}, and the gates{H8179} thereof are burned{H3341}{(H8738)} with fire{H784}.
And they sayde vnto me: The remnaunt of the captiuyte are there in the londe in greate mysfortune & rebuke. The walles of Ierusalem are broken downe, and the portes ther of are brent with fyre.
And they sayde vnto me, The residue that are left of the captiuitie there in the prouince, are in great affliction and in reproche, & the wall of Ierusalem is broken downe, & the gates thereof are burnt with fire.
And they sayde vnto me: The remnaunt that are left of the captiuitie there in the lande, are in great affliction and rebuke: the wall of Hierusalem also is broken downe, and the gates thereof are burnt with fire.
And they said unto me, The remnant that are left of the captivity there in the province [are] in great affliction and reproach: the wall of Jerusalem also [is] broken down, and the gates thereof are burned with fire.
They said to me, The remnant who are left of the captivity there in the province are in great affliction and reproach: the wall of Jerusalem also is broken down, and the gates of it are burned with fire.
and they say to me, `Those left, who have been left of the captivity there in the province, `are' in great evil, and in reproach, and the wall of Jerusalem is broken down, and its gates have been burnt with fire.'
And they said unto me, The remnant that are left of the captivity there in the province are in great affliction and reproach: the wall of Jerusalem also is broken down, and the gates thereof are burned with fire.
And they said unto me, The remnant that are left of the captivity there in the province are in great affliction and reproach: the wall of Jerusalem also is broken down, and the gates thereof are burned with fire.
They said to me, The small band of Jews now living there in the land are in great trouble and shame: the wall of Jerusalem has been broken down, and its doorways burned with fire.
They said to me, "The remnant who are left of the captivity there in the province are in great affliction and reproach. The wall of Jerusalem also is broken down, and its gates are burned with fire."
They said to me,“The remnant that remains from the exile there in the province are experiencing considerable adversity and reproach. The wall of Jerusalem lies breached, and its gates have been burned down!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Så gikk jeg videre om natten langs bekken, betraktet muren, vendte tilbake og kom inn gjennom dalporten, og slik returnerte jeg.
16 Lederne visste ikke hvor jeg var på vei, eller hva jeg gjorde; jeg hadde heller ikke fortalt det til jødene, prestene, de fremstående, lederne eller de andre som arbeidet.
17 Da sa jeg til dem: «Dere ser hvor elendige tider vi lever i! Jerusalem ligger øde, og portene er brent opp med ild. Kom, la oss gjenoppbygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger skammer oss.»
18 Jeg fortalte dem om min Guds gode hånd over meg, og om kongens ord til meg. De svarte: «La oss reise oss og bygge!» og samlet seg for å sette i gang med det gode arbeidet.
19 Men da Sanballat Horonitten, Tobia den ammonittiske tjeneren og Geshem den arabiske fikk høre om det, lo de av oss, foraktet oss og spurte: «Hva er dette dere driver med? Skal dere opprøre dere mot kongen?»
20 Da svarte jeg dem: «Himmelens Gud vil sørge for vår fremgang, og derfor skal vi, hans tjenere, reise oss og bygge. Men dere har verken andel, rett eller et minnesmerke i Jerusalem.»
1 Ordene til Nehemja, sønn av Hachaliah. Det skjedde i måneden Kisløy, i det tjuende år, da jeg befant meg i palasset i Shushan.
2 Hanani, en av mine brødre, kom med noen menn fra Juda, og jeg spurte dem om jødene som hadde overlevd, de som var igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned, gråt og sørget i flere dager, fastet og bad for den himmelske Gud.
2 Kongen spurte meg: «Hvorfor er du trist, når du ikke er syk? Dette er bare sorg i hjertet.» Da ble jeg svært redd.
3 Jeg svarte kongen: «Måtte kongen leve for alltid! Hvorfor skulle jeg ikke være trist når byen, stedet for mine fedres graver, ligger øde og portene er fortært av ild?»
4 Kongen spurte meg: «Hva er det du ber om?» Og jeg vendte meg til himmelens Gud i bønn.
13 Om natten gikk jeg ut ved dalporten, forbi Dragebrønnen og til gjødselporten, og betraktet Jerusalems murer, som lå i ruiner, og portene, som var fortært av ild.
9 For vi var treller, men vår Gud har ikke forlatt oss i vårt fangenskap; han har vist oss nåde for Persias kongers øyne, for å gi oss livskraft, gjenreise Guds hus, reparere ruinene og sette opp en mur i Juda og i Jerusalem.
12 La det bli kjent for kongen at jødene, som kom fra deg til oss, nå har ankommet Jerusalem for å bygge den opprørske og ugudelige byen, og de har reist byens murer og sikret fundamentene.
13 La det bli kjent for kongen at dersom denne byen bygges og murene reises på nytt, vil de ikke betale veiavgift, skatt eller toll – noe som vil medføre tap av inntekter for kongene.
19 Jeg sa da til de edle, herskerne og resten av folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt over muren, den ene langt fra den andre.
1 Da Sanballat, Tobia, Gesjem den arabiske og resten av fiendene våre fikk høre at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen åpning igjen (selv om jeg på det tidspunktet ennå ikke hadde satt opp portdørene), skjedde det slik:
1 Men det skjedde at da Sanballat hørte at vi bygde muren, ble han sint, ble dypt indigneret og hånet jødene.
2 Han talte til sine brødre og Samarias hær og sa: Hva skal disse svake jødene? Skal de forsterke seg? Skal de ofre? Skal de fullføre alt på én dag? Skal de gjenreise mursteinen fra de brente restene av avfallet?
7 Men det skjedde at da Sanballat, Tobija, araberne, ammonittene og ashdodittene hørte at Jerusalems murer var reist og at brekkene begynte å lukkes, ble de svært sinte.
19 De brente Guds hus, rev ned Jerusalems murer, brente alle palassene med ild og ødela alle de vakre redskapene.
8 La det være kjent for kongen at vi har ankommet Judea-provinsen, til det store Guds hus, som er bygget med store steiner og der treverk er lagt i murene, og at dette arbeidet skrider raskt frem og trives i deres hender.
9 Da spurte vi de eldste og sa: 'Hvem har beordret dere å bygge dette huset og å reise disse murene?'
3 Samtidig kom Tatnai, guvernøren på denne siden av elven, sammen med Shetharboznai og deres ledsagere, og spurte dem: 'Hvem har beordret dere å bygge dette huset og å reise denne muren?'
4 Da spurte vi dem slik: 'Hva er navnene på de mennene som bygger denne bygningen?'
1 Nå skjedde det at muren var bygget, og jeg hadde satt opp portene, og portvakter, sangere og levitter var utpekt.
10 Og Juda sa: Bærernes styrke har forfalt, og det er mye avfall, så vi er ikke i stand til å bygge muren.
1 Nå er dette barna fra provinsen som kom opp fra fangenskapet, de som hadde vært ført bort, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde ført med seg til Babylon, og som vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by.
10 Da Sanballat Horonitten og Tobia, den ammonittiske tjeneren, fikk høre det, ble de dypt bedrøvet over at en mann hadde kommet for å søke vel for Israels barn.
11 Så kom jeg til Jerusalem, hvor jeg oppholdt meg i tre dager.
15 for at du skal kunne slå opp i dine fedres arkiver og finne at denne byen var opprørsk og skadelig for både konger og provinser, og at det allerede en gang har forekommet opprør og oppvigleri der – noe som førte til byens undergang.
3 Jeg sa til dem: «La ikke Jerusalems porter åpnes før solen står høyt; og mens de venter, skal de lukke og sperre portene. Sett opp vakter blant Jerusalems innbyggere, hver sin vakt, og la hver holde vakt ved sitt hus.»
4 Byen var stor og vidstrakt, men folket var få, og husene var ikke ennå oppført.
1 Da hørte fiendene til Juda og Benjamin at de bortførte barna hadde bygget tempelet til HERRENS, Israels Guds, ære;
1 Da den syvende måneden var inntruffet, og Israels barn oppholdt seg i byene, samlet folket seg som én til Jerusalem.
1 Da reiste ypperstepresten Eliashib seg med sine brødre, prestene, og de bygget Sauporten; de helliget den og satte opp dørene, helt opp til tårnet Meah, som de helliget helt frem til tårnet Hananeel.
12 Men da våre fedre hadde fremkalt himmelens Guds vrede, overgav han dem i hendene til Nebukadnesar, kongen av Babylon, den kaldeerske, som ødela dette huset og førte folket bort til Babylon.
8 Kaldæerne brente kongens hus og folkets hus med ild og rev ned murene i Jerusalem.
15 Og det skjedde at da våre fiender hørte at dette var blitt kjent for oss, og at Gud hadde gjort deres råd forgjeves, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
12 Men mange av prestene, levittene og de eldste, som hadde sett det første tempelet, gråt med høy røst da de så grunnmuren til dette huset legges for øynene deres, og mange ropte høyt av fryd.
7 Videre sa jeg til kongen: «Om det behager deg, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, slik at de kan frakte meg til Juda.»
8 Og et brev til Asaf, forvalteren av kongens skog, slik at han kan gi meg tømmer til bjelker for portene i palasset som tilhørte huset, til bymuren og til det huset jeg skal bo i. Kongen gav meg sin tillatelse, i samsvar med den gode velsignelsen fra min Gud over meg.
38 Og den andre gruppen av de takknemlige fulgte etter dem, og jeg fulgte etter dem med halvparten av folket på muren, fra bak ovnstårnet helt til den brede muren;
39 og fra over Efraims port, og den gamle porten, og fiskerporten, samt tårnet til Hananeel og tårnet til Meah, helt opp til saueporten, og de sto stille ved fangeporten.
14 Og alle kaldeernes soldater, som var med hovedmannen for vaktene, rev ned alle murene rundt Jerusalem.
4 Så samlet alle som skalv for Israels Guds ord seg til meg, på grunn av syndene til de bortførte, og jeg satt forundret helt fram til aftenofferet.
6 I brevet sto det skrevet: «Det sies blant hedningene, og Gashmu forteller, at du og jødene planlegger opprør; derfor bygger du muren for å kunne bli deres konge, slik disse ord lyder.»
3 Hvem blant dere er igjen som har sett dette huset i sin opprinnelige prakt? Og hvordan ser dere det nå? Er det ikke, i deres øyne, som intet sammenlignet med den gang?
16 Da alle våre fiender fikk høre dette, og hedningene omkring oss så det, ble de sterkt nedslåtte, for de forsto at dette verket var utført av vår Gud.