Esra 9:4
Så samlet alle som skalv for Israels Guds ord seg til meg, på grunn av syndene til de bortførte, og jeg satt forundret helt fram til aftenofferet.
Så samlet alle som skalv for Israels Guds ord seg til meg, på grunn av syndene til de bortførte, og jeg satt forundret helt fram til aftenofferet.
Da samlet alle seg hos meg som skalv for Israels Guds ord, på grunn av overtredelsen blant de bortførte; og jeg satt forferdet til aftenofferet.
Alle som skalv for Israels Guds ord på grunn av de landflyktiges troløshet, samlet seg om meg, mens jeg satt forferdet til kveldofferet.
Alle som skalv for Israels Guds ord, samlet seg om meg på grunn av de bortførtes troløshet. Jeg satt forferdet til kveldsofferet.
Så samlet alle som fryktet Guds ord, Israels Gud, seg rundt meg på grunn av de alvorlige handlingene fra de som kom fra eksilet, mens jeg satt fortvilt frem til kveldsofferet.
Da samlet alle seg rundt meg, de som skalv for Israels Guds ord, på grunn av bortførernes overtredelse; og jeg satt lammet av forbauselse inntil kveldsofferet.
Da samlet det seg folk til meg som fryktet Herren, på grunn av syndene til dem som var bortført; og jeg satt forundret inntil kveldsofferet.
Alle som var i hellig ærefrykt for Israels Guds ord over denne krenkelsen som de landflyktige hadde begått, samlet seg rundt meg, og jeg satt forskrekket fram til kveldens matoffer.
Alle som skalv for Israels Guds ord, samlet seg hos meg på grunn av denne troløsheten til de som hadde blitt ført i fangenskap, mens jeg satt full av sorg til kveldsofferets tid.
Deretter samlet alle seg rundt meg, de som zvet av Guds ord i Israel, på grunn av overtredelsen til de som var blitt bortført; og jeg satt forbløffet til kveldsofferet.
Deretter samlet alle seg rundt meg, de som zvet av Guds ord i Israel, på grunn av overtredelsen til de som var blitt bortført; og jeg satt forbløffet til kveldsofferet.
Alle som skjalv for Israels Guds ord på grunn av denne utroskapen hos de hjemvendte, samlet seg rundt meg mens jeg satt i sjokk frem til ettermiddagsofferet.
Then everyone who trembled at the words of the God of Israel because of this unfaithfulness of the exiles gathered around me as I sat there appalled until the evening sacrifice.
Alle som skalv for Israels Guds ord på grunn av de landflyktiges overtredelser, samlet seg om meg mens jeg satt full av sorg til kveldsofferets tid.
Da samledes til mig hver, som var forfærdet for Israels Guds Ord, for (deres) Forgribelses Skyld, som havde været bortførte, og jeg sad forskrækket indtil Aftens Madoffers (Tid).
Then were assembled unto me every one that trembled at the words of the God of Israel, because of the transgression of those that had been carried away; and I sat astonied until the evening sacrifice.
Da samlet alle seg rundt meg, de som skalv for Israels Guds ord, på grunn av overtredelsen til de som hadde blitt ført bort, og jeg satt målløs til kveldofferet.
Then everyone who trembled at the words of the God of Israel assembled to me, because of the transgression of those who had been carried away; and I sat astonished until the evening sacrifice.
Alle som skalv for ordene til Israels Gud samlet seg hos meg på grunn av dem fra fangenskapet som hadde syndet, og jeg satt forvirret til kveldsofferets tid.
Alle som skalv for Israels Guds ord, på grunn av utroskapen ved bortvisningen, samlet seg til meg, og jeg satt lamslått til kveldsens offer.
Da samlet alle seg omkring meg som skalv for ordene til Israels Gud, på grunn av de landflyktiges overtredelse; og jeg satt målløs til aftenofferet.
Da samlet alle seg hos meg, de som fryktet Israels Guds ord, på grunn av synden til de som hadde kommet tilbake, og jeg forble der, overveldet av sorg, til kveldsofferet.
Then were assembled{H622} unto me every one that trembled{H2730} at the words{H1697} of the God{H430} of Israel,{H3478} because of the trespass{H4604} of them of the captivity;{H1473} and I sat{H3427} confounded{H8074} until the evening{H6153} oblation.{H4503}
Then were assembled{H622}{(H8735)} unto me every one that trembled{H2730} at the words{H1697} of the God{H430} of Israel{H3478}, because of the transgression{H4604} of those that had been carried away{H1473}; and I sat{H3427}{(H8802)} astonied{H8074}{(H8789)} until the evening{H6153} sacrifice{H4503}.
And there resorted vnto me all soch as feared the worde of the LORDE God of Israel because of the greate transgression. And I sat mournynge vntyll the euenynge sacrifyce.
And there assembled vnto me all that feared the words of the God of Israel, because of the transgression of them of the captiuitie; I sate downe astonied vntil the euening sacrifice.
And there resorted vnto me all such as feared the wordes of the God of Israel, because of the transgression of the people of the captiuitie: And I sat mourning vntill the euening sacrifice.
Then were assembled unto me every one that trembled at the words of the God of Israel, because of the transgression of those that had been carried away; and I sat astonied until the evening sacrifice.
Then were assembled to me everyone who trembled at the words of the God of Israel, because of the trespass of them of the captivity; and I sat confounded until the evening offering.
and unto me are gathered every one trembling at the words of the God of Israel, because of the trespass of the removal, and I am sitting astonished till the present of the evening.
Then were assembled unto me every one that trembled at the words of the God of Israel, because of the trespass of them of the captivity; and I sat confounded until the evening oblation.
Then were assembled unto me every one that trembled at the words of the God of Israel, because of the trespass of them of the captivity; and I sat confounded until the evening oblation.
Then everyone who went in fear of the words of the God of Israel, because of the sin of those who had come back, came together to me; and I kept where I was, overcome with grief, till the evening offering.
Then were assembled to me everyone who trembled at the words of the God of Israel, because of the trespass of them of the captivity; and I sat confounded until the evening offering.
Everyone who held the words of the God of Israel in awe gathered around me because of the unfaithful acts of the people of the exile. Devastated, I continued to sit there until the evening offering.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Ved aftenofferet reiste jeg meg fra min bedrøvelse; etter å ha revet i stykker min kledning og min kappe, falt jeg på knærne og bredte ut hendene mot HERREN, min Gud.
6 Og jeg sa: «O min Gud, jeg skammer meg og rødmer for å løfte mitt ansikt mot deg, for våre synder har vokst over oss, og våre overtredelser har nådd himmelen.»
7 Siden fedrenes dager har vi levd i stor synd fram til i dag; og på grunn av våre synder har vi, sammen med våre konger og prester, blitt overlatt til de omkringliggende lands herskere – til sverd, fangenskap, plyndring og vanære, slik det er i dag.
3 Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker min kledning og min kappe, rev ut håret i hodet og i skjegget, og satt forundret.
3 De svarte meg: 'De få som er igjen fra fangenskapet i denne provinsen, lider under stor nød og skam; Jerusalems mur er nedbrutt, og byens porter er brent med ild.'
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned, gråt og sørget i flere dager, fastet og bad for den himmelske Gud.
5 Jeg sa: 'Jeg ber deg, Herre, himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud, som holder sin pakt og utøver barmhjertighet mot dem som elsker ham og følger hans bud:'
8 og at den som ikke møtte opp innen tre dager, i samsvar med rådet fra prinsene og de eldre, skulle miste alt sitt gods og bli utelukket fra forsamlingen av de bortførte.
9 Da samlet alle menn i Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen tre dager. Det var den niende måneden, den tjuende dagen i måneden, og hele folket satt i gatene utenfor Guds hus, skjelvende av uro over denne saken og det kraftige regnværet.
1 Nå, på den tjugofjerde dagen i denne måneden, samlet Israels barn seg med faste, iført sekkeklær og med jord over seg.
2 Og Israels ætt skilte seg fra alle utlendinger og stod der og bekjente sine synder og fedrenes misgjerninger.
3 De stod på sine plasser og leste i Herren, deres Guds, lovbok i en fjerdedel av dagen, og i en annen fjerdedel bekjente de sine synder og tilbad Herren, deres Gud.
1 Da Ezra hadde bedt og bekjent sine synder, mens han gråt og falt ned for Guds hus, samlet det seg en stor forsamling av menn, kvinner og barn fra Israel, for folket gråt inderlig.
3 Jeg vendte mitt ansikt mot Herren, min Gud, for å søke ham gjennom bønn og påkallelser, med faste, sekkklær og aske.
4 Jeg ba til Herren, min Gud, og bekjente meg: «Herre, du store og ærbødige Gud, som holder ditt løfte og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud;
15 Deretter kom jeg til de i fangenskapet ved Telabib, som bodde ved Chebar-elven. Jeg satte meg der de satt og forble forundret blant dem i syv dager.
15 Da han hadde talt disse ord til meg, vendte jeg ansiktet mot jorden og ble stum.
11 Da konfronterte jeg herskerne og sa: «Hvorfor er Guds hus blitt forlatt?» Etterpå samlet jeg dem og satte dem tilbake på sin plass.
20 Og mens jeg talte, ba og bekjente min synd og mitt folks synd, Israel, og fremla min påkallelse for Herren, min Gud, for mitt Guds hellige fjell;
13 Jeg ristet mitt lår og sa: 'Måtte Gud ryste hver mann fra sitt hus og sitt virke som ikke holder dette løftet, slik at han blir rystet ut og tømt.' Hele forsamlingen svarte: 'Amen' og priset Herren, og folket handlet etter dette løftet.
21 Da kunngjorde jeg en faste ved Ahava-elven, for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud og søke etter hans rette vei for oss, våre små og alt vårt gods.
22 For jeg var flau for å be kongen om en styrke av soldater og ryttere for å hjelpe oss mot fienden underveis, siden vi hadde fortalt ham: Vår Guds hånd er over de som søker ham for det gode, men hans makt og vrede er mot dem som forlater ham.
6 Og jeg ble meget sint da jeg hørte deres rop og disse ord.
7 Deretter grunnet jeg og tilga de adelige og ledende, og sa til dem: 'Dere krever urimelige renter fra hver sin bror.' Og jeg innkalte en stor forsamling mot dem.
8 Da de drepte dem, og jeg sto alene, falt jeg på ansiktet, ropte og sa: «Å, Herre Gud, skal du ødelegge alt som er igjen av Israel når du utgyter din vrede over Jerusalem?»
25 Så talte jeg til de i fangenskap om alt det Herren hadde vist meg.
9 Likevel hørte jeg lyden av ordene hans; og da jeg hørte dem, falt jeg i en dyp søvn med ansiktet mot jorden.
6 Deretter forlot Ezra Guds hus og gikk inn i salen til Johanan, Eliashibs sønn. Da han kom dit, spiste han ikke noe brød og drakk ikke vann, for han sørget over de bortførtes overtredelser.
28 og som har vist meg miskunn for kongen, hans rådgivere og alle kongens mektige fyrster. Jeg ble styrket da Herrens hånd hvilte over meg, og jeg samlet ledende menn fra Israel til å dra opp med meg.
9 Da befalte jeg at kamrene skulle renses, og jeg førte tilbake Guds hus’ redskaper, sammen med kjøttofrene og røkelsen.
3 I hver provins, hvor enn kongens befaling og dekret nådde, var det dyp sorg blant jødene: faste, gråt og klage, og mange lå i sekkeklær og aske.
1 Da den syvende måneden var inntruffet, og Israels barn oppholdt seg i byene, samlet folket seg som én til Jerusalem.
2 Kongen spurte meg: «Hvorfor er du trist, når du ikke er syk? Dette er bare sorg i hjertet.» Da ble jeg svært redd.
14 tok frykten tak i meg, og en skjelving fikk alle mine bein til å skalv.
8 Derfor falt Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han overlot dem til trengsel, forundring og spot, slik dere ser med egne øyne.
17 Jeg sank ikke ned blant spotternes forsamling, og jeg frydet meg ikke; jeg satt alene på grunn av din hånd, for du har fylt meg med harme.
10 Etter dette dro jeg til huset til Shemaia, sønn av Delaia, som var sønn av Mehetabeel, og som var innesperret. Han sa: «La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og la oss lukke dører, for de vil komme om natten for å drepe deg.»
7 Og slik gjorde jeg som jeg ble befalt: Jeg førte mine eiendeler ut om dagen, som en last for fangenskap, og om kvelden gravde jeg gjennom muren med min egen hånd; jeg førte det ut i skumringen og bar det på min skulder foran dem.
24 Deretter utpekte jeg tolv av de øverste prestene, Sherebiah, Hashabiah og ti av deres brødre.
25 Jeg overlot dem sølv, gull og kar, det offergaver til Guds hus, som kongen, hans rådgivere, herrene og hele Israel som var til stede, hadde gitt.
10 Nå har jeg et sterkt ønske om å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, slik at hans intense vrede skal vende seg bort fra oss.
6 Da forandret kongens uttrykk seg, og tankene hans ble uroet, slik at leddene i korsryggen mistet sin styrke og knærne skalv mot hverandre.
15 Jeg samlet dem ved elven som renner ut til Ahava; og der overnattet vi i telt i tre dager. Jeg så på folket og prestene, men fant ingen av Levi-stammen.
22 Herrens hånd var over meg om kvelden, før flyktningen kom; den åpnet min munn inntil han kom til meg om morgenen – min munn var da åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
1 Og hele folket samlet seg som én mann til gaten foran vannporten, og de talte til Ezra, skriveren, om å hente Moselovens bok, som Herren hadde befalt Israel.
40 Slik sto de to gruppene av de takknemlige i Guds hus, sammen med meg og halvparten av lederne.
5 Ezra åpnet boken foran alt folkets øyne (for han stod over alle folket), og da han åpnet den, reiste alle seg opp.