Daniel 10:9
Likevel hørte jeg lyden av ordene hans; og da jeg hørte dem, falt jeg i en dyp søvn med ansiktet mot jorden.
Likevel hørte jeg lyden av ordene hans; og da jeg hørte dem, falt jeg i en dyp søvn med ansiktet mot jorden.
Likevel hørte jeg lyden av ordene hans. Da jeg hørte lyden av ordene hans, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
Jeg hørte lyden av hans ord, og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg bevisstløs med ansiktet mot jorden.
Jeg hørte lyden av hans ord. Og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
Da jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
Likevel hørte jeg lyden av hans ord. Og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot bakken.
Likevel hørte jeg stemmen fra ordene hans; og da jeg hørte stemmen, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
Da jeg hørte hans stemme, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
Jeg hørte lyden av hans ord, og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot bakken.
Jeg hørte lyden av hans ord: og da jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i en dyp søvn med ansiktet mot jorden.
Jeg hørte lyden av hans ord: og da jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i en dyp søvn med ansiktet mot jorden.
Så hørte jeg lyden av hans ord, og da jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i en dyp søvn med mitt ansikt mot bakken.
Then I heard the sound of his words, and as I heard them, I fell into a deep sleep, my face to the ground.
Jeg hørte lyden av hans ord, og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
Og jeg hørte hans Ords Røst; og som jeg hørte hans Ords Røst, faldt jeg i en dyb Søvn paa mit Ansigt, og mit Ansigt var (vendt) mod Jorden.
Yet heard I the voice of his words: and when I heard the voice of his words, then was I in a deep sleep on my face, and my face toward the ground.
Allikevel hørte jeg lyden av ordene hans, og da jeg hørte den, falt jeg inn i en dyp søvn med ansiktet mot jorden.
Yet I heard the sound of his words; and when I heard the sound of his words, I was in a deep sleep on my face, with my face toward the ground.
Likevel hørte jeg stemmen av hans ord; og da jeg hørte den, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
Jeg hørte lyden av hans ord, og idet jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
Likevel hørte jeg lyden av hans ord; og da jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
Lyden av hans ord kom til mine ører, og da jeg hørte stemmen, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
Yet heard{H8085} I the voice{H6963} of his words;{H1697} and when I heard{H8085} the voice{H6963} of his words,{H1697} then was I fallen into a deep sleep{H7290} on my face,{H6440} with my face{H6440} toward the ground.{H776}
Yet heard{H8085}{(H8799)} I the voice{H6963} of his words{H1697}: and when I heard{H8085}{(H8800)} the voice{H6963} of his words{H1697}, then was I in a deep sleep{H7290}{(H8737)} on my face{H6440}, and my face{H6440} toward the ground{H776}.
Yet herde I the voyce of his wordes: & as soone as I herde it, fayntnesse came vpon me, and I fell downe flat to the grounde vpon my face.
Yet heard I the voyce of his wordes: and when I heard the voyce of his wordes, I slept on my face: and my face was toward the ground.
Yet heard I the voyce of his wordes: and when I heard the voyce of his words, I fell astonied vpon my face and my face toward the earth.
Yet heard I the voice of his words: and when I heard the voice of his words, then was I in a deep sleep on my face, and my face toward the ground.
Yet heard I the voice of his words; and when I heard the voice of his words, then was I fallen into a deep sleep on my face, with my face toward the ground.
`And I hear the voice of his words, and when I hear the voice of his words, then I have been in a trance on my face, and my face `is' to the earth;
Yet heard I the voice of his words; and when I heard the voice of his words, then was I fallen into a deep sleep on my face, with my face toward the ground.
Yet heard I the voice of his words; and when I heard the voice of his words, then was I fallen into a deep sleep on my face, with my face toward the ground.
But the sound of his words came to my ears, and on hearing his voice I went into a deep sleep with my face to the earth.
Yet heard I the voice of his words; and when I heard the voice of his words, then was I fallen into a deep sleep on my face, with my face toward the ground.
I listened to his voice, and as I did so I fell into a trance-like sleep with my face to the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Og det skjedde at jeg, Daniel, da jeg hadde sett visjonen og søkte dens betydning, så en skikkelse som lignet en mann stå foran meg.
16 Jeg hørte en stemme blant Ulais bredder som ropte: «Gabriel, få denne mann til å forstå visjonen.»
17 Han nærmet seg stedet der jeg sto, og da han kom, ble jeg redd og falt på mitt ansikt. Men han sa: «Forstå, menneskesønn, for visjonen skal oppfylles ved tidens slutt.»
18 Mens han talte med meg, lå jeg i dyp søvn med ansiktet vendt mot bakken; men han tok meg til seg og reiste meg opp.
14 Nå er jeg kommet for å vise deg hva som skal skje med ditt folk i de siste dager, for synet strekker seg over mange dager fremover.
15 Da han hadde talt disse ord til meg, vendte jeg ansiktet mot jorden og ble stum.
16 Og se, en som lignet et menneske rørte ved mine lepper; da åpnet jeg munnen og talte, og sa til ham som sto foran meg: «O min herre, gjennom synet har sorgen overfalt meg, og jeg har ikke lengre noen kraft.»
17 For hvordan kan tjeneren til denne min herre tale med ham, når jeg straks var helt kraftløs og ikke hadde en dråpe pust igjen?
18 Så kom en annen, som hadde menneskelig skikkelse, og han rørte ved meg og styrket meg.
19 Han sa: «O høyt elskede mann, frykt ikke; fred være med deg, vær sterk – ja, vær virkelig sterk.» Og da han hadde talt til meg, ble jeg styrket og sa: «Tal, min herre, for du har gitt meg ny kraft.»
10 Og se, en hånd rørte meg, og den fikk meg til å stille meg på knærne og på håndflatene.
11 Han sa til meg: «Daniel, du høyt elskede mann, forstå de ord jeg nå taler til deg, og stå oppreist, for jeg er sendt til deg.» Og da han hadde talt disse ordene, stod jeg og skalv.
12 Han fortsatte: «Frykt ikke, Daniel, for fra den dagen du fastsatte ditt hjerte for å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet for ditt ord.»
7 Jeg, Daniel, så synet alene; for de som var med meg, så det ikke, og en voldsom skjelving rammet dem, slik at de flyktet for å skjule seg.
8 Derfor ble jeg alene og så dette store syn, og ingen styrke var igjen i meg; for min prakt forvandlet seg til fordervelse, og jeg var helt kraftløs.
22 Og Herrens hånd var over meg, og han sa til meg: «Stå opp, gå ut på sletten, så skal jeg tale med deg der.»
23 Da sto jeg opp og gikk ut på sletten; og se, Herrens herlighet sto der, lik den herligheten jeg så ved Chebar-elven, og jeg falt ned på mitt ansikt.
13 I tanker fra nattens åpenbaringer, når dyp søvn faller over mennesker,
14 tok frykten tak i meg, og en skjelving fikk alle mine bein til å skalv.
15 Så gikk en ånd forbi ansiktet mitt; hårene på kroppen min reiste seg.
16 Den sto stille, men jeg kunne ikke tyde dens skikkelse; et bilde var foran mine øyne, det var stille, og jeg hørte en stemme som sa:
3 Og det var lik den visjonen jeg så, akkurat som den visjonen jeg fikk da jeg kom for å ødelegge byen; visjonene var like den jeg så ved elven Chebar, og jeg falt ned på mitt ansikt.
13 I drømmesynet mens jeg lå i sengen, så jeg at en vakt og en hellig en steg ned fra himmelen;
5 Jeg fikk en drøm som fylte meg med frykt, og de tanker som fylte mine netter og de syner jeg så, plaget meg.
28 Likt utseendet til buen som vises i skyene på en regnfull dag, slik var glansen rundt omkring. Dette var bildet av Herrens herlighet. Da jeg så det, falt jeg med ansiktet ned, og jeg hørte en røst som talte.
16 «Han har sagt: Den som har lyttet til Guds ord og fått innsikt i Den Høyestes visdom, som har sett den Allmektiges åpenbaring, og som falt ned i en transe – men beholdt sine åpne øyne:
9 Da jeg så, ble det strukket ut en hånd mot meg, og se, en bokrull lå i den.
27 Og jeg, Daniel, ble svimmel og litt syk i noen dager; deretter reiste jeg meg og utførte kongens ærend, mens jeg sto forbløffet over visjonen som ingen forsto.
15 I en drøm, i en nattlig visjon, når dyp søvn tar over mennesker mens de sover i sengen;
4 Han har sagt: Den som har hørt Guds ord, som har sett den Allmektiges åpenbaring, og som falt inn i en transe – men med øynene fortsatt åpne:
5 løftet jeg øynene og så: Se, en mann kledd i lin, og livet hans var belagt med fint gull fra Uphaz.
10 Slik så synerne ut for meg mens jeg lå i sengen: Jeg så et tre midt på jorden med en stor høyde.
1 Og han sa til meg: «Menneskesønn, reis deg opp, så skal jeg tale til deg.»
2 Og ånden kom inn i meg da han talte til meg, og fikk meg til å reise meg opp, så jeg kunne høre ham som talte til meg.
26 Da våknet jeg og så dette, og min søvn var søt for meg.
8 Da de drepte dem, og jeg sto alene, falt jeg på ansiktet, ropte og sa: «Å, Herre Gud, skal du ødelegge alt som er igjen av Israel når du utgyter din vrede over Jerusalem?»
1 Og engelen som talte med meg kom tilbake og vekket meg, som en mann som blir vekket opp fra sin søvn.
3 Jeg vendte mitt ansikt mot Herren, min Gud, for å søke ham gjennom bønn og påkallelser, med faste, sekkklær og aske.
8 Sannelig, du har talt til meg, og jeg har hørt stemmen i dine ord som sier:
8 Jeg lyttet, men forsto ikke, så jeg spurte: «Herre, hva blir slutten på alt dette?»
8 Jeg, Johannes, så og hørte disse ting, og da jeg hadde hørt og sett dem, falt jeg ned for å tilbe ved foten av engelen som viste meg alt dette.
6 Da forandret kongens uttrykk seg, og tankene hans ble uroet, slik at leddene i korsryggen mistet sin styrke og knærne skalv mot hverandre.
21 Mens jeg befant meg i bønn, kom Gabriel, mannen jeg hadde sett i den første åpenbaringen, og han ble raskt sendt og rørte meg omtrent ved tid for kveldens ofring.
10 Dessuten sa han til meg: «Menneskesønn, ta imot i ditt hjerte alle mine ord som jeg skal tale til deg, og hør med dine ører.»
15 Jeg, Daniel, ble dyp bedrøvet i sinnet, midt i kroppen, og de visjonene jeg så, plagde meg.
31 Mens kongen ennå talte, lød en stemme fra himmelen: «O kong Nebukadnesar, dette er sagt til deg: Riket har forlatt deg.»
4 Så samlet alle som skalv for Israels Guds ord seg til meg, på grunn av syndene til de bortførte, og jeg satt forundret helt fram til aftenofferet.
6 Og jeg hørte ham tale til meg fra huset, mens en mann sto ved min side.