Daniel 5:6
Da forandret kongens uttrykk seg, og tankene hans ble uroet, slik at leddene i korsryggen mistet sin styrke og knærne skalv mot hverandre.
Da forandret kongens uttrykk seg, og tankene hans ble uroet, slik at leddene i korsryggen mistet sin styrke og knærne skalv mot hverandre.
Da ble kongens ansikt forandret, og tankene forstyrret ham, så hofteleddene sviktet og knærne slo mot hverandre.
Da ble kongen blek; tankene forferdet ham. Hoftenes ledd ble slakke, og knærne hans slo mot hverandre.
Da ble kongens ansikt blekt, tankene skremte ham, hofteleddene hans ble slakke, og knærne hans slo mot hverandre.
Da ble kongens ansikt blekt, og hans tanker skremte ham. Hoftene sviktet, og knærne hans slo sammen.
Da ble kongens ansikt forandret, og hans tanker forstyrret ham slik at leddene i hoftene løsnet, og knærne slo mot hverandre.
Da ble kongens ansikt forandret, og tankene hans skapte bekymring, så hoftene hans ble løse og knærne hans slo mot hverandre.
Da forandret kongens ansiktsfarge seg, og han ble grepet av frykt, hoftene hans ristet, og knærne slo mot hverandre.
Da ble kongens ansikt blekt, og hans tanker forvirret ham. Hofterne hans skalv, og kneene slo mot hverandre.
Da skiftet kongens ansikt farge, og hans tanker uroet ham så mye at hoftene hans sviktet, og knærne slo mot hverandre.
Da skiftet kongens ansikt farge, og hans tanker uroet ham så mye at hoftene hans sviktet, og knærne slo mot hverandre.
Kongen ble skremt, hans ansiktsfarge forandret seg, hans tanker forvirret ham, hans hofteledd løste seg opp, og knærne slo mot hverandre.
Then the king’s face turned pale, and his thoughts terrified him. His hips became weak, and his knees knocked together.
Da endret kongen sin ansiktsfarge, og hans tanker skremte ham. Båndene i hans hofter løstes, og knærne hans skalv.
Da skiftedes Kongens Farve, og hans Tanker forfærdede ham, og hans Lænders Baand bleve slappe, og hans Knæ stødte sig imod hverandre.
Then the king's countenance was changed, and his thoughts troubled him, so that the joints of his loins were loosed, and his knees smote one against another.
Da ble kongens ansikt forandret, og tankene hans skremte ham, slik at hoftene hans ristet og knærne slo mot hverandre.
Then the king's face changed, and his thoughts troubled him, so that the joints of his hips were loosened, and his knees knocked against each other.
Kongens ansikt bleknet, og hans tanker forstyrret ham; hoftene hans ble slappe, og hans knær slo mot hverandre.
og ansiktet hans bleknet av skrekk. Tankene hans skremte ham, og hoftene hans ble svake, knærne slo mot hverandre.
Da ble kongens ansikt forandret, og tankene forstyrret ham, leddene i hoftene løsnet, og knærne slo mot hverandre.
Da mistet kongen fargen i ansiktet, og han ble urolig av tankene sine; kraften forlot kroppen hans, og knærne hans skalv.
Then chaunged the kynge his countenaunce, and his thoughtes troubled him: so that the ioyntes off his body shoke, and his knees smote one agaynst the other.
Then the Kings countenance was changed, and his thoughtes troubled him, so that the ioynts of his loynes were loosed, and his knees smote one against the other.
Then chaunged the king his countenaunce, & his thoughtes troubled hym, so that the ioyntes of his loynes were loosed, and his knees smote one against the other.
Then the king's countenance was changed, and his thoughts troubled him, so that the joints of his loins were loosed, and his knees smote one against another.
Then the king's face was changed in him, and his thoughts troubled him; and the joints of his loins were loosened, and his knees struck one against another.
then the king's countenance hath changed, and his thoughts do trouble him, and the joints of his loins are loosed, and his knees are smiting one against another.
Then the king's countenance was changed in him, and his thoughts troubled him; and the joints of his loins were loosed, and his knees smote one against another.
Then the king's countenance was changed in him, and his thoughts troubled him; and the joints of his loins were loosed, and his knees smote one against another.
Then the colour went from the king's face, and he was troubled by his thoughts; strength went from his body, and his knees were shaking.
Then the king's face was changed in him, and his thoughts troubled him; and the joints of his thighs were loosened, and his knees struck one against another.
Then all the color drained from the king’s face and he became alarmed. The joints of his hips gave way, and his knees began knocking together.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5I samme øyeblikk dukket en hånd frem, og med sine fingre skrev den ved siden av lysestaken på veggen i kongens palass; og kongen så den delen av hånden som skrev.
7Kongen ropte ut etter astrologer, kaldeere og spåmenn, og sa til de vise i Babylon: «Den som kan tyde denne skriften og forklare dens mening for meg, skal få iført seg skarlagensrødt, bære en gullkjede om halsen, og bli den tredje herskeren i kongeriket.»
8Da ble alle kongens vise menn ført inn, men de klarte verken å tyde skriften eller forklare dens betydning for kongen.
9Da ble kong Belshazzar sterkt forstyrret, ansiktet hans forandret seg, og hans herrer ble målløse av forbauselse.
10På bakgrunn av kongens og hans herrers ord trådte dronningen inn i festlokalet og sa: «O konge, lev i evighet! La ikke dine tanker plage deg, og la ikke ansiktet ditt forandre seg.»
11«Det finnes en mann i ditt rike hos hvem den hellige guds ånd bor; i din fars tid fant man i ham lys, innsikt og visdom, like den guddommelige visdom, og kong Nebukadnesar, din far, utnevnte ham til mester over magikere, astrologer, kaldeere og spåmenn.»
24Da ble den delen av hånden sendt fram, og skriften ble nedtegnet.
25«Dette er skriften som ble skrevet: MENE, MENE, TEKEL, UPHARSIN.»
26«Slik tolkes det: MENE – Gud har regnet ut ditt rikes dager, og det er nå fullført.»
5Jeg fikk en drøm som fylte meg med frykt, og de tanker som fylte mine netter og de syner jeg så, plaget meg.
6Derfor befalte jeg at alle de vise mennene i Babylon skulle hentes inn for meg, slik at de kunne forklare tolkningen av drømmen.
18Denne drømmen har jeg, kong Nebukadnesar, sett. Nå, Belteshazzar, forklar for meg hva den betyr, for alle de vise menn i mitt rike har ikke klart å gi meg tolkningen, men du kan, for ånden fra de hellige guder er i deg.
19Da ble Daniel, som het Belteshazzar, forundret i en time, og hans tanker plaget ham. Kongen sa: «Belteshazzar, la ikke drømmen eller dens tolkning plage deg.» Belteshazzar svarte: «Min herre, drømmen tilhører dem som hater deg, og tolkningen er for dine fiender.»
15«Nå er de vise menn, astrologene, ført inn foran meg for å tyde denne skriften og forklare dens betydning, men de har ikke klart å gi meg en tolkning.»
16«Jeg har også hørt at du kan tyde tegn og fjerne tvil. Dersom du kan lese denne skriften og forklare dens mening for meg, skal du få på deg skarlagensrødt og bære en gullkjede om halsen, og du skal bli den tredje herskeren i kongeriket.»
17Da svarte Daniel for kongen: «La dine gaver bli hos deg og dine belønninger gå til andre; likevel vil jeg tyde denne skriften for deg og forklare dens mening.»
15Jeg, Daniel, ble dyp bedrøvet i sinnet, midt i kroppen, og de visjonene jeg så, plagde meg.
3Kongen sa til dem: «Jeg har hatt en drøm, og min ånd er uroa av den.»
29For deg, o konge, kom tankene til deg mens du lå og funderte over hva som skulle skje, og han som avslører mysterier gjør deg kjent med alt som vil komme til pass.
30Når det gjelder meg, har ikke denne åpenbaringen kommet på grunn av min egen visdom, men for at tolkningen skal bli kjent for kongen, slik at du kan forstå tankene i ditt eget hjerte.
31O konge, du så et stort bilde – et bilde av storslått prakt – som stod foran deg med en fryktinngytende form.
32Hodet på dette bildet var av rent gull, brystet og armene av sølv, magen og lårene av bronse,
14Da kongen hørte disse ordene, ble han svært bedrøvet og bestemte seg for å redde Daniel; han strevde inntil solnedgang for å befri ham.
15Så samlet de seg hos kongen igjen og sa: 'Vær oppmerksom, o konge, at medernes og persernes lov sier at ingen forskrift eller befaling som du fastsetter, kan endres.'
31Mens kongen ennå talte, lød en stemme fra himmelen: «O kong Nebukadnesar, dette er sagt til deg: Riket har forlatt deg.»
1I det andre året av Nebukadnesars regjering drømte han drømmer som forstyrret hans ånd, og søvnen forlot ham.
27Derfor, o konge, la mitt råd være godtatt: omvend dine synder ved rettferdighet, og dine ugjerninger ved å vise barmhjertighet mot de fattige, om det kan forlenge din ro.
28Alt dette rammet kong Nebukadnesar.
23I det kongen så at en vakt og en hellig en steg ned fra himmelen og sa: «Fell ned treet og ødelegg det! Men la stubben av røttene forbli i jorden, innrammet med en ring av jern og bronse, midt i markens myke gress; la den fuktes av himmelens dugg, og la dens del være blant dyrene på marken, inntil syv ganger har gått over det,»
24Dette er tolkningen, o konge, og dette er befalingene fra den Høyeste som har rammet deg:
36Dette er drømmen, og vi skal forklare dens betydning for deg, o konge.
14tok frykten tak i meg, og en skjelving fikk alle mine bein til å skalv.
10Og se, en hånd rørte meg, og den fikk meg til å stille meg på knærne og på håndflatene.
1Den natten klarte ikke kongen å sove, og han befalte at krønikenes bok med opptegnelser skulle hentes, og den ble lest for ham.
16Og se, en som lignet et menneske rørte ved mine lepper; da åpnet jeg munnen og talte, og sa til ham som sto foran meg: «O min herre, gjennom synet har sorgen overfalt meg, og jeg har ikke lengre noen kraft.»
18Deretter dro kongen til sitt palass og tilbrakte natten i faste, og det ble ikke fremført noe musikk for ham, slik at han ikke fikk sove.
30Den natten ble Belshazzar, kongen over kaldeerne, drept.
19«For den herligheten han ble gitt, skalv alle folk, nasjoner og språk i hans nærvær; den han ville, drepte han, den han ville, lot han leve, den han ville, satte han opp, og den han ville, satte han ned.»
20«Men da han ble hovmodig og hans hjerte forherdet seg i stolthet, ble han avsatt fra sin kongelige trone, og hans herlighet ble tatt fra ham.»
21«Han ble drevet bort fra menneskenes selskaper, og hans sinn ble som dyrenes. Han endte opp med å bo blant villaser, hvor han ble fôret med gress som okser, og hans kropp ble fuktet av himmelens dugg – fram til han forsto at den Høyeste hersker over menneskenes rike og utpeker den han vil.»
5Kongen svarte: «Saken er allerede ute av mitt sinn. Om dere ikke forklarer drømmen og dens betydning for meg, skal dere kuttes i stykker, og deres hjem gjøres om til en møkkhaug.»
12Derfor ble kongen rasende og meget sint, og han befalte å ødelegge alle de vise menn i Babylon.
26Kongen spurte Daniel, som het Belteshazzar: «Er du i stand til å forklare drømmen jeg har sett og dens betydning?»
19Da ble Nebukadnesar fylt med en intens vrede, og ansiktet hans ble forandret overfor Shadrak, Meshak og Abed-Nego. Derfor befalte han at ildovnen skulle varmes opp sju ganger mer enn normalt.
45For du så at steinen ble hugget ut av fjellet uten menneskehender, og den knuste jern, bronse, leire, sølv og gull. Den mektige Gud har åpenbart for deg hva som skal skje heretter, og drømmen er sikker, med sin tolkning fastsatt.
28Her er saken til ende. Når det gjelder meg, Daniel, ble mine tanker sterkt forstyrret og mitt ansikt forandret, men jeg bevart det hele dypt i mitt hjerte.
28«PERES – Ditt rike skal bli delt og overdratt til mederne og perserne.»
16La hans menneskehjerte bli fjernet og erstattet med et dyrs, og la syv ganger passere over ham.
2Kongen spurte meg: «Hvorfor er du trist, når du ikke er syk? Dette er bare sorg i hjertet.» Da ble jeg svært redd.
12Så nærmet de seg kongen og talte om hans befaling: 'Har du ikke selv fastsatt en forskrift om at enhver som ber til en hvilken som helst gud eller mann innen tretti dager, unntatt deg, o konge, skal kastes i løvehulen?' Kongen svarte: 'Det er sant, i henhold til medernes og persernes uforanderlige lov.'