Esekiel 9:8

o3-mini KJV Norsk

Da de drepte dem, og jeg sto alene, falt jeg på ansiktet, ropte og sa: «Å, Herre Gud, skal du ødelegge alt som er igjen av Israel når du utgyter din vrede over Jerusalem?»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Mens de var i ferd med å drepe dem, og jeg var alene igjen, falt jeg på ansiktet, ropte og sa: Å, Herre Gud! Vil du utrydde hele resten av Israel når du heller din vrede ut over Jerusalem?

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Mens de slo, ble jeg igjen alene. Jeg kastet meg ned med ansiktet mot jorden, ropte og sa: «Å, Herre Gud! Vil du utrydde hele resten av Israel når du heller din vrede ut over Jerusalem?»

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Mens de slo, ble jeg igjen alene. Jeg kastet meg ned med ansiktet mot jorden og ropte: «Å, Herre Gud! Vil du ødelegge hele resten av Israel når du øser din harme ut over Jerusalem?»

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Mens de slo dem, ble jeg stående helt alene. Jeg kastet meg ned med ansiktet mot bakken og ropte: Å, suverene Herre Gud! Vil du ødelegge hele Israels gjenværende etterkommere mens du utøser din vrede over Jerusalem?

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Og det skjedde, mens de drepte dem og jeg var igjen, at jeg falt på mitt ansikt, ropte og sa: Å, Herre Gud! Vil du ødelegge hele resten av Israel mens du utøser din raseri over Jerusalem?

  • Norsk King James

    Og det skjedde, mens de drepte dem, og jeg ble stående, at jeg falt på ansiktet og ropte og sa: Å, Herre Gud! Vil du ødelegge alle de gjenværende av Israel i din vredes utgytelse?

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Da de hadde slått ut, ble jeg igjen. Jeg falt på ansiktet og ropte: Å, Herre Gud, vil du utrydde alt som er igjen av Israel i din vrede over Jerusalem?

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Mens de slo, stod jeg igjen alene og kastet meg ned med ansiktet mot jorden og ropte: 'Å, Herre Gud, vil du ødelegge hele resten av Israel ved å utøse din vrede over Jerusalem?'.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Og det skjedde, mens de slo dem, og jeg var alene tilbake, at jeg falt på mitt ansikt og ropte: Å, Herre Gud! Vil du ødelegge hele Israels rest mens du heller ut din vrede over Jerusalem?

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Og det skjedde, mens de slo dem, og jeg var alene tilbake, at jeg falt på mitt ansikt og ropte: Å, Herre Gud! Vil du ødelegge hele Israels rest mens du heller ut din vrede over Jerusalem?

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Mens de slo dem ned, ble jeg etterlatt. Jeg falt på mitt ansikt og ropte: 'Å, min Herre Gud, vil du virkelig ødelegge hele Israels rest når du utøser din vrede over Jerusalem?'

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    As they were striking, I was left alone. I fell face down and cried out, 'Ah, Sovereign LORD! Are you going to destroy the entire remnant of Israel in your outpouring of wrath on Jerusalem?'

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Mens de slo, ble jeg igjen og falt på mitt ansikt og ropte: 'Å, Herre Gud! Vil du tilintetgjøre hele resten av Israel ved å utøse din vrede over Jerusalem?'

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og det skede, der de havde slaget dem, da var jeg overbleven; og jeg faldt paa mit Ansigt og raabte og sagde: Ak, Herre Herre! vil du fordærve alt Overblevet i Israel, idet du udøser din Grumhed over Jerusalem?

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And it came to pass, while they were slaying them, and I was left, that I fell upon my face, and cried, and said, Ah Lord GOD! wilt thou destroy all the residue of Israel in thy pouring out of thy fury upon Jerusalem?

  • KJV 1769 norsk

    Og det skjedde, mens de drepte dem og jeg var alene igjen, at jeg falt på mitt ansikt og ropte og sa: Å, Herre Gud! Vil du utslette hele resten av Israel når du utøser din vrede over Jerusalem?

  • KJV1611 – Modern English

    And it happened, while they were killing them, and I was left, that I fell upon my face, and cried, and said, Ah Lord GOD! Will you destroy all the remnant of Israel in your pouring out of your fury upon Jerusalem?

  • Norsk oversettelse av Webster

    Det skjedde mens de slo ned, og jeg var igjen, at jeg falt på mitt ansikt og ropte og sa: Å, Herre Gud! Vil du ødelegge hele restene av Israel ved å utøse din vrede over Jerusalem?

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Og det skjedde, mens de slo, og jeg - jeg var alene igjen, at jeg falt ned på mitt ansikt og ropte, og sa: 'Å, Herre Gud, skal Du ødelegge hele resten av Israel mens Du utøser Din vrede over Jerusalem?'

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Mens de slo ned, og jeg var igjen, falt jeg på mitt ansikt og ropte: Å, Herre Gud! Vil du virkelig ødelegge hele resten av Israel i din vredesutgytelse over Jerusalem?

  • Norsk oversettelse av BBE

    Mens de gjorde dette, og jeg var uskadd, kastet jeg meg ned på ansiktet og ropte: Å, Herre! Vil du ødelegge hele Israel i å slippe løs din vrede over Jerusalem?

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And it came to pass, while they were smiting, and I was left, that I fell upon my face, and cried, and said, Ah Lord Jehovah! wilt thou destroy all the residue of Israel in thy pouring out of thy wrath upon Jerusalem?

  • King James Version with Strong's Numbers

    And it came to pass, while they were slaying them, and I was left, that I fell upon my face, and cried, and said, Ah Lord GOD! wilt thou destroy all the residue of Israel in thy pouring out of thy fury upon Jerusalem?

  • Coverdale Bible (1535)

    Now when they had done ye slaughter, & I yet escaped: I fell downe vpon my face, & cried, sayenge: O LORDE, wilt thou then destroye all the resydue of Israel, in thy sore displeasure, that thou hast poured vpo Ierusalem?

  • Geneva Bible (1560)

    Nowe when they had slaine them, and I had escaped, I fell downe vpon my face, and cryed, saying, Ah Lorde God, wilt thou destroy all the residue of Israel, in powring out thy wrath vpon Ierusalem?

  • Bishops' Bible (1568)

    Nowe when they had done the slaughter, and I yet escaped, I fell downe vpon my face, and cryed, saying: Ah Lorde God, wylt thou then destroy all the residue of Israel, in powryng out thy wrath vpon Hierusalem?

  • Authorized King James Version (1611)

    And it came to pass, while they were slaying them, and I was left, that I fell upon my face, and cried, and said, Ah Lord GOD! wilt thou destroy all the residue of Israel in thy pouring out of thy fury upon Jerusalem?

  • Webster's Bible (1833)

    It happened, while they were smiting, and I was left, that I fell on my face, and cried, and said, Ah Lord Yahweh! will you destroy all the residue of Israel in your pouring out of your wrath on Jerusalem?

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And it cometh to pass, as they are smiting, and I -- I am left -- that I fall on my face, and cry, and say, `Ah, Lord Jehovah, art Thou destroying all the remnant of Israel, in Thy pouring out Thy wrath on Jerusalem?'

  • American Standard Version (1901)

    And it came to pass, while they were smiting, and I was left, that I fell upon my face, and cried, and said, Ah Lord Jehovah! wilt thou destroy all the residue of Israel in thy pouring out of thy wrath upon Jerusalem?

  • American Standard Version (1901)

    And it came to pass, while they were smiting, and I was left, that I fell upon my face, and cried, and said, Ah Lord Jehovah! wilt thou destroy all the residue of Israel in thy pouring out of thy wrath upon Jerusalem?

  • Bible in Basic English (1941)

    Now while they were doing so, and I was untouched, I went down on my face, and crying out, I said, Ah, Lord! will you give all the rest of Israel to destruction in letting loose your wrath on Jerusalem?

  • World English Bible (2000)

    It happened, while they were smiting, and I was left, that I fell on my face, and cried, and said, Ah Lord Yahweh! will you destroy all the residue of Israel in your pouring out of your wrath on Jerusalem?

  • NET Bible® (New English Translation)

    While they were striking them down, I was left alone, and I threw myself face down and cried out,“Ah, Sovereign LORD! Will you destroy the entire remnant of Israel when you pour out your fury on Jerusalem?”

Henviste vers

  • Esek 11:13 : 13 Og det skjedde at da jeg profeterte, døde Pelatiah, Benaiahs sønn. Da falt jeg på mitt ansikt og ropte med høy røst: «Å, Herre Gud! Vil du fullstendig utrydde Israels rest?»
  • Esek 4:14 : 14 Da svarte jeg: 'Å, Herre Gud! Se, min sjel har ikke blitt forurenset; fra min ungdom til nå har jeg ikke spist noe som dør av seg selv eller blir flådd i stykker, og ondt kjøtt har aldri kommet inn i min munn.'
  • 4 Mos 14:5 : 5 Da falt Moses og Aaron med ansiktet mot jorden for hele Israels forsamling.
  • Jos 7:6 : 6 Josva rev sine klær og falt med ansiktet mot jorden foran Herrens paktark inntil kvelden, både han og Israels eldste, og de la støv over hodet.
  • 1 Krøn 21:16 : 16 David løftet øynene og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen, med et trukket sverd i hånden, utstrakt over Jerusalem. Da falt David og Israels eldste, kledd i segduker, ned på sine ansikter.
  • Esra 9:5 : 5 Ved aftenofferet reiste jeg meg fra min bedrøvelse; etter å ha revet i stykker min kledning og min kappe, falt jeg på knærne og bredte ut hendene mot HERREN, min Gud.
  • Jer 4:10 : 10 Da sa jeg: «Å, Herre, Gud! Sannelig, du har bedratt dette folk og Jerusalem stort ved å si: ‚Dere skal ha fred,‘ mens sverdet når helt inn til sjelen.»
  • Jer 14:13 : 13 Da sa jeg: 'Å, Herre Gud! Se, profetene sier til dem: Dere skal ikke se sverdet, og dere vil ikke lide hungersnød; i stedet vil jeg gi dere varig fred her.'
  • Jer 14:19 : 19 Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel foraktet Sion? Hvorfor har du slått oss uten at det finnes noen helbredelse for oss? Vi søkte etter fred, men fant ingen godhet; vi ventet på legedom, men møtte bare trøbbel!
  • 4 Mos 16:4 : 4 Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt.
  • 4 Mos 16:21-22 : 21 «Skil dere ut fra denne forsamlingen, så jeg kan ødelegge den på et øyeblikk.» 22 De falt på sine ansikter og sa: «Å Gud, du som er ånden i alt liv! Om én mann synder, skal du da være sint på hele forsamlingen?»
  • 4 Mos 16:45 : 45 «Gå bort fra denne forsamlingen, så jeg kan ødelegge den i løpet av et øyeblikk.» Og de falt på sine ansikter.
  • 5 Mos 9:18 : 18 Jeg falt ned for HERREN, akkurat som ved den første gangen, i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød, og jeg drakk ikke vann, på grunn av alle deres synder – deres onde handlinger framfor HERREN som framkalte hans vrede.
  • 1 Mos 18:23 : 23 Abraham nærmet seg og sa: «Skal du virkelig utslette de rettferdige sammen med de ugudelige?
  • Amos 7:2-6 : 2 Og det skjedde at da de hadde sluttet å spise landets gress, sa jeg: Herre, Gud, tilgi meg, jeg ber deg – for hvem skal Jakob reise seg? For han er liten. 3 Herren angret dette: Det skal ikke skje, sier Herren. 4 Slik har Herren, Gud, vist meg; og se, Herren, Gud, kalte til kamp med ild, og ilden slukte det store dypet og åt opp en del. 5 Da sa jeg: Herre, Gud, stopp, jeg ber deg – for hvem skal Jakob reise seg? For han er liten. 6 Herren angret dette: Også dette skal ikke skje, sier Herren, Gud.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    9Han svarte: «Ondskapen i Israels og Judas hus er altfor stor, landet er fullt av blod, og byen er gjennomsyret av fordervelse, for de sier: 'Herren har forlatt jorden, og Herren ser ikke.'»

    10«Når det gjelder meg, vil mitt øye ikke spare, og jeg vil ikke vise barmhjertighet, men gi dem tilbake for deres handlinger, direkte på deres hode.»

  • 79%

    13Og det skjedde at da jeg profeterte, døde Pelatiah, Benaiahs sønn. Da falt jeg på mitt ansikt og ropte med høy røst: «Å, Herre Gud! Vil du fullstendig utrydde Israels rest?»

    14Igjen kom Herrens ord til meg og sa:

  • 7Han sa til dem: «Vanhellig huset og fyll gårdsrommene med de drepte. Gå nå ut!» Og de gikk ut og slo i byen.

  • 1Jeg så Herren stå ved alteret, og han sa: «Slå overliggeren på døren, så søylene skal skjelve, og kutt alle i hodet; den som flykter skal ikke unnslippes, og den som klarer å komme seg unna, skal ikke bli reddet. »

  • 75%

    4Da sa Herren til ham: «Gå gjennom byens indre, gjennom Jerusalem, og sett et merke på pannen til dem som sukker og gråter over alle de grusomheter som begås der inne.»

    5Og til de andre sa han, mens jeg lyttet: «Følg etter ham gjennom byen og slå; spar ikke øyet deres, og vis ingen barmhjertighet.»

  • 75%

    7Og de dreptes kropper skal falle midt iblant dere, og dere skal vite at jeg er Herren.

    8Men jeg vil etterlate en rest, slik at noen blant dere skal unnslippe sverdet blant nasjonene når dere spres over landene.

  • 75%

    8Se, Herrens øyne hviler på det syndige riket, og jeg vil fjerne det fra jordens overflate; men huset til Jakob vil jeg ikke fullstendig utslette, sier Herren.

    9For se, jeg vil gi befaling, og jeg vil sile Israels hus blant alle nasjoner, likt som korn siles med en sigte; ikke den minste kornbit skal falle bort fra telling.

  • 73%

    17Han sa til meg: «Har du sett dette, menneskesønn? Er det noe smått for Juda at de begår de vederstyggeligheter de begår her? For de har fylt landet med vold og vender seg tilbake for å utfordre min vrede, og se, de har satt en grein mot sin nese.»

    18Derfor skal jeg også handle i raseri: mitt øye vil ikke vise nåde, og jeg vil ikke ha medlidenhet; og selv om de roper til meg med høy røst, vil jeg ikke høre på dem.

  • 21Unge og gamle ligger spredd på gatene; mine jomfruer og unge menn har falt for sverdet. Du tok deres liv på din vredes dag, du drepte uten å vise barmhjertighet.

  • 1Han ropte også i mitt øre med en høy røst og sa: «Få dem som har ansvaret for byen til å komme nær, hver og en med sitt ødeleggende våpen i hånden.»

  • 1Og det skjedde i det sjette året, i den sjette måneden, på den femte dagen av måneden, da jeg satt i mitt hus og eldste i Juda satt foran meg, at Herrens Guds hånd falt over meg.

  • 3Herre, de har drept dine profeter og ødelagt dine altere; og jeg står alene, mens de søker å ta mitt liv.

  • 3Og det var lik den visjonen jeg så, akkurat som den visjonen jeg fikk da jeg kom for å ødelegge byen; visjonene var like den jeg så ved elven Chebar, og jeg falt ned på mitt ansikt.

  • 11Derfor, slik jeg lever, sier Herren Gud: Sannelig, fordi du har vanhelliget mitt hellige sted med alle dine avskyelige ting og dine grufulle synder, vil jeg gjøre deg mindre; mitt øye skal ikke skåne, og jeg vil ikke vise deg barmhjertighet.

  • 8Igjen kom Herrens ord til meg og sa:

  • 8Og det skal skje at i hele landet, sier Herren, skal to tredjedeler bli kuttet bort og dø, men den tredje tredjedelen skal bli igjen.

  • 11Da sa jeg: «Herre, hvor lenge?» Han svarte: «Inntil byene er ødelagt uten beboere, husene forlatte, og landet blir fullstendig øde.

  • 31Derfor har jeg utøst min vrede over dem; jeg har forfulgt dem med ilden av mitt raseri, og deres egne gjerninger skal de få i møte over hodet, sier Herren Gud.

  • 8Og jeg vil gjøre denne byen øde og skremmende; enhver som passerer, skal bli forbløffet og gispet av alle dens ødeleggelser.

  • 10Da sa jeg: «Å, Herre, Gud! Sannelig, du har bedratt dette folk og Jerusalem stort ved å si: ‚Dere skal ha fred,‘ mens sverdet når helt inn til sjelen.»

  • 1Å, om mitt hode kunne være som en kilde med vann og mine øyne en strie kilde med tårer, så jeg kunne gråte dag og natt for de drepte blant mitt folks døtre!

  • 3For slik sier Herren, Gud: Byen som dro ut med tusen, vil etterlate hundre, og den som dro ut med hundre, vil etterlate ti, for Israels hus.

  • 8Derfor falt Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han overlot dem til trengsel, forundring og spot, slik dere ser med egne øyne.

  • 2Og det skjedde at da de hadde sluttet å spise landets gress, sa jeg: Herre, Gud, tilgi meg, jeg ber deg – for hvem skal Jakob reise seg? For han er liten.

  • 7da vil jeg utrydde Israel fra landet jeg har gitt dem, og dette huset som jeg har innviet for mitt navn, vil jeg fjerne fra mitt åsyn; og Israel skal bli et ordspråk og en advarsel blant alle folkeslag.»

  • 21Det skjedde i vårt tolvte fangenskapsår, i den tiende måneden, på den femte dagen, at en som var flyktet fra Jerusalem kom til meg og sa: 'Byen er rammet.'

  • 22Likevel, se, et restfolk vil bli igjen, både sønner og døtre. Se, de vil komme til dere, og dere skal se hvordan de lever og hva de gjør, og dere vil få trøst for alt det onde jeg har påført Jerusalem, alt jeg har gjort mot det.

  • 71%

    9Skal jeg ikke besøke dem for disse gjerningene? sier Herren: Skal ikke min sjel få hevn over et slikt folk som dette?

    10For fjellene vil jeg fylle med gråt og klagesang, og for ødemarkens boliger et sorgfullt rop, fordi de er brent opp slik at ingen kan ferdes gjennom dem; og menneskene kan ikke høre lyden fra dyrene – verken himmelens fugler eller markens dyr er igjen, de har flyktet.

  • 6Derfor har min vrede og harme blitt utøst og tent over Judas byer og Jerusalems gater; de er nå ødelagte og øde, slik de er den dag.

  • 17Videre kom Herrens ord til meg og sa:

  • 8Lær på vekten, Jerusalem, så min sjel ikke forlater deg, og så jeg ikke omgjør deg til en øde, ubebodd mark.

  • 8Mange nasjoner skal passere denne byen, og hver vil spørre sin nabo: 'Hvorfor har HERREN gjort dette mot denne store byen?'

  • 8Derfor sier Herren Gud: Se, jeg, selv, er imot deg, og jeg vil utøve dommer midt i deg, foran alle nasjonene.

  • 9Det skal skje at dersom det er ti menn igjen i ett hus, skal de dø.

  • 5Da sa jeg: Herre, Gud, stopp, jeg ber deg – for hvem skal Jakob reise seg? For han er liten.

  • 9Obadja spurte: Hva har jeg gjort for at du skulle overgi din tjener i Ahab sin hånd for å drepe meg?

  • 6Dere har økt antallet av de dræpte i denne byen, og dere har fylt dens gater med dem.

  • 9Likevel hørte jeg lyden av ordene hans; og da jeg hørte dem, falt jeg i en dyp søvn med ansiktet mot jorden.

  • 9Og det skal skje den dagen at jeg vil søke å ødelegge alle folkeslagene som reiser seg mot Jerusalem.

  • 14Han svarte: «Jeg har vært usedvanlig ivrig for Herrens hærers Gud, for Israels barn har forrådt din pakt, ødelagt dine altere og drept dine profeter med sverdet; og jeg, bare jeg, er igjen, og de søker mitt liv for å ta det.»

  • 11Mine øyne svikter i tårer, mitt indre er plaget, og min lever utøses over jorden for ødeleggelsen av min folks datter, for barna og spedbarnene besvimer i byens gater.

  • 21Si til Israels hus: Slik sier Herren Gud: Se, jeg vil vanhellige mitt helligdom, kjernen i deres styrke, øyenbegjæret deres og det deres sjeler sørger over; og deres sønner og døtre som dere har igjen, skal falle med sverdet.

  • 4Og se, Israels Guds herlighet var der, slik som den visjonen jeg hadde sett på sletten.