Han sa til meg: «Har du sett dette, menneskesønn? Er det noe smått for Juda at de begår de vederstyggeligheter de begår her? For de har fylt landet med vold og vender seg tilbake for å utfordre min vrede, og se, de har satt en grein mot sin nese.»
Han sa til meg: Har du sett dette, Menneskesønn? Er det en liten ting for Judas hus at de begår de avskyelighetene de gjør her? For de har fylt landet med vold, og igjen har de kommet for å vekke min vrede. Se, de holder en kvist opp til nesen.
Han sa til meg: Har du sett, menneske? Er det for lite for Judas hus å gjøre de avskyelige tingene de gjør her? For de har fylt landet med vold, og igjen krenker de meg. Se, de løfter en kvist til nesen.
Han sa til meg: Har du sett, menneskesønn? Er det en bagatell for Judas hus å gjøre de avskyelighetene de gjør her? For de har fylt landet med vold, og de fortsetter å egge meg til vrede. Se, de holder en grein opp til nesen.
Han sa til meg: 'Menneskesønn, har du sett dette? Er det ikke nok for Judas hus å begå disse avskyelige tingene de gjør her, samtidig som de fyller landet med vold og stadig provoserer meg? Se, de setter grenene til nesen.'
Da sa han til meg: Har du sett dette, menneskesønn? Er det en liten ting for Judas hus å begå de avskyeligheter de begår her? For de har fylt landet med vold, og har igjen provosert meg til vrede; og se, de holder en gren mot nesen.
Så sa han til meg: Har du sett dette, o menneskesønn? Er det ikke alvorlig for Judas hus at de begår disse avskyelighetene? For de har fylt landet med vold, og har vendt seg til å provosere meg til vrede: og, se, de setter en gren til sin nese.
Han sa til meg: 'Menneskesønn, har du sett dette? Er det en liten sak for Judas hus å gjøre de styggedommene de gjør her? For de har fylt landet med vold, og har provosert meg igjen, og se, de holder stanken foran nesen.'
Og han sa til meg: Har du sett, menneskesønn? Er det ikke nok for Judas hus å gjøre de avskyelighetene de gjør her, at de også fyller landet med vold, og stadig krenker meg? Se, de holder ranken mot nesen.
Da sa han til meg: Har du sett dette, menneskesønn? Er det en liten ting for Judas hus å begå de avskyelige handlingene de gjør her? For de har fylt landet med vold, og de har igjen vekket min vrede; og se, de holder en kvist opp til nesen.
Da sa han til meg: Har du sett dette, menneskesønn? Er det en liten ting for Judas hus å begå de avskyelige handlingene de gjør her? For de har fylt landet med vold, og de har igjen vekket min vrede; og se, de holder en kvist opp til nesen.
Han sa til meg: «Har du sett dette, menneskesønn? Er det en liten sak for Judas hus å begå de avskyelighetene de har gjort her? For de har fylt landet med vold og vekker min vrede igjen og igjen. Se, de holder grenen til nesen som en hån.»
And He said to me, 'Have you seen this, son of man? Is it a trivial thing for the house of Judah to commit the abominations they commit here? For they have filled the land with violence and continually anger Me. Behold, they are even putting the branch to their nose!
Han sa til meg: «Har du sett dette, menneskesønn? Er det en liten sak for Judas hus å gjøre de avskyelighetene de gjør her? For de har fylt landet med vold og har stadig igjen utfordret meg til vrede. Se, de setter grenen til nesen.
Og han sagde til mig: Du Menneskesøn! haver du seet (sligt)? er dette ringe agtet for Judæ Huus at gjøre de Vederstyggeligheder, som de gjøre her? thi de have fyldt Landet med Vold, og komme atter til at opirre mig, og see, de holde Stank for deres Næse.
Then he said unto me, Hast thou seen this, O son of man? Is it a light thing to the house of Judah that they commit the abominations which they commit here? for they have filled the land with violence, and have returned to provoke me to anger: and, lo, they put the branch to their nose.
Da sa han til meg: Har du sett dette, menneskesønn? Er det en lett sak for Judas hus å begå de avskyelighetene som de begår her? For de har fylt landet med vold og har igjen vekket min vrede, og de holder en kvist til nesen.
Then he said to me, Have you seen this, O son of man? Is it a trivial thing to the house of Judah that they commit the abominations which they commit here? for they have filled the land with violence, and have returned to provoke me to anger: and, lo, they put the branch to their nose.
Da sa han til meg: Har du sett dette, menneskesønn? Er det en lett sak for Judas hus at de begår de styggedommene de gjør her? For de har fylt landet med vold og har vendt seg igjen for å vekke meg til vrede: se, de setter grenen for nesen.
Og Han sa til meg: 'Har du sett, menneskesønn? Er det en lett sak for Judas hus å gjøre de avskyelige tingene de har gjort her, slik at de har fylt landet med vold og vender seg om for å vekke Meg til vrede? Og se, de strekker ut greinen til nesen sin!
Da sa han til meg: Har du sett dette, menneskesønn? Er det en lett sak for Judas hus å gjøre de vederværdigheter de gjør her? For de har fylt landet med vold og provosert meg igjen til vrede; og se, de holder kvisten til nesen sin.
Han sa til meg: Har du sett dette, menneskesønn? Er det en liten ting for Judas barn å gjøre de avskyelige tingene de gjør her? For de har fylt landet med vold og gjør meg stadig sint: og se, de løfter grenene opp til min nese.
Then he said unto me, Hast thou seen [this], O son of man? Is it a light thing to the house of Judah that they commit the abominations which they commit here? for they have filled the land with violence, and have turned again to provoke me to anger: and, lo, they put the branch to their nose.
Then he said unto me, Hast thou seen this, O son of man? Is it a light thing to the house of Judah that they commit the abominations which they commit here? for they have filled the land with violence, and have returned to provoke me to anger: and, lo, they put the branch to their nose.
And he sayde vnto me: hast thou sene this, thou sonne of man? Thinketh the house of Israel, that it is but a trifle, to do these abhominacions here? Shulde they fyll the londe full of wickednesse, and vndertake to prouoke me vnto anger? Yee & purposly to cast vp their noses vpon me?
The he said vnto me, Hast thou seene this, O sonne of man? Is it a small thing to the house of Iudah to commit these abominations which they do here? for they haue filled the land with crueltie, and haue returned to prouoke mee: and loe, they haue cast out stinke before their noses.
And he sayde vnto me, Hast thou seene this thou sonne of man? Thinketh the house of Iuda that it is but a trifle to do these abhominations which they do here? for they haue fylled the lande full of wickednesse, and haue returned to prouoke me to anger, and lo they are puttyng the braunches to their noses.
Then he said unto me, Hast thou seen [this], O son of man? Is it a light thing to the house of Judah that they commit the abominations which they commit here? for they have filled the land with violence, and have returned to provoke me to anger: and, lo, they put the branch to their nose.
Then he said to me, Have you seen [this], son of man? Is it a light thing to the house of Judah that they commit the abominations which they commit here? for they have filled the land with violence, and have turned again to provoke me to anger: and, behold, they put the branch to their nose.
And He saith unto me, `Hast thou seen, son of man? hath it been a light thing to the house of Judah to do the abomination that they have done here, that they have filled the land with violence, and turn back to provoke Me to anger? and lo, they are putting forth the branch unto their nose!
Then he said unto me, Hast thou seen `this', O son of man? Is it a light thing to the house of Judah that they commit the abominations which they commit here? for they have filled the land with violence, and have turned again to provoke me to anger: and, lo, they put the branch to their nose.
Then he said unto me, Hast thou seen [this], O son of man? Is it a light thing to the house of Judah that they commit the abominations which they commit here? for they have filled the land with violence, and have turned again to provoke me to anger: and, lo, they put the branch to their nose.
Then he said to me, Have you seen this, O son of man? is it a small thing to the children of Judah that they do the disgusting things which they are doing here? for they have made the land full of violent behaviour, making me angry again and again: and see, they put the branch to my nose.
Then he said to me, Have you seen [this], son of man? Is it a light thing to the house of Judah that they commit the abominations which they commit here? for they have filled the land with violence, and have turned again to provoke me to anger: and behold, they put the branch to their nose.
He said to me,“Do you see, son of man? Is it a trivial thing that the house of Judah commits these abominations they are practicing here? For they have filled the land with violence and provoked me to anger still further. Look, they are putting the branch to their nose!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Han sa til meg: «Har du sett dette, menneskesønn? Vend deg nok en gang, så skal du se større vederstyggeligheter enn disse.»
16Han førte meg deretter inn i Herrens tempelgård, og se, ved inngangen til Herrens tempel, mellom forgangen og alteret, sto omtrent tjuefem menn med ryggen til tempelet og ansiktet mot øst; de tilbad solen mot øst.
3Han strakte ut sin hånd og tok tak i et lokk av mitt hår; så løftet ånden meg opp mellom jorden og himmelen og førte meg med Guds syner til Jerusalem, til den indre porten som vender mot nord, hvor setet for det bilde som vekker sjalusi, var.
4Og se, Israels Guds herlighet var der, slik som den visjonen jeg hadde sett på sletten.
5Da sa han til meg: «Menneskesønn, løft nå opp blikket mot nord.» Jeg løftet blikket, og se, ved alterporten mot nord, var det misunnelsens bilde i inngangen.
6Han sa videre til meg: «Menneskesønn, ser du hva de gjør? De begår store vederstyggeligheter her i Israels hus, sånn at jeg skal fjerne meg langt fra min helligdom! Men vend deg enda en gang om, så skal du se enda større vederstyggeligheter.»
7Han førte meg ut til gårdens port, og da jeg så, oppdaget jeg et hull i veggen.
9Han sa: «Gå inn og se de ugudelige vederstyggeligheter de begår her.»
10Så jeg gikk inn og så: alle slags krypdyr og vederstyggelige bæster, og alle Israels hus avguder var avbildet på veggene rundt omkring.
11Foran dem sto sytti eldste fra Israels hus, og midt i dem sto Jaazania, sønn av Shaphan, med hver sin røkelsesbeholder i hånden; og en tykk sky av røkelse steg opp.
12Han sa til meg: «Menneskesønn, har du sett hva de eldste i Israels hus gjør i mørket, hver og en i sitt rom med sitt idoldyrkingsbilde? For de sier: ‘Herren ser oss ikke; Herren har forlatt jorden.’»
13Han sa videre: «Vend deg nok en gang, så skal du se enda større vederstyggeligheter de begår.»
9Han svarte: «Ondskapen i Israels og Judas hus er altfor stor, landet er fullt av blod, og byen er gjennomsyret av fordervelse, for de sier: 'Herren har forlatt jorden, og Herren ser ikke.'»
18Derfor skal jeg også handle i raseri: mitt øye vil ikke vise nåde, og jeg vil ikke ha medlidenhet; og selv om de roper til meg med høy røst, vil jeg ikke høre på dem.
4Skal du dømme dem, menneskesønn? Få dem til å kjenne til fedrenes avskyelige handlinger.
36Herren talte videre til meg: Menneskesønn, vil du dømme Aholah og Aholibah? Ja, forkynn for dem deres avskyeligheter;
37at de har begått utroskap, med blod på sine hender; de har utroet med sine avguder og har ført sine sønner, de barn de fødte til meg, gjennom ilden for å fortære dem.
8For de har ved å plassere sine terskler ved mine terskler, sine stolper ved mine stolper, og ved å bryte ned veggen mellom meg og dem, gjort mitt hellige navn urent med sine avguder. Derfor har jeg oppbrent dem i min vrede.
9Sønn av menneske, har ikke Israels hus, det opprørske hus, spurt deg: Hva er det du driver med?
17Ser du ikke hva de gjør i Judas byer og på Jerusalems gater?
30For Judas barn har gjort ondt i mine øyne, sier HERREN: De har innført sine grusomheter i huset som er kalt etter mitt navn, for å urenlegge det.
10og så komme og stå foran meg i dette huset, som er kalt etter mitt navn, og si: 'Vi har fått fritak for å begå alle disse avskyelige handlingene'?
11Har dette huset, som er kalt etter mitt navn, blitt en røverhule i deres øyne? Se, jeg har sett det, sier HERREN.
2Og Herrens ord kom til meg og sa:
3Menneskesønn, disse mennene har satt sine avguder i sitt hjerte og plassert syndens snublestein foran sitt ansikt; skal jeg virkelig la meg etterspørre av dem?
27Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Slik sier Herren Gud: Likevel har deres fedre vanhelliget meg ved å begå overtredelser mot meg.
28For da jeg førte dem inn i det landet jeg strakte ut min hånd for å gi dem, så de alle de høye fjellene og de tykke trærne, og der ofret de sine offer; der la de fram det som provoserte med deres offer, der ga de også sitt velduftende offer og helte ut sine drikkeofre.
8Derfor falt Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han overlot dem til trengsel, forundring og spot, slik dere ser med egne øyne.
16Og jeg skal tale mine dommer over dem for all den ondskapen de har vist, for de har forlatt meg, brent røkelse til andre guder og tilbedt det som deres egne hender har skapt.
4Og mannen sa til meg: «Sønn av mennesket, se med dine øyne, hør med dine ører og legg ditt hjerte til rette for alt jeg vil vise deg; for det er nettopp for at jeg skal åpenbare dette for deg at du er ført hit. Forkynn alt du ser for Israels hus.»
17For HERREN Sebaot, som plantet deg, har talt forbannelse over deg, på grunn av ondskapen hos husene Israel og Juda, som de har påført seg selv for å provosere fram min vrede ved å ofre røkelse til Baal.
4Da sa Herren til ham: «Gå gjennom byens indre, gjennom Jerusalem, og sett et merke på pannen til dem som sukker og gråter over alle de grusomheter som begås der inne.»
17«Menneskesønn, da Israels hus bodde i sitt eget land, forurenset de det med sine vaner og handlinger; deres oppførsel fremfor meg var som urenheten til en frastøtt kvinne.»
17«Fordi de har forlatt meg og ofret røkelse til andre guder, for å provosere meg til sinne med alle sine gjerninger, vil min vrede bli vekket mot dette stedet og ikke kunne stilles.»
2Sønn av menneske, du bor midt i et opprørsk hus som har øyne til å se, men ser ikke; de har ører til å høre, men hører ikke – for de er et opprørsk hus.
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
20Når det gjelder skjønnheten i hans utsmykning, satte han den i prakt; men de lagde bilder av sine vanhelligelser og grufulle ting i den, og derfor har jeg fjernet den fra dem.
11I alle disse høytliggende stedene brant de røkelse, slik hedningene, som HERREN hadde drevet ut forut for dem, gjorde, og de begikk onde handlinger for å opphisse HERREN til vrede.
11Derfor, slik jeg lever, sier Herren Gud: Sannelig, fordi du har vanhelliget mitt hellige sted med alle dine avskyelige ting og dine grufulle synder, vil jeg gjøre deg mindre; mitt øye skal ikke skåne, og jeg vil ikke vise deg barmhjertighet.
2Menneskesønn, la Jerusalem få kjenne sine avskyeligheter.
21Men for dem hvis hjerte følger sine avskyelige handlinger og ting, vil jeg la deres egne veier ramme dem, sier Herren, Gud.
3Nå er enden kommet for deg, og jeg vil utløse min vrede over deg, dømme deg etter dine gjerninger og gjengjelde deg for alle dine vanhelligelser.
34I stedet plasserte de sine avguder i huset, som bærer mitt navn, for å vanhellige det.
8Snart vil jeg utøse min vrede over deg og fullbyrde min harme mot deg; jeg vil dømme deg etter dine handlinger og gjengjelde deg for alle dine vanhelligelser.
8Fordi dere fremkaller min vrede med verkene i deres hender, ved å brenne røkelse til andre guder i Egypt, hvor dere har bosatt dere, for å utrydde dere selv og for at dere skal bli en forbannelse og en vanære blant alle jordens folkeslag?
31Derfor har jeg utøst min vrede over dem; jeg har forfulgt dem med ilden av mitt raseri, og deres egne gjerninger skal de få i møte over hodet, sier Herren Gud.
11Dessuten kom Herrens ord til meg og sa:
30Derfor, si til Israels hus: Slik sier Herren Gud: Forurenser dere dere slik som deres fedre? Begår dere utroskap ved deres avskyelige handlinger?
32På grunn av alt det onde Israels barn og Judas barn har gjort for å provosere meg til vrede – både deres konger, fyrster, prester, profeter, Juda-menn og innbyggerne i Jerusalem.
15Hva har min elskede å gjøre i mitt hus, når hun har utøvd umoralsk adferd med mange, og det hellige kjød har forlatt henne? Når du gjør ondt, da fryder du deg.