Jeremia 4:10
Da sa jeg: «Å, Herre, Gud! Sannelig, du har bedratt dette folk og Jerusalem stort ved å si: ‚Dere skal ha fred,‘ mens sverdet når helt inn til sjelen.»
Da sa jeg: «Å, Herre, Gud! Sannelig, du har bedratt dette folk og Jerusalem stort ved å si: ‚Dere skal ha fred,‘ mens sverdet når helt inn til sjelen.»
Da sa jeg: Å, Herre Gud! Sannelig, du har sterkt bedratt dette folket og Jerusalem da du sa: Dere skal ha fred – mens sverdet når helt til livet.
Da sa jeg: Å, min Herre Gud! Sannelig, du har virkelig bedratt dette folket og Jerusalem da du sa: Fred skal dere få – mens sverdet når helt til livet.
Da sa jeg: Å, min Herre Gud! Sannelig, du har bedratt dette folket og Jerusalem da du sa: «Fred skal dere ha», men sverdet når helt til livet.
Da sa jeg: «Å, Herre Gud! Du har virkelig ført dette folket og Jerusalem til avveg, ved å si: 'Fred skal være med dere', mens sverdet når helt inn til sjelen.»
Da sa jeg: Å, Herre Gud! Sannelig, du har sterkt bedratt dette folket og Jerusalem. Du sa: Dere skal ha fred, mens sverdet når til sjelen.
Da sa jeg: Å, Herre Gud! Virkelig, du har ført dette folk og Jerusalem vill, og sagt: Dere skal ha fred; mens sverdet strekker seg inn til sjelen.
Og jeg sa: Å, Herre, Herre! Du har virkelig bedratt dette folket og Jerusalem ved å si: Fred skal være med dere, men sverdet har nådd like til sjelen.
Da skal jeg si: 'Å, Herre Gud, du har virkelig bedratt dette folket og Jerusalem ved å si:
Da sa jeg: Ak, Herre Gud! Du har virkelig bedraget dette folket og Jerusalem ved å si: Dere skal ha fred, mens sverdet når til livet.
Da sa jeg: Ak, Herre Gud! Du har virkelig bedraget dette folket og Jerusalem ved å si: Dere skal ha fred, mens sverdet når til livet.
Da sa jeg: Å, Herre Gud! Sannelig har du grundig bedratt dette folket og Jerusalem ved å si: 'Dere skal ha fred,' når sverdet når deres liv.
Then I said, 'Ah, Lord GOD, surely you have utterly deceived this people and Jerusalem, saying, ‘You will have peace,’ when the sword is at their throats.'
Da sa jeg: Å, min Herre, Hellig Gud! Sannelig, du har bedratt dette folket og Jerusalem ved å si: 'Fred skal være med dere,' men nå har sverdet truffet deres sjel.
Og jeg sagde: Ak Herre, Herre! sandeligen, du haver saare ladet bedrage dette Folk og Jerusalem, at man sagde: Fred skal være med eder; og Sværdet er (dog) kommet indtil Sjælen.
Then said I, Ah, Lord GOD! surely thou hast greatly deceived this people and usalem, saying, Ye shall have peace; whereas the sword reacheth unto the soul.
Da sa jeg: Å, Herre Gud! Sannelig har du sterkt bedratt dette folk og Jerusalem, og sagt: Dere skal ha fred; mens sverdet når frem til sjelen.
Then I said: Ah, Lord GOD! surely you have greatly deceived this people and Jerusalem, saying, You shall have peace; whereas the sword reaches to the soul.
Da sa jeg: Å, Herre Gud! Du har sannelig bedratt dette folket og Jerusalem og sagt: Dere skal ha fred, mens sverdet når fram til sjelen.
Og jeg sier: 'Å, Herre Gud, du har helt glemt dette folket og Jerusalem, du sier, det er fred for dere, men et sverd har truffet dem til sjelen!'
Da sa jeg: Å, Herre Gud! Du har da virkelig bedratt dette folket og Jerusalem ved å si: 'Dere skal ha fred,' men sverdet når deres liv.
Så sa jeg: Å, Herre Gud! Dine ord var ikke sanne da du sa til dette folk og til Jerusalem, Dere skal ha fred, når sverdet har kommet helt til sjelen.
Then said{H559} I, Ah,{H162} Lord{H136} Jehovah!{H3069} surely{H403} thou hast greatly{H5377} deceived{H5377} this people{H5971} and Jerusalem,{H3389} saying,{H559} Ye shall have peace;{H7965} whereas the sword{H2719} reacheth{H5060} unto the life.{H5315}
Then said{H559}{(H8799)} I, Ah{H162}, Lord{H136} GOD{H3069}! surely{H403} thou hast greatly{H5377}{(H8687)} deceived{H5377}{(H8689)} this people{H5971} and Jerusalem{H3389}, saying{H559}{(H8800)}, Ye shall have peace{H7965}; whereas the sword{H2719} reacheth{H5060}{(H8804)} unto the soul{H5315}.
Then sayde I: O LORDE God, hast thou then disceaued this people and Ierusalem, sayenge: ye shall haue peace, and now the swearde goeth thorow their lyues?
Then saide I, Ah, Lord God, surely thou hast deceiued this people and Ierusalem, saying, Ye shall haue peace, and the sworde perceth vnto the heart.
Then sayde I: Oh Lorde God, hast thou then deceaued this people and Hierusalem, saying, Ye shall haue peace: and nowe the sworde goeth through their lyues?
Then said I, Ah, Lord GOD! surely thou hast greatly deceived this people and Jerusalem, saying, Ye shall have peace; whereas the sword reacheth unto the soul.
Then said I, Ah, Lord Yahweh! surely you have greatly deceived this people and Jerusalem, saying, You shall have peace; whereas the sword reaches to the life.
And I say, `Ah, Lord Jehovah, Surely thou hast entirely forgotten this people and Jerusalem, saying, Peace is for you, And struck hath a sword unto the soul!'
Then said I, Ah, Lord Jehovah! surely thou hast greatly deceived this people and Jerusalem, saying, Ye shall have peace; whereas the sword reacheth unto the life.
Then said I, Ah, Lord Jehovah! surely thou hast greatly deceived this people and Jerusalem, saying, Ye shall have peace; whereas the sword reacheth unto the life.
Then said I, Ah, Lord God! your words were not true when you said to this people and to Jerusalem, You will have peace; when the sword has come even to the soul.
Then I said, "Ah, Lord Yahweh! Surely you have greatly deceived this people and Jerusalem, saying, 'You shall have peace;' whereas the sword reaches to the heart."
In response to all this I said,“Ah, Sovereign LORD, you have surely allowed the people of Judah and Jerusalem to be deceived by those who say,‘You will be safe!’ But in fact a sword is already at our throats.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Da sa jeg: 'Å, Herre Gud! Se, profetene sier til dem: Dere skal ikke se sverdet, og dere vil ikke lide hungersnød; i stedet vil jeg gi dere varig fred her.'
14 Men HERRE svarte meg: 'Profetene forkynder løgner i mitt navn. Jeg sendte dem ikke, jeg befalte dem ikke, og jeg talte ikke til dem. De forkynder for dere en falsk visjon og spådom, et tomt ord, og bedrag fra deres hjerter.'
15 Derfor sier HERRE om de profetene som forkynder i mitt navn, selv om jeg ikke har sendt dem, men som hevder at sverd og hungersnød ikke skal ramme dette landet: Ved sverd og hungersnød skal disse profetene bli ødelagt.
11 For de har bagatellisert såret til min folkes datter ved å si: «Fred, fred,» selv om det ikke er fred.
14 De har bagatellisert sårene til min folks datter og sier: 'Fred, fred!', selv om det ikke er fred.
11 Da skal det bli sagt til dette folk og til Jerusalem: «En tørr vind fra høydedragene i ørkenen blåser mot datteren til mitt folk, verken for å kjøle ned eller rense.»
9 Og det skal skje den dagen, sier HERREN, at kongens hjerte skal forgå, og furstenes hjerte; prestene skal bli forbløffet, og profetene undres.
10 For de har forført mitt folk ved å si: «Fred», mens det ikke var fred; den ene har reist en mur, og se, andre har pudset den med utemperert mørtel:
19 Skal dere forurense meg blant mitt folk for håndfuller med bygg og for biter av brød, ved å drepe de sjeler som ikke burde dø og redde de sjeler som ikke burde leve, gjennom deres løgner som dere forteller mitt folk?
11 For Israels hus og Judas hus har handlet svært bedragersk mot meg, sier Herren.
12 De har løgnet om Herren og sagt: «Det er ikke han», og tror det ikke skal komme ondskap over dem, at de ikke skal møte sverd eller hungersnød.
18 Hvis jeg går ut på marken, se – der er de som er drept med sverdet! Og hvis jeg trår inn i byen, se – der er de som lider under hungersnød! Både profeten og presten ferdes i et land de ikke kjenner.
19 Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel foraktet Sion? Hvorfor har du slått oss uten at det finnes noen helbredelse for oss? Vi søkte etter fred, men fant ingen godhet; vi ventet på legedom, men møtte bare trøbbel!
17 De sier stadig til dem som forakter meg: 'HERREN har sagt: dere skal få fred'; og de forsikrer hver enkelt som følger sitt eget sinn: 'Ingen ondskap skal ramme dere.'
16 Nemlig, Israels profeter som forkynder om Jerusalem og ser visjoner om fred for henne – men der fred ikke finnes, sier Herren Gud.
22 For med løgner har dere gjort de rettferdiges hjerter triste, selv om jeg ikke gjorde dem så, og dere har styrket de ugudeliges hender, så de ikke vender om fra sin onde vei, ved å love dem liv.
7 Herre, du har narret meg, og jeg har blitt bedratt; du er mektigere enn jeg og har seiret. Hver dag blir jeg utsatt for forakt, og alle håner meg.
9 Og om en profet blir villedet når han har talt, da har jeg, Herren, villedet denne profeten, og jeg vil strekke ut min hånd mot ham og fjerne ham fra midten av mitt folk Israel.
5 Slik sier HERREN om de profetene som forleder mitt folk, de som biter med sine tenner og roper: «Fred!» – og som, når deres ord ikke blir fulgt, til og med legger til krig mot den det gjelder.
6 Din bolig ligger midt i bedrag; ved hjelp av svik nekter de å kjenne meg, sier Herren.
8 Dere har fryktet sverdet; og derfor vil jeg la et sverd ramme dere, sier Herren, Gud.
10 Og når du har formidlet alle disse ordene til folket, og de spør: «Hvorfor har Herren uttalt all denne store undergangen over oss? Hva er vår ugjerning, eller hvilken synd har vi begått mot Herren, vår Gud?»,
20 Se, O HERRE, for jeg er i nød; mine indre følelser er urolige, og mitt hjerte er vendt mot meg selv, for jeg har syndet grufullt. Ute tar sverdet liv, og hjemme råder død.
11 «For slik sier Herren, Gud: Sverdet til den babylonske kongen skal ramme deg.»
7 Har dere ikke sett et tomt syn, og forkynt en falsk spådom, mens dere fremsetter at «Herren sier det», selv om jeg ikke har talt?
8 Derfor sier Herren Gud: Fordi dere har forkynt tomhet og sett løgn, ser dere, nå stiller jeg meg imot dere.
18 Din vei og dine handlinger har brakt dette over deg; dette er din ondskap – den er bitter og har festet sitt preg på ditt hjerte.
19 Min indre smerte, min indre smerte! Mitt hjerte verker og stønner i meg, og jeg kan ikke tie stille, for du har hørt, o min sjel, hornets lyd, krigens alarm.
8 Igjen kom Herrens ord til meg og sa:
15 Da sa profeten Jeremia til profeten Hanania: Hør nå, Hanania, Herren har ikke sendt deg; du får dette folket til å stole på en løgn.
10 Alle synderne blant mitt folk skal dø ved sverdet, de som sier: «Det onde vil ikke inntreffe oss.»
20 Sannelig, slik som en hustru forræderisk forlater sin mann, har dere handlet forrædersk mot meg, o Israels hus, sier HERREN.
8 Deres tunge er som en pil som skytes ut; den taler løgn. En mann taler fredfullt til sin nabo med munnen, men i sitt hjerte legger han bakholdsangrep.
8 Da de drepte dem, og jeg sto alene, falt jeg på ansiktet, ropte og sa: «Å, Herre Gud, skal du ødelegge alt som er igjen av Israel når du utgyter din vrede over Jerusalem?»
9 Han svarte: «Ondskapen i Israels og Judas hus er altfor stor, landet er fullt av blod, og byen er gjennomsyret av fordervelse, for de sier: 'Herren har forlatt jorden, og Herren ser ikke.'»
9 «Slik sier HERREN: På denne måten skal jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store hovmod.»
10 «Slik skal du tale til Hiskia, Juda-kongen: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg med at Jerusalem ikke skal falle i assyrerkongens hender.»
14 O Jerusalem, rens ditt hjerte for ondskap, så du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine tomme tanker bo i deg?
21 Unge og gamle ligger spredd på gatene; mine jomfruer og unge menn har falt for sverdet. Du tok deres liv på din vredes dag, du drepte uten å vise barmhjertighet.
11 Dessuten kom Herrens ord til meg og sa:
9 Og HERREN sa til meg: Det er funnet en sammensvergelse blant Juda-mennene og Jerusalems innbyggere.
3 Si til Israels land: Slik sier Herren: Se, jeg er mot deg, og jeg vil trekke mitt sverd fra sitt skjede, og jeg vil ta både den rettferdige og den onde fra deg.
4 Siden jeg vil ta både den rettferdige og den onde fra deg, skal mitt sverd stikkes ut av sitt skjede mot alt liv, fra sør til nord.
36 Et sverd hviler over de løgnaktige; de skal miste forstanden, og et sverd hviler over hennes mektige menn, som skal bli skremt.
31 Profetene taler falskt, og prestene hersker etter egne interesser, og mitt folk elsker det slik – hva skal dere gjøre til slutt?
6 Dere har økt antallet av de dræpte i denne byen, og dere har fylt dens gater med dem.
17 Derfor sier Herren: Din hustru skal bli en utuktig kvinne i byen, dine sønner og døtre skal falle ved sverdet, og ditt land skal bli delt inn etter linjer; du skal dø i et uren land, og Israel skal uten tvil tas til fange fra sitt land.
20 Da svarte jeg dem: 'Herrens ord kom til meg og sa:'
7 Alle dine medhjelpere har ført deg til grensen; de som var i fred med deg, har bedratt deg og seiret over deg; de som deler ditt brød, har påført deg et sår – det finnes ingen innsikt hos dem.
5 Hvorfor har da folket i Jerusalem et evig tilbakeskritt? De holder fast ved bedrag og nekter å vende om.