Esra 10:6
Deretter forlot Ezra Guds hus og gikk inn i salen til Johanan, Eliashibs sønn. Da han kom dit, spiste han ikke noe brød og drakk ikke vann, for han sørget over de bortførtes overtredelser.
Deretter forlot Ezra Guds hus og gikk inn i salen til Johanan, Eliashibs sønn. Da han kom dit, spiste han ikke noe brød og drakk ikke vann, for han sørget over de bortførtes overtredelser.
Så gikk Esra bort fra Guds hus og inn i kammeret til Johanan, Eljasjibs sønn. Da han kom dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over troløsheten hos dem som var vendt tilbake fra fangenskapet.
Esra reiste seg fra plassen foran Guds hus og gikk til kammeret til Johanan, sønn av Eljasib. Der ble han; han spiste ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over troløsheten hos de hjemvendte.
Esra trakk seg så bort fra Guds hus og gikk inn i kammeret til Johanan, sønn av Eljasjib. Der spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over de bortførtes troløshet.
Esra forlot da stedet foran Guds hus og gikk til rommet til Johanan, sønn av Eljasjib. Der avsto han fra å spise brød og drikke vann, for han sørget dypt over folkets synd.
Så reiste Esra seg fra foran Guds hus og gikk inn i Johanans rom, sønn av Eljasib. Da han kom dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget på grunn av overtredelsen til dem som hadde blitt bortført.
Deretter reiste Ezra seg fra Guds hus og gikk inn i kammeret til Johanan, sønn av Eliashib; og da han kom dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over syndene til dem som var bortført.
Esra forlot plassen foran Guds hus og gikk inn i rommet til Johanan, sønn av Eljasib. Der verken spiste han eller drakk, for han sørget over dem som var tilbake fra fangenskapet.
Så trakk Esra seg tilbake fra Guds hus og gikk til rommet til Johanan, Eliashibs sønn. Der inne spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over de landflyktiges troløshet.
Ezra reiste seg fra plassen foran Guds hus og gikk inn i rommet til Johanan, Eliashibs sønn. Da han kom dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over overtredelsen til dem som hadde blitt bortført.
Ezra reiste seg fra plassen foran Guds hus og gikk inn i rommet til Johanan, Eliashibs sønn. Da han kom dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over overtredelsen til dem som hadde blitt bortført.
Så trakk Esra seg tilbake fra Guds hus og gikk til rommet til Johanan, Elisjibs sønn. Der spiste han ikke noe brød og drakk ikke vann, for han sørget over troløsheten blant de landflyktige.
Ezra then withdrew from the house of God and went to the room of Jehohanan son of Eliashib. While he was there, he ate no food and drank no water because he was mourning over the unfaithfulness of the exiles.
Esra trakk seg så tilbake fra Guds hus og gikk inn i kammeret til Johanan, sønn av Eljasib. Der spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over troløsheten til de som var bortført.
Og Esra stod op foran Guds Huus og gik til Johanans, Eljasibs Søns, Kammer, og der han var gaaen derhen, aad han ikke Brød og drak ikke Vand, thi han sørgede for deres Forgribelse, som havde været bortførte.
Then a rose up from before the house of God, and went into the chamber of Johanan the son of Eliashib: and when he came thither, he did eat no bread, nor drink water: for he mourned because of the transgression of them that had been carried away.
Deretter reiste han seg fra Guds hus og gikk inn i kammerset til Johanan, Eliashibs sønn. Der spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over overtredelsen til dem som hadde blitt bortført.
Then Ezra rose up from before the house of God and went into the chamber of Johanan the son of Eliashib. When he arrived there, he ate no bread and drank no water, for he mourned because of the transgression of those who had been taken captive.
Deretter reiste Esra seg og gikk bort fra Guds hus til kammeret til Johanan, sønn av Eljasib. Da han kom dit, spiste og drakk han ingenting, for han sørget over at de fra fangenskapet hadde syndet.
Esra reiste seg fra Guds hus og gikk til kammeret til Johanan, sønn av Eljasib. Der inntok han verken mat eller drikke, for han sørget over overtredelsen til dem som hadde blitt sendt bort.
Esra reiste seg fra stedet foran Guds hus og gikk til Jehohanans, sønn av Eljasjib, kammer. Da han hadde kommet dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over dem blant fangenskapet som hadde overtrådt.
Så reiste Esra seg fra foran Guds hus og gikk inn i rommet til Johanan, sønn av Eljasib; men da han kom dit, tok han hverken mat eller drikke, for han sørget over syndene til de som hadde vendt tilbake.
Then Ezra{H5830} rose up{H6965} from before{H6440} the house{H1004} of God,{H430} and went{H3212} into the chamber{H3957} of Jehohanan{H3076} the son{H1121} of Eliashib:{H475} and [when] he came{H3212} thither, he did eat{H398} no bread,{H3899} nor drink{H8354} water;{H4325} for he mourned{H56} because of the trespass{H4604} of them of the captivity.{H1473}
Then Ezra{H5830} rose up{H6965}{(H8799)} from before{H6440} the house{H1004} of God{H430}, and went{H3212}{(H8799)} into the chamber{H3957} of Johanan{H3076} the son{H1121} of Eliashib{H475}: and when he came{H3212}{(H8799)} thither, he did eat{H398}{(H8804)} no bread{H3899}, nor drink{H8354}{(H8804)} water{H4325}: for he mourned{H56}{(H8693)} because of the transgression{H4604} of them that had been carried away{H1473}.
And E?dras stode vp before the house of God, and wente in to the chamber of Iohanan the sonne of Eliasab. And whan he came thither, he ate no bred, and dranke no water: for he mourned because of the transgression of them that had bene in captiuyte.
And Ezra rose vp from before the house of God, and went into the chamber of Iohanan the sonne of Eliashib: he went euen thither, but he did eate neither bread, nor drunke water: for he mourned, because of the transgression of them of the captiuitie.
And Esdras rose vp from before the house of God, and went into the chamber of Iohanan the sonne of Eliasib: and when he came thyther, he dyd eate no bread, nor dronke water: for he mourned, because of the transgression of the people that had ben in captiuitie.
¶ Then Ezra rose up from before the house of God, and went into the chamber of Johanan the son of Eliashib: and [when] he came thither, he did eat no bread, nor drink water: for he mourned because of the transgression of them that had been carried away.
Then Ezra rose up from before the house of God, and went into the chamber of Jehohanan the son of Eliashib: and [when] he came there, he ate no bread, nor drink water; for he mourned because of the trespass of them of the captivity.
And Ezra riseth from before the house of God, and goeth unto the chamber of Jehohanan son of Eliashib; yea, he goeth there, bread he hath not eaten, and water he hath not drunk, for he is mourning because of the trespass of the removal.
Then Ezra rose up from before the house of God, and went into the chamber of Jehohanan the son of Eliashib: and `when' he came thither, he did eat no bread, nor drink water; for he mourned because of the trespass of them of the captivity.
Then Ezra rose up from before the house of God, and went into the chamber of Jehohanan the son of Eliashib: and [when] he came thither, he did eat no bread, nor drink water; for he mourned because of the trespass of them of the captivity.
Then Ezra got up from before the house of God and went into the room of Jehohanan, the son of Eliashib; but when he came there, he took no food or drink, for he was sorrowing for the sin of those who had come back.
Then Ezra rose up from before the house of God, and went into the room of Jehohanan the son of Eliashib: and [when] he came there, he ate no bread, nor drank water; for he mourned because of the trespass of them of the captivity.
Then Ezra got up from in front of the temple of God and went to the room of Jehohanan son of Eliashib. While he stayed there, he did not eat food or drink water, for he was in mourning over the infidelity of the exiles.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Da Ezra hadde bedt og bekjent sine synder, mens han gråt og falt ned for Guds hus, samlet det seg en stor forsamling av menn, kvinner og barn fra Israel, for folket gråt inderlig.
2 Og Shekania, Jehiels sønn, en av Elams sønner, svarte og sa til Ezra: «Vi har syndet mot vår Gud og tatt utenlandske hustruer blant folkene i landet, men likevel finnes det nå håp for Israel i denne saken.»
3 La oss derfor inngå en pakt med vår Gud om å skille oss fra alle hustruene og de barn som er født av dem, etter råd fra min herre og de som skjelver for Guds bud, og la dette skje i samsvar med loven.
4 Stå opp, for denne saken tilhører deg; vi vil også være med deg. Vær modig og gjør det.
5 Da reiste Ezra seg og fikk yppersteprester, levitter og hele Israel til å svere at de skulle følge dette ord. Og de sverget.
3 De svarte meg: 'De få som er igjen fra fangenskapet i denne provinsen, lider under stor nød og skam; Jerusalems mur er nedbrutt, og byens porter er brent med ild.'
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned, gråt og sørget i flere dager, fastet og bad for den himmelske Gud.
7 Og de utropte over hele Juda og Jerusalem til alle de bortførte at de skulle samle seg i Jerusalem;
8 og at den som ikke møtte opp innen tre dager, i samsvar med rådet fra prinsene og de eldre, skulle miste alt sitt gods og bli utelukket fra forsamlingen av de bortførte.
9 Da samlet alle menn i Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen tre dager. Det var den niende måneden, den tjuende dagen i måneden, og hele folket satt i gatene utenfor Guds hus, skjelvende av uro over denne saken og det kraftige regnværet.
10 Ezra, presten, reiste seg og sa til dem: «Dere har syndet og tatt utenlandske hustruer, noe som forsterker Israels overtredelser.»
11 La dere nå bekjenne for Herren, deres fedres Gud, og gjøre hans vilje; skill dere fra landets folk og de utenlandske hustruer.
14 Dessuten, siden jeg ble utnevnt til deres guvernør i Juda, fra Artaxerxes konge sitt tjuende år fram til det trettitoende år – det vil si i tolv år – har jeg og mine brødre ikke tatt guvernørens brød.
15 Men de tidligere guvernørene krevde fra folket brød og vin, i tillegg til førti sekler sølv; også deres tjenere hersket over folket. Jeg gjorde imidlertid ikke slik, av frykt for Gud.
16 Og de bortførte fulgte dette opplegg. Ezra, presten, sammen med visse av forfædrenes ledere, alle oppført etter sine fedres hus og med navn, ble skilt ut og samlet seg den første dagen i den tiende måneden for å undersøke saken.
9 For han begynte sin ferd opp fra Babylon på den første dagen i den første måneden, og ankom Jerusalem den første dagen i den femte måneden, etter den gode hånd hans Gud hadde over ham.
10 Ezra hadde forberedt sitt hjerte til å søke Herrens lov, til å holde den og til å lære Israel hans lover og bestemmelser.
11 Dette er kopien av brevet som kong Artaxerxes ga til prest Ezra, den lærd, en skribent av Herrens bud og lover til Israel.
21 Og de israelittene som var kommet tilbake fra fangenskapet, og alle de som hadde skilt seg fra hedningenes urenhet i landet for å søke Israels Herres nærvær, spiste sammen,
12 Så dro folket ivrig hen for å spise, drikke, sende mat til andre og feire med stor glede, for de hadde forstått de ord som var gitt dem.
13 På den andre dagen samlet de fremste av alle folkets fedre, prestene og levittene seg hos Ezra, skriveren, for å forstå lovens ord.
9 Og Nehemia, som var kjent som Tirshatha, sammen med Ezra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, sa til alle: «Denne dagen er hellig for Herren, deres Gud; sørg ikke, og gråt ikke.» For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
10 Da sa han til dem: «Gå deres vei, spis det fete og drikk det søte, og send også mat til dem som ikke har noe forberedt, for denne dagen er hellig for vår Herre. Vær ikke triste, for Herrens glede er deres styrke.»
6 Denne Ezra steg opp fra Babylon; han var en kyndig lærd i Moses’ lov, som Herre Israels Gud hadde overlevert, og kongen innvilget alle hans ønsker, etter den gode hånd som Herre, hans Gud, hvilte over ham.
21 Da kunngjorde jeg en faste ved Ahava-elven, for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud og søke etter hans rette vei for oss, våre små og alt vårt gods.
4 Så samlet alle som skalv for Israels Guds ord seg til meg, på grunn av syndene til de bortførte, og jeg satt forundret helt fram til aftenofferet.
5 Ved aftenofferet reiste jeg meg fra min bedrøvelse; etter å ha revet i stykker min kledning og min kappe, falt jeg på knærne og bredte ut hendene mot HERREN, min Gud.
3 og for å tale til prestene i Herrens hærhus og til profetene, og sa: Skal jeg sørge i den femte måneden og trekke meg tilbake slik jeg har gjort i så mange år?
3 I hver provins, hvor enn kongens befaling og dekret nådde, var det dyp sorg blant jødene: faste, gråt og klage, og mange lå i sekkeklær og aske.
22 men likevel vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på det stedet hvor Herren hadde befalt deg: 'Spis verken brød eller drikk vann'; din levning skal ikke komme til dine fedres grav.
5 Si til alle folkene i landet og til prestene: Når dere fastet og sørget i den femte og syvende måneden, gjennom disse sytti årene, faste dere egentlig for min skyld?
6 Og når dere spiste og drakk, gjorde dere ikke det for deres egen del?
7 Så kom jeg til Jerusalem og ble kjent med det onde Eliashib hadde gjort for Tobia, ved å tilrettelegge et kammer for ham i Guds hus' gårdsrom.
5 Ezra åpnet boken foran alt folkets øyne (for han stod over alle folket), og da han åpnet den, reiste alle seg opp.
2 I de dager sørget jeg, Daniel, i tre hele uker.
3 Jeg spiste ikke noe godt brød, verken kjøtt eller vin nådde mine lepper, og jeg salvet meg ikke i det hele tatt, inntil tre hele uker var forløpt.
18 Jeg falt ned for HERREN, akkurat som ved den første gangen, i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød, og jeg drakk ikke vann, på grunn av alle deres synder – deres onde handlinger framfor HERREN som framkalte hans vrede.
1 Nå, på den tjugofjerde dagen i denne måneden, samlet Israels barn seg med faste, iført sekkeklær og med jord over seg.
1 Det hendte seg i måneden Nisan, i det tjuende år av kong Artaxerxes, at vinen var servert for ham, og jeg tok vinen og ga den til kongen. Tidligere hadde jeg aldri vist sorg i hans nærvær.
2 Kongen spurte meg: «Hvorfor er du trist, når du ikke er syk? Dette er bare sorg i hjertet.» Da ble jeg svært redd.
5 Han hadde gjort klar et stort kammer for ham, der de tidligere la kjøttoffer, røkelse, redskaper og tienden av korn, den nye vinen og oljen, som det var befalt å gi til levittene, sangerne og porterne, samt prestens ofre.
14 Jeg har verken spist av dem i min sorg, tatt dem til noe urent formål eller gitt dem til de døde; jeg har lyttet til Herren, min Guds røst og handlet etter alt du har befalt meg.
1 Og hele folket samlet seg som én mann til gaten foran vannporten, og de talte til Ezra, skriveren, om å hente Moselovens bok, som Herren hadde befalt Israel.
13 Ta på dere sekkeklær og sørg, prester; hyl, dere tjenere ved alteret; kom og ligg i sekkeklær hele natten, dere tjenere for min Gud, for kjøt- og drikkofferen er fraværende fra deres Guds hus.
15 Jehozadak ble ført i fangenskap da Herren førte Judah og Jerusalem bort ved Nebukadnesars hender.
9 Kjøttofferen og drikkofferen er fjernet fra HERRENS hus; prestene, HERRENS tjenere, sørger.
13 Men folket er mange, og det er en tid med kraftig regn, og vi klarer ikke å stå imot, for dette arbeidet kan verken fullføres på én eller to dager – altfor mange har syndet i denne saken.
26 Og enhver som ikke vil holde din Guds lov og kongens lov, skal straffes straks, enten med døden, utvisning, beslagleggelse av eiendom eller fengsling.