Daniel 10:2
I de dager sørget jeg, Daniel, i tre hele uker.
I de dager sørget jeg, Daniel, i tre hele uker.
I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre hele uker.
I de dagene var jeg, Daniel, i sorg i tre uker.
I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre uker.
På den tiden hadde jeg, Daniel, sørget i tre uker.
I de dager sørget jeg, Daniel, i tre uker.
I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre hele uker.
I de samme dagene sørget jeg, Daniel, i tre fulle uker.
På den tiden sørget jeg, Daniel, i tre uker.
På den tiden var jeg, Daniel, i sorg i tre fulle uker.
På den tiden var jeg, Daniel, i sorg i tre fulle uker.
På den tiden var jeg, Daniel, i sorg i tre uker.
During those days, I, Daniel, was mourning for three full weeks.
I de dager var jeg, Daniel, i sorg og faste i tre uker.
I de samme Dage sørgede jeg, Daniel, i tre ganske Uger.
In those ys I niel was mourning three full weeks.
I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre hele uker.
In those days, I, Daniel, was mourning for three full weeks.
I de dager sørget jeg, Daniel, i tre uker.
I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre uker.
I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre hele uker.
I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre hele uker.
At the same tyme, I Daniel mourned for the space of thre wekes,
At the same time I Daniel was in heauines for three weekes of dayes.
At the same time, I Daniel mourned for the space of three weekes of dayes.
In those days I Daniel was mourning three full weeks.
In those days I, Daniel, was mourning three whole weeks.
`In those days, I, Daniel, have been mourning three weeks of days;
In those days I, Daniel, was mourning three whole weeks.
In those days I, Daniel, was mourning three whole weeks.
In those days I, Daniel, gave myself up to grief for three full weeks.
In those days I, Daniel, was mourning three whole weeks.
In those days I, Daniel, was mourning for three whole weeks.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Jeg spiste ikke noe godt brød, verken kjøtt eller vin nådde mine lepper, og jeg salvet meg ikke i det hele tatt, inntil tre hele uker var forløpt.
4Og den fireogtyvende dagen i den første måned, mens jeg var ved siden av den store elven, som kalles Hiddekel;
1I det tredje året av Kyros, Persias konge, ble noe åpenbart for Daniel, som også ble kalt Belteshazzar; og det viste seg å være sant, men den angitte tiden var lang, og han forsto tingen og hadde innsikt i synet.
1I det første året av Darius, Ahasuers sønn, av medernes ætt, som ble konge over kaldeenes rike;
2I det første året av hans regjeringstid forsto jeg, ved hjelp av skrifter, antallet år som Herrens ord kom til profeten Jeremia, om at han skulle fullføre sytti år med ødeleggelse over Jerusalem.
3Jeg vendte mitt ansikt mot Herren, min Gud, for å søke ham gjennom bønn og påkallelser, med faste, sekkklær og aske.
15Jeg, Daniel, ble dyp bedrøvet i sinnet, midt i kroppen, og de visjonene jeg så, plagde meg.
16Jeg nærmet meg en av dem som stod der og spurte ham om sannheten i alt dette. Han forklarte det for meg og gjorde meg kjent med tolkningen.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned, gråt og sørget i flere dager, fastet og bad for den himmelske Gud.
26Visjonen om kvelden og morgenen som er blitt fortalt, er sann. Derfor skal du forsegle visjonen, for den er ment å vare i mange dager.
27Og jeg, Daniel, ble svimmel og litt syk i noen dager; deretter reiste jeg meg og utførte kongens ærend, mens jeg sto forbløffet over visjonen som ingen forsto.
10Da Daniel innså at dokumentet var underskrevet, dro han hjem til sitt hus; og med vinduene i kammeret sitt åpne mot Jerusalem, falt han på kne tre ganger om dagen for å be og takke sin Gud, slik han hadde gjort tidligere.
11Deretter samlet disse mennene seg og fant Daniel i bønn, idet han på nytt fremstilte sin anmodning til sin Gud.
12Han fortsatte: «Frykt ikke, Daniel, for fra den dagen du fastsatte ditt hjerte for å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet for ditt ord.»
13Men fyrsten over Persias rike motarbeidet meg i tjueén dager; og se, Michael, en av de øverste fyrstene, kom for å hjelpe meg, og jeg oppholdt meg der hos Persias konger.
14Nå er jeg kommet for å vise deg hva som skal skje med ditt folk i de siste dager, for synet strekker seg over mange dager fremover.
15Da han hadde talt disse ord til meg, vendte jeg ansiktet mot jorden og ble stum.
16Og se, en som lignet et menneske rørte ved mine lepper; da åpnet jeg munnen og talte, og sa til ham som sto foran meg: «O min herre, gjennom synet har sorgen overfalt meg, og jeg har ikke lengre noen kraft.»
14Han svarte meg: «Inntil to tusen tre hundre dager, og da skal helligdommen renses.»
15Og det skjedde at jeg, Daniel, da jeg hadde sett visjonen og søkte dens betydning, så en skikkelse som lignet en mann stå foran meg.
1I det tredje året av kong Belshazzars regjeringstid viste en åpenbaring seg for meg, Daniel, etter den jeg først hadde sett.
8Men Daniel bestemte i sitt hjerte at han ikke ville urengjøre seg med kongens mat og vin, og bad derfor eunukkprinsen om å la ham slippe å vanhellige seg.
13Så svarte de og sa: 'Daniel, som er blant de bortførte fra Juda, tar ikke hensyn til deg, o konge, eller til den forskriften du har fastsatt; han fremsender sin bønn tre ganger om dagen.'
14Da kongen hørte disse ordene, ble han svært bedrøvet og bestemte seg for å redde Daniel; han strevde inntil solnedgang for å befri ham.
10Eunukkprinsen sa til Daniel: «Jeg frykter min herre kongen, som har fastsatt deres mat og drikke; for hvorfor skal han se dere som mindre egnet enn de andre barna? Da setter dere mitt liv i fare hos kongen.»
11Da sa Daniel til Melzar, som eunukkprinsen hadde satt til å ha tilsyn med Daniel, Hanania, Misael og Azaria.
12«Jeg ber deg, Melzar, prøv oss i ti dager; la oss få belgfrukter å spise og vann å drikke.»
7Jeg, Daniel, så synet alene; for de som var med meg, så det ikke, og en voldsom skjelving rammet dem, slik at de flyktet for å skjule seg.
8Derfor ble jeg alene og så dette store syn, og ingen styrke var igjen i meg; for min prakt forvandlet seg til fordervelse, og jeg var helt kraftløs.
11Fra det øyeblikk den daglige ofringen opphører og den grusomme styggelsen som fører til ødeleggelse er oppreist, skal det være 1 290 dager.
12Salig er den som venter og når de 1 335 dager.
16Daniel gikk inn og ba kongen om å gi ham tid, slik at han kunne forklare tolkningen av drømmen.
17Deretter gikk Daniel hjem og informerte sine venner Hananja, Misjael og Asarja om saken:
18Han ba dem be den himmelske Guds barmhjertighet om å avsløre dette mysteriet, slik at Daniel og hans venner ikke skulle gå til grunne sammen med de andre vise menn i Babylon.
19Så ble mysteriet åpenbart for Daniel i en nattsyn, og Daniel velsignet den himmelske Gud.
21Daniel fortsatte sin tjeneste helt til det første året under kong Kyros.
11Så kom jeg til Jerusalem, hvor jeg oppholdt meg i tre dager.
10Og se, en hånd rørte meg, og den fikk meg til å stille meg på knærne og på håndflatene.
14Han samtykket i saken og prøvde dem i ti dager.
28Her er saken til ende. Når det gjelder meg, Daniel, ble mine tanker sterkt forstyrret og mitt ansikt forandret, men jeg bevart det hele dypt i mitt hjerte.
3Og jeg vil gi makt til mine to vitner, og de skal profetere i 1 260 dager, ikledd sagskind.
5Kongen tilordnet dem daglig rasjon av kongens mat og vin, og pleiet dem i tre år, slik at de til slutt kunne fremlegges for ham.
25Forstå derfor og innse at fra befalingens avgivelse om å gjenreise og bygge Jerusalem til Messias, Prins, skal det gå syv uker og deretter trettiseks uker; gatene skal bygges opp igjen, og muren, selv i vanskelige tider.
21Mens jeg befant meg i bønn, kom Gabriel, mannen jeg hadde sett i den første åpenbaringen, og han ble raskt sendt og rørte meg omtrent ved tid for kveldens ofring.
6Deretter forlot Ezra Guds hus og gikk inn i salen til Johanan, Eliashibs sønn. Da han kom dit, spiste han ikke noe brød og drakk ikke vann, for han sørget over de bortførtes overtredelser.
10Han la den foran meg, og den var skriftlig både på innsiden og utsiden; i den sto det skrevet klagesanger, sorg og elendighet.
7Og ti dager senere kom Herrens ord til Jeremias.
13Så satte de seg ned sammen med ham på jorden i syv dager og syv netter, og ingen sa et ord til ham, for de så at hans sorg var svært stor.
8og at den som ikke møtte opp innen tre dager, i samsvar med rådet fra prinsene og de eldre, skulle miste alt sitt gods og bli utelukket fra forsamlingen av de bortførte.