Daniel 10:12
Han fortsatte: «Frykt ikke, Daniel, for fra den dagen du fastsatte ditt hjerte for å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet for ditt ord.»
Han fortsatte: «Frykt ikke, Daniel, for fra den dagen du fastsatte ditt hjerte for å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet for ditt ord.»
Han sa: Frykt ikke, Daniel. Fra den første dagen du satte deg fore å forstå og ydmyket deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
Han sa: Frykt ikke, Daniel! For fra den første dagen da du satte deg fore å forstå og ydmyket deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
Han sa til meg: Frykt ikke, Daniel! For fra den første dagen da du satte deg fore å forstå og å ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
Så sa han til meg: 'Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyket deg selv foran Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.'
Da sa han til meg: "Frykt ikke, Daniel, for fra den første dag du begynte å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
Da sa han til meg: Frykt ikke, Daniel; for fra første dag du satte ditt hjerte på å forstå, og ydmyket deg for din Gud, ble ordene dine hørt, og jeg er kommet for å svare på dine bønn.
Han sa: 'Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du vendte ditt hjerte for å forstå og ydmyket deg for Gud, er dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
Så sa han til meg: "Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, er dine ord blitt hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
Så sa han til meg: «Frykt ikke, Daniel: for fra den første dagen da du vendte ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
Så sa han til meg: «Frykt ikke, Daniel: for fra den første dagen da du vendte ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
Så sa han til meg: 'Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du satte deg for å forstå og ydmyke deg foran din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
Then he said, 'Do not be afraid, Daniel. From the first day that you set your heart to understand and to humble yourself before your God, your words were heard, and I have come because of your words.'
Da sa han til meg: 'Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen da du gav ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, har dine ord blitt hørt. Jeg er kommet på grunn av dine ord.
Og han sagde til mig: Frygt ikke, Daniel! thi fra den første Dag, da du gav dit Hjerte til at forstaae og til at ydmyge dig for din Gud, ere dine Ord hørte, og jeg, jeg er kommen for dine Ords Skyld.
Then said he unto me, Fear not, niel: for from the first y that thou didst set thine heart to understand, and to chasten thyself before thy God, thy words were heard, and I am come for thy words.
Han sa til meg: Frykt ikke, Daniel, for fra den dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyket deg foran din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
Then he said to me, Fear not, Daniel; for from the first day that you set your heart to understand and to humble yourself before your God, your words were heard, and I have come in response to your words.
Så sa han til meg, Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du satte ditt hjerte på å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
Han sa til meg: Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen da du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyket deg for din Gud, har dine ord blitt hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
Han sa videre til meg: «Frykt ikke, Daniel; for fra den første dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
Han fortsatte: Frykt ikke, Daniel; for fra den første dagen du bestemte deg for å få visdom og ydmyket deg for din Gud, har dine ord nådd ham: og jeg har kommet på grunn av dine ord.
Then said{H559} he unto me, Fear{H3372} not, Daniel;{H1840} for from the first{H7223} day{H3117} that thou didst set{H5414} thy heart{H3820} to understand,{H995} and to humble{H6031} thyself before{H6440} thy God,{H430} thy words{H1697} were heard:{H8085} and I am come{H935} for thy words'{H1697} sake.
Then said{H559}{(H8799)} he unto me, Fear{H3372}{(H8799)} not, Daniel{H1840}: for from the first{H7223} day{H3117} that thou didst set{H5414}{(H8804)} thine heart{H3820} to understand{H995}{(H8687)}, and to chasten{H6031}{(H8692)} thyself before{H6440} thy God{H430}, thy words{H1697} were heard{H8085}{(H8738)}, and I am come{H935}{(H8804)} for thy words{H1697}.
Then saide he vnto me: feare not Daniel: for why, sence the first daye that thou set thine herte to vnderstonde, and didest chasten thy self before thy God: thy wordes haue bene herde. And I had come vnto the whe thou begannest to speake,
Then sayd he vnto me, Feare not, Daniel: for from the first day that thou diddest set thine heart to vnderstand, and to humble thy selfe before thy God, thy wordes were heard, and I am come for thy wordes.
Then saide he vnto me, Feare not Daniel: for since the first day that thou didst set thyne heart to vnderstand, and to chasten thy selfe before thy God, thy wordes were hearde, and I am come for thy wordes.
Then said he unto me, Fear not, Daniel: for from the first day that thou didst set thine heart to understand, and to chasten thyself before thy God, thy words were heard, and I am come for thy words.
Then said he to me, Don't be afraid, Daniel; for from the first day that you did set your heart to understand, and to humble yourself before your God, your words were heard: and I am come for your words' sake.
And he saith unto me: Do not fear, Daniel, for from the first day that thou didst give thy heart to understand, and to humble thyself before thy God, thy words have been heard, and I have come because of thy words.
Then said he unto me, Fear not, Daniel; for from the first day that thou didst set thy heart to understand, and to humble thyself before thy God, thy words were heard: and I am come for thy words' sake.
Then said he unto me, Fear not, Daniel; for from the first day that thou didst set thy heart to understand, and to humble thyself before thy God, thy words were heard: and I am come for thy words' sake.
Then he said to me, Have no fear, Daniel; for from the first day when you gave your heart to getting wisdom and making yourself poor in spirit before your God, your words have come to his ears: and I have come because of your words.
Then he said to me, Don't be afraid, Daniel; for from the first day that you set your heart to understand, and to humble yourself before your God, your words were heard: and I have come for your words' sake.
Then he said to me,“Don’t be afraid, Daniel, for from the very first day you applied your mind to understand and to humble yourself before your God, your words were heard. I have come in response to your words.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Likevel hørte jeg lyden av ordene hans; og da jeg hørte dem, falt jeg i en dyp søvn med ansiktet mot jorden.
10 Og se, en hånd rørte meg, og den fikk meg til å stille meg på knærne og på håndflatene.
11 Han sa til meg: «Daniel, du høyt elskede mann, forstå de ord jeg nå taler til deg, og stå oppreist, for jeg er sendt til deg.» Og da han hadde talt disse ordene, stod jeg og skalv.
21 Mens jeg befant meg i bønn, kom Gabriel, mannen jeg hadde sett i den første åpenbaringen, og han ble raskt sendt og rørte meg omtrent ved tid for kveldens ofring.
22 Han forklarte for meg, talte med meg og sa: «Daniel, jeg er kommet for å gi deg evne og innsikt.
23 Fra begynnelsen av dine påkallelser kom befaling, og jeg er her for å vise deg, for du er høyt elsket; derfor, forstå dette og gransk visjonen nøye.
13 Men fyrsten over Persias rike motarbeidet meg i tjueén dager; og se, Michael, en av de øverste fyrstene, kom for å hjelpe meg, og jeg oppholdt meg der hos Persias konger.
14 Nå er jeg kommet for å vise deg hva som skal skje med ditt folk i de siste dager, for synet strekker seg over mange dager fremover.
15 Da han hadde talt disse ord til meg, vendte jeg ansiktet mot jorden og ble stum.
16 Og se, en som lignet et menneske rørte ved mine lepper; da åpnet jeg munnen og talte, og sa til ham som sto foran meg: «O min herre, gjennom synet har sorgen overfalt meg, og jeg har ikke lengre noen kraft.»
18 Så kom en annen, som hadde menneskelig skikkelse, og han rørte ved meg og styrket meg.
19 Han sa: «O høyt elskede mann, frykt ikke; fred være med deg, vær sterk – ja, vær virkelig sterk.» Og da han hadde talt til meg, ble jeg styrket og sa: «Tal, min herre, for du har gitt meg ny kraft.»
20 Da sa han: «Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå vender jeg tilbake for å kjempe mot fyrsten i Persia, og når jeg har gått ut, se, da skal fyrsten i Hellas komme.»
21 «Men jeg skal vise deg det som er nedfelt i sannhetens skrift, for ingen er med meg i disse tingene, bortsett fra Michael, din fyrste.»
8 Jeg lyttet, men forsto ikke, så jeg spurte: «Herre, hva blir slutten på alt dette?»
9 Han svarte: «Gå din vei, Daniel, for ordene er lukket og forseglede inntil endens tid.»
15 Og det skjedde at jeg, Daniel, da jeg hadde sett visjonen og søkte dens betydning, så en skikkelse som lignet en mann stå foran meg.
16 Jeg hørte en stemme blant Ulais bredder som ropte: «Gabriel, få denne mann til å forstå visjonen.»
17 Han nærmet seg stedet der jeg sto, og da han kom, ble jeg redd og falt på mitt ansikt. Men han sa: «Forstå, menneskesønn, for visjonen skal oppfylles ved tidens slutt.»
1 I det tredje året av Kyros, Persias konge, ble noe åpenbart for Daniel, som også ble kalt Belteshazzar; og det viste seg å være sant, men den angitte tiden var lang, og han forsto tingen og hadde innsikt i synet.
2 I de dager sørget jeg, Daniel, i tre hele uker.
15 Jeg, Daniel, ble dyp bedrøvet i sinnet, midt i kroppen, og de visjonene jeg så, plagde meg.
16 Jeg nærmet meg en av dem som stod der og spurte ham om sannheten i alt dette. Han forklarte det for meg og gjorde meg kjent med tolkningen.
19 Så ble mysteriet åpenbart for Daniel i en nattsyn, og Daniel velsignet den himmelske Gud.
20 Daniel svarte: «Velsignet være Guds navn for evig! For visdom og makt tilhører ham.»
10 Eunukkprinsen sa til Daniel: «Jeg frykter min herre kongen, som har fastsatt deres mat og drikke; for hvorfor skal han se dere som mindre egnet enn de andre barna? Da setter dere mitt liv i fare hos kongen.»
11 Da sa Daniel til Melzar, som eunukkprinsen hadde satt til å ha tilsyn med Daniel, Hanania, Misael og Azaria.
8 Men til slutt trådte Daniel fram for meg, og hans navn var Belteshazzar, i henhold til navnet på min Gud, og i ham bodde ånden fra de hellige guder. For ham fortalte jeg drømmen og sa:
1 I det tredje året av kong Belshazzars regjeringstid viste en åpenbaring seg for meg, Daniel, etter den jeg først hadde sett.
12 «For et fremragende sinn, kunnskap og evne til å tyde drømmer, forklare vanskelige ordtak og fjerne tvil, fant man hos Daniel, den samme personen som kongen kalte Belteshazzar. La nå Daniel kalles frem, så skal han tyde skriften.»
13 Da ble Daniel ført frem for kongen, som spurte: «Er du den Daniel, som du er – en av Judaens fanger, som kong min far førte ut av jødenes land?»
14 «Jeg har hørt at du bærer den hellige guds ånd i deg, og at lys, innsikt og en fremragende visdom er funnet i deg.»
10 Da Daniel innså at dokumentet var underskrevet, dro han hjem til sitt hus; og med vinduene i kammeret sitt åpne mot Jerusalem, falt han på kne tre ganger om dagen for å be og takke sin Gud, slik han hadde gjort tidligere.
11 Deretter samlet disse mennene seg og fant Daniel i bønn, idet han på nytt fremstilte sin anmodning til sin Gud.
13 Så svarte de og sa: 'Daniel, som er blant de bortførte fra Juda, tar ikke hensyn til deg, o konge, eller til den forskriften du har fastsatt; han fremsender sin bønn tre ganger om dagen.'
14 Da kongen hørte disse ordene, ble han svært bedrøvet og bestemte seg for å redde Daniel; han strevde inntil solnedgang for å befri ham.
26 Visjonen om kvelden og morgenen som er blitt fortalt, er sann. Derfor skal du forsegle visjonen, for den er ment å vare i mange dager.
27 Og jeg, Daniel, ble svimmel og litt syk i noen dager; deretter reiste jeg meg og utførte kongens ærend, mens jeg sto forbløffet over visjonen som ingen forsto.
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned, gråt og sørget i flere dager, fastet og bad for den himmelske Gud.
7 Jeg, Daniel, så synet alene; for de som var med meg, så det ikke, og en voldsom skjelving rammet dem, slik at de flyktet for å skjule seg.
2 I det første året av hans regjeringstid forsto jeg, ved hjelp av skrifter, antallet år som Herrens ord kom til profeten Jeremia, om at han skulle fullføre sytti år med ødeleggelse over Jerusalem.
3 Jeg vendte mitt ansikt mot Herren, min Gud, for å søke ham gjennom bønn og påkallelser, med faste, sekkklær og aske.
23 Jeg takker og priser deg, o Gud for mine fedre, som har gitt meg visdom og makt, og som nå har åpenbart for meg det vi ba deg om, for du har gjort kongens sak kjent for oss.
24 Derfor gikk Daniel til Arioch, som kongen hadde utpekt til å ødelegge de vise menn i Babylon, og sa: «Ikke drep de vise menn i Babylon! La meg møte kongen, så skal jeg forklare tolkningen for ham.»
25 Arioch førte da Daniel raskt inn for kongen og sa: «Jeg har funnet en mann blant fangerne fra Juda som kan forklare drømmen for kongen.»
15 Han svarte og spurte Arioch, kongens leder: «Hvorfor har kongen truffet en så forhastet beslutning?» Derpå gjorde Arioch situasjonen kjent for Daniel.
16 Daniel gikk inn og ba kongen om å gi ham tid, slik at han kunne forklare tolkningen av drømmen.
17 Da svarte Daniel for kongen: «La dine gaver bli hos deg og dine belønninger gå til andre; likevel vil jeg tyde denne skriften for deg og forklare dens mening.»
16 Kongen ga deretter ordre, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Så talte kongen til Daniel: 'Din Gud, som du tjener kontinuerlig, vil redde deg.'
26 Jeg fastsetter i befaling at i alle deler av mitt rike skal folk skjelve og frykte for Daniels Gud, for han er den levende Gud, evig standhaftig, hvis rike aldri skal gå under, og hans herredømme varer til verdens ende.