Daniel 1:10
Eunukkprinsen sa til Daniel: «Jeg frykter min herre kongen, som har fastsatt deres mat og drikke; for hvorfor skal han se dere som mindre egnet enn de andre barna? Da setter dere mitt liv i fare hos kongen.»
Eunukkprinsen sa til Daniel: «Jeg frykter min herre kongen, som har fastsatt deres mat og drikke; for hvorfor skal han se dere som mindre egnet enn de andre barna? Da setter dere mitt liv i fare hos kongen.»
Øversten for evnukkene sa da til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har fastsatt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene? Da setter dere hodet mitt i fare hos kongen.
Hoffsjefen sa til Daniel: «Jeg er redd for min herre, kongen, som har bestemt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se at dere så magrere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da setter dere hodet mitt i fare hos kongen.»
Den øverste hoffmannen sa til Daniel: Jeg er redd for min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de unge mennene på deres egen alder? Da vil dere sette hodet mitt på spill hos kongen.
Øverste hoffmannen svarte Daniel: 'Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da setter dere mitt liv i fare for kongen.'
Hoffsjefen sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se dere med dårligere utseende enn de andre unge mennene på deres alder? Dere ville sette mitt liv i fare for kongen.
Prinsen over hoffmennene sa til Daniel: Jeg frykter for min herre kongen, som har fastsatt hva dere skal spise og drikke; hvis han ser at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene, vil jeg være i fare for mitt liv.
Den øverste hoffmannen sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt deres mat og drikke. Hvorfor skulle han se dere være magrere enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt hode i fare hos kongen.
Den øverste hoffmannen sa til Daniel: "Jeg frykter for at min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke, vil legge merke til at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene på deres alder, og det vil sette mitt liv i fare."
Prinsen av hoffmennene sa til Daniel: «Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres, for hvorfor skulle han se dere se magrere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt liv i fare hos kongen.»
Prinsen av hoffmennene sa til Daniel: «Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres, for hvorfor skulle han se dere se magrere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt liv i fare hos kongen.»
Hoffsjefen sa til Daniel: «Jeg frykter min herre kongen, som har fastsatt mat og drikke for dere. Hvorfor skal han se at dere ser verre ut enn de andre unge mennene på deres alder? Dere vil sette mitt hode i fare for kongen.»
But the chief official said to Daniel, 'I fear my lord the king, who has assigned your food and drink. Why should he see you looking worse than the other youths your age? You would endanger my life before the king.'
Høvdingen over hoffmennene sa til Daniel: 'Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt liv i fare hos kongen.'
Og den øverste Kammertjener sagde til Daniel: Jeg frygter for min Herre, Kongen, som haver beskikket eders Mad og eders Drikke; thi hvorfor skulde han see, at eders Ansigter (saae) slettere (ud) end Drengenes, som ere af lige (Vilkaar) med eder, og I skulde sætte mit Hoved i Fare hos Kongen?
And the prince of the eunuchs said unto niel, I fear my lord the king, who hath appointed your meat and your drink: for why should he see your faces worse liking than the children which are of your sort? then shall ye make me ennger my head to the king.
Hoffmennenes leder sa til Daniel: «Jeg frykter for min herre kongen, som har bestemt deres mat og drikke, for hva om han ser at ansiktene deres ser dårligere ut enn de andre ungdommene? Da risikerer jeg mitt liv for kongen.»
And the chief of the eunuchs said to Daniel, "I fear my lord the king, who has appointed your food and drink. For why should he see your faces looking worse than the young men who are your age? Then you would endanger my head to the king."
Lederen for hoffmennene sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt deres mat og drikke, for hvorfor skulle han se deres ansikter være dårligere enn de unge mennene som er på samme alder? Dere ville sette mitt hode i fare hos kongen.
Lederen for hoffmennene sa til Daniel: 'Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt din mat og drikk, for hva om han ser dere ser slappere ut enn de andre guttene? Da kan det gå utover mitt hode hos kongen.'
Og lederen for evnukkene sa til Daniel: Jeg frykter min herre, kongen, som har bestemt deres mat og drikke; for hvorfor skulle han se deres ansikter være mer usunne enn de unge menn som er på deres alder? Da ville dere sette mitt hode i fare hos kongen.
Og lederen for evnukkene sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke; hva om han ser dere se mindre sunne ut enn de andre unge mennene i deres generasjon? Da vil dere sette mitt hode i fare for kongen.
And the prince{H8269} of the eunuchs{H5631} said{H559} unto Daniel,{H1840} I fear{H3373} my lord{H113} the king,{H4428} who hath appointed{H4487} your food{H3978} and your drink:{H4960} for why should he see{H7200} your faces{H6440} worse looking{H7200} than the youths{H3206} that are of your own age?{H1524} so would ye endanger{H2325} my head{H7218} with the king.{H4428}
And the prince{H8269} of the eunuchs{H5631} said{H559}{(H8799)} unto Daniel{H1840}, I fear{H3373} my lord{H113} the king{H4428}, who hath appointed{H4487}{(H8765)} your meat{H3978} and your drink{H4960}: for why should he see{H7200}{(H8799)} your faces{H6440} worse liking{H2196}{(H8802)} than the children{H3206} which are of your sort{H1524}? then shall ye make me endanger{H2325}{(H8765)} my head{H7218} to the king{H4428}.
that he sayde vnto him: I am afrayed off my lorde the kynge, which hath appoynted you youre meate and drynke: lest he spye youre faces to be worse lykynge then the other spryngaldes of youre age, ad so ye shal make me loose my heade vnto ye kynge.
And the chiefe of the Eunuches sayd vnto Daniel, I feare my lord the King, who hath appointed your meate and your drinke: therefore if he see your faces worse liking then the other children, which are of your sort, then shall you make me lose mine head vnto the King.
And the chiefe chamberlayne sayde vnto Daniel, I am afrayde of my lord the king whiche hath appoynted you your meate and your drinke: wherfore should he see your faces worse liking then the springalds of your age, & so ye shal make me indaunger my head vnto the king.
And the prince of the eunuchs said unto Daniel, I fear my lord the king, who hath appointed your meat and your drink: for why should he see your faces worse liking than the children which [are] of your sort? then shall ye make [me] endanger my head to the king.
The prince of the eunuchs said to Daniel, I fear my lord the king, who has appointed your food and your drink: for why should he see your faces worse looking than the youths who are of your own age? so would you endanger my head with the king.
and the chief of the eunuchs saith to Daniel, `I am fearing my lord the king, who hath appointed your food and your drink, for why doth he see your faces sadder than `those of' the lads which `are' of your circle? then ye have made my head indebted to the king,'
And the prince of the eunuchs said unto Daniel, I fear my lord the king, who hath appointed your food and your drink: for why should he see your faces worse looking than the youths that are of your own age? so would ye endanger my head with the king.
And the prince of the eunuchs said unto Daniel, I fear my lord the king, who hath appointed your food and your drink: for why should he see your faces worse looking than the youths that are of your own age? so would ye endanger my head with the king.
And the captain of the unsexed servants said to Daniel, I am in fear of my lord the king, who has given orders about your food and your drink; what if he sees you looking less happy than the other young men of your generation? then you would have put my head in danger from the king.
The prince of the eunuchs said to Daniel, I fear my lord the king, who has appointed your food and your drink: for why should he see your faces worse looking than the youths who are of your own age? so would you endanger my head with the king.
But he responded to Daniel,“I fear my master the king. He is the one who has decided your food and drink. What would happen if he saw that you looked malnourished in comparison to the other young men your age? If that happened, you would endanger my life with the king!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Da sa Daniel til Melzar, som eunukkprinsen hadde satt til å ha tilsyn med Daniel, Hanania, Misael og Azaria.
12 «Jeg ber deg, Melzar, prøv oss i ti dager; la oss få belgfrukter å spise og vann å drikke.»
13 «La vårt utseende, sammen med utseendet til de barna som spiser kongens mat, bli nøye observert av deg, og deretter skal du behandle oss slik du finner det.»
14 Han samtykket i saken og prøvde dem i ti dager.
15 Etter de ti dagene viste det seg at deres utseende var friskere og de var bedre oppbygde enn alle de barna som spiste kongens mat.
16 Slik gjorde Melzar dem fri for den maten og vinen, og ga dem i stedet belgfrukter.
17 Når det gjelder disse fire barna, gav Gud dem innsikt og ferdigheter i all lærdom og visdom; og Daniel forsto alle syn og drømmer.
18 Da tiden kongen hadde satt for å hente dem var ute, førte eunukkprinsen dem inn for Nebukadnessar.
19 Kongen samtalte med dem, og blant alle ble ingen funnet som Daniel, Hanania, Misael og Azaria; derfor ble de stilt fram for ham.
20 I alle spørsmål om visdom og forståelse, da kongen spurte dem, fant han at de var ti ganger bedre enn alle magikerne og astrologene i hele hans rike.
3 Og kongen talte til Ashpenaz, sin leder for eunukkene, og befalte ham å hente ut noen av Israels barn, av kongens ætt og av prinsene.
4 Han ønsket barn som var uten feil, vakre i utseende, dyktige i all visdom, med skarp innsikt og god forståelse for lærdom, og som var i stand til å tjene i kongens palass, slik at de kunne læres opp i den kaldeiske kunnskapen og språket.
5 Kongen tilordnet dem daglig rasjon av kongens mat og vin, og pleiet dem i tre år, slik at de til slutt kunne fremlegges for ham.
6 Blant disse var fra Juda barn Daniel, Hanania, Misael og Azaria.
7 Eunukkprinsen ga dem nye navn: han ga Daniel navnet Belteshazzar, Hanania navnet Shadrak, Misael navnet Mesak og Azaria navnet Abednego.
8 Men Daniel bestemte i sitt hjerte at han ikke ville urengjøre seg med kongens mat og vin, og bad derfor eunukkprinsen om å la ham slippe å vanhellige seg.
9 Gud hadde allerede skaffet Daniel gunst og vennlighet hos eunukkprinsen.
9 Da ble kong Belshazzar sterkt forstyrret, ansiktet hans forandret seg, og hans herrer ble målløse av forbauselse.
10 På bakgrunn av kongens og hans herrers ord trådte dronningen inn i festlokalet og sa: «O konge, lev i evighet! La ikke dine tanker plage deg, og la ikke ansiktet ditt forandre seg.»
11 «Det finnes en mann i ditt rike hos hvem den hellige guds ånd bor; i din fars tid fant man i ham lys, innsikt og visdom, like den guddommelige visdom, og kong Nebukadnesar, din far, utnevnte ham til mester over magikere, astrologer, kaldeere og spåmenn.»
12 «For et fremragende sinn, kunnskap og evne til å tyde drømmer, forklare vanskelige ordtak og fjerne tvil, fant man hos Daniel, den samme personen som kongen kalte Belteshazzar. La nå Daniel kalles frem, så skal han tyde skriften.»
13 Da ble Daniel ført frem for kongen, som spurte: «Er du den Daniel, som du er – en av Judaens fanger, som kong min far førte ut av jødenes land?»
12 Så nærmet de seg kongen og talte om hans befaling: 'Har du ikke selv fastsatt en forskrift om at enhver som ber til en hvilken som helst gud eller mann innen tretti dager, unntatt deg, o konge, skal kastes i løvehulen?' Kongen svarte: 'Det er sant, i henhold til medernes og persernes uforanderlige lov.'
13 Så svarte de og sa: 'Daniel, som er blant de bortførte fra Juda, tar ikke hensyn til deg, o konge, eller til den forskriften du har fastsatt; han fremsender sin bønn tre ganger om dagen.'
14 Da kongen hørte disse ordene, ble han svært bedrøvet og bestemte seg for å redde Daniel; han strevde inntil solnedgang for å befri ham.
15 Så samlet de seg hos kongen igjen og sa: 'Vær oppmerksom, o konge, at medernes og persernes lov sier at ingen forskrift eller befaling som du fastsetter, kan endres.'
16 Kongen ga deretter ordre, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Så talte kongen til Daniel: 'Din Gud, som du tjener kontinuerlig, vil redde deg.'
13 Bestemmelsen ble utstedt at de vise menn skulle henrettes, og de begynte å lete etter Daniel og hans kamerater for å drepe dem.
14 Da svarte Daniel med visdom og kløkt til Arioch, lederen for kongens livvakter, som var sendt for å drepe Babylon’s vise menn:
15 Han svarte og spurte Arioch, kongens leder: «Hvorfor har kongen truffet en så forhastet beslutning?» Derpå gjorde Arioch situasjonen kjent for Daniel.
16 Daniel gikk inn og ba kongen om å gi ham tid, slik at han kunne forklare tolkningen av drømmen.
11 Herre, jeg ber deg, la ditt øre nå lytte til bønnen til din tjener og til bønnene til dine tjenere som frykter ditt navn. Velgjøren, jeg ber deg, din tjener i dag, og vis ham din miskunn for denne mannens øyne, for jeg var kongens vinkeeper.
17 Da svarte Daniel for kongen: «La dine gaver bli hos deg og dine belønninger gå til andre; likevel vil jeg tyde denne skriften for deg og forklare dens mening.»
7 Alle de overordnede i riket, guvernørene, fyrstene, rådgiverne og kaptajnene hadde rådført seg for å fastsette en kongelig forskrift og avgi en ubøyelig befaling: at enhver som ber en bønn til hvilken som helst gud eller mann innen tretti dager – unntatt deg, o konge – skal kastes i løvehulen.
1 Det behaget Darius å utnevne hundre og tjue fyrster til å styre over hele riket.
2 Og over disse tre overordnede, hvorav Daniel var den fremste, for at fyrstene skulle avlegge regnskap til dem og slik at kongen ikke skulle lides skade.
3 Derfor ble Daniel foretrukket fremfor de overordnede og fyrstene, fordi han hadde en fremragende ånd, og kongen tenkte å utnevne ham til leder for hele riket.
24 Derfor gikk Daniel til Arioch, som kongen hadde utpekt til å ødelegge de vise menn i Babylon, og sa: «Ikke drep de vise menn i Babylon! La meg møte kongen, så skal jeg forklare tolkningen for ham.»
25 Arioch førte da Daniel raskt inn for kongen og sa: «Jeg har funnet en mann blant fangerne fra Juda som kan forklare drømmen for kongen.»
26 Kongen spurte Daniel, som het Belteshazzar: «Er du i stand til å forklare drømmen jeg har sett og dens betydning?»
12 Han fortsatte: «Frykt ikke, Daniel, for fra den dagen du fastsatte ditt hjerte for å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet for ditt ord.»
19 Da ble Daniel, som het Belteshazzar, forundret i en time, og hans tanker plaget ham. Kongen sa: «Belteshazzar, la ikke drømmen eller dens tolkning plage deg.» Belteshazzar svarte: «Min herre, drømmen tilhører dem som hater deg, og tolkningen er for dine fiender.»
12 Det finnes noen jøder som du har satt til å styre Babylon-provinsen, Shadrak, Meshak og Abed-Nego; disse menn, o konge, har ikke tatt hensyn til deg: de tjener ikke dine guder, og de tilber ikke gullbildet som du har reist.
5 Da sa de: 'Vi vil ikke finne noen grunn til å anklage denne Daniel, med mindre vi kan gjøre det med hensyn til loven til hans Gud.'
2 Kongen spurte meg: «Hvorfor er du trist, når du ikke er syk? Dette er bare sorg i hjertet.» Da ble jeg svært redd.
18 Han ba dem be den himmelske Guds barmhjertighet om å avsløre dette mysteriet, slik at Daniel og hans venner ikke skulle gå til grunne sammen med de andre vise menn i Babylon.
14 Siden vi mottar støtte fra kongens hoff, og det var uakseptabelt for oss å få se kongens vanære, har vi derfor sendt dette og bekreftet det for ham;
3 Jeg spiste ikke noe godt brød, verken kjøtt eller vin nådde mine lepper, og jeg salvet meg ikke i det hele tatt, inntil tre hele uker var forløpt.
6 Da forandret kongens uttrykk seg, og tankene hans ble uroet, slik at leddene i korsryggen mistet sin styrke og knærne skalv mot hverandre.
28 Nebukadnesar sa da: 'Lovet være Gud til Shadrak, Meshak og Abed-Nego, som sendte sin engel og frelste sine trofaste tjenere, og som gjorde at kongens ord ble brutt, for at de ikke skulle måtte tjene eller tilbe noen gud annet enn sin egen.'