Daniel 1:9
Gud hadde allerede skaffet Daniel gunst og vennlighet hos eunukkprinsen.
Gud hadde allerede skaffet Daniel gunst og vennlighet hos eunukkprinsen.
Gud lot Daniel finne velvilje og omsorg hos øversten for evnukkene.
Gud lot Daniel finne velvilje og barmhjertighet hos hoffsjefen.
Gud lot Daniel finne velvilje og barmhjertighet hos den øverste hoffmannen.
Gud lot øverste hoffmannen få velvilje og medfølelse for Daniel.
Gud hadde gitt Daniel velvilje og medfølelse hos hoffsjefen.
Og Gud hadde gitt Daniel nåde og vennlighet hos prinsen over hoffmennene.
Gud lot Daniel finne nåde og barmhjertighet hos den øverste hoffmannen.
Gud lot Daniel finne velvilje og medfølelse hos den øverste hoffmannen.
Gud lot Daniel få velvilje og omsorg fra prinsen av hoffmennene.
Gud lot Daniel få velvilje og omsorg fra prinsen av hoffmennene.
Gud lot Daniel finne velvilje og medfølelse hos sjefen for hoffmennene.
God caused the chief official to show favor and compassion toward Daniel.
Gud lot Daniel finne nåde og medlidenhet hos høvdingen over hoffmennene.
Og Gud gav Daniel Miskundhed og Barmhjertighed for den øverste Kammertjeners Ansigt.
Now God had brought niel into favour and tender love with the prince of the eunuchs.
Gud hadde skapt velvilje og omsorg for Daniel hos hoffmennenes leder.
Now God had brought Daniel into favor and tender love with the chief of the eunuchs.
Gud lot Daniel finne velvilje og medfølelse hos lederen for hoffmennene.
Gud gjorde at Daniel fant nåde og medfølelse hos lederen for hoffmennene.
Gud lot Daniel finne velvilje og medfølelse hos lederen for evnukkene.
Gud lot lederen for evnukkene få en vennlig innstilling og omtanke for Daniel.
Now God made Daniel to find kindness and compassion in the sight of the prince of the eunuchs.
So God gaue Daniel fauoure and grace before ye chefe chamberlayne,
(Nowe God had brought Daniel into fauour, and tender loue with the chiefe of the Eunuches)
(And God brought Daniel into fauour and tender loue with the chiefe chamberlayne.)
Now God had brought Daniel into favour and tender love with the prince of the eunuchs.
Now God made Daniel to find kindness and compassion in the sight of the prince of the eunuchs.
And God giveth Daniel for kindness and for mercies before the chief of the eunuchs;
Now God made Daniel to find kindness and compassion in the sight of the prince of the eunuchs.
Now God made Daniel to find kindness and compassion in the sight of the prince of the eunuchs.
And God put into the heart of the captain of the unsexed servants kind feelings and pity for Daniel.
Now God made Daniel to find kindness and compassion in the sight of the prince of the eunuchs.
Then God made the overseer of the court officials sympathetic to Daniel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Eunukkprinsen sa til Daniel: «Jeg frykter min herre kongen, som har fastsatt deres mat og drikke; for hvorfor skal han se dere som mindre egnet enn de andre barna? Da setter dere mitt liv i fare hos kongen.»
11Da sa Daniel til Melzar, som eunukkprinsen hadde satt til å ha tilsyn med Daniel, Hanania, Misael og Azaria.
12«Jeg ber deg, Melzar, prøv oss i ti dager; la oss få belgfrukter å spise og vann å drikke.»
13«La vårt utseende, sammen med utseendet til de barna som spiser kongens mat, bli nøye observert av deg, og deretter skal du behandle oss slik du finner det.»
14Han samtykket i saken og prøvde dem i ti dager.
15Etter de ti dagene viste det seg at deres utseende var friskere og de var bedre oppbygde enn alle de barna som spiste kongens mat.
16Slik gjorde Melzar dem fri for den maten og vinen, og ga dem i stedet belgfrukter.
17Når det gjelder disse fire barna, gav Gud dem innsikt og ferdigheter i all lærdom og visdom; og Daniel forsto alle syn og drømmer.
18Da tiden kongen hadde satt for å hente dem var ute, førte eunukkprinsen dem inn for Nebukadnessar.
19Kongen samtalte med dem, og blant alle ble ingen funnet som Daniel, Hanania, Misael og Azaria; derfor ble de stilt fram for ham.
20I alle spørsmål om visdom og forståelse, da kongen spurte dem, fant han at de var ti ganger bedre enn alle magikerne og astrologene i hele hans rike.
21Daniel fortsatte sin tjeneste helt til det første året under kong Kyros.
3Og kongen talte til Ashpenaz, sin leder for eunukkene, og befalte ham å hente ut noen av Israels barn, av kongens ætt og av prinsene.
4Han ønsket barn som var uten feil, vakre i utseende, dyktige i all visdom, med skarp innsikt og god forståelse for lærdom, og som var i stand til å tjene i kongens palass, slik at de kunne læres opp i den kaldeiske kunnskapen og språket.
5Kongen tilordnet dem daglig rasjon av kongens mat og vin, og pleiet dem i tre år, slik at de til slutt kunne fremlegges for ham.
6Blant disse var fra Juda barn Daniel, Hanania, Misael og Azaria.
7Eunukkprinsen ga dem nye navn: han ga Daniel navnet Belteshazzar, Hanania navnet Shadrak, Misael navnet Mesak og Azaria navnet Abednego.
8Men Daniel bestemte i sitt hjerte at han ikke ville urengjøre seg med kongens mat og vin, og bad derfor eunukkprinsen om å la ham slippe å vanhellige seg.
1Det behaget Darius å utnevne hundre og tjue fyrster til å styre over hele riket.
2Og over disse tre overordnede, hvorav Daniel var den fremste, for at fyrstene skulle avlegge regnskap til dem og slik at kongen ikke skulle lides skade.
3Derfor ble Daniel foretrukket fremfor de overordnede og fyrstene, fordi han hadde en fremragende ånd, og kongen tenkte å utnevne ham til leder for hele riket.
4Da forsøkte de overordnede og fyrstene å finne en grunn til å anklage Daniel med hensyn til riket, men de fant verken anledning eller feil, for han var lojal og det ble ikke oppdaget noe galt ved ham.
5Da sa de: 'Vi vil ikke finne noen grunn til å anklage denne Daniel, med mindre vi kan gjøre det med hensyn til loven til hans Gud.'
23Kongen ble da svært glad for Daniel og befalte at han straks skulle hentes opp av løvehulen. Så ble Daniel løftet ut, og han bar ingen skade, fordi han hadde tro på sin Gud.
48Kongen gjorde deretter Daniel til en mektig mann, ga ham mange store gaver, utnevnte ham til hersker over hele Babylon og gjorde ham til leder for alle de vise menn i Babylon.
49Etter dette ba Daniel kongen, og han utnevnte Sadrak, Mesak og Abednego til å ha tilsyn med hele Babylons område, mens Daniel selv tok plass ved kongens port.
11«Det finnes en mann i ditt rike hos hvem den hellige guds ånd bor; i din fars tid fant man i ham lys, innsikt og visdom, like den guddommelige visdom, og kong Nebukadnesar, din far, utnevnte ham til mester over magikere, astrologer, kaldeere og spåmenn.»
12«For et fremragende sinn, kunnskap og evne til å tyde drømmer, forklare vanskelige ordtak og fjerne tvil, fant man hos Daniel, den samme personen som kongen kalte Belteshazzar. La nå Daniel kalles frem, så skal han tyde skriften.»
13Da ble Daniel ført frem for kongen, som spurte: «Er du den Daniel, som du er – en av Judaens fanger, som kong min far førte ut av jødenes land?»
28Dermed blomstret Daniel både under Darius’ styre og under Kyrus, den persiske kongens regjeringstid.
24Derfor gikk Daniel til Arioch, som kongen hadde utpekt til å ødelegge de vise menn i Babylon, og sa: «Ikke drep de vise menn i Babylon! La meg møte kongen, så skal jeg forklare tolkningen for ham.»
25Arioch førte da Daniel raskt inn for kongen og sa: «Jeg har funnet en mann blant fangerne fra Juda som kan forklare drømmen for kongen.»
16Daniel gikk inn og ba kongen om å gi ham tid, slik at han kunne forklare tolkningen av drømmen.
17Deretter gikk Daniel hjem og informerte sine venner Hananja, Misjael og Asarja om saken:
18Han ba dem be den himmelske Guds barmhjertighet om å avsløre dette mysteriet, slik at Daniel og hans venner ikke skulle gå til grunne sammen med de andre vise menn i Babylon.
19Så ble mysteriet åpenbart for Daniel i en nattsyn, og Daniel velsignet den himmelske Gud.
11Deretter samlet disse mennene seg og fant Daniel i bønn, idet han på nytt fremstilte sin anmodning til sin Gud.
16Kongen ga deretter ordre, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Så talte kongen til Daniel: 'Din Gud, som du tjener kontinuerlig, vil redde deg.'
13Så svarte de og sa: 'Daniel, som er blant de bortførte fra Juda, tar ikke hensyn til deg, o konge, eller til den forskriften du har fastsatt; han fremsender sin bønn tre ganger om dagen.'
14Da kongen hørte disse ordene, ble han svært bedrøvet og bestemte seg for å redde Daniel; han strevde inntil solnedgang for å befri ham.
11Herre, jeg ber deg, la ditt øre nå lytte til bønnen til din tjener og til bønnene til dine tjenere som frykter ditt navn. Velgjøren, jeg ber deg, din tjener i dag, og vis ham din miskunn for denne mannens øyne, for jeg var kongens vinkeeper.
11Han sa til meg: «Daniel, du høyt elskede mann, forstå de ord jeg nå taler til deg, og stå oppreist, for jeg er sendt til deg.» Og da han hadde talt disse ordene, stod jeg og skalv.
12Han fortsatte: «Frykt ikke, Daniel, for fra den dagen du fastsatte ditt hjerte for å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet for ditt ord.»
21Men Herren var med Joseph, og viste ham nåde, og han vant gunst hos fangevakten.
28Nebukadnesar sa da: 'Lovet være Gud til Shadrak, Meshak og Abed-Nego, som sendte sin engel og frelste sine trofaste tjenere, og som gjorde at kongens ord ble brutt, for at de ikke skulle måtte tjene eller tilbe noen gud annet enn sin egen.'
32Han talte godt til ham og hevet hans trone over tronen til de kongene som var sammen med ham i Babylon.
46Da falt kong Nebukadnesar ned med ansiktet mot jorden, tilba Daniel og befalte at det skulle ofres gaver og røkelse til ham.
28Han var velvillig mot ham og hevet hans trone over de kongers troner som var sammen med ham i Babylon.
17Da svarte Daniel for kongen: «La dine gaver bli hos deg og dine belønninger gå til andre; likevel vil jeg tyde denne skriften for deg og forklare dens mening.»
9Jomfruen behaget ham, og han viste henne velvilje; straks ga han henne sitt renselsesutstyr, sammen med alt som tilhørte henne, og sju jomfruer, som passet til å følge med fra kongens hus. Dermed ble hun og hennes tjenestepiker innskjermet i den fineste delen av kvinners huset.