Nehemja 2:11

o3-mini KJV Norsk

Så kom jeg til Jerusalem, hvor jeg oppholdt meg i tre dager.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Esra 8:32 : 32 Vi kom til Jerusalem og oppholdt oss der i tre dager.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    31Vi dro da fra Ahava-elven den tolvte dagen i den første måneden for å gå til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han frelste oss fra fiendens hender og fra de som lurte langs veien.

    32Vi kom til Jerusalem og oppholdt oss der i tre dager.

  • 80%

    12Om natten sto jeg opp sammen med noen få menn, uten å fortelle noen om hva min Gud hadde lagt i mitt hjerte å gjøre i Jerusalem. Det var heller ikke med noe annet dyr enn det jeg red på.

    13Om natten gikk jeg ut ved dalporten, forbi Dragebrønnen og til gjødselporten, og betraktet Jerusalems murer, som lå i ruiner, og portene, som var fortært av ild.

    14Deretter gikk jeg til springporten og til kongens dam, men det var ikke nok plass for dyret jeg red på til å passere.

    15Så gikk jeg videre om natten langs bekken, betraktet muren, vendte tilbake og kom inn gjennom dalporten, og slik returnerte jeg.

    16Lederne visste ikke hvor jeg var på vei, eller hva jeg gjorde; jeg hadde heller ikke fortalt det til jødene, prestene, de fremstående, lederne eller de andre som arbeidet.

    17Da sa jeg til dem: «Dere ser hvor elendige tider vi lever i! Jerusalem ligger øde, og portene er brent opp med ild. Kom, la oss gjenoppbygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger skammer oss.»

    18Jeg fortalte dem om min Guds gode hånd over meg, og om kongens ord til meg. De svarte: «La oss reise oss og bygge!» og samlet seg for å sette i gang med det gode arbeidet.

    19Men da Sanballat Horonitten, Tobia den ammonittiske tjeneren og Geshem den arabiske fikk høre om det, lo de av oss, foraktet oss og spurte: «Hva er dette dere driver med? Skal dere opprøre dere mot kongen?»

    20Da svarte jeg dem: «Himmelens Gud vil sørge for vår fremgang, og derfor skal vi, hans tjenere, reise oss og bygge. Men dere har verken andel, rett eller et minnesmerke i Jerusalem.»

  • 77%

    6Kongen spurte meg mens dronningen satt ved hans side: «Hvor lenge skal reisen din vare, og når vil du returnere?» Kongen gav sin tillatelse til å sende meg, og jeg avtalte en tid med ham.

    7Videre sa jeg til kongen: «Om det behager deg, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, slik at de kan frakte meg til Juda.»

    8Og et brev til Asaf, forvalteren av kongens skog, slik at han kan gi meg tømmer til bjelker for portene i palasset som tilhørte huset, til bymuren og til det huset jeg skal bo i. Kongen gav meg sin tillatelse, i samsvar med den gode velsignelsen fra min Gud over meg.

    9Så kom jeg til guvernørene på den andre siden av elven og overleverte kongens brev til dem. På den tiden hadde kongen sendt med meg hærens hovedmenn og ryttere.

    10Da Sanballat Horonitten og Tobia, den ammonittiske tjeneren, fikk høre det, ble de dypt bedrøvet over at en mann hadde kommet for å søke vel for Israels barn.

  • 76%

    6Men i hele denne tiden var jeg ikke i Jerusalem: for i Artaxerxes, Babylons konge sitt trettitoende år, dro jeg til kongen, og etter noen dager fikk jeg hans tillatelse.

    7Så kom jeg til Jerusalem og ble kjent med det onde Eliashib hadde gjort for Tobia, ved å tilrettelegge et kammer for ham i Guds hus' gårdsrom.

  • Neh 1:2-4
    3 vers
    75%

    2Hanani, en av mine brødre, kom med noen menn fra Juda, og jeg spurte dem om jødene som hadde overlevd, de som var igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.

    3De svarte meg: 'De få som er igjen fra fangenskapet i denne provinsen, lider under stor nød og skam; Jerusalems mur er nedbrutt, og byens porter er brent med ild.'

    4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned, gråt og sørget i flere dager, fastet og bad for den himmelske Gud.

  • Neh 6:1-5
    5 vers
    73%

    1Da Sanballat, Tobia, Gesjem den arabiske og resten av fiendene våre fikk høre at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen åpning igjen (selv om jeg på det tidspunktet ennå ikke hadde satt opp portdørene), skjedde det slik:

    2Sanballat og Gesjem sendte da bud til meg og sa: «La oss møtes i en av landsbyene på Onos slette.» Men de hadde tenkt å gjøre meg ondt.

    3Jeg sendte budbringere til dem og svarte: «Jeg er opptatt med et stort verk og kan derfor ikke komme ned. Hvorfor skulle arbeidet stoppe mens jeg forlater det for å møte dere?»

    4De sendte likevel bud til meg fire ganger på samme måte, og jeg svarte dem på tilsvarende vis.

    5Så sendte Sanballat sin tjener til meg på samme måte for femte gang, med et åpent brev i hånden.

  • 71%

    20Slik overnattet kjøpmenn og selgere av alle slags varer utenfor Jerusalem en eller to ganger.

    21Da protesterte jeg mot dem og sa: «Hvorfor overnatter dere ved muren? Hvis dere gjør det igjen, vil jeg gripe dere.» Fra den tid av kom de ikke lenger på sabbaten.

  • 15Jeg samlet dem ved elven som renner ut til Ahava; og der overnattet vi i telt i tre dager. Jeg så på folket og prestene, men fant ingen av Levi-stammen.

  • 71%

    10Etter dette dro jeg til huset til Shemaia, sønn av Delaia, som var sønn av Mehetabeel, og som var innesperret. Han sa: «La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og la oss lukke dører, for de vil komme om natten for å drepe deg.»

    11Jeg svarte: «Skal en mann som meg flykte? Hvem, lik meg, skal gå inn i tempelet for å redde sitt liv? Det vil jeg ikke gjøre.»

    12Men jeg så at han ikke var sendt av Gud, han forkynde bare en profeti mot meg, for Tobia og Sanballat hadde hyret ham.

  • Neh 4:7-8
    2 vers
    71%

    7Men det skjedde at da Sanballat, Tobija, araberne, ammonittene og ashdodittene hørte at Jerusalems murer var reist og at brekkene begynte å lukkes, ble de svært sinte.

    8De samordnet seg alle for å komme og kjempe mot Jerusalem og sette en stopper for arbeidet.

  • 1Da den syvende måneden var inntruffet, og Israels barn oppholdt seg i byene, samlet folket seg som én til Jerusalem.

  • Neh 2:2-4
    3 vers
    70%

    2Kongen spurte meg: «Hvorfor er du trist, når du ikke er syk? Dette er bare sorg i hjertet.» Da ble jeg svært redd.

    3Jeg svarte kongen: «Måtte kongen leve for alltid! Hvorfor skulle jeg ikke være trist når byen, stedet for mine fedres graver, ligger øde og portene er fortært av ild?»

    4Kongen spurte meg: «Hva er det du ber om?» Og jeg vendte meg til himmelens Gud i bønn.

  • 1Men det skjedde at da Sanballat hørte at vi bygde muren, ble han sint, ble dypt indigneret og hånet jødene.

  • 70%

    14Min Gud, se til Tobia og Sanballat etter deres gjerninger, og til profetinnen Noadia og de andre profetene som ville skremme meg.

    15Muren ble ferdigstilt den 25. dagen i måneden Elul, etter 52 dager.

  • 3Samtidig kom Tatnai, guvernøren på denne siden av elven, sammen med Shetharboznai og deres ledsagere, og spurte dem: 'Hvem har beordret dere å bygge dette huset og å reise denne muren?'

  • 15Deretter kom jeg til de i fangenskapet ved Telabib, som bodde ved Chebar-elven. Jeg satte meg der de satt og forble forundret blant dem i syv dager.

  • 2I de dager sørget jeg, Daniel, i tre hele uker.

  • 11For at du skal forstå, at det ikke har gått mer enn tolv dager siden jeg dro til Jerusalem for å tilbede.

  • 69%

    8og at den som ikke møtte opp innen tre dager, i samsvar med rådet fra prinsene og de eldre, skulle miste alt sitt gods og bli utelukket fra forsamlingen av de bortførte.

    9Da samlet alle menn i Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen tre dager. Det var den niende måneden, den tjuende dagen i måneden, og hele folket satt i gatene utenfor Guds hus, skjelvende av uro over denne saken og det kraftige regnværet.

  • 22Samtidig sa jeg til folket: La hver enkelt med sin tjener bosette seg i Jerusalem, slik at de om natten kan holde vakt for oss og arbeide om dagen.

  • 12Og det skjedde at da de jødene som bodde i nærheten kom, sa de til oss ti ganger: Fra alle steder dere vender tilbake til oss, vil de angripe dere.

  • 8Han ankom Jerusalem i den femte måneden, i kongens syvende år.