Sakarja 7:5
Si til alle folkene i landet og til prestene: Når dere fastet og sørget i den femte og syvende måneden, gjennom disse sytti årene, faste dere egentlig for min skyld?
Si til alle folkene i landet og til prestene: Når dere fastet og sørget i den femte og syvende måneden, gjennom disse sytti årene, faste dere egentlig for min skyld?
Tal til hele folket i landet og til prestene og si: Da dere fastet og sørget i den femte og den sjuende måneden, i disse sytti årene, var det da for meg dere fastet – ja, for meg?
Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere fastet og klaget i den femte og den sjuende måneden, gjennom disse sytti årene – var det for meg dere fastet?
Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere fastet og bar sorg i den femte og i den sjuende måneden, og det i sytti år – var det for meg dere fastet?
Si til hele folket i landet og prestene: 'Når dere har fastet og sørget i den femte og sjuende måneden i sytti år, har dere virkelig fastet for Meg av hele deres hjerte?'
Tal til hele folket i landet og til prestene, og si: Når dere fastet og sørget i den femte og sjuende måned, i disse sytti årene, var det for meg dere fastet, for meg?
Tal til hele folkene i landet og til prestene, og si: Når dere har fastet og sørget i den femte og den syvende måneden i disse sytti årene, har dere da fastet med den hensikt å ære meg?
Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere fastet og klaget i den femte og den sjuende måneden, og det i sytti år - var det for meg dere virkelig fastet?
Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere har fastet og sørget i den femte og den sjuende måneden alle disse sytti årene, var det virkelig for meg dere fastet?
Si til hele folket i landet og til prestene, og si: Da dere fastet og sørget i den femte og den syvende måneden, gjennom disse sytti årene, var det virkelig for meg at dere fastet?
Si til hele folket i landet og til prestene, og si: Da dere fastet og sørget i den femte og den syvende måneden, gjennom disse sytti årene, var det virkelig for meg at dere fastet?
Si til hele folket i landet og til prestene: 'Når dere har fastet og sørget i den femte og i den sjuende måneden gjennom disse sytti årene, var det virkelig for meg dere fastet?'
Say to all the people of the land and the priests: 'When you fasted and mourned in the fifth and seventh months for these seventy years, did you really fast for me?'
Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere har fastet og sørget i den femte og syvende måneden gjennom disse sytti årene, var det for meg dere fastet?
Siig til alt Folket i Landet og til Præsterne, sigende: Der I fastede og hylede i den femte og i den syvende (Maaned), og det nu i halvfjerdsindstyve Aar, mon I da have fastet aldeles for mig selv?
Speak unto all the people of the land, and to the priests, saying, When ye fasted and mourned in the fifth and seventh month, even those seventy years, did ye at all fast unto me, even to me?
Tal til hele folket i landet og prestene og si: Når dere fastet og sørget i den femte og den sjuende måneden, i disse sytti årene, fastet dere i det hele tatt for meg, for meg?
Speak to all the people of the land, and to the priests, saying, When you fasted and mourned in the fifth and seventh months, even those seventy years, did you at all fast to Me, even to Me?
"Si til hele folket i landet og til prestene: 'Når dere fastet og sørget i den femte og i den sjuende måneden i disse sytti år, var det virkelig for meg at dere fastet?
'Tal til hele folket i landet og prestene, og si:
Tal til hele folket i landet og til prestene og si: Når dere fastet og sørget i den femte og sjette måneden i disse sytti årene, fastet dere virkelig for meg, for meg?
Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere fastet og sørget i den femte og den sjuende måneden i disse sytti årene, var det da for meg dere gjorde det?
Speake vnto all the people of the londe, and to the prestes, and saye: when ye fasted and mourned in the v & vij. moneth (now this lxx. yeares) dyd ye fast vnto me?
Speake vnto all the people of the land, and to the Priests, and say, When ye fasted, & mourned in the fift & seuenth moneth, euen the seuentie yeeres, did ye fast vnto me? doe I approoue it?
Speake vnto al the people of the land, and to the priestes, & say: When ye fasted and mourned in the fifth & seuenth moneth now this threescore & ten yeres, did ye fast vnto me?
Speak unto all the people of the land, and to the priests, saying, When ye fasted and mourned in the fifth and seventh [month], even those seventy years, did ye at all fast unto me, [even] to me?
"Speak to all the people of the land, and to the priests, saying, 'When you fasted and mourned in the fifth and in the seventh month for these seventy years, did you at all fast to me, really to me?
`Speak unto all the people of the land, and unto the priests, saying:
Speak unto all the people of the land, and to the priests, saying, When ye fasted and mourned in the fifth and in the seventh `month', even these seventy years, did ye at all fast unto me, even to me?
Speak unto all the people of the land, and to the priests, saying, When ye fasted and mourned in the fifth and in the seventh [month], even these seventy years, did ye at all fast unto me, even to me?
Say to all the people of the land and to the priests, When you went without food and gave yourselves to grief in the fifth and the seventh months for these seventy years, did you ever do it because of me?
"Speak to all the people of the land, and to the priests, saying, 'When you fasted and mourned in the fifth and in the seventh month for these seventy years, did you at all fast to me, really to me?
“Speak to all the people and priests of the land as follows:‘When you fasted and lamented in the fifth and seventh months through all these seventy years, did you truly fast for me– for me, indeed?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Og når dere spiste og drakk, gjorde dere ikke det for deres egen del?
7Skulle dere ikke høre de ord som Herren ropte ut gjennom de tidligere profetene, da Jerusalem var bebodd og i velstand, og byene rundt den, da folket bodde i sør og på slettene?
3og for å tale til prestene i Herrens hærhus og til profetene, og sa: Skal jeg sørge i den femte måneden og trekke meg tilbake slik jeg har gjort i så mange år?
4Da kom Herrens ord til meg og sa:
3«Hvorfor har vi fastet?» spør de, «når du ikke legger merke til det! Hvorfor har vi ydmyket oss, når du ikke merker det?» Se, på fastedagen finner dere nytelse og legger ut alt dere har planlagt.
4Se, dere faster for å skape strid og uenighet, og for å slå med ondskapens knyttneve. Dere skal ikke faste slik som dere gjør i dag, for å få deres rop hørt til det høye.
5Er dette fasten jeg har valgt – en dag der en mann skal ydmyke sin sjel, bøye hodet som en siv og dekke seg med sekkeklær og aske? Vil du kalle dette en faste, en dag som er velbehagelig for Herren?
6Er ikke dette den fasten jeg har utvalgt? Å løsne ondskapens bånd, å lette de tunge byrdene, å la de undertrykte gå frie og bryte alle lenker.
7Er det ikke å dele brødet ditt med den sultne, og å huse de fattige som er utstøtt? Når du møter den nakne, skal du kle ham, og du skal ikke vende deg bort fra din egen slekt.
18Og HERRENs hærskarers ord kom til meg og sa:
19Slik sier HERRENs hærskarer: Fasten i den fjerde, femte, syvende og tiende måneden skal bringe glede og fryd til hus Juda og bli til festlige høytider. Derfor skal dere elske sannhet og fred.
9Og det skjedde i det femte året av Jehoiakim, Josias sønn, Judas konge, i den niende måneden, at de utropte en faste for HERREN for alle innbyggerne i Jerusalem og for alle som kom til Jerusalem fra Judas byer.
12Derfor, nå sier Herren: vend dere til meg med hele deres hjerte, med faste, med gråt og med sorg.
13Ta på dere sekkeklær og sørg, prester; hyl, dere tjenere ved alteret; kom og ligg i sekkeklær hele natten, dere tjenere for min Gud, for kjøt- og drikkofferen er fraværende fra deres Guds hus.
14Stift en faste, kall til en høytidsforsamling, samle de eldre og alle innbyggerne i landet i HERRENS hus, deres Gud, og rop til HERREN,
5Hva vil dere gjøre på den høytidelige dagen, og på Herrens festdag?
1Og det skjedde i det syvende år, i den femte måneden, på den tiende dag i måneden, at noen av Israels eldste kom for å søke Herren, og de satte seg foran meg.
12Når de faster, vil jeg ikke høre deres rop; og når de ofrer brennoffer og andre gaver, vil jeg ikke ta imot dem. Jeg vil i stedet ramme dem med sverd, hungersnød og pest.
17Ser du ikke hva de gjør i Judas byer og på Jerusalems gater?
3Det kom også i de dager da Jehoiakim, sønn av Josia, konge over Juda, regjerte, fram til slutten av det ellevte året til Sedekias, sønn av Josia, konge over Juda, da Jerusalem ble ført bort i fangenskap i den femte måneden.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned, gråt og sørget i flere dager, fastet og bad for den himmelske Gud.
5Derfor sier Herren Sebeters: Vurder deres veier.
5For om dere virkelig endrer deres levemåte og handlinger, og dømmer rettferdig mellom en mann og hans neste,
7Dere ofrer uren brød på mitt alter og sier: 'Hvordan har vi vanhelliget deg?' Det er for at dere hevder at Herrens bord er foraktelig.
1Nå, på den tjugofjerde dagen i denne måneden, samlet Israels barn seg med faste, iført sekkeklær og med jord over seg.
7Slik sier Herren Sebeters: Vurder deres veier.
13Dere sa også: 'Se, hvilken byrde dette er!' Og dere har foraktet det, sier Herren Hærskarers Herre; dere har brakt det som er ødelagt, de lamme og de syke, og således har dere ofret et offer. Skal jeg ta imot dette fra deres hender, sier Herren?
21Slik sier Hærskarers HERRE, Israels Gud: Legg deres brennoffer til deres andre offer, og spis kjøttet.
22For jeg talte ikke til deres fedre, og ga dem ikke påbud da jeg førte dem ut av Egypt, om brennoffer eller andre offer.
16Jeg talte også til prestene og til hele folket og sa: Slik sier HERREN: Hør ikke på ordene til de profetene som sier: Se, HERRENS husgjenstander skal snart bringes tilbake fra Babylon, for de profeterer en løgn til dere.
13Og nå, siden dere har gjort alle disse gjerningene, sier HERREN, og jeg talte til dere – stod opp tidlig for å forkynne, men dere hørte ikke; jeg kalte på dere, men dere svarte ikke –
10Og når du har formidlet alle disse ordene til folket, og de spør: «Hvorfor har Herren uttalt all denne store undergangen over oss? Hva er vår ugjerning, eller hvilken synd har vi begått mot Herren, vår Gud?»,
6«Gå derfor ut og les fra rullen, som du skrev med mine ord, HERRENs ord, for folket i HERRENs hus på fastedagen, og les dem også for alle i Juda som kommer ut fra byene sine.»
7Fra deres fedres dager har dere vendt dere bort fra mine bud og ikke holdt dem. Vend dere tilbake til meg, så vil jeg vende meg tilbake til dere, sier HERRENS hærskarer. Men dere sier: «Hvordan skal vi vende oss tilbake?»
6Da sa HERREN til meg: Utropp alle disse ord i Juda sine byer og på Jerusalems gater, og si: Hør ordene i denne pakten, og følg dem.
12Og den dagen påkalte Herren, hærens Gud, til gråt, sorg, barbering og til å ikle seg sekkeklær.
3Jeg vendte mitt ansikt mot Herren, min Gud, for å søke ham gjennom bønn og påkallelser, med faste, sekkklær og aske.
21Da kunngjorde jeg en faste ved Ahava-elven, for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud og søke etter hans rette vei for oss, våre små og alt vårt gods.
7Og på den tiende dagen i den syvende måneden skal dere ha en hellig forsamling; dere skal ydmyke dere og ikke utføre noe arbeid den dagen.
3Slik sier Hærskarers HERRE, Israels Gud: Endre deres levemåte og gjerninger, så skal jeg la dere bo i dette landet.
8Han ankom Jerusalem i den femte måneden, i kongens syvende år.
14Dessuten, siden jeg ble utnevnt til deres guvernør i Juda, fra Artaxerxes konge sitt tjuende år fram til det trettitoende år – det vil si i tolv år – har jeg og mine brødre ikke tatt guvernørens brød.
6Jeg har også sørget for at tennene deres ser rene ut i alle byene, og at det mangler brød på alle deres steder; likevel har dere ikke vendt om til meg, sier HERREN.
6Deretter forlot Ezra Guds hus og gikk inn i salen til Johanan, Eliashibs sønn. Da han kom dit, spiste han ikke noe brød og drakk ikke vann, for han sørget over de bortførtes overtredelser.
7Og de utropte over hele Juda og Jerusalem til alle de bortførte at de skulle samle seg i Jerusalem;
16Når dere faster, skal dere ikke være like triste som hyklerne; for de gjør ansiktet sitt trist for å vise for mennesker at de faster. Sannelig, jeg sier dere, de får sin lønn.
2Dette ordet talte profeten Jeremia til hele Juda-folket og til alle innbyggerne i Jerusalem, og sa:
9Herrens ord kom til meg og sa:
8Prestene sa ikke: 'Hvor er Herren?', og de som forvaltet loven kjente meg ikke. Hyrdene syndet mot meg, og profetene talte i Baals navn og fulgte etter ting som ikke gir noe utbytte.
13Og dette har dere gjort igjen: dere har dekket HERRENS alter med tårer, med gråt og med rop, slik at han ikke lenger ser til offeret eller tar det imot med velvilje fra dere.