Jesaia 58:3
«Hvorfor har vi fastet?» spør de, «når du ikke legger merke til det! Hvorfor har vi ydmyket oss, når du ikke merker det?» Se, på fastedagen finner dere nytelse og legger ut alt dere har planlagt.
«Hvorfor har vi fastet?» spør de, «når du ikke legger merke til det! Hvorfor har vi ydmyket oss, når du ikke merker det?» Se, på fastedagen finner dere nytelse og legger ut alt dere har planlagt.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget oss, og du legger ikke merke til det? Se, på fastedagen søker dere deres egen lyst, og dere driver hardt med alle deres arbeidere.
«Hvorfor har vi fastet, og du ser det ikke? Hvorfor har vi ydmyket oss, og du merker det ikke?» Se, på dagen dere faster, gjør dere som dere vil, og dere driver hardt på alle som arbeider for dere.
«Hvorfor har vi fastet, og du ser det ikke? Hvorfor har vi ydmyket oss, og du merker det ikke?» Se, på fastedagen følger dere deres egen vilje og undertrykker alle som arbeider for dere.
‘Hvorfor faster vi, men du ser det ikke? Hvorfor ydmyker vi oss, men du merker det ikke?’ Se, på deres faste dag søker dere egen vinning og tvinger deres arbeidere.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi ydmyket vår sjel, og du merker det ikke? Se, på deres fastedag søker dere egen glede og driver ut alle deres arbeidere.
Hvorfor har vi fastet, sier de, men du ser oss ikke? Hvorfor belaster vi oss selv, og du legger ikke merke til det? Se, på fastedagen deres finner dere glede og krever alt deres arbeid.
Hvorfor fastet vi, og du så det ikke? Hvorfor plaget vi vår sjel, og du ville ikke vite det? Se, på den dagen dere faster, finner dere lyst og krever alle deres arbeid.
Hvorfor faster vi, men du ser ikke? Hvorfor setter vi oss selv i nød, men du legger ikke merke til det? På deres fastedag fortsetter dere nemlig med å søke deres lyster og undertrykke alle arbeidere.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget vår sjel, og du merker det ikke? Se, på deres fastedag finner dere glede og stiller krav til alle dine arbeidere.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget vår sjel, og du merker det ikke? Se, på deres fastedag finner dere glede og stiller krav til alle dine arbeidere.
Hvorfor faster vi og ser du det ikke? Hvorfor plager vi vår sjel og merker du det ikke? Men på fastedagen søker dere egen nytte og undertrykker alle deres arbeidere.
'Why have we fasted,' they say, 'and you have not seen it? Why have we humbled ourselves, and you have not noticed?' Yet on the day of your fasting, you pursue your own desires and oppress all your workers.
Hvorfor faster vi, men Du ser det ikke? Hvorfor ydmyker vi oss, men Du legger ikke merke til det? Se, på deres fastedag driver dere med egne sysler og undertrykker alle deres arbeidere.
Hvi fastede vi, og du saae det ikke? (hvi) plagede vi vor Sjæl, og du vil ikke vide det? see, paa den Dag, I faste, finde I (eders) Lyst og kræve alle eders (besværlige) Arbeider.
Wherefore have we fasted, say they, and thou seest not? wherefore have we afflicted our soul, and thou takest no knowledge? Behold, in the day of your fast ye find pleasure, and exact all your labours.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget vår sjel, og du bryr deg ikke? Se, på fastedagen gjør dere som dere vil og krever alle deres arbeidere.
Why have we fasted, they say, and you do not see? Why have we afflicted our soul, and you take no notice? Behold, in the day of your fast you find pleasure and exact all your labors.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget vår sjel, og du merker det ikke? Se, på deres fastedag finner dere deres egen fornøyelse og krever inn alle arbeiderne deres.
'Hvorfor har vi fastet, og Du har ikke sett det? Vi har plaget våre sjeler, og Du har ikke lagt merke til det.' Se, på fastedagen leter dere etter fornøyelse, og pålegger alt deres arbeid.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi ydmyket vår sjel, og du legger ikke merke til det? Se, på fastedagen finner dere eget behag og krever fullføring av alle gjøremål.
De sier: Hvorfor faster vi, men du ser det ikke? Hvorfor ydmyker vi oss, men du bryr deg ikke om det? Se, på den dagen dere faster, driver dere med forretninger og presser deres arbeidere.
Wherefore have we fasted,{H6684} [say they], and thou seest{H7200} not? [wherefore] have we afflicted{H6031} our soul,{H5315} and thou takest no knowledge?{H3045} Behold, in the day{H3117} of your fast{H6685} ye find{H4672} [your own] pleasure,{H2656} and exact{H5065} all your labors.{H6092}
Wherefore have we fasted{H6684}{(H8804)}, say they, and thou seest{H7200}{(H8804)} not? wherefore have we afflicted{H6031}{(H8765)} our soul{H5315}, and thou takest no knowledge{H3045}{(H8799)}? Behold, in the day{H3117} of your fast{H6685} ye find{H4672}{(H8799)} pleasure{H2656}, and exact{H5065}{(H8799)} all your labours{H6092}.
Wherfore fast we (saye they) and thou seist it not? we put oure liues to straitnesse, and thou regardest it not?
Wherefore haue we fasted, and thou seest it not? we haue punished our selues, and thou regardest it not. Beholde, in the day of your fast you will seeke your will, and require all your dettes.
Wherefore fast we say they and thou seest it not? we put our liues to straitnesse, and thou regardest it not?
¶ Wherefore have we fasted, [say they], and thou seest not? [wherefore] have we afflicted our soul, and thou takest no knowledge? Behold, in the day of your fast ye find pleasure, and exact all your labours.
Why have we fasted, [say they], and you don't see? [why] have we afflicted our soul, and you take no knowledge? Behold, in the day of your fast you find [your own] pleasure, and exact all your labors.
`Why have we fasted, and Thou hast not seen? We have afflicted our soul, and Thou knowest not.' Lo, in the day of your fast ye find pleasure, And all your labours ye exact.
Wherefore have we fasted, `say they', and thou seest not? `wherefore' have we afflicted our soul, and thou takest no knowledge? Behold, in the day of your fast ye find `your own' pleasure, and exact all your labors.
Wherefore have we fasted, [say they], and thou seest not? [wherefore] have we afflicted our soul, and thou takest no knowledge? Behold, in the day of your fast ye find [your own] pleasure, and exact all your labors.
They say, Why have we kept ourselves from food, and you do not see it? why have we kept ourselves from pleasure, and you take no note of it? If, in the days when you keep from food, you take the chance to do your business, and get in your debts;
'Why have we fasted,' [say they], 'and you don't see? [why] have we afflicted our soul, and you take no knowledge?' "Behold, in the day of your fast you find pleasure, and exact all your labors.
They lament,‘Why don’t you notice when we fast? Why don’t you pay attention when we humble ourselves?’ Look, at the same time you fast, you satisfy your selfish desires, you oppress your workers.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Se, dere faster for å skape strid og uenighet, og for å slå med ondskapens knyttneve. Dere skal ikke faste slik som dere gjør i dag, for å få deres rop hørt til det høye.
5 Er dette fasten jeg har valgt – en dag der en mann skal ydmyke sin sjel, bøye hodet som en siv og dekke seg med sekkeklær og aske? Vil du kalle dette en faste, en dag som er velbehagelig for Herren?
6 Er ikke dette den fasten jeg har utvalgt? Å løsne ondskapens bånd, å lette de tunge byrdene, å la de undertrykte gå frie og bryte alle lenker.
7 Er det ikke å dele brødet ditt med den sultne, og å huse de fattige som er utstøtt? Når du møter den nakne, skal du kle ham, og du skal ikke vende deg bort fra din egen slekt.
1 Rop høyt, hold ikke tilbake; løft opp stemmen din som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser, og Jakobs hus deres synder.
2 Likevel søker de meg daglig og gleder seg over å kjenne mine veier, som et folk som følger rettferdighet og ikke forlater sin Guds lov. De etterspør mine bud om rettferdighet og finner fryd i å komme nær Gud.
5 Si til alle folkene i landet og til prestene: Når dere fastet og sørget i den femte og syvende måneden, gjennom disse sytti årene, faste dere egentlig for min skyld?
6 Og når dere spiste og drakk, gjorde dere ikke det for deres egen del?
16 Når dere faster, skal dere ikke være like triste som hyklerne; for de gjør ansiktet sitt trist for å vise for mennesker at de faster. Sannelig, jeg sier dere, de får sin lønn.
17 Men du, når du faster, smør hodet ditt og vask ansiktet ditt,
18 så du ikke fremstår for mennesker som en som faster, men for din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser det som skjer i det skjulte, skal belønne deg åpent.
13 Dere har talt mektige ord mot meg, sier Herren, men dere spør: «Hva har vi sagt mot deg?»
14 Dere har sagt at det er forgjeves å tjene Gud; hva får vi da ut av å holde hans bud og vandre sørgmodig foran HERRENS hærskarer?
14 Så kom Johannes' disipler til ham og spurte: «Hvorfor faster vi og fariseerne ofte, mens disiplene dine ikke faster?»
17 Dere har trett HERREN med deres ord. Men dere spør: Hva har vi gjort for å trette ham? Når dere sier: Enhver som gjør ondt, fremstår som god i HERRENS øyne, og han har behag i dem; eller: Hvor er dommens Gud?
13 Hvis du holder deg borte fra dine egne interesser på sabbaten, og i stedet bruker den til det som behager meg på min hellige dag – kaller sabbaten til en glede, til Herrens hellige, en ærefull dag – og ærer ham uten å følge dine egne stier, eller søke din egen lyst, eller tale dine egne ord;
12 Når de faster, vil jeg ikke høre deres rop; og når de ofrer brennoffer og andre gaver, vil jeg ikke ta imot dem. Jeg vil i stedet ramme dem med sverd, hungersnød og pest.
18 Johannes' disipler og fariseernes disipler faster, og de kom og spurte ham: «Hvorfor faster Johannes' disipler og fariseernes disipler, men dine disipler faster ikke?»
13 Ta på dere sekkeklær og sørg, prester; hyl, dere tjenere ved alteret; kom og ligg i sekkeklær hele natten, dere tjenere for min Gud, for kjøt- og drikkofferen er fraværende fra deres Guds hus.
14 Stift en faste, kall til en høytidsforsamling, samle de eldre og alle innbyggerne i landet i HERRENS hus, deres Gud, og rop til HERREN,
2 Hvorfor bruker dere penger på det som ikke er brød, og arbeidskraft på det som ikke metter? Lytt nøye til meg, spis det gode, og la sjelen deres fryde seg over overflod.
33 De spurte ham: «Hvorfor faster Johanns disipler og ber, og også fariseanernes disipler, mens dine disipler spiser og drikker?»
18 Var det ikke slik at deres fedre gjorde dette, og at vår Gud førte all denne ondskapen over oss og over denne by? Likevel påfører dere Israel enda mer vrede ved å vanhellige sabbaten.
9 Da skal du rope, og Herren vil svare; du skal rope, og han vil si: «Her er jeg.» Hvis du fjerner fra ditt nærvær det tyngende åk, fingerpek og tomme ord;
10 Og hvis du strekker ut hånden til den sultne og tilfredsstiller den nedtrykte, da skal ditt lys bryte frem i mørket, og din mørke bli som midt på dagen.
5 Hva vil dere gjøre på den høytidelige dagen, og på Herrens festdag?
19 Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel foraktet Sion? Hvorfor har du slått oss uten at det finnes noen helbredelse for oss? Vi søkte etter fred, men fant ingen godhet; vi ventet på legedom, men møtte bare trøbbel!
13 Dere sa også: 'Se, hvilken byrde dette er!' Og dere har foraktet det, sier Herren Hærskarers Herre; dere har brakt det som er ødelagt, de lamme og de syke, og således har dere ofret et offer. Skal jeg ta imot dette fra deres hender, sier Herren?
12 Når dere kommer for å møte meg, hvem av dere har forlangt å tråkke mine gårdsrom?
9 Deres ansiktsuttrykk vitner mot dem, og de bekjenner sin synd som Sodom uten å skjule den. Ve deres sjeler, for de har gitt seg selv ondskapens lønn.
12 Derfor, nå sier Herren: vend dere til meg med hele deres hjerte, med faste, med gråt og med sorg.
16 Er ikke kjøttofferen revet bort for våre øyne, ja, gleden og fryden fra vårt Guds hus?
10 Og når du har formidlet alle disse ordene til folket, og de spør: «Hvorfor har Herren uttalt all denne store undergangen over oss? Hva er vår ugjerning, eller hvilken synd har vi begått mot Herren, vår Gud?»,
10 Da jeg gråt og ydmyket min sjel gjennom faste, ble det til min vanære.
19 Som sier: «La ham skynde seg, la hans verk gå raskt, så vi kan se det! La Israels Helliges råd nærme seg og komme, så vi kan forstå det!»
6 Dere har sådd rikelig, men høster lite; dere spiser, men mettes ikke; dere drikker, men blir ikke beruset; dere kler dere, men dere får ingen varme; og den som tjener penger, tjener dem bare for å legge dem i en sekk med hull.
13 Og dette har dere gjort igjen: dere har dekket HERRENS alter med tårer, med gråt og med rop, slik at han ikke lenger ser til offeret eller tar det imot med velvilje fra dere.
24 Hvorfor skjuler du ansiktet ditt og glemmer vår nød og våre lidelser?
19 Slik sier HERRENs hærskarer: Fasten i den fjerde, femte, syvende og tiende måneden skal bringe glede og fryd til hus Juda og bli til festlige høytider. Derfor skal dere elske sannhet og fred.
4 Har de som utfører ondskap ingen innsikt? De ødelegger mitt folk som om de spiste sitt daglige brød, og de har ikke påkalt Gud.
4 Dere har ikke styrket de syke, og dere har ikke helbredet den som var syk. Dere har ikke satt sammen det som var knust, ikke hentet tilbake det som var drevet bort, og ikke søkt etter det som var tapt. I stedet har dere hersket over dem med makt og grusomhet.
8 Og om dere ofrer de blinde som offer, er det da ikke ondt? Og om dere ofrer de lamme og syke, er det da ikke ondt? Ofre da dette til deres forvalter; vil han ta imot deg med velbehag eller glede seg over deg? Slik sier Herren Hærskarers Herre.
14 Derfor har Herren sett til det onde og latt det ramme oss, for Herren, vår Gud, er rettferdig i alle sine handlinger, siden vi ikke adlød hans røst.
15 Når dere strekker ut hendene, vil jeg vende mine øyne bort fra dere; ja, når dere ber mange bønner, vil jeg ikke lytte – for deres hender er fulle av blod.
3 Jeg vendte mitt ansikt mot Herren, min Gud, for å søke ham gjennom bønn og påkallelser, med faste, sekkklær og aske.
17 Ser du ikke hva de gjør i Judas byer og på Jerusalems gater?
7 Og ingen påkaller ditt navn, ingen reiser seg for å gripe tak i deg; for du har gjemt ditt ansikt for oss, og du har fortært oss på grunn av våre misgjerninger.
13 Derfor er mitt folk ført i fangenskap, fordi de mangler innsikt; deres edle menn sulter, og folkemassen tørster.
7 Du har ikke gitt vann til den slitne, og du har holdt brød tilbake fra de sultne.
4 Da skal de rope til HERREN, men han vil ikke høre på dem; han vil til og med vende sitt ansikt bort fra dem i den tid, ettersom de har handlet ondt.