Jesaja 58:1
Rop høyt, hold ikke tilbake; løft opp stemmen din som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser, og Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, hold ikke tilbake; løft opp stemmen din som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser, og Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, hold ikke tilbake; løft din røst som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelse og Jakobs hus deres synder.
Rop av full hals, hold ikke tilbake! Løft din røst som en basun! Kunngjør mitt folk dets lovbrudd og Jakobs hus dets synder.
Rop av full hals, hold ikke tilbake! Løft stemmen din som et horn, og forkynn for mitt folk deres lovbrudd, for Jakobs hus deres synder.
Rop med kraft, ikke hold tilbake! Løft stemmen som en trompet og gjør mitt folk oppmerksom på deres overtredelser og Jakobs hus på deres synder.
Rop høyt, spar ikke, løft din røst som en basun, og forkynn for mitt folk deres overtredelse og Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, spar ikke, løft stemmen din som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser og Jakobs hus deres synder.
Rop fra halsen, hold ikke tilbake, løft stemmen som en trompet og fortell mitt folk om deres overtredelser, og Jakobs hus om deres synder,
Rop med full hals, hold ikke tilbake! Løft din røst som en basun og forkynn for mitt folk deres overtredelser og for Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, spar ikke, løft stemmen som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser, og Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, spar ikke, løft stemmen som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser, og Jakobs hus deres synder.
Rop høyt uten å holde tilbake, løft din stemme som en basun. Forkynn for mitt folk deres overtredelser og for Jakobs hus deres synder.
Cry aloud, do not hold back! Raise your voice like a trumpet; announce to my people their rebellion and to the house of Jacob their sins.
Rop høyt fra strupen, spar ikke! Løft din stemme som en basun. Forkynn mitt folk deres overtredelser og Jakobs hus deres synder.
Raab af Struben, spar ikke, opløft din Røst som en Basun og kundgjør mit Folk deres Overtrædelse, og Jakobs Huus deres Synder,
Cry aloud, spare not, lift up thy voice like a trumpet, and shew my people their transgression, and the house of Jacob their sins.
Rop høyt, spar ikke, løft din stemme som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser og Jakobs hus deres synder.
Cry aloud, do not hold back; lift up your voice like a trumpet, and show my people their transgression, and the house of Jacob their sins.
Rop høyt, spar ikke, løft røsten som en trompet, og forkynn for mitt folk deres ulydighet, og for Jakobs hus deres synder.
Rop høyt i strupen, hold ikke tilbake, løft din stemme som en trompet, og kunngjør for Mitt folk deres overtredelser, og for Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, spar ikke, løft din stemme som en trompet og forkynn for mitt folk deres overtredelser, og for Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, ikke vær stille, la stemmen din lyde som et horn, og gjør folkets synder kjent for dem, og Jakobs hus sine overtredelser.
And therfore crie now, as loude as thou canst. Leaue not of, lift vp thy voyce like a tropet, and shewe my people their offences, and ye house of Iacob their synnes.
Crye aloude, spare not: lift vp thy voyce like a trumpet, and shewe my people their transgression, and to the house of Iaakob, their sinnes.
Crye nowe as loude as thou canst, leaue not of, lift vp thy voyce like a trumpet, & shew my people their offences, and the house of Iacob their sinnes.
¶ Cry aloud, spare not, lift up thy voice like a trumpet, and shew my people their transgression, and the house of Jacob their sins.
Cry aloud, don't spare, lift up your voice like a trumpet, and declare to my people their disobedience, and to the house of Jacob their sins.
Call with the throat, restrain not, As a trumpet lift up thy voice, And declare to My people their transgression, And to the house of Jacob their sins;
Cry aloud, spare not, lift up thy voice like a trumpet, and declare unto my people their transgression, and to the house of Jacob their sins.
Cry aloud, spare not, lift up thy voice like a trumpet, and declare unto my people their transgression, and to the house of Jacob their sins.
Make a loud cry, do not be quiet, let your voice be sounding like a horn, and make clear to my people their evil doings, and to the family of Jacob their sins.
"Cry aloud, don't spare, lift up your voice like a trumpet, and declare to my people their disobedience, and to the house of Jacob their sins.
The Lord Desires Genuine Devotion“Shout loudly! Don’t be quiet! Yell as loud as a trumpet! Confront my people with their rebellious deeds; confront Jacob’s family with their sin!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Proklamer dette i Jakobs hus og kunngjør det i Juda, og si:
1Sett trompeten ved din munn. Han skal komme som en ørn mot Herrens hus, fordi de har brutt min pakt og vanhelliget min lov.
2Israel skal rope til meg: 'Min Gud, vi kjenner deg.'
1Blås horn i Sion, og løft et varsel på mitt hellige fjell: la alle innbyggerne i landet skjelve, for Herrens dag kommer, den er nær.
5Forkynn i Juda og kunngjør i Jerusalem; og si: «Blås horn i landet! Rop: samle dere, og la oss gå inn i de befestede byene.»
8Men jeg er virkelig full av kraft ved HERRENs ånd, av dom og styrke, for å kunngjøre for Jakob hans overtredelser og for Israel hans synder.
9Hør dette, jeg ber dere, ledere i Jakobs hus og fyrster i Israels hus, dere som forakter rettferdighet og vrir all rettferdighet til deres egen fordel.
4Hør Herrens ord, du Jakobs hus, og alle Israels slekter:
1Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.
2Likevel søker de meg daglig og gleder seg over å kjenne mine veier, som et folk som følger rettferdighet og ikke forlater sin Guds lov. De etterspør mine bud om rettferdighet og finner fryd i å komme nær Gud.
3«Hvorfor har vi fastet?» spør de, «når du ikke legger merke til det! Hvorfor har vi ydmyket oss, når du ikke merker det?» Se, på fastedagen finner dere nytelse og legger ut alt dere har planlagt.
3Alle innbyggere i verden og beboere på jorden, se: Når han hever et tegn oppe på fjellene, og når han lar hornet lyde, skal dere lytte!
1Hør dette budskapet jeg retter mot dere, en klage, o Israels hus.
9Forkunngjør i palassene i Ashdod og i palassene i Egypt: Samles på Samarias fjell, og se den store tumulten midt der, og de undertrykte blant dere.
18HERREN er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot Hans bud. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg: mine jomfruer og mine unge menn er ført i fangenskap.
7O du som kalles Jakobs hus, er Herrens ånd blitt trangsynt? Er dette virkelig hans gjerninger? Skal ikke mine ord gjøre godt for den som vandrer rettskaffen?
9O Sion, du som bringer gode nyheter, stig opp til det høye fjellet; o Jerusalem, du som bringer gode nyheter, løft opp stemmen med kraft; løft den, og vær ikke redd; si til Judas byer: «Se, deres Gud!»
5For Jakobs overtredelse er alt dette, og for Israelhusets synder. Hva er Jakobs overtredelse? Er det ikke Samaria? Og hva er Judas høysteder? Er det ikke Jerusalem?
18Derfor skal jeg også handle i raseri: mitt øye vil ikke vise nåde, og jeg vil ikke ha medlidenhet; og selv om de roper til meg med høy røst, vil jeg ikke høre på dem.
7For Herrens vingård er Israels hus, og Juda-folket er hans yndlingsplante. Han forlangte dom, men fant undertrykkelse; han forventet rettferdighet, men hørte bare et skrik.
14Stift en faste, kall til en høytidsforsamling, samle de eldre og alle innbyggerne i landet i HERRENS hus, deres Gud, og rop til HERREN,
10Til hvem skal jeg tale og advare, så de lytter? Se, deres ører er ubeskårne, og de kan ikke høre. HERRENS ord er for dem en forakt, de finner ingen glede i det.
13Hør og vitne i Jakobs hus, sier Herren, Gud, hærskarers Gud.
4Bli ikke som deres fedre, dem som de tidligere profetene har ropt til og sagt: 'Slik sier Herrens hærskarer: Vend dere bort fra deres onde veier og fra deres onde gjerninger' – men de lyttet ikke til meg, sier Herren.
17Jeg har også satt vaktmenn over dere og sagt: 'Lytt til hornets lyd!' Men de svarte: 'Vi skal ikke lytte.'
18Derfor, hør, nasjoner, og forstå, forsamling, hva som rår blant dem.
14Og han skal si: 'Rydd ut, rydd ut, gjør veien klar, fjern snubleklossen fra min folks vei!'
1Hør dette, o Jakobs hus, dere som kalles Israel og som har kommet ut av Judas vann, dere som sverger ved Herrens navn og omtaler Israels Gud, men ikke i sannhet eller rettferdighet.
15For en stemme roper fra Dan og kunngjør elendighet fra Efraims fjell.
10Gå gjennom portene; gjør veien klar for folket; fjern steinene fra veien; løft opp et tegn for folket.
4U, syndig nasjon, et folk tynget av urett, en ætt av ugudelige, barn som sprer ødeleggelse; de har forlatt Herren, de har vekket Israels Hellige til vrede, og de har vendt seg bort.
6Da sa HERREN til meg: Utropp alle disse ord i Juda sine byer og på Jerusalems gater, og si: Hør ordene i denne pakten, og følg dem.
9Da skal du rope, og Herren vil svare; du skal rope, og han vil si: «Her er jeg.» Hvis du fjerner fra ditt nærvær det tyngende åk, fingerpek og tomme ord;
10Og når du har formidlet alle disse ordene til folket, og de spør: «Hvorfor har Herren uttalt all denne store undergangen over oss? Hva er vår ugjerning, eller hvilken synd har vi begått mot Herren, vår Gud?»,
14Så be ikke for dette folket, og løft verken et rop eller en bønn for dem, for jeg vil ikke høre dem når de roper til meg i sin trengsel.
11Derfor sier HERREN: Se, jeg vil la en ulykke ramme dem, som de ikke skal kunne unnslippe; og selv om de roper til meg, vil jeg ikke lytte til dem.
17Derfor skal du si dette ordet til dem: La mine øyne strømme over tårer natt og dag, uten opphold, for min folks unge datter er brutt ned av et stort og smertefullt slag.
17La prestene, Herrens tjenere, sørge ved inngangen til alteret, og la dem rope: «Skån ditt folk, Herre, og la ikke din arv bli til skamme, så hedninger ikke hersker over dem! Hvorfor skulle de da spørre: ‘Hvor er deres Gud?’»
8Derfor vil jeg jamre og hyle, gå barfot og naken; jeg skal sørge som dragene og sørge som ugler.
8Derfor skal dere iføre dere sekkeklær, sørge og hulke, for HERRENs vrede har ikke snudd seg bort fra oss.
15Blås horn i Sion, helliggjør fasten, og innkall til en høytidelig forsamling.
2Hør, himmel, og lytt, jord: for Herren har talt. Jeg har næret og oppfostret barn, og de har gjort opprør mot meg.
21En stemme ble hørt fra de høye stedene – gråt og bønner fra Israels barn – for de har forvridd sin vei og glemt HERREN sin Gud.
21Hvor lenge skal jeg se standarden og høre hornets lyd?
7For slik sier HERREN: Syng gledelig for Jakob, og rop med jubel blant nasjonenes ledere; forkynn, lovpris og si: «O HERRE, frels ditt folk, Israels rester!»
6Er ikke dette den fasten jeg har utvalgt? Å løsne ondskapens bånd, å lette de tunge byrdene, å la de undertrykte gå frie og bryte alle lenker.
7Er det ikke å dele brødet ditt med den sultne, og å huse de fattige som er utstøtt? Når du møter den nakne, skal du kle ham, og du skal ikke vende deg bort fra din egen slekt.
30Profeter derfor disse ord mot dem alle, og si: Herren skal brøle fra det høye og utgjøre sin røst fra sitt hellige bolig; han skal mektig brøle ved sitt hjem og rope, som de som trår på druer, mot alle jordens innbyggere.
3O mitt folk, hva har jeg gjort dere? Og på hvilken måte har jeg tynget dere? Vitn mot meg.
12Derfor, nå sier Herren: vend dere til meg med hele deres hjerte, med faste, med gråt og med sorg.