Jeremia 14:17
Derfor skal du si dette ordet til dem: La mine øyne strømme over tårer natt og dag, uten opphold, for min folks unge datter er brutt ned av et stort og smertefullt slag.
Derfor skal du si dette ordet til dem: La mine øyne strømme over tårer natt og dag, uten opphold, for min folks unge datter er brutt ned av et stort og smertefullt slag.
Du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag og ikke stanse, for jomfruen, mitt folks datter, er knust med et stort brudd, et svært alvorlig slag.
Si dette ordet til dem: Øynene mine renner med tårer dag og natt og stanser ikke, for jomfruen, mitt folks datter, er knust med et stort brudd, med et svært alvorlig sår.
Du skal si dette ordet til dem: Mine øyne renner med tårer natt og dag og stanser ikke, for jomfruen, mitt folks datter, er blitt knust; hun er slått av et svært alvorlig sår.
Du skal si denne klagen til dem: 'Mine øyne renner med tårer natt og dag, og de slutter ikke, for jomfruen, datteren av mitt folk, er knust med et dypt sår, som er svært smertefullt.'
Du skal si disse ordene til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag, og la dem ikke stanse; for jomfruen, min folkets datter, er skadet med et stort sår, med et meget alvorlig slag.
Derfor skal du si dette ordet til dem: La mine øyne renne over med tårer natt og dag, og la dem ikke opphøre; for min folks jomfru er knust med et stort sår, med et alvorlig brudd.
Du skal si dette til dem: «Mine øyne flommer over med tårer natt og dag uten stopp, for jomfruen, mitt folks datter, er blitt knust med et stort slag, hennes sår er alvorlige.
Si dette ordet til dem: Dine øyne skal strømme med tårer dag og natt uten opphør, for jomfruen, mitt folk, er knust med et alvorlig sår, et svært smertelig slag.
Derfor skal du si dette til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag, uten opphør: for jomfruen, mitt folks datter, er knust av et stort sår, et meget alvorlig slag.
Derfor skal du si dette til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag, uten opphør: for jomfruen, mitt folks datter, er knust av et stort sår, et meget alvorlig slag.
Og du skal si til dem dette ordet: Må mine øyne renne med tårer natt og dag og ikke stanse, for jomfruen, mitt folk, er knust med et stort sår.
You are to speak this word to them: 'Let my eyes flow with tears night and day without ceasing, for the virgin daughter of my people has suffered a great shattering—a crushing blow, a grievous wound.'
Tal dette ordet til dem: Måtte mine øyne renne med tårer, natt og dag uten stans, for jomfruen, datteren av mitt folk, er knust med et stort ulykkesår.
Og du skal sige dette Ord til dem: Mine Øine rinde med Graad Nat og Dag, og holde ikke op; thi Jomfruen, mit Folks Datter, er forstyrret med stor Forstyrrelse, (hendes) Saar er meget svagt.
Therefore thou shalt say this word unto them; Let mine eyes run down with tears night and day, and let them not cease: for the virgin daughter of my people is broken with a great breach, with a very grievous blow.
Derfor skal du si dette ordet til dem: La mine øyne renne ned med tårer natt og dag, og la dem ikke stoppe; for jomfruen, mitt folks datter, er blitt knust med et mektig slag, med en svært tung skade.
Therefore, you shall speak this word to them: 'Let my eyes flow with tears night and day, and let them not cease; for the virgin daughter of my people is broken with a great breach, with a very grievous blow.'
Du skal si dette ord til dem: La mine øyne flomme med tårer dag og natt, uten stopp; for jomfruen, min folkedatter, er knust med et stort brudd, med et svært alvorlig sår.
Si til dem disse ordene: Mine øyne strømmer dag og natt med tårer uten opphold, for med stort skade er min folkes datter blitt knust, med et meget alvorlig sår.
Og du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne ned med tårer natt og dag, og la dem ikke stoppe; for jomfrudatteren, mitt folk, er knust med et stort brudd, med en svært alvorlig skade.
Og du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne med vann natt og dag, og la det ikke stoppe; for min folkes i jomfru datter er såret med et stort sår, med et veldig bittert slag.
This shalt thou saye also vnto them: Myne eyes shal wepe without ceassinge daye & night. For my people shalbe dtstroyed with greate harme, and shall perish with a greate plage.
Therefore thou shalt say this worde vnto them, Let mine eyes drop downe teares night & day without ceasing: for the virgine daughter of my people is destroyed with a great destruction, and with a sore grieuous plague.
This shalt thou say also vnto them, Mine eyes shall weepe without ceassyng day and nyght: for my people shalbe destroyed with great harme, and shall perishe with a great plague.
¶ Therefore thou shalt say this word unto them; Let mine eyes run down with tears night and day, and let them not cease: for the virgin daughter of my people is broken with a great breach, with a very grievous blow.
You shall say this word to them, Let my eyes run down with tears night and day, and let them not cease; for the virgin daughter of my people is broken with a great breach, with a very grievous wound.
And thou hast said unto them this word: Tears come down mine eyes night and day, And they do not cease, For, `with' a great breach, Broken hath been the virgin daughter of my people, A very grievous stroke.
And thou shalt say this word unto them, Let mine eyes run down with tears night and day, and let them not cease; for the virgin daughter of my people is broken with a great breach, with a very grievous wound.
And thou shalt say this word unto them, Let mine eyes run down with tears night and day, and let them not cease; for the virgin daughter of my people is broken with a great breach, with a very grievous wound.
And you are to say this word to them, Let my eyes be streaming with water night and day, and let it not be stopped; for the virgin daughter of my people is wounded with a great wound, with a very bitter blow.
You shall say this word to them, Let my eyes run down with tears night and day, and let them not cease; for the virgin daughter of my people is broken with a great breach, with a very grievous wound.
Lament over Present Destruction and Threat of More to Come“Tell these people this, Jeremiah:‘My eyes overflow with tears day and night without ceasing. For my people, my dear children, have suffered a crushing blow. They have suffered a serious wound.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10De eldste blant Sions datter sitter tause på bakken; de har strødd støv over hodene sine og kledd seg i sekkeklær, mens Jerusalems unge kvinner senker blikket mot jorden.
11Mine øyne svikter i tårer, mitt indre er plaget, og min lever utøses over jorden for ødeleggelsen av min folks datter, for barna og spedbarnene besvimer i byens gater.
12De spør sine mødre: «Hvor er kornet og vinen?» mens de besvimer som sårede i byens gater og deres sjeler utøses mot mors bryst.
13Hva skal jeg ta som vitnesbyrd for deg? Hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva kan jeg likne deg med for å trøste deg, du jomfru Sions datter? For ditt brudd er stort som havet – hvem kan lege deg?
48Mine øyne flyter over som elver med tårer for ødeleggelsen av datteren til mitt folk.
49Mine øyne drypper, og de stopper aldri, uten avbrekk,
4Derfor sa jeg: Se bort fra meg; jeg skal gråte bittert og anstrenge meg ikke for å trøste meg, på grunn av ødeleggelsen av min folkes datter.
5For dette er en dag med trengsel, undertrykkelse og forvirring, ifølge Herren, den allmektige, i visjonens dal, hvor murene knuses og ropene stiger mot fjellene.
1Å, om mitt hode kunne være som en kilde med vann og mine øyne en strie kilde med tårer, så jeg kunne gråte dag og natt for de drepte blant mitt folks døtre!
18Hvis jeg går ut på marken, se – der er de som er drept med sverdet! Og hvis jeg trår inn i byen, se – der er de som lider under hungersnød! Både profeten og presten ferdes i et land de ikke kjenner.
19Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel foraktet Sion? Hvorfor har du slått oss uten at det finnes noen helbredelse for oss? Vi søkte etter fred, men fant ingen godhet; vi ventet på legedom, men møtte bare trøbbel!
18La dem haste seg og frembringe klagesanger for oss, så våre øyne svømmer over av tårer og våre øyelokk strømmer med vann.
16Og folket som de forkynder for, skal kastes ut i Jerusalems gater på grunn av sverd og hungersnød; de skal ikke få noen til å begrave dem – verken de selv, deres hustruer, sønner eller døtre – for jeg vil utøse deres ugjerninger over dem.
15HERREN har trådt ned alle mine mektige menn midt iblant meg; han har innkalt en forsamling mot meg for å knuse mine unge menn. Han har tråkket ned jomfruen, datteren av Juda, som i en vinpresse.
16Derfor gråter jeg; øynene mine strømmer over av tårer, for trøsteren som skulle lindre min sjel er langt borte, og mine barn er forlatt fordi fienden har seiret.
17Sion strekker ut hendene sine, men ingen er der til å trøste henne; HERREN har befalt at Jakobs motstandere skal samles rundt ham. Jerusalem er som en menstruerende kvinne midt blant dem.
18HERREN er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot Hans bud. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg: mine jomfruer og mine unge menn er ført i fangenskap.
18Deres hjerter roper til Herren: «O mur, du som er Sions datters, la tårer strømme som en elv, dag og natt; hvil ikke – la ikke den dyrebare del av øyet ditt opphøre.»
26O, datter av mitt folk, ikle deg sekkklær og dekk deg med aske; sørg som om du mistet ditt enebarn, med den mest bitre sorg, for ødeleggeren skal plutselig inntreffe over oss.
17«Men om dere ikke vil høre, skal min sjel gråte i skjulte steder over deres stolthet, og mine øyne skal sørge og renne med tårer, for HERRENs hjord blir ført bort som fanger.»
8Derfor vil jeg jamre og hyle, gå barfot og naken; jeg skal sørge som dragene og sørge som ugler.
9For hennes sår er uhelbredelig; den har nådd Juda, og den har kommet til porten til mitt folk, til Jerusalem.
20Se, o Herre, og vurder dem du har berørt – skal kvinnene få nyte sin avling, og små barn leve? Skal presten og profeten bli drept i Herrens helligdom?
21Unge og gamle ligger spredd på gatene; mine jomfruer og unge menn har falt for sverdet. Du tok deres liv på din vredes dag, du drepte uten å vise barmhjertighet.
12Er det ingenting for dere, alle dere som passerer forbi? Se selv om det finnes en sorg som min, slik den har rammet meg, da HERREN viste sin vrede.
2Juda sørger, og byens porter er i forfall; de er mørke som jorden, og Jerusalems klagesang har nådd himmelen.
8Sørg som en jomfru, ikledd sekkeklær, for sin ungdoms mann.
20Men hør Herrens ord, dere kvinner, la ørene få høre ordet fra hans munn, og lær deres døtre sørgesang og hver sin nabo klagesang.
2Hun gråter bittert om natten, og tårer renner nedover kinnene hennes; blant alle sine kjære har hun ingen til å trøste seg, for alle hennes venner har sviktet henne og blitt til fiender.
21For min folkes datters sår er også mitt sår; jeg er mørk, og forbauselsen har grepet meg.
19Ve meg for min smerte! Mitt sår er dypt, men jeg sa: 'Dette er virkelig en sorg, og jeg må bære den.'
16Derfor sier Herren, himmelens hærers Gud: I alle gater skal det runge klagesang; på hver hovedvei skal man rope: 'Ve, ve!' – og bønder skal kalles til sorg, og de som er dyktige i sorgens kunst, til klaging.
11For de har bagatellisert såret til min folkes datter ved å si: «Fred, fred,» selv om det ikke er fred.
31For jeg har hørt en stemme som fra en kvinne i fødsel, og en smerte som den til en som føder sitt førstefødte barn; datteren av Sion sørger, sprer ut hendene sine og sier: «Ve meg nå, for min sjel er tynget av morderes hender.»
17La prestene, Herrens tjenere, sørge ved inngangen til alteret, og la dem rope: «Skån ditt folk, Herre, og la ikke din arv bli til skamme, så hedninger ikke hersker over dem! Hvorfor skulle de da spørre: ‘Hvor er deres Gud?’»
19Se, jeg hører ropet fra min folkes datter over dem som bor i et fjernt land: Er ikke HERREN i Sion? Er ikke hennes konge der? Hvorfor har de opprørt meg med sine avgudsbilder og fremmede dårskap?
19Disse ting har rammet deg: ødeleggelse, undergang, hungersnød og sverd. Hvem skal trøste deg?
14De har bagatellisert sårene til min folks datter og sier: 'Fred, fred!', selv om det ikke er fred.
16Menneskesønn, se: Jeg vil fjerne det du begjærer med et enkelt slag; likevel skal du verken sørge eller gråte, og dine tårer skal ikke renne.
4Zions veier sørger, for ingen kommer til de hellige høytidene; alle hennes porter er forlatt, hennes prester sukker, jomfruene lider, og hun er full av bitterhet.
6For straffen over datterens misgjerning er større enn straffen for Sodoms synd, som i et øyeblikk ble fullstendig ødelagt, uten at noen grep inn.
22Likevel, se, et restfolk vil bli igjen, både sønner og døtre. Se, de vil komme til dere, og dere skal se hvordan de lever og hva de gjør, og dere vil få trøst for alt det onde jeg har påført Jerusalem, alt jeg har gjort mot det.
12For slik sier HERREN: «Din skade er uhelbredelig, og ditt sår er dypt.»
15Slik sier HERREN: I Ramah ble det hørt en stemme av klage og bitter gråt; Rakhel gråt for sine barn og nektet å få trøst fordi de ikke lenger var.
16Slik sier HERREN: Hold tilbake gråten og dine tåreblikk – for ditt arbeid skal bli belønnet, og de skal vende tilbake fra fiendens land.
14Igjen kom Herrens ord til meg og sa:
9Dere har kastet kvinnene i mitt folk ut av deres hjem, og fra deres barn har dere for alltid tatt bort min herlighet.
10For fjellene vil jeg fylle med gråt og klagesang, og for ødemarkens boliger et sorgfullt rop, fordi de er brent opp slik at ingen kan ferdes gjennom dem; og menneskene kan ikke høre lyden fra dyrene – verken himmelens fugler eller markens dyr er igjen, de har flyktet.
11De har gjort den øde, og i sin øde tilstand sørger den for meg. Hele landet er blitt øde, fordi ingen tar det til sitt hjerte.
9Hjertet mitt er knust på grunn av profetene; alle mine bein skjelver. Jeg er som en beruset mann, overvunnet av vin, på grunn av HERREN og hans hellige ord.